Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham der.

Vært på sorgkurs for kirketjenere, fint opphold på Modum Bad hvor de har fine omgivelser og god mat. De tre siste arbeidsdagene ble brukt til å rake, rydde i steinarkivet og dobbeltbegravelse. Så vendte tvillingene en helgetur hjem.

Alle søsknene vendte tilbake for å se far og minnes mor.

Da han var blitt tolv år, dro de som vanlig opp til høytiden.

Alle dager kan være fine, uansett alder

På tirsdag kan noe (stabs)deles

Onsdag og torsdag, vedarbeid og tre storsekker. Band-øvelse istedenfor kor-øvelse.

Fredag elvis konsert - likte kanskje best Help me

Lørdag rydding og det fineste nordlys-showet jeg har sett så langt sørpå. Kulda er på vei og man kan også være skuffa over statsbudsjettet.

Søndag-surrer rundt og tenker på mamma. Finner igjen proppene til oppvaskene. Rydder og går tur i skogen så stille. Hvorfor gjør en liten rusletur så godt iblandt?

Avsluttet dagen i ukjent landskap

og hadde siden levd som enke til hun nå var åttifire år. Hun forlot aldri tempelet, men tjente Gud i faste og bønn natt og dag.

bryllup, sang for konfirmanter, pappa tid, epler og plommer, tromme-øvelse, MR, begravelse, besøk på gården - jobb gudstjeneste, pinsemøte

Ferie-uka har vært ganske variert og preget av regn, men det har ikke ødelagt de gode stundene med familien. 

For mine øyne har sett din frelse

Uka har blitt dominert av forkjølelse fordi det var så innmari varmt og da var det så digg å slappe av litt for lenge i skyggen av aircondition. Første gangen jeg har gjort denne tabben, da blir man litt sløv og glemmer pizza i ovnen. Tabbekvota er brukt opp og jeg har tatt det med ro selv om det har vært to triste begravelser - all we are is dust in the wind. Heldigvis slipper vi å plages av innpåslitne turister som har blitt en greie i større byer.

Det positive til slutt, jeg hadde en dag tilegnet Gabriella og fikk raskt besøk av Solfrid sine små. Jeg kjenner det går bedre med formen og heldigvis skal ikke solvarmen fortsette å svi av plenen på kirkegården neste uke. Presten poengterte en ny ting ved kvinnen som hadde hatt blødninger i tolv år (Mark5,25). Sånn kjenner jeg også på når jeg ikke helt klarer å ta vare på megselv i sykdomsperioder, da vil jeg ikke være til bry, da er jeg uren. Når denne urene kvinnen rørte ved Jesu kappe, ville det vanligste reaksjonen være, her skal du ikke være og gjøre andre urene, du bryter moselov.

Men du skal bli frisk, det kan hjelpe en liten tur med hunden og finne blåbær og jordbær langs stien. Presten var ikke helt prest ennå, men en sommervikar og vi hadde møtt hverandre tidligere på MF i vinter, vi ønsket hverandre lykke til.

og Ånden hadde latt ham få vite at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens salvede.

Denne uka ble fullstendig fullspekket av lange jobb dager med utplanting av betuliaer og full gjennomsjekk av stell-registeret. Feriehjelperen min på gravplassen kommer til å gjøre en god jobb. Så startet ferien med fjelltur inn til Leppejuvet på fredag. Denne ble gjort m slektningene til pappa. Den største dagen ble etterpå og tilsammen 33 søsken, søskenbarn m sine familier samlet på Plassen til fellesbilde. Om kvelden hadde det regnet og det var grått, men når vi gikk tur til Taltjern dukket solen frem. Vi som kjenner ekko-vannet godt svømte over og tilbake. Noe bading ble det også ved Kryllingheimem og ikke minst grilling. Det var veldig kjekt å ikke møtes i begravelse som det har vært flere av den siste tiden. Denne gangen var det mest av alt i gleden av å være, spille vippe-pinne, vasse i strandkanten.

Etter at jeg fulgte pappa tilbake til omsorgsplassen sin fikk vi nyheten om at hans gode fetter og nabo hadde sovnet inn. Så dagen ble ikke fri for dødsbevissthet. Fred være m de gode minnene.

Idag gikk turen til en plass jeg ikke har vært på siden 1988. Jeg spiste eftas-buffet i 1,5t før kveldsmøte hvor bibelordet paradoksal var rom14,17.

I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Den salvede, Herren.

Optimist tross alt

Denne uka startet med blåmandag som gav meg en annen frihelg enn jeg hadde tenkt meg.
Mars løper av gårde, og det er så lite jeg får gjort.
Gøy å henge på østfold-besøk med nieser og nevøer.
- Fikk flere melodier på hjernen, apt men mest denne fantasy

og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem

Denne uka var det husrom å finne hos tante i Valdres. Vi nerdet masse om gamle dager, fordi jeg er i gang med den store bilde skanningen gjennom min historie. Jeg følger mor og fars blikk gjennom bildenegativene de har tatt og samlet siden 1980.

Det er rart å tenke på den første barndommen jeg ikke husker. Det skjedde mye overalt i mine første år. 

Sykdom og frost

Vel, det har skjedd lite denne adventen. Vi har fått corona - 2,5år etter alle andre.
Jeg var uggen i uka som gikk, syns det var slitsomt å spise mat, ganske kaldt var det ute også og nå har altså gamlemor testet positivt.

Slitsomt og gjør ikke mye, men julekonserten gikk fint forrige uke (under generalprøve var det så godt å synge skikkelig ut på Det lyser i stille grender og Frost-joiken).

VM-fotballen er endelig ferdig, den har sammen med sykdommen gjort at vi mangler mye på juleforberedelsene. Det som gir glede er å tenke på en liten nevø som ble født kl 11 den 11desember. Han gleder jeg meg til å bli kjent med det neste året.

Antagelig blir selve jula rolig og uten besøk men det er best slik.

Uflaks men kanskje ikke

Det blir liksom verre å verre å skrive ned litt
Det er jo so ufattelig mye man kunne vrenge av seg.
Idag startet dagen med en frykt og uflaks. En nøkkel forvillet seg som var avgjørende for resten av dagens. Først tenkte jeg at noen andre måtte gjøre noe for å rette opp i feilen min. Men så tok jeg det i egne hender allikevel og hadde en super skitur til Noresund og tilbake. Jeg kan ikke huske bedre skiføre nede på krøder-isen, perfekt skare. Jeg for avgårde i stillhet den ene veien mens jeg hørte en sekvens på to sanger tilbake igjen. Tåke en vei, mindblowing den andre.
Ville jeg tatt denne skituren uten dette ærendet? Jeg håpet at det skulle bli så fint som det var akkurat da. men jeg var jo mest innstilt på å dele dagen med noen og jeg fikk virkelig noe jeg kunne ha skrevet mye mer om.
Tilfeldighetene og ikke noen organisert plan førte meg til to kjempefilmer i tiden som er gått. To andre filmer var mer planlagt, men langtfra så morsomt når du ikke aner hva du begir deg utpå.
Uflaksen den rår mange ganger, men som oftest har vi mer flaks enn uflaks.
Sitter og føler på utrolige mengder gjøremål og opplevelser i tiden som har gått siden julen og det første kvartalet er snart over.
Hver dag legger nye grunnlag man tildels planlegger og dels bare må hoppe i, ut i, om man virkelig vil dette
å leve

Epletrærne

Jeg fryder meg over trærne.
Den måned du gav oss er til ende.
Og jeg tenker på fjorårets mai-dager, preget av jobbing som gartner, i år har jeg vært avløser heime. Det ble kaldere og jeg var ikke vært særlig mye på tur i skogen. Jeg fikk på en måte feiret tvillingsøstrene mine også, men i år ble det stryk.
Underlig hvordan ting forandrer seg så totalt, eller hva man prioriterer (på grunnlag av andre og/eller for seg selv). Jeg sitter og kjenner på slitenheten fra fjoråret, nå er jeg sliten på en helt annen måte. Noe lykkes, noe lar vente på seg. Hva sitter man igjen med?
Den sol som vinker oss til hvile,
nå viksler andres arbeidsdag,
og slik den stund for stund skal smile
Men frukttrærne de forblir vår største mai-glede. De gir aldri opp med å slå ut i blomst. La gå at hvitveisen ofte kommer i overflod om våren. Men frukttrærne forvandler vårt innerste, de er vår hage. Skogen er mitt ytre og samtidig en omverden så stor.
Ikke alle trærne kan blomstrene like mye hvert år. Ikke alle urtene klarer hver omvintringen ute heller. Mai for mangfold, jeg er glad vi har mangfold. Jeg kan ikke huske at Torstein epletreet har vært kledd i så fin og rød blomsterprakt som nå. Haugmann treet bar ingenting i fjor men det var pga hard beskjæring, og nå glitrer mine øyne fra frokostbordet på det største av epletrærne – så mye hvitt og skjønt.
I morgen er starten på ett skritt videre, mot avblomstring, mot innhøsting, mot skapelse, mot hvile, sol og regn. Treet opplever alt og prøver alt.
Nå slår jeg inn på tanken om MORBÆRTREET!
Jeg vet jo ikke hvordan det ser ut, bare hørt navnet fra bibelen. Barnetankene jeg har hørt om at det var et jordbærtre har gledet mitt gamle sinn og jeg lurer på hvorfor jeg ikke selv tenkte dette første gang jeg hørte historien om Sakkeus. Men tenk så fantastisk å sitte i hengekøyen under et slikt tre å spise jordbær. Les da denne nydelige betraktningen jeg leste første gang for noen dager siden.
Om tre uker når vi sommersolverv og en ny pilegrimsvandring ut fra vår hage og inn i omverden.
May the sun make your days bright
May the stars illuminate your nights
May the flowers bloom along your path
Your house stand firm against the storm
And until we meet again

Baklengs

Jeg er en aktiv herremann for tiden.

Lord of the weeds

Om alt jeg har gjort så har utallige ugress av forskjellig flora måtte gi tapt for meg og jeg for noen av dem. Dette begynner jeg å kjenne i høyrehånda og i korsryggen. Men jeg vil fortelle om dagens arbeid som har foregått baklengs inn i tiden med den gamle gressklipperen vår. Formålet var å slå ned gå-radene mellom naboens urtefelt. Jeg fant ut at jeg måtte gå baklengs for slik å ta knekken på mest mulig. Stakkars gode og gamle gressklipper (lurer på hvor lenge vi har hatt den?) Uttallige ganger smalt det i stein og jord, selv om jeg hadde stilt den inn så høyt opp som mulig. I morgen skal vi fikse deg i bedre form og slipe kniver og se over deg.

Jeg var veldig glad over at bensin holdt til alle radene og etterpå tok jeg bilde

Men stoltheten vår er bergmynten (som jeg har nevnt før i april). Nå står den stor og flott sammen med masse ugrass men er i flertall. Det var så deilig å pusle med ugrasset i feltet, sitter ikke særlig fast, heldig er den som kan kose deg her i dagevis og la skyhøye matsyre og høymole få stå, og alle treskuddene under bringebæra, slippe unna rosetorner og generelt.
I bergmynten vil jeg være imorra, godt for sinnet, kroppen og produksjonen. Vår stolthet så ganske stusslig ut i fjor på denne tiden, men den flittige får lønn for strevet.

En dato for omveltning

Idag gikk jeg to turer, kun med mine egne bein
Ved den første anledningen hørte jeg "gøgla" komme flyvende på sin ferd nordover - et av årens sikreste tegn (hva gøgla er for de uinnvidde: grågås i den lekre v-formen)
Fikk minnet meg på at å se etter det aller sikreste tegnet på våren - blåveis
Derfor gikk jeg til det sikreste blåveis-stedet, og jeg fikk uttelling:

Jeg tok bilde litt feil dette minnet meg på VVS-syndromet

Det er rart - nå skal jeg være borte i en uke og da har nok snøen blitt borte overalt.
Slik var det også i starten av vinteren - jeg dro fra det grønne og kom tilbake til det hvite.

16.april er også en dato for å snu ting på hodet
For to år siden startet påskeferien i taize og lillesøster velta bilen vår for tre år siden
For syv år siden sluttet påsken mens jeg viste fred og ingen fare for seks år siden
Vårløsingen kan ofte være et drama, inni oss eller utenfor

Bekkene har plutselig våknet og dette fikk meg til å tenke på nyttårsforsettet mitt
Nå som det ikke er skiføre lenger begynner jeg med ukentlig gåtur iskogen for morsjon og morgenbading

Ikke gjør for mye

Noen ganger glemmer man å være sliten
Jeg kom på det i dag på skogsvei heim fra arbeid; jeg har jo ikke dukket vann. Og ikke minst har jeg helt glemt å være trøtt. Ja jeg undret meg over hvert steg, tenk at det holdt med kun frokost og litt havregryn på en helt arbeidsdag.
Mat og næring er kanskje ikke så vanskelig å glemme når det nettopp det det man driver med: å berger høy til budskap.
Tror jeg først kjenner nå senga kaller at jeg er sliten
Dagens tips er å gi seg mens leken er god - og det er den fortsatt

Underveis

Sterk anbefaling: livssynserien Underveis
Jeg hadde fått med meg at det hadde begynt en ny serie som kanskje kunne være interessant å se på. Selvsagt gikk den jo på nrk2 også som andre hjerteserier (in treatment og ibsens kvinner). Jeg fikk med meg episoden om alternativ medisin og fant fram nett-tv så mamma kunne se reprisen. Nå har jeg sett de tre foregående episodene og følte et behov for å skryte dette opp og fram.
Det er et stort mangfold og nærhet til masse (derfor så mange etiketter til dette kort innlegget - sett av tid til å se fordi du er også underveis)
PS: Civilisation: Is the West History? er heller ikke så verst - men den serien er snart slutt :-(

Lysten til at gjøre - svinger

Gårsdagen var en dag med denne teksten: mangler helt lyst til å gjøre noe
Da hadde det gått to dager allerede hvor været ikke gjorde det lystbetont å gå ut. Jeg følte også jeg hadde fortjent to dagers pust i bakken etter biltur til vestlandet hvor en urterenskemaskin ble hentet med bil og henger. Den turen traff vi bra med hva angår vær, inntil vi kom hjem til bygda - da kom regnet
Men i går da? Da manglet liv og lyst utenom at jeg las om Frihetens filosofi og kapittelet var kjedelig i forhold til det jeg las dagen før. Det er slutt på In Treatment også, hadde ikke tv-lyst heller.
I dag ble jeg helt sjokkert da jeg gikk ut av døra. Hjelpe meg er sola virkelig så sterk, fram med brillene. Ja i  dag er jeg riktig fornøyd, plukket litt kornblomst, tatt ned den siste hesjaen og plukket monarda-bladene. Og ikke tittet på dataen før nå.
I avisen sto det om at vi begynner å ta hviledagen tilbake. Man skal ta pause fra det man vanligvis gjør. Derfor var det slik at generasjoner før oss tok søndagen på alvor fordi de jobbe knallhardt hele uka ellers. Vi har utrolig mye fritid til overs i forhold og mindre arbeid. Derfor blir det motsatte av vår hverdag å ta pause fra hele den digitale hverdagen som vi forfølger i. Sitter man inne - gå ut (eller omvendt). Tutler man med sitt alene bør man treffe noen på "sabbaten".
Nå har regnet funnet tilbake sin plass ute men jeg har iakttatt dagen allerede.

"Kor tar denne elva oss"

Jeg er i Ola Bremnes-RUS
Det er i grunn det som er mest gøy med å dra på konserter - i etterpå røynda så ligger den nye verdenen du ikke viste om før. I tillegg til å finne igjen hva som ble spilt. For fire år siden hørte jeg Lars Bremnes i Alta og det var en stor opplevelse. Nå hørte jeg på eldstebroren i Aurland og en dag om noen år som blir triologien kanskje komplett med Kari Bremnes i nok en kirkekonsert?
Men en annen ting er dette høstmørket - kor blir det alle sammen av i innspurten av dette året.
Kor blir det av megselv - den siste uka har vært lite effektiv: jeg klarer ikke å lese noe. Skole, mat, kveldsaktivitet og søvn - kun det og jeg føler litt mangel på overskudd.
Til å gjøre litt mer - har jo driftsoppgave om gården. Derfor blir det godt å reise hjemom til helgen å være mer bestemt på hva jeg skal planlegge i den store tverffaglige oppgaven. Jeg har berget meg unna sykdom denne høsten tro det eller ei. På tide å ikke være så forsiktig som jeg har vært i forrige uke

Tidlig vår

Det begynner å våres. Sist uke, da var skiføre ennå brukbart ved SJH. Faktisk sto jeg på ski i tømmer bak en hest i galopp. Det var spennende. Eleanor skulle trene hesten sin og jeg var på rett tid og rett plass når hun skulle ride. Det har vært mye fruktbeskjæring den siste tiden også. De fleste trær på skolen er nå beskjært, men noen av oss har lyst å øve oss videre og kommet i kontakt med noen som nylig har overtatt en eiendom med moreller, plomme og epletrær som ikke har vært stelt på flere år. SÅ det blir en fin utfordring.
Men våren og solen som merkbart gjør alt blir meire bjart, men vi ser jo opp på fjellene også og den snøen, der ligg gullet videre.
Alle går rundt med forventninger tror jeg også – om livet som skal utfolde seg ennå en sommer

Epedemi?

Mitt forslag til ny pandemi: løs mage og spysyke. Nå er halve internatblokka slått ut. Jeg må nesten fortelle litt om ei helvetesnatt i ordets rette forstand:
På fredagskvelden la jeg meg og så frem til skitur på fjellet og kanskje paragliding? Først våkner jeg og må på do. Da skulle klokkene ha begynt å ringe oppi hodet mitt for magen var løs. Så har jeg mareritt og må oppgi mitt leie i senga. Tiden blir for knapp og på vei til toalettet blir det vått omkring meg. Jeg er en skikkelig bråkmaker når det gjelder å spy. Men det skulle bli verre – og da tenker jeg ikke på å tørke opp sølet på gulvet. Det neste som skjer er nemlig at brannklokkene kimer til julefest, populært i denne kulda yea right. Klokka er mellom 4 og 5 tror jeg. Ute på plassen tar jeg knestående og spyr enda litt til, men betraktelig mindre. Så får min del er dette kanskje vendepunktet (selv om jeg må en siste liten tur på toalettet før det blir dag). Ellers la jeg meg på sofaen i peisestua og så tv og dvd resten av dagen. Men det er fint med folk som bryr seg altså, jeg fikk mat og cola. Maten spiste jeg ikke opp før i dag. Nå føler jeg meg mer kjekk.
Men om jeg har kommet meg litt på beina så er fire-fem andre utslåtte – så det noe som er ute å går her på skolen (faktisk har en som drar hjem hver helg også fått kjenne på basillen).
Om denne sykdommen skyldes bading i fjorden torsdagen som var? Vet ikke – forkjølelse er ikke langt unna. Kulda er slitsom med henspeiling til "The day after tomorrow". Så først og fremst dritlei av å ikke fungere. Men det er tankekors

Sykdoms referat

16.oktober: drypper fra tak
Det drypp, drypp, drypper men ikke fra tak. Hengende vesker ble montert over meg, sprøyter satt, for jeg hadde noe gale ting. Det er en bakterie eller noe rart, lungebetennelse. Så det var ingen dramatikk ved å bli lagt inn, det var en befrielse, mamma kan ta det mer med ro.
Hun kan ikke gjøre jobben de gjør her, intravenøse i venstre arm som kjøles ned når det kommer feks vann.
17.oktober
Jeg prøvde å skrive dette som en blogg men kom ikke inn på hverken den eller gmail. Det ville være for dumt å skrive en kommentar på facebok ("jeg er innlagt på sykehus"), nei veittu hva. Data ikke bra for nervene mine. Vanlig lesing av Pengevirke er bra
19.oktober
Nå kan jeg forlate sykehuset, testene ser bedre ut. Sitte på vent i en uke hjemme, vente på å bli frisk
23.oktober
Legen hjemme erklærer meg frisk, og jeg føler meg frisk, kjørte selv
25.oktober
Kjenner jeg fungerer og har reiser tilbake til Aurland

Flytteferder

Ops i did it again: nå har jeg vært med på litt flytting igjen. Ei i klassen flytta inn på hybelhuset på skolen - det var fire billaster fulle av ting

Ja dette får meg til å tenke på alle gangene jeg hat tatt i ett tak for søstrene mine, i år etter år. Ofte har jo dette vært i form av besøk og da har det altså vært helt i begynnelsen eller slutten på et sted: Stavanger (kusine-besøk), Oppegård, Oslo-øst, Paris, Kristiansand og så mister jeg oversikten.

Praktisk, det er ett av mine stikkord tror jeg

Økologi-klassen min er underlig, har jeg kommet til rett klode? Noen plukker flere kilo kantarell, andre kaldtørker fisk, ja jeg tror alle fyller tiden med mening når vi endelig fikk en oppholdsdag. Det var dårlig vær når vi hadde prøvefiske og bølgene var hvite og garna trodde vi hadde slitt seg. Jeg har sittet altfor mye foran pc-skjermene men det er fordi jeg er gira - en ny temacd er ikke altfor langt unna.

Så om jeg ikke fikk noen padletur på fjorden har jeg nå fått gjort noe for noen og gjort noe sammen - det er viktig å gjøre

hver dag