torsdag 27. oktober 2005

Santo domingo

vel skriver bittelitt om at jeg er på egenhånd i hovedstaden etter en kronglete busstur, hvor bussen brøt sammen halveis. Meningen med dette var at jeg kom med på riktig buss "Caribe Tour". Bussføreren slapp meg av etter å ha sett adressen og jeg søkte tilflukt på Burgerking. Fikk en engel til å ringe og ikke lenge etter kom Lubsky, min flylærer vi dro ganske direkte for å komme i god gang med alt som heter paragliding.
Pengene derimot skulle vært brukt mindre av men d er ingen råd med alt?Leser "Rødhette" av Unni Lindell og svetter ikke så mye av varmen men av det kriminelle og psykiske hun beskriver fra nord (i tillegg til natur). Litt skummelt å være jente og ha søstere
Tir-Torsdag: Jeg har noen vaner som er ganske like disse tre dager nå. Sto opp, lese, spise/internett, lese/vente, hentet og kjørt til flatplassen ved universitet og trene på å holde paragliding i lufta, tar så pause og kald brus, hjjem igjen og kanskje kjøpe, noe/internett, dusj, mer lesing, godnatt
Håper jeg blir godt å fly mer skikkelig, fått mye info av Lubsky. "FØL VINDEN". Ganske morsomt når han sier navnet mitt for han sier implisitt; "det er noe viktig jeg har å si deg". Han litt redd å snakke engelsk men han klarer seg veldig bra syns jeg. Jeg sier yaa ofte som et komisk svar
Håret gror som bare pokker, spørre om en bitteliten klipp ved ørene som jeg ikke liker. Jeg klør på beina, irriterende.
Spiser på burgerking, hvorfor er landet såå amerikanisert. Lubsky liker det heller ikke. Masse gatenavn etter amerikanske presidenter, syns d ikke er andre navn i Santo domingo.
Hadde vært bra å ikke vært alene så mye, d hadde blitt billigere også.

Fredag: Jeg har smakt på veldig mye godt nå som jeg ikke fikk flydd. Spiste en utrolig god liten rød kake og dagen etterpå spiste jeg en gul kompakt kakebit med kiwi oppå. Altså kakene i byen er under en hver fristelse å prøve. Jeg er ferdig med rødhette og selvsagt blir man alltid litt paff over slutten på en bok. Ferdig på onsdag med "Målrettet liv" og nå titter jeg litt i den igjen, no som krimmen er slutt, begynner d virkelige livet. La d bli flyvær!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar