Kan man se lyset, fra landemerker som Tjuvenborgen og Hestejuvnatten? Det blåste på begge toppene men det varmet å være der sammen med nevøene mine.
Gabriella var ivrig med badminton og det ble flere brettspill i min siste ferueuke
la verden være det den kan være
Kan man se lyset, fra landemerker som Tjuvenborgen og Hestejuvnatten? Det blåste på begge toppene men det varmet å være der sammen med nevøene mine.
Gabriella var ivrig med badminton og det ble flere brettspill i min siste ferueuke
Denne uka har varmen gått ut av sommerballongen, og jeg er kjekk igjen. Tiden fløy og jeg vil nok huske best at jeg har mimret gjennom 550 korsvei-sanger. Hjemme i egen hage bugner busker og trær av frukt og skogen er full av blåbær.
Ukens oppdagelse var en salme-podkast
Gjennom to konserter og to øvelser, stjal Tord Gustavsen hjerte mitt totalt.
Vi forlot Korsvei-festivalen med mange følelser. Det er godt å komme hjem, og samles i denne bevegelsen: korsvei er en gave vi gir til hverandre. Av nye dugnader hentet jeg bagasjen til de som kom med ekspressbussen - jeg vasket også wc. Ellers var det rart å ha med seg en tenåring som bare lurte på når det var mat og hvor mobil-laderen var. Tunet mitt kjente hverandre fra før og fungerte utmerket og alle var nye bekjentskaper for meg.
Vi reiste til Seljord i regn, etter to dager gledet vi oss over kun sol i værmeldingen, men det kunne bli for mye sol også. For meg ble høydepunktet torsdag og fredag pga en viss pianist. Det var så gøy å bare høre på disse stemme-øvelsene over "jeg er"-temaet - dette var i storTeltet og der var det godt å være når solen var for varm. Konserten med Rysstad var stålende og jeg var forventningsfull på fortsettelsen neste dag. Da crescendoet bare økte og Gustavsen gasset opp og modulerte på siste vers av "Å, for djup i Jesu kjærleik" - da kunne jeg ha fart derfra i fred. Det var så mektig og selv om det var blitt kveld ble jeg varm langt inn i hjerterota
Jeg tenker på temaene til Interstellar
Gjentagelsene: I am the bread of life
Eller ekkoet fra fortellingen: 'Gud er, jeg er, du er, Gud er.'
Det var liv og det var hvile - nå kan høsten starte for meg for jeg har fått oppleve det jeg håpet på
Ei alt for varm uke er over. Sommerens høydepunkt venter rundt neste sving, men jeg er betenkt over mange ting når man blir varm i topplokket. Jeg har løst jobb-uka bra og rukket et Valdres-besøk, passet på høner også men uroen plager men før avreise imorgen.
Skulle ønske noen tok meg i armene sine og kunne velsigne det ufullendte i livet.
tre triste begravelser men mye fin sang, som minnet og savnet av mor når du går,
Nå kom han til tempelet, ledet av Ånden. Og da Jesu foreldre kom med barnet for å gjøre med ham som skikken var etter loven,
Spre litt glede spre litt liv. Denne sangen har ikke sluppet meg, en påminner om å være et eksempel for andre. Bibelholderen gjorde en god jobb de to dagene som gikk på familieleir på Hermon. Bilder om båten i dårlig vær, redningsvest... men dessverre har mat spilt en hovedrolle siden jeg ble litt dårlig etterpå og måtte tømme magesekken og starte på nytt. Derfor er det rart etter en lat uke å ikke føle seg helt fresh til å ta tak i en ny uke med jobb. Det er små feil å rette opp fra igår
Jeg binshet white lotus3 og the last of us2. Det gav meg noe annet å tygge på.
Vår kjære Guttorm ble gravlagt, pappas gode hjelper om sommeren. De var hverandres støttespillere og det som var et slit med våronn, silo og hesjing ble aldri kjedelig når de to jobbet gjensidig sammen. Han spredde alltid litt glede og jeg ville alltid følge i deres fotspor. Sommerene handlet ikke først og fremst om ferie (spise drikke og sole seg) men rettferdighet, glede og kjærlighet i arbeidets ånd; å være der for den andre.
Passende å være på jobb når et brudepar forlot kirka fornøyde idag:-)
Denne uka ble fullstendig fullspekket av lange jobb dager med utplanting av betuliaer og full gjennomsjekk av stell-registeret. Feriehjelperen min på gravplassen kommer til å gjøre en god jobb. Så startet ferien med fjelltur inn til Leppejuvet på fredag. Denne ble gjort m slektningene til pappa. Den største dagen ble etterpå og tilsammen 33 søsken, søskenbarn m sine familier samlet på Plassen til fellesbilde. Om kvelden hadde det regnet og det var grått, men når vi gikk tur til Taltjern dukket solen frem. Vi som kjenner ekko-vannet godt svømte over og tilbake. Noe bading ble det også ved Kryllingheimem og ikke minst grilling. Det var veldig kjekt å ikke møtes i begravelse som det har vært flere av den siste tiden. Denne gangen var det mest av alt i gleden av å være, spille vippe-pinne, vasse i strandkanten.
Etter at jeg fulgte pappa tilbake til omsorgsplassen sin fikk vi nyheten om at hans gode fetter og nabo hadde sovnet inn. Så dagen ble ikke fri for dødsbevissthet. Fred være m de gode minnene.
Idag gikk turen til en plass jeg ikke har vært på siden 1988. Jeg spiste eftas-buffet i 1,5t før kveldsmøte hvor bibelordet paradoksal var rom14,17.
Sommerofferet er å passe på at slåtten går som den skal i Plassen.
Det er tørt og skal fortsette med det.
Uka startet med et gjensyn av Bromma som hadde bygdedag og sluttet med Skotselv hvor jeg tilfeldigvis var innom for å finn.no - og fant ei kirke langs veien i samme slengen som hadde gudstjeneste. Jeg var på vei til Solsetra for å hente noen som hadde hatt det gøy på leir.
Jeg er spent på vår nye unge prostiprest - han liker å synge.
Det var høye skuldre før Arve Tellefsen skulle komme på besøk. Jeg har hørt gjennom mye av katalogen hans etterpå og tror jeg skal bruke det i bakgrunnen når jeg jobber med bildekatalogen over barndommen.
En begravelse denne uka også, og det var så fint når enken sang andre-stemme på deg være ære, ute ved jordpåkastelsen. Det ble også kor-sang på lørdagen, på torget og eldrehjemmet - møtte igjen en smilende glad gammel dame som satte pris på det lille repertoaret vårt og ønsket seg ekstranummer. Varm i bringa av sånne folk:-)
En skoleoppgave er over men jeg har lært noe helt annet:
Narnia starter med 2.verdenskrig som kjennes på kroppen av folk i London som sender barna sine ut på landet, hvor det er tryggere for blitz-regnet av bomber
Tusen takk til ingriD prest og alle prekene dine i Nesbyen gjennom 14 måneder
Denne uka bare fløy sin vei mellom to begravelser, menighetsråd og tårnagenter
Hatt lange dager før 17mai - de blir fyllt av alt til tider, men også av ingenting.
Noen ganger føler jeg meg på rett sted, andre ganger står alt stille - som jeg er koblet til the Matrix og savner gården når jeg er på jobb ELLER tenker på å gjøre jobben min når jeg er hjemme.
Det har vært godt å se hvor mange som har fått gravminnene sine pynta til nasjonaldagen, jeg gledet meg mest over å fått hjulpet en fester som hadde gravsteinen sin altfor nært et stort bjørketre.
Det jeg likte best fra MGP-finalen var starten med flagg-inngangen som ble avsluttet av techno og sveitsergarden som kom trommende inn. Det rører mitt gamle trommehjertet (gå til 5m og 40min).
Jeg tenkte egentlig at det ville bli en kjedelig finale, men dette er første gang jeg streamet showet og hørte alt på hodetelefon. Miksen av låter ble ikke så værst - jeg hadde ikke særlig høye forventninger heller. Idag vender vi tilbake fra fest-talene
&t=340s
En uke full av sol og jobb, dugnad, utplanting av stemor, konfirmanter og sykling
Jeg grunner sammen med KI på skoleoppgaven min og etter å finne den originale Sylvia som skrev dette brevet til Gud: «Kjære Gud, er gutter bedre enn jenter? Jeg vet at du er gutt, men prøv å være rettferdig.»
Jeg fant den tilslutt og en barneforestilling, basert på boka.
Uka har vært en berg og dalbane:
en pave som ligger fredelig i en enkel gravkiste
ledere som skryter av hverandre - men også begynner å miste tålmodigheten
det har gått 97 dager uten at det har blitt fred i Ukraina
Selv har jeg rotet og glemt å skrive opp en avtale - men det løste seg heldigvis ved å stå grytidlig opp. April er en måned for skolefrister og jeg venter spent på nytt neste uke.
Helgen ble full av musikk - vårkonsert med hornmusikken i Nesbyen hvor vi i koret sang med på 'Circle of life'. Den var en fin konsert men høydepunktet kom i dag, med 'Messe for alle sanser'. Bønnen er stor men orda er små: Vær så snill vær så snill gjør noe nå
Prekenteksten handler om Tomas og Jesus
da jeg trengte en venn var du der... Den spesielle fine gjengen fremførte også bl.a. temaet fra Camilla og Tyven. Den slapp ikke taket og fikk meg til å skrive litt om på teksten, til alle som tviler gjennom påskemørket:
Hvem er din nye venn, tvilling Tomas?
Er det en som du kan stole på?
Er det en du kan se trygt i hånden, (joh20,27)
når veien synes håpløs lang å gå?
Natten vil komme snart, i Getsemane.
Da blir himmelen mørk med stjerner på.
Og du trenger noen som er våkne, (mark14,37)
for enda har du langt igjen å gå.
Jesus, Jesus, hva tenker du nå? (mark 14,36)
Tør du tro Gud er en far, som du kan stole på?
Peter, Peter, hva tenker du nå? (matt26,75)
Tør du tro han er en venn, som du kan stole på?
Gråt ikke mer for meg, Zions døtre. (luk23,28)
For mitt liv som offerlam er helt forbi.
Jeg må ta den straffen jeg fortjener.
Så kommer jeg igjen, da er jeg fri.
Vi venter Sebastian, en dag er du fri.
Det skal bli en dag med nye muligheter i.
Maria, Maria, jeg kommer igjen. (joh20,16)
Og jeg tror at du vil ta imot meg som en venn.
SKULLE ønske flere kunne vært på jobb og at jeg kunne fått svar på noen av spørsmålene jeg går og surrer med. Men det er påske og vi må bare vente noen dager til før jeg og flere får svar på våre undringer.
Men altså Palmesøndag til påskedag:
Det har vært utrolig flott å få være kirketjener igjen i min dåpskirke. Kirketårnet svaier når klokkene med menneskelig makt blir satt i aksjon tre ganger før tre av gudstjenestene der. Presten har henvendt seg til barna, ikke bare på palmesøndag (med overraskelser i mange påskeegg) men også på skjærtorsdag da han spurte om hva det ville si å vaske hverandres føtter.
Langfredag var eneste dagen i min vanlige jobb og fjellkirka har også en klokke som må ringes med for hånd. Den ble en lang ferd opp og tilbake med Lydia og jentene som fikk se kirka for første gang. Pasjonsteksten fra Lukas ble fremført av fortelleren Sigurd Dahle som engasjerte og hadde menighetens fulle oppmerksomhet.
Lørdagens høydepunkt var en palestinsk sang fremført i Stjernekamp som har fått plass i salmeboka. Wow denne vil finne veien til mange gudstjenester fremover
Det hele ble kronet med en ungdom som sa ja til å døpes og søstra hennes som sang "Elsket for den du er"
Noen ganger er det flott med busser som fører helt fram. Dette var greia denne uka når ferden gikk til Ål og vår-besøk. Vanligvis er det ålingene som kommer på vårbesøk til oss i Plassen, men rollene litt byttet om i år. Vi snakket om gamle dager og så gjennom foto-album. Det er rart med fortiden når noen av de gamle trekker seg tilbake. Mitt digitale bildearkiv økte denne uka også.
Jeg fikk høre en utrolig fin fremføring av Blå Salme tilbake på jobb, vi hadde en dobbel begravelse så vi kan gå inn i den stille uka med påskemysteriet i sentrum. Niesene mine har fått kyllinger som de kan passe på og ha ansvar for... for lyse døgn for barneskritt i tunet...
Liv og død og mysterium. Håper utfordringene i fremtiden også har muligheter til å løse seg - slik som denne puslespill-nøtten jeg ikke klarte å løse i Ål
Gloria in excelsis Deo
Denne uka har jeg fått gjort, i mine øyne en god del bra lese-arbeid med skoleoppgave om "kjønn, telogi og historie". Jeg håper at jeg er på sporet av noe som kan bli en problemstilling. Stikkord er metaforisk teologi, der jeg har får håpe å ha noe konstruktivt og komme med også.
Jeg har vært på menighetsrådsmøte og småbrukarlags-årsmøte heime og styremøte i koret på Nes. Hyggelig alt sammen, selv om jeg gruet meg til et av møtene på forhånd.
Men det er budskapet om at vår eldste tante gikk bort ikveld som utløser sorg men også: Gloria være deg kjære tante, tiden blant mennesker er over. Gud har glede i deg
FOR EI UKE ALTSÅ
Dette blir nok ei skryteliste men allikevel da -
Burs-mandagen ble brukt inne i Oslo og noen fantastisk givende timer med Jan-Olav Henriksen (klok mann). Så hadde jeg litt tid og gikk på kino og animasjonen FLOW. Ingen spesiell film utenom at det sånt jeg kan like å se, i en tid som dette hvor mange er så skråsikre på alt mulig: musikk og fravær av prating!!!
Så var jeg flere dager (lillelørdag-helg) i Valdres og nerdet videre i den bearbeide bildearkivets verden 1980-2020 med hjelp av tante. La oss kalle det påskemysterier, vi brukte en del tid på to spesielle caser, å finne den eksakte datoen til bilder og som vi kom til bunns i. Vi klarte også å ta en tur til Lyskapellet og mediterte over våren og at alt som vokser ikke går så himla fort. Det kan dessuten ta litt tid å justere livs-instrumentet sitt også.
Tilbake i Nesbyen var det klart for mini-sangerstevne på lørdagen med tre andre kor. Nå har det gått hele seks uker siden jeg har sunget sammen med Nes-koret og det var derfor så gøy å høre hvordan det satt. Vi skape latter under 'The drunken sailor' og god stemning med 'Jave Jive'. De andre korene hadde forskjellige profiler, men alle hadde med seg minst en fredssang - BRA. Den største opplevelsen ble kor-arrangementet av 'Vårens första dag' - den var det MASSE følelser i altså
Jammen meg fikk jeg ikke dansa litt etter også etter at stoler og bord var flyttet mange ganger til/fra korkonserten til middag og så bort for å lage dansegulv.
Så våknet jeg idag og prosten imponerte oss i kirka med solo-sang i forbindelse med dåp.
Denne uka har jeg uten tvil vært omgitt av en himmelsk hærskare.
Og siste salme i kirka ble 'Vår Gud er så fast en borg'