1.2.3.plass

Siste pust av sommer med multetur. Plukking av rips i hagen. Uka avsluttet med blåbær ved Taltjern. Jeg lurte litt på om jeg skulle ta det store eller mindre spannet, og gikk for godfølelsen men fylte ikke helt opp m blåbær. Jeg kjente det vel sikkert litt i ryggen etter Gullmyra. Vanligvis ville jeg plukket og bøyd meg en time til etter mer der oppe ved Verdens ende, men det er bra skal en tenke som det er

Ørkenmesse + eik - el-ladding

- En ny liturgisk forelskelse.

Så ble det en uke på vei til Nya Slottet i Bjørka-Sæby. Dette hemmelighetsfulle stedet jeg en gang besøkte om vinteren for 15år siden. Det er langt til østgøtaland, det det ble en overnatting begge veier. Søster Sol hadde funnet at det skulle holdes sommerstevne der og vi har nysgjerrige. Vi brukte hennes el-bil med barna hennes i baksete. Det er lenge siden jeg har vært på et sted med faste tidebønner. Jeg ble lurt til å stå opp altfor tidlig den første morgenen fordi slottet har en klokke som ringer hver time, kroppen reagerte instinktivt som under meditasjonen, nå må du gå til slottskapellet. Det var to timer for tidlig men jeg fikk soloppgangen og et flott bildet.

Denne økumeniske kommuniteten EKIBS, har fem tidebønner hver dag. Men det som ble nytt for meg var å feire ørkenmesse på over to timer. Det var en stor opplevelse for det var så grundig, med baking av nattverdsbrød, røkelsen, tildekkingen, sangen, vannspruting, koptisk-egyptiske kyss, teamet rundt alteret. Alvoret men gleden over å gjøre dette sammen med så mye liturgi gledet meg.

Jeg hadde dessverre ikke forberedt meg noe i forkant av hva man kunne oppleve denne uken. På samme måte var det å se storfilmen Odesseys før turen startet, jeg husket det meste var ikke forberedt på hovedtemaet, å vise gjestfrihet eller at protagonisten skulle slite med PSTD. Kvelden etter ørkenmessen gikk jeg en 10km lang tur langs Kinda kanal tilbake til den samme og nærmeste kirka for lovsangskveld. Dette er en del av Sverige med utrolig flott eiketrær overalt. Gleden over å finne hule trær var også stor, å tenke på Pippi.

Det var også program for barna som jeg fikk mer med meg lørdag. Da dro vi alle sammen å så på kanalen og tilfeldigvis skulle noen båter gjennom slussene, et gøy skue. Før natten hadde de som hadde en sang, dikt eller musikkutrykk som ble delt i Slottets himmelhvelving.

Avslutningen ble en ny lang gudstjeneste som jeg ikke viste kom til å ta to timer. Tenker tilbake på første Korsvei og alt som nytt og rart. Nå skjønner jeg hvordan og hvorfor denne tilslutningen bruker tiden som de gjør under sitt årlige sommerstevne, og jeg tviler på at det vil ta 15år til neste gang.

Men det kommer nok til å bli en stund til vi kjører elbil over en slik distanse igjen, kjøre en time og lade en time ble en tanke for seigt

Try again

Denne uka har jeg gjort det motsatte av å gå, nemlig å sitte i ro helt avskåret fra alt verden og meditert vipassana. Sommeren blir til fra uke til uke og en tilfeldighet førte til at jeg sjekket organisasjonens hjemmesiden og til min STORE overraskelse skulle det arrangeres kurs på norsk i Gol. Hæ, like ved arbeidsplasssen min og det er plass til en gammel stakkars som meg. Nesten 15år siden jeg tok mitt første og eneste kurs i Sverige. Da gikk jeg glipp av nyttårsaften, denne gangen en varm fotball kamp.

Vel man for bare gjøre som Goenka gjentar og gjentar. Start again, u will ble sucess... før eller siden...

Jeg brukte de første dagene på eksperimentere sittestilling og lette meg fram til rett bruk av puter. Dette er ikke yoga men anapama, stort sett med vekt å på puste gjennom nesen og fornemme sanseinntrykk. Jeg la merke til ting med kurset som var kjente fra forrige gang men også lagt noe nytt i denne verktøykassa.

Mind matters

Filosofien har mye godt over seg men jeg kan ikke love å sitte 3x dagen fremover. Nå ble jeg bare m på halvparten av et såkalt 10dagers kurs pga jobben. Vi praktiserte edel stillhet, spiste vegansk og fastet mellom klokka 12 og 0630 hver kveld. Slik faste var ny for meg, men det gikk om man sparte på energien.

Sitter på skysstasjonen og savner trynene ved matbordet, høfligheten man utvikler. Det hadde vært kult å høre hvordan de som gjennomfører har hatt det tilslutt, erfarne likesom nybegynnerne.

Epilog: Jeg har lest meg litt opp på hva jeg har gått glipp av, ingenting, jeg hadde en fornemmelse - en hvis kveld... fra den utrolig fine utsikten oppe ved Hallingdal folkeskole så det ikke til å ta av noe sted nede i dalen. Jeg lurer på hvordan det ser ut på jobb, om det noen plantekasser eller besøkende på kirkegården som har savnet meg?

Jeg savner også en annen ting - å gjøre notater.
Foredragene var morsommere enn jeg husker

Tilslutt en malplassert julesang på en nokså varm dag men verden er fortsatt den samme:

En uke å være stolt av

Jeg rakk aldri å skrive om den kanskje fineste turen jeg har hatt med de to største nevøene mine, før det ble søndag kveld og landet vårt kanskje ikke blir det samme igjen. 

Guttene kom med buss på tirsdag, jeg også i buss fra min kant og direkte fra en jobb-begravelse. Vi møttes ute i min søsters hage hvor vi hadde flytta tven ut og så oppreisningen mot Elfenbenskysten. Neste dag trengtes taxi og Kjellermann kjørte oss til Bøsetra. Jeg rakk å bade to ganger i Leppejuv før himmelskyene tettet seg. Vi begynte å telle døde lemmen, og vi så skybrudd på alle kanter av Norefjell, det eneste stedet som var trygt virket å være der vi var. Men vi fikk faktisk se rein, det virket som hele reinsdyrflokken tilslutt sto samlet, og vi betraktet hverandre (og særlig vill er de ikke). Den siste timen til Høgevarde så vi reinsdyr oppe ved toppen inkl dens nabotopp. Den nye  digre dnt-hytta fikk vi ha for oss selv og vi koste oss med å lage snål musikk på Isak sin telefon.

Neste dag var det meldt mye regnvær og nå ville vi ikke bli spart. Jo før vi kom av sted jo bedre, men jeg lystret ikke klokka som advarte klokka seks. Vi sto opp en time senere og vabbet ut i tåkehav. Denne gangen fikk vi erfare viktigheten av å ha med kart og kompass, for på vei gjennom Gråfjell tok vi gal sti (og det var faktisk jeg som gjorde fikk oss i gal retning OG du gjettet riktig jeg hadde ikke rukket å finne fram kart eller kompass). Så vi gikk i feil retning rett mot selve Gråfjelltoppen – vi hadde tjue meters sikt. Vi var rett under toppen da jeg forstod at vi gikk litt feil, og endelig begynte nedfarten til den riktige stien - men vi fikk noen flotte bilder av en enorm stein samtidig som tåka sprakk og vi fikk se blåne på blåne i nordvestlig retning. Vi fikk bare noen ekstrahøyde-metre i beina og tok en matpause. Utsikten til Drotninggutunatten var flott men det var ennå halvveis til Toveseter når vi ser at i det fjerne er det noe som forandrer seg og at det begynner å regne. Det viser seg at vi går en våt time i møte, nedover fra åpent fjell-landskap, til en grønn sone av høytgress og småbjørk. Regnklærne holder ut en stund men gir tapt. Resten av dagen (etter 3timers tur) blir altså brukt til å fyre i ovnen å tørke klær, sekker og sko på Toveseter, en liten og gammel seterhytte. Vi ser ut gjennom vinduene på uværet som fortsetter og gleder oss over å være i hus. Vi kom først fram til setra, men selv om det fortsetter å pøse ned ute, kommer det først et par og så en trio som hadde bestilt sine rom på forhånd, så det blir mye flytting av stæsjet vært fra det ene hjørnet til det andre. Vi spiser og legger oss til kvile oppe på hemsen. Der er det fint å hvile men ikke sove for natten og vi flytter oss til annekset rett før en ny trio ankommer mot aftenen, og jammen kom det ikke et siste par også som vi ikke hilste på, for da hadde vi lagt oss til å sove.

Neste dag sto vi opp presis når vekkerklokka ga sitt signal SJU, værmeldingen lovet (fortsatt) opphold. Det var denne dagen jeg var spent på, for turen så langt har jeg gått flere ganger før, nå lå helt nye turstier foran meg, og en ganske lang 8timers utfordringen foran oss. FIRST INN FIRST OUT. Starten av turen ble preget av myr-landskap og åpen himmel, bak oss lå Gråfjell i tung grå tåke. Så skjer det som merker oss resten av turen – skotuppen på Olivers venstre sko løsner – vi har kun gått 1,5t. Dette er vi heller ikke forberedt på, og finner fram noe improvisert tau fra badebuksa mi, surrer rundt skoen så det ikke skal løsne enda mer. Noen har lyst at vi skal gå via Haglebu, men vi holder oss på stien og det går helt okay fram til pausestedet der fylkesvei 287 krysser vår sti. Her finnes også sivilisasjon og vi går forbi en hytte hvor det sitter en mann som heter Frank, han hjelper oss med utstyr så jeg kan surre fast skoen til Oliver enda bedre, jeg får også ladet telefonen som sloknet etter gårsdagen. Guttene har spist seg til nye krefter og de neste timene blir det fineste jeg har opplever, de går foran meg omtrent resten av dagen og vi er de Tre bukkene bruse, den minste først, den mellomste med kameraet og den største bukken bakerst. Først i en lang men ikke for bratt oppoverbakke på totalt firehundre-høydemetre. Sola skinner overalt nå, nå ser vi Gråfjell og helt tilbake til Leppejuv – og det går så lett, det er ingen klaging og verden er vår. Det er en dum ting og det er vinden, som har vært i mot oss – men vi finner den perfekte pause-steinen oppe på platået som akkurat gir ly til de tre bukkene bruse. Vi brenner av ½ kg marsipan denne dagen, og det er nok turens høydepunkt hvor vi går hvert i vårt tempo og jeg er så stolt over å ha disse unge karene foran meg, verdens beste utsikt.

Det blir ikke tid til å bade noen steder, for det blåse som sagt mye på høyplatået, samtidig som sola varmer godt så det blir ingen flere kosepauser før det igjen går nedover og vi ser ei ny seter men denne er i drift med småfe, mens den neste setra vi beveger oss mot ser ut som selveste soria moria, ei utrolig fin herregårdssted, altfor høyt til fjells. Vi hilser på noen sauer og bruker vannplassen deres til et bad, i et vann som er menneskeskapt. Litt utålmodige siste halvtime på å finne dagens mål, Dalabu, ender vi opp lykkelige og tørre på en fin og moderne hytte for, liggende for segselv. Det eneste som minuset er at propan-kokeapparatet som står der ikke fungerer så det tar litt lenger tid med vedovnen før vi spiser middagen vår. Vi blir ikke alene denne kvelden heller, det kommer to til. Vi spiller RISK-spillet alle sammen som også er en positiv overraskelse å finne blant fine tegneserieblader og annet lesestoff. Vi har spilt mange omganger kortspill med IDIOT de andre dagene. 

Neste dag tar vi bort mye av den ekstra snøringen rundt skoen til Oliver som vil gå i shortsbukse. Det er sol og mindre vind og nå gjenstår bare sjarmør-etappen til Langedrag hvor vi skal møte foreldrene til gutta senere på dagen. Vi går forbi fine fiskevann og plutselig roper de to første bukkene bruse at jeg må komme å se: utsikten mot Hardangerjøkulen og ikke minst – Langedrag naturpark. Det er nå vi skal si farvel til fjellet og bare avslutte knapt 5km fra målet – da glipper det. Vi/jeg glemmer (i euforien over at turen snart er slutt) at Oliver fortsatt har en defekt sko, og vi har med jevne mellomrom strammet repet rundt skotuppen. Men nå glipper det og tauet blir til en forrædersk snubletrå som sener ham boms i nedoverbakken. Han treffer en stein og får et 2cm langt kutt i huden under kneet. Vi vasker det så godt vi kan og bruker gnagsårplasteret (som vi ikke har fått bruk for) som dekker til såret. Oliver har det ikke særlig vondt fysisk men er ganske lei seg over hvor unødvendig fallet var og at dette sikkert vil kaste bort tiden han gjerne skulle sparket fotball på senere denne sommeren. Det blir altså et antiklimaks, og igjen kan vi lære viktigheten av å ha med et ordentlig sikkerhetsskin på tur. Helt på tampen velger jeg til og med feil vei, men da tar jeg Oliver på ryggen og gøttser på over myra som står i veien. Vi går inn i naturparken og spiser ovnbakt-potet og rømmegrøt på kafeteriaen. Vi bruker ikke tiden til å se på alle dyrene det kryr av der oppe, men ser på en ulv rett etter den offisielle foringen samtidig som jeg ringer legevakten og får avtale i Nesbyen. Der blir det fem sting og beskjed om å holde seg unna fotball-spill i to uker. Planen om å overnatte en siste kveld sammen på et annet sted i fjellheimen med foreldrene som hentet oss, blir utsatt og vi kjører hjem hver til vårt.

Slik endte jeg tilbake til Noresund, en dag for tidlig, men da fikk jeg istedenfor med meg en fin gudstjeneste og kvalitetstid sammen med søster Lydia. Ja jeg så til og med to sankthansormer lysende i grønt på veien til mitt hjem. OG så kulminerte alt i Norge etter klokka 23. Det største fotball-underet til dags dato: Nyland og Håland 2-1 mot Brasil. Jeg satt som planlagt for megselv foran tven og tenkte på at dette var et fint plaster på såret til en fotball-interessert gutt. 

TUSEN hjertelig takk for turen gutter, alle ære til dere.

Oppsummert: vi så 20 døde lemmen, 8 frokser og 3 grønne larver.

Sommermusikk

Ei uke etter folkemusikkveka som var spesielt å oppleve for første gang, så må jeg skrive litt mer det musikalske en kan få oppleve:

Jeg blir dradd til Nesbyen for å synge fire sanger med koret på festspillmorgen, men jeg vil huske barna som danset og hadde denne livsviljen.

To dager etterpå har noen lenger oppe i dalen  tatt initiativet til et lite kor-møte (på Hallingdal folkeskole) og jeg blir forelska i Hemsdalskoret og Kurve også. Skikkelig artig å se noen synge uten noter og ha sånn energi og koreografi.

Virkelig inspirerende 

Folkemusikk-veka

Denne helga var jeg med å synge under Folkemusikk-veka på Ål og opplevde herlige tonar og dans fra forskjellige scener. Det er ikke første gang jeg synger liturgisk musikk av Jo Asgeir Lie, men jeg har ikke hørt Kvarts-kvartetten før eller opplevd så mye dans i ei kirke før som idag.

