Og Jesus gikk fram i alder og visdom. Han var til glede for Gud og mennesker.

Nå har jeg gått hele veien gjennom Lukas kapittel TO. Min tredje julaften på egenhånd.

Ett år preget av at jeg kan jobben min enda bedre.
Preget av nye bekymringer men også gleder

Tradisjon tro legger jeg ved sanger som har berørt meg i det siste

Den neste sangen har en avslutning som virkelig sitter:

at minner er den beste gaven at få

Fint med noe uhøytidelig også, som ikke er så langt unna siden jeg har bundet meg til jobb og passing av hund denne julen.

Dette blir nok min favoritt-versjon - nedstripa

Men han svarte: «Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?»

Tegn på advent har vært å synge Christmas Lullaby, først på vanlig øving, deretter med hornmusikken. Da vi fremførte den i kirkekonserten i kveld - klarte jeg å glemme igjen notene på vei inn på scenen. Det var irriterende - jeg hadde forresten glemt å tenne lysene rundt alteret også:-)

Hvor mange som la merke til deg - kanskje ingen. MEN det som ga meg virkelig julestemning var å synge Deilig er jorden. Den gikk som vanlig avslutning-allsang med hornmusikken og de frammøtte, men jeg ble overveldet da orgelet kom inn på siste verset - det ble skikkelig mektig.

Spilte tromme på to sanger på kulturkveld om norsk utvandring til Amerika. Tror det er minst ti år siden jeg spilte offentlig sist. Land and sky + Gudmund Gudmundson.

Juletreet over TRE meter er pynta i kirken. En helgetur til tante i Valdres ble det også tid til.

Da han var blitt tolv år, dro de som vanlig opp til høytiden.

Alle dager kan være fine, uansett alder

På tirsdag kan noe (stabs)deles

Onsdag og torsdag, vedarbeid og tre storsekker. Band-øvelse istedenfor kor-øvelse.

Fredag elvis konsert - likte kanskje best Help me

Lørdag rydding og det fineste nordlys-showet jeg har sett så langt sørpå. Kulda er på vei og man kan også være skuffa over statsbudsjettet.

Søndag-surrer rundt og tenker på mamma. Finner igjen proppene til oppvaskene. Rydder og går tur i skogen så stille. Hvorfor gjør en liten rusletur så godt iblandt?

Avsluttet dagen i ukjent landskap

I samme stund kom også hun fram og lovpriste Gud, og hun fortalte om barnet til alle som ventet på frihet for Jerusalem.

En uke uten begravelse, rart. Gjorde tre oppdrag for andre, når jeg kom hjem fra kort jobb uke.

Tiden går fort, så det var fint å se Oliver spille en fotball-kamp

To sangøvelser og bidro i forsanger-gruppa i Olberg idag, der alle salmene var fra korsvei-sang-oversikten jeg koser meg med daglig.

Denne står egentlig ikke på oversikten min men den var så fin at jeg deler den

Og Simeon velsignet dem og sa til hans mor Maria: «Se, han er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt

Idag var jeg veldig usikker på om jeg hadde klart å miste nøkkelen på sykkelvei hjem igår. Det ble en tufsete sykkeltur på feil side av veien for å speide. Jeg skal heller ikke la brudepar kaste hvite blomsterblader som ikke er nedbrytbare på trappa. De hadde funnet en fin sang jeg ikke har hørt før

Fantastisk korversjon for øvrig - liksom Så som i himmelen - når sangen ikke tar slutt

Jeg har ellers lest om å tenkte på 'Med den andre FOR ØYE'

stikkord: Om å hjelpe andre å ta beslutninger i eget liv.

Og så har jeg brukt altfor mye tid på å redigere excel-ark - men det bare så himla artig å få statistikken til å fungere

«Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, slik som du har lovet

Gjennom to konserter og to øvelser, stjal Tord Gustavsen hjerte mitt totalt.

Vi forlot Korsvei-festivalen med mange følelser. Det er godt å komme hjem, og samles i denne bevegelsen: korsvei er en gave vi gir til hverandre. Av nye dugnader hentet jeg bagasjen til de som kom med ekspressbussen - jeg vasket også wc. Ellers var det rart å ha med seg en tenåring som bare lurte på når det var mat og hvor mobil-laderen var. Tunet mitt kjente hverandre fra før og fungerte utmerket og alle var nye bekjentskaper for meg.

