Jeg hadde lyst å skrive noe om at jeg fortsatt lever som om jeg skulle være i de tropisk miljøer. En av aktivitetene jeg likte best var å løpe stranden, og tok tiden. Dette var en herlig måte å starte dagen på, særlig i november. Nå gjør jeg nesten det samme når jeg skal avløse hos naboen min i fjøset. Det er 400meter som jeg springer på tid og jeg har regnet litt på at det går tre meter i sekundet. Hvis jeg sprang like fort i Cabarete hadde jeg en distanse på 1,8km nesten 2! Nå kan jeg ikke akkurat springe barbeint for jeg har støvler på. Fordi det er 400meter til hvor jeg trasker gjennom snø og når snøen har lavet ned åker jeg igjennom med snø til kness og beina vil jeg ikke ha våte. Men der en tråkker blir det sti og bedre å gå etter hvert. I januar var det ofte stjerneklart og naboen ønsket seg fri på kvelden. Karlsvogna eller Storebjørn var godt synlig på veg mot naboen. Orionsbeltet sto så fint når jeg sprang tilbake og den sto like over Gåranplassen. Det gjør nemlig ingenting om det er mørkt for jeg vet så godt hvor jeg skal trå. I dag satte jeg til og med ny pers på 2min 29sek. (3sekunder forbedring).
Jungeltur var jeg med på en gang, her hjemme har jeg vært med på to som lignet mer en tur hvor en måtte lage vei i vellinga. Hester til å ri på er byttet ut med traktor og jeg blir henvist til å sitte foran på kasse foran.
Har jo hatt besøk av Trond Asle også og vi sto på telemark ned Norefjell-løypene og hoppet som småunger fra taket og ned i tilmåket snøhaug. Hvorfor dra fra Cabarete og til vinterlandet, jo nettopp pga snøen. På min feriereise i 11 dager til Alta hadde de mye mindre snø enn på Østlandet, snålt. Lite nordlys er det også. Dette besøket var gledelig pga alle gamle kjente som fortsatt rører rundt. Men samme glede som å kaste seg uti havet etter endt joggeøkt blir det ikke noe av. Når sommeren kommer, da blir bassenget fylt av vann.
NYT VINTEREN, den er strålende.
Jungeltur var jeg med på en gang, her hjemme har jeg vært med på to som lignet mer en tur hvor en måtte lage vei i vellinga. Hester til å ri på er byttet ut med traktor og jeg blir henvist til å sitte foran på kasse foran.Manchetten er byttet ut med spader som jeg banker av snøen på trærne som har bøyd seg når snøen har lavet ned. I forrigårs hadde jeg med skiene også i en bag under armen og da var jeg rene ridderen til å vifte med min, ops hva heter det lange spydet ridderne brukte? (lanse)
Poenget er at jeg gjør alt jeg kan for pappa som vil til skogs å hogge tømmer, der trives han best. Jeg er privatsjåfør kan en si: sitter på opp dit det skal hogges, så kjører jeg lasset ned igjen slik at han far kan rigge i stand enda et lass og når vi er på tredje lasset gir vi oss på en maksdag og så kjører han ned og jeg kan gå ned på ski for eksempel. Det var det ypperlig forhold for når traktorsporet er så fullt av sne, det er en lang nedoverbakke som jeg ikke i mine villeste fantasier hadde satt utfor på ski om jeg ikke hadde hatt snø og bremse i. På slutten av januar kjørte jeg denne på kjelke og det er nesten som å kjøre bob, eller det er riktig artig (bare spør kusine Kristines Tommy som kjørte bakken ned med deres Helle, de var på et koselig besøk her).Har jo hatt besøk av Trond Asle også og vi sto på telemark ned Norefjell-løypene og hoppet som småunger fra taket og ned i tilmåket snøhaug. Hvorfor dra fra Cabarete og til vinterlandet, jo nettopp pga snøen. På min feriereise i 11 dager til Alta hadde de mye mindre snø enn på Østlandet, snålt. Lite nordlys er det også. Dette besøket var gledelig pga alle gamle kjente som fortsatt rører rundt. Men samme glede som å kaste seg uti havet etter endt joggeøkt blir det ikke noe av. Når sommeren kommer, da blir bassenget fylt av vann.
NYT VINTEREN, den er strålende.
