101 ute

Åremålsdagen som fast ansatt i kirken er overstått!

Lauvet er rakt bort og telen vil klore seg fast. Forberedelsene til "vinter"begravelsene vil kreve mer energi fremover.

Idag har jeg bestemt meg for å ikke se på nyhetene. Jeg har gått en tur med bikkja, den lyste oransje opp, hvor frosten hadde gjort marken hvit og stiv. Hørte på en podcast om "Another Now" av Varoufakis. Framtidsvisjoner døde i 2016, noen er redd for at demokratiet døde idag - selvsagt er også jeg redd for det men jeg vil heller lese dagens bibelord flere ganger enn jeg leser om Trump. Sitatet fra Salmene 40,3 var også en pådriver for å komme seg ut: få fotfeste, rette seg opp i ryggen, ikke synke ned i gjørma. Ønsker vi nok - en annen verden - (spør de i pocasten ca 49min uti)

Jeg blir minnet på de korsveiske veiviserne som jeg har levd med siden finanskrisen. Alle fire er vanskelige til tider, men det som plager mest er å "fremme rettferdighet" - det er så vanskelig: har ikke alle nok med sine egne plager? Det er alltid noe som forsinker og står i veien.

Så er det raskt tilbake på hjemmebane, hvordan har man det der da? Jorden er og blir en tanke mer øde og tom for hver person som forlater oss. Mange lys tennes for å minnes dette i mørketiden før advent. Minst annenhver uke møter jeg nye pårørende og min oppgave er orden og verdighet på gravplassen. Det er livets gang, rett og slett utgang som skjer i et stort spekter fra dramatisk til mer forventet. Sorgen og gleden vandrer til hopes, vandringen med mor er over men jeg minnes hvert skritt så lenge tid og rom gir meg filosofisk erkjennelse og åndelig håp. "Can you hear the music Ingvild?"

Sitatet er som Oppenheimer fikk av Bohr: "Algebra er som noter, det viktigste er ikke at du kan lese musikk, det er at du kan høre den". Selv hørte jeg denne filmmusikken ihjel frem til mammas diagnose ifjor desember. Hun lyttet på alt jeg og andre hadde å si, men tiden for å dele musikk var over - for hørselen var forvrengt. Likevel tror jeg at ingen steder, stod sangen sterkere enn den indre musikken som bar henne over til det hinsidige. Dette får bli et større tema en annen gang, et annet sted men sett av tid til å lytte til Ludwig Gøranson: Der er sorg over å ha skapt noe alt-ødelleggende, men også glede over det hverdagslige + undring og utfordringer. Helt på slutten er det et stykke SINNE over alt som handler om urettferdig behandling, der selve filmscenen er så voldsom, gjennom to kvinneøyne som gir klar beskjed om uretten.

"Salig er den som stoler på Gud, som ikke vender seg til de stolte, til dem som faller for løgn".

P for pause

Etter to år lander jeg studiene for pause. Skulle gjerne gått videre i høst men jeg må vente ett år nå. Det siste semesteret har vært preget av apokalypse. Jeg ble ferdig med dette temaet før mor forlot oss. Et hyggeligere tema har vært religiøs kunst og bildet som skulle analyseres er et av Caravaggio sine best. Mot slutten av eksamen-skrivingen gikk tankene fra en døende jesus til min egen mor.

Hvordan er det å dø? Åndedrettet som stopper, "min gud min gud hvorfor har du forlatt meg (oss)."

Hva om Markus-evangeliet hadde stoppet i vers 16,8?

For dere som syns det er morsomt og konspirere kikk litt på dette

Mark 16,9-20 - disse versene mangler i de eldste håndskriftene (det er mange vers...)

-------------------------------

Mark16,12 er interessant fordi den knyttes til Lukas 24,13-36:

Hva om Peter er den ene som går til Emmaus, han er så skuffa etter å ha fornektet Jesus så det beste er bare å stikke av fra hele greia. Sjekk ut Caravaggio sitt maleri av av måltidet fra 1601 - der har ikke Jesus skjegg - er det derfor de ikke kjenner han igjen før han bryter brødet - mens det er mye som tyder på at gjesten med skjegg er Peter

Gå tilbake til fortsettelsen av Mark 16,13. Det er jo enighet om at denne teksten er eldst av evangeliene og hvorfor ikke tolke det slik i Markus at himmelspretten skjer samtidig med at Jesus viser seg for disiplene?

Sjekk derfor ut selv, om Kristi himmelfartsdag like godt kan være 1 eller 2.påskedag?