Vi reiste til Seljord i regn, etter to dager gledet vi oss over kun sol i værmeldingen, men det kunne bli for mye sol også. For meg ble høydepunktet torsdag og fredag pga en viss pianist. Det var så gøy å bare høre på disse stemme-øvelsene over "jeg er"-temaet - dette var i storTeltet og der var det godt å være når solen var for varm. Konserten med Rysstad var stålende og jeg var forventningsfull på fortsettelsen neste dag. Da crescendoet bare økte og Gustavsen gasset opp og modulerte på siste vers av "Å, for djup i Jesu kjærleik" - da kunne jeg ha fart derfra i fred. Det var så mektig og selv om det var blitt kveld ble jeg varm langt inn i hjerterota

Jeg tenker på temaene til Interstellar

Gjentagelsene: I am the bread of life
Eller ekkoet fra fortellingen: 'Gud er, jeg er, du er, Gud er.'

Det var liv og det var hvile - nå kan høsten starte for meg for jeg har fått oppleve det jeg håpet på

For det står skrevet i Herrens lov: Alt av hankjønn som åpner morslivet, skal være helliget Herren.

Jeg er spent på vår nye unge prostiprest - han liker å synge.

Det var høye skuldre før Arve Tellefsen skulle komme på besøk. Jeg har hørt gjennom mye av katalogen hans etterpå og tror jeg skal bruke det i bakgrunnen når jeg jobber med bildekatalogen over barndommen.

En begravelse denne uka også, og det var så fint når enken sang andre-stemme på deg være ære, ute ved jordpåkastelsen. Det ble også kor-sang på lørdagen, på torget og eldrehjemmet - møtte igjen en smilende glad gammel dame som satte pris på det lille repertoaret vårt og ønsket seg ekstranummer. Varm i bringa av sånne folk:-)

Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet.

Uka har vært en berg og dalbane:
en pave som ligger fredelig i en enkel gravkiste
ledere som skryter av hverandre - men også begynner å miste tålmodigheten
det har gått 97 dager uten at det har blitt fred i Ukraina

Selv har jeg rotet og glemt å skrive opp en avtale - men det løste seg heldigvis ved å stå grytidlig opp. April er en måned for skolefrister og jeg venter spent på nytt neste uke.

Helgen ble full av musikk - vårkonsert med hornmusikken i Nesbyen hvor vi i koret sang med på 'Circle of life'. Den var en fin konsert men høydepunktet kom i dag, med 'Messe for alle sanser'. Bønnen er stor men orda er små: Vær så snill vær så snill gjør noe nå 

Prekenteksten handler om Tomas og Jesus

da jeg trengte en venn var du der...  Den spesielle fine gjengen fremførte også bl.a. temaet fra Camilla og Tyven. Den slapp ikke taket og fikk meg til å skrive litt om på teksten, til alle som tviler gjennom påskemørket:

Hvem er din nye venn, tvilling Tomas?
Er det en som du kan stole på?
Er det en du kan se trygt i hånden, (joh20,27)
når veien synes håpløs lang å gå?
Natten vil komme snart, i Getsemane.
Da blir himmelen mørk med stjerner på.
Og du trenger noen som er våkne, (mark14,37)
for enda har du langt igjen å gå.

Jesus, Jesus, hva tenker du nå? (mark 14,36)
Tør du tro Gud er en far, som du kan stole på?
Peter, Peter, hva tenker du nå? (matt26,75)
Tør du tro han er en venn, som du kan stole på?

Gråt ikke mer for meg, Zions døtre. (luk23,28)
For mitt liv som offerlam er helt forbi.
Jeg må ta den straffen jeg fortjener.
Så kommer jeg igjen, da er jeg fri.
Vi venter Sebastian, en dag er du fri.
Det skal bli en dag med nye muligheter i.
Maria, Maria, jeg kommer igjen. (joh20,16)
Og jeg tror at du vil ta imot meg som en venn.

Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben.

SKULLE ønske flere kunne vært på jobb og at jeg kunne fått svar på noen av spørsmålene jeg går og surrer med. Men det er påske og vi må bare vente noen dager til før jeg og flere får svar på våre undringer.

