Gjennom to to konserter og to øvelser, stjal Tord Gustavsen hjerte mitt totalt.
Vi forlot Korsvei-festivalen med mange følelser. Det er godt å komme hjem, og samles i denne bevegelsen: korsvei er en gave vi gir til hverandre. Av nye dugnader hentet jeg bagasjen til de som kom med ekspressbussen - jeg vasket også wc. Ellers var det rart å ha med seg en tenåring som bare lurte på når det var mat og hvor mobil-laderen var. Tunet mitt kjente hverandre fra før og fungerte utmerket og alle var nye bekjentskaper for meg.
Vi reiste til Seljord i regn, etter to dager gledet vi oss over kun sol i værmeldingen, men det kunne bli for mye sol også. For meg ble høydepunktet torsdag og fredag pga en viss pianist. Det var så gøy å bare høre på disse stemme-øvelsene over "jeg er"-temaet - dette var i storTeltet og der var det godt å være når solen var for varm. Konserten med Rysstad var stålende og jeg var forventningsfull på fortsettelsen neste dag. Da crescendoet bare økte og Gustavsen gasset opp og modulerte på siste vers av "Å, for djup i Jesu kjærleik" - da kunne jeg ha fart derfra i fred. Det var så mektig og selv om det var blitt kveld ble jeg varm.
Jeg tenker på temaene til Interstellar
Gjentagelsene: I am the bread of life
Eller ekkoet fra fortellingen: 'Gud er, jeg er, du er, Gud er.'
Det var liv og det var hvile - nå kan høsten starte for meg for jeg har fått oppleve det jeg håpet på
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar