5 antall uker igjen

Du og du, lov og pris, i play my best for him parapapa
Dette var dagen som kulminerte i gode opplevelser på korøvingen. Snøen er kommet for å bli og jeg prøvde endelig skiene, jomfruelig og rene, bortover 5-10 cm, gjennom havren som står med bjellene over snøen. Pappa som har startet motorsaga og rydder vekk trærne langs engkanten.
Vi slo av strømmen på urtetørka tre dager før snøen kom (pluss trampolinen). Tre dager før dette igjen klippes de siste urtene i godt vær (dvs at man ikke blir kald på hendene). Jeg har fått kjørt bjørkeved ut til mine venner. Min mor er ferdig med hofteoperasjon. Alt er ikke fest og glede.
Men i kveld følte jeg det slik, tenor ansvarlig for korkos og da slapper jeg aldri av. Jeg tok med multer og de andre gode søte kaker og GLØGG også da gitt. Jeg var fristet til å synge rudolf er rød på nesen. Lille trommegutt sitter ganske bra nå, julemotteten går med pauker og ziter, mens englar kvedar i høge kor. Bilruta må skrapes og bilsetevarme. Noen gnister i snøen skimtes så vidt, mens karlvogna står vakt over gårdshuset, liksom jordmor-matja-bor.
Kommer ikke på mer enn å nevne tallet tre en gang til (antall dager siden snøen la seg) og at det er fem uker igjen.
Nei jeg kommer på mer når jeg ser at for fem uker siden leverte vi epler og fikk saft tilbake. Ennå henger det noen få knall røde epler på trærne, som et juletegn, alt skal ikke høstes inn - og vinteren kan gi oss hvile seks måneder før høsten på nytt kaller folket på Plassen.

Lag din egen rusbrus

Først av alt - jeg aner ingenting om rusbrus
MEN imorres slo det meg at vi har naturlig rusbrus på bordet.
Det aller siste av stikkelsbær ble innhøsta og endte opp som saft. Det smakte forsåvidt godt men det var en ettersmak. Så plukket jeg det aller siste av som hang igjen av rips og det var triste inntørka greier men litt saft ble det ut av dette også denne oktober-måned. Det skal to hjerner til å danne et sinn har jeg hørt. Beklager tankeavbruddet men da mor blandet stikkelsbær og ripssaften i et nytt oppkok ble jeg i fyr og flamme. Det har vært min morgentoddy og sakte men sikkert har saftflaska minsket.
Nå er det ikke mange toddykoppene igjen og jeg vil skrive og hylle livetskraften og saften. Fortsatt er det saft men den bruser nå, akhoholiseringen av sukkeret og mangel på konserveringsmidler som vil hindre dette fra en fabrikk-produsert saft har gitt noe de siste dråpene, en smak av ekstra glede.
Hvordan smaker rusbrus? Jeg gjentar at jeg ikke har peiling.
Men min mors variant er mitt tips, så lag din egen rusbrus - thats for real

Hyllest til bringebæra

Bringebæra?
Har du tenkt å bare nevne bringebæra?

Igår var den store blåbærdagen, tre voksne og tre barn på blåbærtur. Finn et strå og tre dem på. Jeg gikk en ekstratur etterpå også, og da finner jeg enda større blåbær under toppen av Brattåsen (til min store overraskelse). Jeg kan huske en vellykket blåbærtur med mine tre søstre i barndommen i dette området. Nå har jeg en følelse av at det kryr av blåbær ikke noe spesielt sted i skogen men over det hele.

Kanskje det er derfor det ikke kommer så mye fugler for å spise hageripsen. Som det stod på en badestein i Bygdøy ifjor: "drit i syden, Oslosommeren er best". Runde rare rulle rusk, plukket rips av ibsens busk. Nei det er litt rart å ikke ha så mye rift om hagebærene (heller ikke de få kirsebærene har fuglene jaktet). Takk for jordbæra, å kunne starte en sommerdag med tre-fire brødskiver med jordbær og sukker. Ripsen er sur og jordbæra skal være stor, men igjen takk at ikke alt kommer på en gang og jordbæra er blant de første som kommer.