Men altså Palmesøndag til påskedag:

Det har vært utrolig flott å få være kirketjener igjen i min dåpskirke. Kirketårnet svaier når klokkene med menneskelig makt blir satt i aksjon tre ganger før tre av gudstjenestene der. Presten har henvendt seg til barna, ikke bare på palmesøndag (med overraskelser i mange påskeegg) men også på skjærtorsdag da han spurte om hva det ville si å vaske hverandres føtter.

Langfredag var eneste dagen i min vanlige jobb og fjellkirka har også en klokke som må ringes med for hånd. Den ble en lang ferd opp og tilbake med Lydia og jentene som fikk se kirka for første gang. Pasjonsteksten fra Lukas ble fremført av fortelleren Sigurd Dahle som engasjerte og hadde menighetens fulle oppmerksomhet.

Lørdagens høydepunkt var en palestinsk sang fremført i Stjernekamp som har fått plass i salmeboka. Wow denne vil finne veien til mange gudstjenester fremover

Det hele ble kronet med en ungdom som sa ja til å døpes og søstra hennes som sang "Elsket for den du er"

Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:

FOR EI UKE ALTSÅ
Dette blir nok ei skryteliste men allikevel da - 

Burs-mandagen ble brukt inne i Oslo og noen fantastisk givende timer med Jan-Olav Henriksen (klok mann). Så hadde jeg litt tid og gikk på kino og animasjonen FLOW. Ingen spesiell film utenom at det sånt jeg kan like å se, i en tid som dette hvor mange er så skråsikre på alt mulig: musikk og fravær av prating!!!

Så var jeg flere dager (lillelørdag-helg) i Valdres og nerdet videre i den bearbeide bildearkivets verden 1980-2020 med hjelp av tante. La oss kalle det påskemysterier, vi brukte en del tid på to spesielle caser, å finne den eksakte datoen til bilder og som vi kom til bunns i. Vi klarte også å ta en tur til Lyskapellet og mediterte over våren og at alt som vokser ikke går så himla fort. Det kan dessuten ta litt tid å justere livs-instrumentet sitt også.

Tilbake i Nesbyen var det klart for mini-sangerstevne på lørdagen med tre andre kor. Nå har det gått hele seks uker siden jeg har sunget sammen med Nes-koret og det var derfor så gøy å høre hvordan det satt. Vi skape latter under 'The drunken sailor' og god stemning med 'Jave Jive'. De andre korene hadde forskjellige profiler, men alle hadde med seg minst en fredssang - BRA. Den største opplevelsen ble kor-arrangementet av 'Vårens första dag' - den var det MASSE følelser i altså

Jammen meg fikk jeg ikke dansa litt etter også etter at stoler og bord var flyttet mange ganger til/fra korkonserten til middag og så bort for å lage dansegulv.
Så våknet jeg idag og prosten imponerte oss i kirka med solo-sang i forbindelse med dåp.

Denne uka har jeg uten tvil vært omgitt av en himmelsk hærskare.
Og siste salme i kirka ble 'Vår Gud er så fast en borg'

for å la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til ham, og som ventet barn.

Denne uka ble lang og full av sang

En kald korøving i kirka, en varm åpning av kirkekjøkkenet og tilbygg - bl.a med sangen vi har øvd på: what a wunderfull world.

Påfølgende dag ble jeg med presten til aldershjemmet og testet ut vår nye karaoke-lydboks og utfordra til å synge solo: You raise me up

I helga på bortebesøk ble jeg på nytt overrasket over musikk talentene til den største nevøen min - som plutselig gjenskapte Porcelain og What is Love

På bispevisitas hørte jeg Gud du sender ditt regn

Uka ble også gjennomsyret av Betesdadammen, av ingrid prest, kari biskop og mamma ingvild

101 ute

Åremålsdagen som fast ansatt i kirken er overstått!

Lauvet er rakt bort og telen vil klore seg fast. Forberedelsene til "vinter"begravelsene vil kreve mer energi fremover.

Idag har jeg bestemt meg for å ikke se på nyhetene. Jeg har gått en tur med bikkja, den lyste oransje opp, hvor frosten hadde gjort marken hvit og stiv. Hørte på en podcast om "Another Now" av Varoufakis. Framtidsvisjoner døde i 2016, noen er redd for at demokratiet døde idag - selvsagt er også jeg redd for det men jeg vil heller lese dagens bibelord flere ganger enn jeg leser om Trump. Sitatet fra Salmene 40,3 var også en pådriver for å komme seg ut: få fotfeste, rette seg opp i ryggen, ikke synke ned i gjørma. Ønsker vi nok - en annen verden - (spør de i pocasten ca 49min uti)

Jeg blir minnet på de korsveiske veiviserne som jeg har levd med siden finanskrisen. Alle fire er vanskelige til tider, men det som plager mest er å "fremme rettferdighet" - det er så vanskelig: har ikke alle nok med sine egne plager? Det er alltid noe som forsinker og står i veien.

Så er det raskt tilbake på hjemmebane, hvordan har man det der da? Jorden er og blir en tanke mer øde og tom for hver person som forlater oss. Mange lys tennes for å minnes dette i mørketiden før advent. Minst annenhver uke møter jeg nye pårørende og min oppgave er orden og verdighet på gravplassen. Det er livets gang, rett og slett utgang som skjer i et stort spekter fra dramatisk til mer forventet. Sorgen og gleden vandrer til hopes, vandringen med mor er over men jeg minnes hvert skritt så lenge tid og rom gir meg filosofisk erkjennelse og åndelig håp. "Can you hear the music Ingvild?"

Sitatet er som Oppenheimer fikk av Bohr: "Algebra er som noter, det viktigste er ikke at du kan lese musikk, det er at du kan høre den". Selv hørte jeg denne filmmusikken ihjel frem til mammas diagnose ifjor desember. Hun lyttet på alt jeg og andre hadde å si, men tiden for å dele musikk var over - for hørselen var forvrengt. Likevel tror jeg at ingen steder, stod sangen sterkere enn den indre musikken som bar henne over til det hinsidige. Dette får bli et større tema en annen gang, et annet sted men sett av tid til å lytte til Ludwig Gøranson: Der er sorg over å ha skapt noe alt-ødelleggende, men også glede over det hverdagslige + undring og utfordringer. Helt på slutten er det et stykke SINNE over alt som handler om urettferdig behandling, der selve filmscenen er så voldsom, gjennom to kvinneøyne som gir klar beskjed om uretten.

"Salig er den som stoler på Gud, som ikke vender seg til de stolte, til dem som faller for løgn".

All the divas were born as the human beings

Denne våren heier jeg igjen på Ukraina i Eurovisjonen. Det er enkelt fordi de finner på noe nytt, lager en lullaby, vuggevise med mørke undertoner, med interessant tekst. Dypt inspirert av kristne helgener som tilbes som hellige men som også bare er menneskelige. Teksten under er en slags oversettelse med refrenget i uthevet skrift.

Jeg tror det er damene som skal fram, om det er en hulder-aktig seterjente som vi sender med kulokk, tvillingene som synger om en uoppnåelig jente og tilslutt fokus på helgeninner i mørke fra den patriarkalske krigen. Et folk som synger slike sanger er ikke nazister, men hjerte ditt er like steinhardt som en gammel farao i Egypt. Ukraina er ikke noe perfekt land og heller ikke Israel. Håper det rette landet for oppmerksomhet den neste uka

Våren går sin gang

Uansett hva, bærer hun verden på sine skuldre

Idioter - svingete, steinete,

men du skal vite, din egen lykke er i din hånd

Kom igjen, baby, brenn

I'm not holy, I'm alive

Mor Teresa og Jomfru Maria er med oss

Barbeint, som et blad, gikk de på bakken

With us Mama Teresa, Diva Maria

All the divas were born as the human beings

Fra vi vår små lette vi etter en vei,

men livet er som en løkke for de som faller

En jente fortsatt så ung, bærer en bøtta av smerte

Ser at alt blir feil om kravene til å være

Enten for myk eller mager som en kvist

Halvnakne eller går ned midtgangen i kirka

hvor er barnet ditt?

hva er livet ditt verdt?

Men årene flyr, og da er det snart over

Og selv om noen vil at vi skal stoppe

Selv om energien i deg -

gjør at du ikke jobber med albuene dypt, men fingrene dypt

Og selv om noen skjuler hat og misunnelse bak et smil

Når du slipper sinne inn i hjertet ditt

I stedet for vennlighet og kjærlighet

Da er det helgener i himmelen

De har gått på denne jorden,

Du vet, din tornete vei er ikke forgjeves

Og selv om det kan være veldig skummelt og mørkt og  ikke alltid lett

vil du alltid ha dine forfedre som følger deg fra himmelen

TLOU

Så var det slutt for denne gangen.