Det står ingenting om tiden fra Jesus ble gjenreist, til himmelspretten. Sjekk ut Joh 20,19. Det var veldig mye som kunne ha skjedd allerede denne dagen, kvinnene og Maria (Joh+Mark) som møter Jesus først. Peter sprang jo til graven også (Luk24,12 og Joh20,6) og det passer ikke helt inn hvis Peter traff ham først i Luk 24,31. Den siste som får se Jesus er tvilende Tomas

Hva om Peter bare ble fylt av undring av den tomme graven i Luk24,12 - kanskje han ble sprø og langt fra opplyst eller troende. Hvorfor ikke stikke av (med inspirasjon fra Jonas bok hvor hovedpersonen stakk av fra Guds oppdrag). Så griper Jesus inn i Emmaus. Hm det kan jo fungere, fordi Simon/Peter har jo ikke sett noe i graven som det påstås i vers 34, det gjorde han derimot i Emmaus. Ergo kan de første påskedagene også her ha vært himmelspretten.

---------------------------

Matteus 28,16 - vil ha himmelspretten på et fjell for å ligne på Moses på Sinai

Lukas mener dette skjer på Oljeberget Apg1,12 (sjekk også ut  fotnoten til Luk 24,50)

---------------------------

Fokus Pinse

Det er Lukas som i Apg 1,3 angir en 40dagers periode med Jesus besøk fra påskedag til pinsedag.

Pinsedag er når disiplene får Den hellige ånd, men Jesus har allerede tyvstartet litt i Joh20,22 (påskedag?), mens Tomas får sitt Jesu-møte 8 dager etterpå (Joh 20,26).
Ble Luk24,40 lagt til etter at Johannes-evangeliet ble skrevet?

Johannes er så hemmelighetsfull, han kunne fortalt mer - hvorfor gjør han ikke det aarrrg.

Hva så med Lukas - det er han som binder sitt evangelium sammen med apostelgjerningene.

Peters åndelige reise er heftig: Fra fornektelsen, hvor Jesus ser på ham i vers 22,61 

(Carravagio tegner - Peter på gråten).

Er ikke Peter TREIG i hodet med tanke på episodene fra graven og i Emmaus.

Johannes er både raskere (Joh20,4) og tror fortere (Joh20,8 + Joh 21,7) ), men til Peters forsvar fikk han ikke se to menn/engler i graven (Luk24,4), men de dukker opp igjen i Apg1,10?

SÅ kommer combacket og den store talen hans på pinsedag og Peter er hovedperson helt til Paulus dukker opp.

Men henger det siste kapittel i Lukas og de to første i APG på greip?

God pinse

All the divas were born as the human beings

Denne våren heier jeg igjen på Ukraina i Eurovisjonen. Det er enkelt fordi de finner på noe nytt, lager en lullaby, vuggevise med mørke undertoner, med interessant tekst. Dypt inspirert av kristne helgener som tilbes som hellige men som også bare er menneskelige. Teksten under er en slags oversettelse med refrenget i uthevet skrift.

Jeg tror det er damene som skal fram, om det er en hulder-aktig seterjente som vi sender med kulokk, tvillingene som synger om en uoppnåelig jente og tilslutt fokus på helgeninner i mørke fra den patriarkalske krigen. Et folk som synger slike sanger er ikke nazister, men hjerte ditt er like steinhardt som en gammel farao i Egypt. Ukraina er ikke noe perfekt land og heller ikke Israel. Håper det rette landet for oppmerksomhet den neste uka

Våren går sin gang

Uansett hva, bærer hun verden på sine skuldre

Idioter - svingete, steinete,

men du skal vite, din egen lykke er i din hånd

Kom igjen, baby, brenn

I'm not holy, I'm alive

Mor Teresa og Jomfru Maria er med oss

Barbeint, som et blad, gikk de på bakken

With us Mama Teresa, Diva Maria

All the divas were born as the human beings

Fra vi vår små lette vi etter en vei,

men livet er som en løkke for de som faller

En jente fortsatt så ung, bærer en bøtta av smerte

Ser at alt blir feil om kravene til å være

Enten for myk eller mager som en kvist

Halvnakne eller går ned midtgangen i kirka

hvor er barnet ditt?

hva er livet ditt verdt?

Men årene flyr, og da er det snart over

Og selv om noen vil at vi skal stoppe

Selv om energien i deg -

gjør at du ikke jobber med albuene dypt, men fingrene dypt

Og selv om noen skjuler hat og misunnelse bak et smil

Når du slipper sinne inn i hjertet ditt

I stedet for vennlighet og kjærlighet

Da er det helgener i himmelen

De har gått på denne jorden,

Du vet, din tornete vei er ikke forgjeves

Og selv om det kan være veldig skummelt og mørkt og  ikke alltid lett

vil du alltid ha dine forfedre som følger deg fra himmelen

Heavy dag

 Idag har jeg rukket mye:

Registrert meg i blodbanken

Obligatorisk oppmøte (og tips) i apokalypse faget

Sett igjen og nikket til studenter jeg først så i kalde januar

Vært på gråten av å se Ibelin

Kebab før neste kinofilm Dune part2

OG alt har passet med kollektivtrafikken

Tomorrow back to work