Multene er seine i år men nå kan vi ikke klage på veien fram. Min far har en stor galskap og den får man alltid ett gløtt av når myltemyra er klar. På vår første tur sammen for en uke siden fikk han faktisk smake (litt) sin egen medisin, på vei ned igjen i bilen. Ja, vi har plukket et området ganske godt og jeg er fornøyd og vil videre, men nei da usikkerheten kommer de uplukkede-multene tilgode. Men etter noen minutter kommer han tilbake. Så når vi har satt oss lykkelige i bilen og skal kjøre ned ser jeg til min overraskelse noe gult i veikanten. "Her er det bær" - neida repliserer pappa!!!! Tenk det, det fins altså grenser.

Og nå slutter jeg sirkelen litt. Multene må man bøye seg for/etter. Plukkehånda (for den andre må holde mølteposen) blir full av multesaft. Hendene som høster blir fulle av mange slags dufter fra monarda-blomstrene feks.
Men om man skulle tenke på leken; epleslangen - jeg ville valgt bringebær-slangen: å stå med oppreist rygg (etter en god arbeidsøkt hos meg eller naboen, ett kvarter eller halvtime og bare være. Styrke seg med det naturen gir av sin overflod. Av alle bær ville jeg valgt bringebær om jeg skulle levd i nuet, i den gode bringebærsalngen, i den gyldne middelvei: angående smak, storleik, strev. (pappa hadde skiftet sko og hadde ikke på støvlene når han avviste  multene)

Leve bringebæra og sommerens frukter inn mot høsten.
Og endelig rakk en tanke fram til bloggen, etter noen minutter med verdens beste bringebær

Underveis

Sterk anbefaling: livssynserien Underveis
Jeg hadde fått med meg at det hadde begynt en ny serie som kanskje kunne være interessant å se på. Selvsagt gikk den jo på nrk2 også som andre hjerteserier (in treatment og ibsens kvinner). Jeg fikk med meg episoden om alternativ medisin og fant fram nett-tv så mamma kunne se reprisen. Nå har jeg sett de tre foregående episodene og følte et behov for å skryte dette opp og fram.
Det er et stort mangfold og nærhet til masse (derfor så mange etiketter til dette kort innlegget - sett av tid til å se fordi du er også underveis)
PS: Civilisation: Is the West History? er heller ikke så verst - men den serien er snart slutt :-(

Bakeri del SYV - penkledd

Vi reiste drittlangt for å besøke et økologisk bakeri.
Men det var noe mer på denne plassen som toppet dagens hovedbesøk og det var gårdseiernes idealistiske arbeid som kanskje gjorde mest inntrykk. Fruen på gården fortalte masse om hva foreningen de hadde startet gjorde og ønsket å gjøre. Det er ikke lett å gjengi dette, men hun snakket blant annet om og viktighet av å reise, nye inntrykk, det du lærer kan du ta med hjem, i verste fall kommer de til å hate hjemplassen sin, intet annet vet. Hun minnet med om Platons berømte hulelignelse. De engasjerer seg virkelig for miljø og mennesker, men de som bare er vant med den vanlige tralten vil ikke høre, og når katastrofene kommer - kommer de i hu at det var noen som hadde varslet om dette og gir dem skylda (hvorfor skal vi bruke krefter på å verne skog og dyr når flommen kom).
Takket være Alinta kom vi i kontakt med enda flere flotte mennesker, henne som ville at vi skulle besøke bakeriet.
Kristina fant helt spontant opp en ny vits på veien tilbake: Hvilken sykdom er vanskeligst å oppdage? Skriver svaret litt senere.
Vi dro rett på fin middag på et slott etter klokka18. God mat men jeg var sliten. Jeg lever mest på menneskene som gir mening til livet. Triumfbuen i Paris nevner Pultusk der Napoleon vant en slåsskamp og jeg har vært på begge deler nå.
Syk-list var svaret på gåten, det var stort å oppleve Kristinas oppfinnsomhet, stort.
I morgen reiser vi til Zakopane – 8 timer i bil. Puff, men jeg har funnet ut noe verre og det er at blogg-tjenesten på MSN legges ned mars 2011. Rart. Denne bloggen hadde jeg veldig god bruk for da jeg var i Cabarete, nå er jeg på tur i Polen. Vil det være et passende farvel?