En bemerkelsesverdig ting jeg driver med for tiden er å oppdra en niese i 80-tallet. Grunnen er at vi har sett gjennom 'Drømmen om Norge', og favoritt episoden hennes er om... 80-tallet. For å demonstrere hårsveis, musikk og dårlige video-effekter tittet vi på MGP-finalen fra 87. 'Never let me down again' av Deepeche Mode ble utgitt dette året også, min favoritt fra dette året er nok 'True faith' av New Order. Jeg husker ikke konkret detaljene hva vi hørte den gangen men jeg kjenner på et avtrykk av følelsen, både at dette virker kjent - men at jeg ingenting kunne vite i 87. Det var et av mine beste år.

'The last og us' er ferdig for denne gang, og selvsagt vil vel ingen miste sine beste av venner. Veldig interessant at singelen hadde et kartutsnitt fra Russland (eller USSR som det het).

Men jeg tror vi skal finne fram den aller beste MGP finalen fra 1985 neste gang vi ser tilbake til pastellfarge-årene.

rip 2020

Corona - ei popgruppe som sang nattens rytme for 26år siden. Hørt gjennom spillelisten min som snart går fra å være 2020 til rip2020. Corona var et fenomen som inntreffer under solformørkelse. Nå er det mest av alt et pandemi virus. Emilie Nicolas synger en vakker sang til faren sin at hun er voksen nå. Istede å høre grown-up så hørte jeg feil og det låt som et klagerop i have corona. Jeg gjerne palmegreiner om din krubbe strø - den verselinjen fikk ny mening da en mor la ned granbar ved graven til sin sønn. Et forsett jeg bryter gang på gang er at jeg skulle fulgt opp artister og grupper og hørt om de har mer en den ene låta. Jeg har oppdaget asmr og hører ofte på dette når jeg legger meg.

Bursdagsgave til megselv dette året: tre uker sammen med fire cistercienser munker

Formål: Stillhet, egentid, 7 daglige tidebønner, ora etla bora = be og arbeide.

Det var og ble en riktig fin tid som ble avbrutt av coronakrisen. Familien ville at jeg skulle komme hjem og dette er jo en tid for å stå sammen nå. anyway

Jeg gikk altså i kloster for å leve og smake på dette annerledes livet. Det er noe med rytmen og samholdet som har tiltrekningskraft på meg. I dag er det akkurat en uke siden jeg forlot gutta og sangen. Jeg savner stemmene deres.

Hvor kommer inspirasjonen til klosterlivet?

• Artikkel om Thomas Merton 2007
• Påsketuren til Taize i 2011
• Vipassana meditasjon (to uker)
• Pilegrimsturen i Valdres 2012 (en uke)
• Radio-reportasje om munkeøya Athos 2018
• Lesesirkelen Christine Lavransdatter 2018-19
• Andre relaterte podkaster om cistercienser
• Tre-dagers besøk i Munkeby Mariakloster 2019
• Radioleseklubb om Familien Karamasov 2019 – til dagsdato
• Narsiss og Gullmunn – boktips ferdig utlest før jul

Inspirasjonen har altså skutt fart de siste to årene og grublingen om det å bli munk kan ha noe for seg. Jeg har jo noen interesser som jeg også deler med munkeorden: jeg liker å synge og drive med landbruk. Jeg liker også å lese. Ora etla bora. Jeg har allerede besøkt et kloster og smakt på litt på det ifjor. Nå fikk jeg anledning til å komme tilbake som gjest i tre uker (men det ble altså bare 10dager).

Er det et problem at jeg er lutheraner – de er jo katolikker?
Jeg har vært på en økumenisk vei i mitt trosliv siden jeg gikk på Fjellbibelskolen i 2007. Dog har jeg for det meste bare lest OM og ikke blitt kjent med noen som er katolske. Jeg har aldri vært med på en katolsk messe på norsk noen gang før. Nå er jeg 10 messer rikere (for munkene har nattverd hver dag). Ja jeg føler i hvert fall at jeg har lært svært mye om min kristne storebror, ved bare å være tilstede i deres tidebønner. Jeg er jo kirkevant i DnK og gjennom mine år i sangkoret har jeg blitt såpass ”miljøskadet” at jeg noen ganger foretrekker å synge på latin – hvem skulle trodde det for ti år siden da jeg begynte å synge ”neimen om eg ville”. Kyrie – Gloria – Sanctus - Agnus Dei. Ja til og med Credo har jeg vært gjennom på latin (i en konsert vel og merke). Nesten alt av liturgi kan jo synges om du er katolikk eller protestant. Og min underlige observasjon var at det eneste munkene ikke sang (Fadervåret og Trosbekjennelsen)  - men det pleier jeg å gjøre i min kirke (vi utfyller hverandre).

Antifoner

Denne vekselsangen har jeg blitt litt kjent med da Sole Gjestegård hadde en kommunitet (2018-19). Jeg må bare si at det er skjønt å kunne få synge (og lovsynge) så mye som munkene gjør syv ganger om dagen. Antifonene er sang-limet. Det hele starter 0415 – det er tidlig og da synger vi ikke like mye, men vi leser mer og på den måten våknet jeg til liv. Tidebønnene gir rytme og styrke (vi synger om å stå opp, møte dagen, ære treenigheten masse, vipps nærmer kvelden seg). Jeg hører ekkoet fra Marias lovsang ”store ting har han gjort mot meg” og (Salve Regina – den er virkelig vakker) rundt kl 20 – da er det slutt. Akk mye mer kunne vært sagt, men det for holde med at jeg savner stemmene deres.

Gjorde jeg noen oppdagelser?

Ja – det viste seg at jeg hadde tatt med meg eksplosivt lesestoff. Først returnerte jeg til Merton som virkelig ga meg en overraskelse av forelskelse på sine eldre dager. Jeg las om to fiktive personer fra ”Brødrene Karamasov”: Sosima og Aljosha – hundre sider - to store kapitler som var mettet av bibelstoff og verdenslitteratur - mektig lesestoff for en munke-spire som meg. Og samme dag eksploderer 12mars og kaster meg liksom ut av kloster og hjem. På toget hjemover var alt så underlig – har jeg kommet til rett klode? Det føles som alle har opprettet og gått i dekning i sine egne klostre/hjem. Larmen har stilnet og forbruket stuper… men jorden kaller på bonden i meg.

To ting er fortsatt likt

Under munkeberget arbeidet jeg med å rydde en hage i skogen. Det er tilnærmet likt det jeg har gjort i vinter rundt huset til foreldrene mine. Skog må vike for frukttrær og neste uke skal jeg felle de siste to store grantrær. Den andre tingen som er likt var at jeg aldri spiste sammen med munkene, jeg hentet middag hos den og bare den i en kurv over tunet til gjestehuset som lille Rødhette. Denne uka har jeg vært i karantene og ikke spiste sammen med foreldrene mine, men mor setter ut mat til meg på samme måte som munkene.

Avslutning? Aner ikke. Vi er skyld i alt og må elske alt.
Fastetiden kan bli lang i år

Tilbakeblikk over … med fornyet innsekt

Denne uka setter ikke sjela i veldig flyt med nattefrost og forkjølelse i slekta.

Jeg startet en dag som onkel med å fyre opp familiens stereo anlegg. Det er fryktelig lenge siden. Jeg må bare konkludere; alt for lenge siden. Hva har skjedd siden 90-tallet? Joda jeg har blitt eldre og du trenger ikke å spille musikk høyt lenger for du bærer den med deg så enkelt og tilgjengelig at, ja hva skal du med disse cdene og dette musikk-anlegget. 00-tallet var tiåret for hjemmebrenning av cder. 10-tallet har vært et tiår hvor onkelunger har vokst opp. Når skal du få tid til å lytte høyt da?

Tenk så deilig det hadde vært å starte flere av dagene med å fyre opp anlegget for å vekke familien? Jeg har hørt om igjen morgenmelodien på spotify senere samme dag og det smakte ikke bra. Jeg trenger å fylle mitt eget rom med lyd, nå eier jeg jo mitt eget hus.

Savn – jeg savner deg

Missing – Everything but he girl. Jeg hørte plutselig denne sangen om igjen etter 20år. Denne gangen skjønte jeg til og med hvordan refrenget lød også. Sangen er jo fantastisk men den trengte en ny miks for å bli et fenomen midt i ’95. Nå skal jeg skrive opp hva jeg hørte.
and I miss u like the day is mister raider.
Har du ledd ferdig? Ja det er innmari morsomt. Men det også trist og tenke på hva jeg glipp av på 90-tallet. Engelsk hatet jeg som pesten, det var det aller verste og som å gå på stram line ved høyt lesing i ungdomsklassen. Ja det er trist at jeg gikk glipp av hva de egentlig sang – like the dessert miss the rain. Men jeg fikk jo mye ut av sangen allikevel og jeg husker musikk-videoen. Jeg tror jeg forstod at det var noe jeg ikke forstod med den sangen på den tiden. Min versjon gir jo ikke forsterket mening til hva det vil si å savne noen. I miss you – og så et eller annet abrakadabra. Det var MYE jeg savnet i 95. Kanskje minst like mye jeg ikke forstod noen ting av på et språk som var ufattbart og utilgjengelig for meg (og som jeg ikke ville lære meg skikkelig godt også). Jeg syns synd på den gutten. Kulturelt var det eneste jeg hadde peiling på vg-lista topp 20. Og så kunne jeg altså ikke forstå alt de sang om heller. Men takknemlig er jeg at det fantes kunst i musikk og tegneserier på 90-tallet. Jeg var på jakt etter noe jeg kunne like etter ungdomskolen. Raider of the lost ark?

Hvilken farge har Gud for deg?

Hva mening har et slikt spørsmål? Jo det er utrolig godt stilt spørsmål om man kjemper med å forstå hvem man selv er. Gud er lys og vi ser verden gjennom et speil eller prisme, slik at vi ser forskjellige farger og tiltrekkes av noe forskjellig.

Et stille sted uten begjær. Når har jeg noen gang opplevd det? Jeg er enig med Kjell Nyhus. Det stedet har noe virkelig hellig over seg. Her er ikke mann eller kvinne, jøde eller greker… En gang har jeg hatt en følelse av at jeg var inne i et slikt rom uten begjær, og kanskje var gud til stede, jeg var i allefall tilstede. Kanskje hadde Gud en farge, meningen er nok ikke å forstå eller rive fra hverandre slikt eller hint, for å finne ut hva det er. Let it be. Ingen kan dypest sett heller forstå. Tornebusken som brant. Sitteplassen under et tre. Drømmereise til den syvende himmel. Gud er lys. Når lyset brytes ser og opplever vi forskjellig.

Salongen

Gjestene i radioprogrammet ser lyset på forskjellige måter. Det jeg har likt kanskje best i de siste podkastene i mai har vært all latteren. Hva er latter? Skal tro om det er en slags kunst. Dere har belyst kunsten og behovet for den på utrolige måter den siste tiden. Oppsøk kunst  når du blir skilt, noen som ikke kjenner deg i det hele tatt men som kanskje har etterlatt seg noe som du virkelig kan trenge å se eller høre. Alt blir subjektivt og derfor fins det kanskje ikke noe objektivt å speile seg mot. Men lyset eier alle fargene. Ut å stjæle hester gav meg ingenting da jeg leste den. Jeg var full av andre inntrykk. Den kunne nok passet bedre inn i det som er noe av gjennomgangsbegeret nå: husk å prat sammen så du ikke ender opp som Kristin Lavransdatter. Det er jo også et før og etter man har fått barn (eller å følge dem på reisen man er onkel til feks).

Latter er også en nådegave. Og altså å finne rett musikk å starte dagen med. Legg på et lag med kommentator-venner som prater og prater og plutselig dukker noe gammelt opp som du nå har kunnskap til å bedre forstå. Og så passer det utmerket å kunne bare legge seg ned for formiddagslur for eksempel akkurat nå

Fjøsets ABC - høst

Ja så begynner jeg å prate musikk igjen.
Spillelisten som gikk sin seiersgang om våren er nullet ut.
På setra gikk det ikke an å spille musikk under selve melkingen, siden vakummaskinen var i samme rom som meg og kuene. Det er noen sanger som gikk sin seiersgang på øret mens jeg gikk på leit etter multer.
Men nå er det høst og jeg retter oppmerksomheten mot dette her:

Denne saken hørte jeg første gang i en kirke som var stor og mektig på utsiden. Attraksjonen var å kunne ta en heis til topps i tårnet og få utsikt over Riga. Men inne i kirkerommet var det nesten ingenting å hvile øynene på, og jeg tenkte på at denne kirka er fortsatt ribbet for noe under sovjet-tiden.
Når jeg kom ned fra heisen la jeg merke til musikk og lurte på hva det var. Det låt ikke spesielt kjent, det var svært enkelt, det innbød til hvile. Og jeg var sliten av å være akkurat da. Jeg fant kirkebenken og ble sittende. Jeg satte meg ned for å hvile veldig konkret.