Adventsuke

En prooopfull uke er slutt. Hver av de ting jeg skriver om skulle fått eget bloggoppslag men

• Først et Mykorrhiza-møte og avsluttningskveld for Andrew som reiser tilbake til kjæresten sin i Tyskland (lykke til med babisen)
• Jeg hadde så lyst til å skulke bort gymmen, jeg kan jo orientering. Men jeg møtte opp og vi hadde en skattejakt som jeg og Eric vant. Hurra senk skuta var passordet og premien var godteri og noen nydelige gummibamser (og jeg som tenkte svart og ville gi litt blaffen). Men flott en tirsdag ble det
• Onsdag hadde foredlingsgruppa ansvaret for all matservering på kantina vår. Jeg var med på kveldsmatgruppa og laget en rødbetsalat. Vi rakk å bli ferdig til tiden men det ble ikke middagsgruppa. Mens vi ventet begynte jeg å fortelle Dickens julefortelling (for jeg hadde planlagt å fortelle den under kveldsmaten). Jeg las 4/24 deler og resten på kvelden. Vi laget også noen ord om kveldsmaten – et morsomt dikt. Det var idyll, men noe stress i kulissene bak stemningen av mat og drikke. Filmtips fra meg "Bride & Prejudice" – har erfaring med dette som adventsfilm hihi
• Så hadde vi en hogstdag i Flåmsdalen (kun to elever og marco). Men først tok jeg årets første bad i saltvann, det var iskaldt men jeg fant ut at heldressen jeg fikk av Solfrid er perfekt å bruke til og fra badestedet ved Aurlandsfjorden.
• Fredag var fridag og Berit hadde æren for at det ikke ble en innedag men kjøretur opp til snøen. Vi gikk gjennom mørke tunneler mot Ramsusdalen og tente bål i ly for vinden. På veien ned igjen tok vi en avstikker og fant en bekke-elv som laget et fantastisk skue; is-orgel-i-særklasse
• I går har det juleverksted på skolen og oppmøte var brukbart. Jeg fortalte en julehistorie av Astrid Lindgren om Mariken. Etterpå fortalte jeg historien en gang til vår egen Mariken pluss en til. Ja så jeg er blitt rene eventyrfortelleren jeg nå. Satt i grindbygget og fyrte i steinovn, noe vi må gjøre flere ganger
• Men ikke på en så vindfull dag som dette. Det har blåst mye men jeg er glad selv om jeg har sittet for lenge foran pcen. Jeg fant et peppermyntehjerte av sjokolade som var adressert til meg (det er nok fra min hemmelige (nisse)venn). Jeg må gjøre noe også snart for min nissevenn også snart. Det kom nyheter fra fjøset om en ny kalv men at kua har melkefeber og da passer det å runde av med:

Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede
De står og skinner for seg selv og oss som er tilstede
Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede

Lyn og torden

Kort, veldig kort: huhei for et ustabilt vær eller høytrykk som ligger over oss i dager som går. Det er merkelig å høre torden bak åsen og se styrtregn i fjellet.
Nye dager er i vente. Mange tenker, eller begynner å ha skolen i tankene.
Endelig har Arild kommet (i går) i fra nord! Fint å ha selskap i arbeidet på gården. Ha en undersått å passe på, det gjorde at jeg kom på å finne fram en parasoll for å gi oss skygge da vi plukket rips. Hvorfor har jeg ikke tenkt på slikt før? Tror det har noe med at jeg ikke tenker så mye på megselv, men når man har andre å tenke på, så tenker man litt lenger tror jeg.
Deretter var vi ut i bassenget og det er lenge siden det har vært slik en perfekt temperatur i vannet. Det var helt nydelig, og man kan spise bringebær samtidig som man er utti.
Arild hadde med fisk og vi spiste røya, og dette koste vi oss med før tordenværet satte inn. Vi så opp på fjellet med lyn og regn.

Men vi ble ikke avbrutt i maten. Regnet satte inn når vi var ferdige og i hus. Fenomenal gårsdag.

Ny aperitiff?

I nøden eller når noe er like ved å gå ut på dato finner man nye smaker

PRØV potetsalat og gulerot!

Det var absolutt en rar kombinasjon men jegfalt pladask for den. Uti fra RISK regelen er det en dødsynd å kaste mat og jeg i dette tilfelle var det noen gulerøtter som ikke lenger var helt prima. Men da er det ikke verre enn å skrape av gugge.

Men igjen blir jeg stadig imponert over hva vi kan bruke grøn mat til. Tenk at gulerota i grunn er bedre enn potetgullet å dyppe i potetsalalaten.

Bøker må skrives om for det er jo en kjent sak at poteten kan brukes til alt

Men gulerota, hva er det den ikke kan brukes til?