Igår hørte jeg på lydbok og en fin passasje. En voksen gårdbruker som sliter seg gjennom livet tenker den tanken som på sett og vis setter ham fri. Ikke fra gjelden på gård og grunn - for den er han faktisk kvitt. Han finner hvile for valg andre gjorde for ham og som etterlot et savn. Vi kan ha så mange slags planer.

I kveld var det en fryd å melke kuene. Vi hadde roen, vi hadde musikken og jeg følte meg god. Ingen klaget eller gjorde noe unødig. Med ingen må jeg også inkludere meg-selv. Det er tusen grunner til aldri å bli fornøyd. U-fornøydhet over fra bagateller til det mer alvorlige.
Feks: jeg liker langt nær musikk hele tiden, følelsene er omskiftelige, aldri helt de samme - hvorfor har jeg det ikke slik det var første gangen.

Kanskje er jeg trøtt og ikke mottagelig.
Hva er meningen at jeg skal innse. Hva er det andre har innsett?
Hvorfor kom det ingen lyder fra kuene, ingen klager bare gomling,
Hører de det jeg hører
Vi gjør det samme dag ut og dag inn, men vi forandres med jorden.



Nå blir dette fort for mye snakk kirkenes forskjellige utsende i  noen betraktninger gjort på kor-tur

15.10.2017 00:01

Fjøsets ABC

Jeg deler en spilleliste som jeg har brukt en del i det siste. Den spiller en del av sangene som ligger på telefonen min akkurat nå i alfabetisk rekkefølge. Jeg trenger å være der i nuet. Jeg kan jo ikke bruke tid på å rote med telefonen når jeg skal melke. Såpass fornøyd og lenge siden siste blogg-pust.


Det fine er at det er sanger med tempo som harmonerer med tempoet til pulsatoren. Noen kuer trenger mer ro og de sangene fins jo også.
Fjøset er finest om morraen og det blir lysere og lysere.
Hvis du hører igjennom min ABC vet du altså hvor lag tid jeg bruker mellom kuene. Noe av det viktigste jeg gjør er å kose med dem etter at melkeorganene er på plass. Er det en ku som vender hodet i min retning så er jeg klar, iblant så lurer jeg på om jeg bruker med tid på kos enn...

Siste DER

Enda en gang Deilig Er Jorden
Denne julen har jeg ikke rotet når jeg nærmer meg den første pilegrims... (ja var det sang eller gang egentlig. Begge deler passer i første verset, men når man synger sangen og ja, rives med i sangen blir det ofte skjønn pilegrimssang, gjennom de vakre... går vi til paradis med (ikke gang nei, altså skulle det vært pilegrimsgang) sang.

Jeg tenker også på den store norske julefortellingen. Men så var det så glatt akkurat den kvelden, så snekker Andersen datt så lang han var opp på kjelken og sekken, og så var det en bakke ned mot hovedvegen, og så sklei de dit, både sekken og kjelken og snekkern.
Du verden så glatt det også har vært etter julekvelden. Om jeg hadde satt meg til å ake ned fra avløserfjøset hadde det ikke endt opp med at jeg møtte julenissen men havet på legevakten. Men takk og lov har det gått bra.

Det er utrolig mange vers på noen av de mest kjente julesangene - mitt hjerte alltid vanker og her komme dine små feks: 8vers. Like mange ganger som DER har blitt sunget dette året. Tror det er rekord og at det aldri har vært så bart og varmt ute før 1.januar. No livnar det i lundar og isen på fjorden ligger som ett knust lappeteppe og søppelkassene må for endte gang dras opp fra grøfta etter å ha blitt blåst på ville veier.

Det har blitt lite skriblerier i år, så når blir det vår mon tro.
Den hvite julen uteble så derfor likte jeg ekstra godt dette arrangementet på tv. Nostalgien i at det bare blir med den drømmen