Tenk å ha så mye liv i seg at du sparker hatten av stanga  med bakslengs-salto stillestående -stående. Og så de unge spretne lovande danserne. Dette med folkedans mistet jeg taket på etter årene min i Aurland, men ein kan trampe takta å drøyme seg tilbake.

MEN det har også vært flere andre møteplasser for sang som under 17mai på Folkemuseet i Nesbyen. Gamlekoret mitt sang i begravelsen til tidligere sokneprest - (rart å ikke ha hatt noen jobb-begravelser denne månenden). Vårdugnaden gikk greit og konfirmaneter og tårnagenter har hatt sine tider i kirka.

Murarbeidet

Denne våren har vi fått hjelp til å rette på kirkemuren som flere steder hadde/var på vei til å falle ut. Dette tok to uker etter påsken og gir en god følelse.

Jeg har tenkt en god del på Johannesevangeliet denne påska og hva som skiller den fra de andre pasjonstekstene. Kanskje noe å skrive masteroppgave om, hvem vet?

Den mest hektiske dagen ble 19april, med jobb-gudstjeneste - kjempegøy organist-vikar-debut for en dame som jeg også synger sammen med i Nes-koret. Vel, seinere samme dag var det ABBA-konsert i Ål, hvor jeg fikk publikum til å lyse med mobilene sine på siste sangnummer: you are the dancing queen.

Det har blitt noen strømme-filmer som Innsiden ut2, The menu og The last duel, men det er uten tvil PROSJECT HAIL MARY på kino igår som kommer til å bli en av årets store høydepunkt. Fargrik, varm og uten tvil verdt å oppleve på kino sammen med slekt. Oliver lurte meg til å hoppe fra Østfoldbadets 5meter mens Gabriella lurte meg til å bade i Krøderfjorden. Mathilde hjalp meg på jobb, gjennom todagers jobbskygging denne siste uka.

Snøen som forsvant

Månedens bilde blir fra en fantastisk gudstjeneste i Sandnes, og det har vært mye tid sammen med Mathilde niese i det siste,

my partner in crime når det gjelder å være på Korsvei

Binga to tvserier mens jeg feiret bursdagen min: Pluribus og Severance (2sesonger)

Dette gjorde jeg etter å ha fått inpirasjon fra den eneste skituren jeg rakk

Fortsatt vinterlig inntil sydenturen

Nå gjenstår flyturen hjem, håper det blir med min ene punktering denne måneden. Jeg lærte å knyte ballonger med to fingere, dagen før det skjedde.
Olympiaden gjorde ikke inntrykk, men å høre på Bodø/Glimst sin triumf på radioen i et annet land var stas.

Det stedet som ble mest satt pris på i Tenerife ble nok hotellets badebasseng.

Jeg savner en tid

 Hvor tiden var mer dyrebar. Den første reisen til sydens land gjorde vi så godt vi kunne ut av tiden. Var m på de oppleggene som ble tilrettelagt fra turoppratør. Det var mange inntrykk men det gikk ett tiår før jeg helt alene på egne eventyr til ekvator. Tenker på hvor mulighetsrommene, om noen brydde seg om du ble med eller ikke på stranden, i bassenget, om du ville virkelug bruke tiden til noe, om du trengte å være asosial, skrive, lese, kjede deg, gå på fjelltur, om du betydde noe for noen, om du fikk rutiner. Turen til karibien er godt dokumentert. En reise jeg gjorde for megselv egoistisk, inspirrert av mine reisende søstre. Jeg tenker på lyden fra bassenget, rolig om morgenen. What wood my sister do? Lese, les av all din kraft. Skrive sant. Bli berørt før det ble for varmt, solen brenner alt. Tankene skal ha noe å tenke ettee om

Når heile verda syng mot Gud (salme 304)

Finnes det tilfeldigheter? Jeg velger å dele denne salmen fordi det er en veldig ny salme jeg oppdaget i høst. Jo flere ganger den synges jo bedre blir den.

De kristne sangene om skapelsen er av de gode barnlige, som Måne og sol, skyer og vind og blomster og barn skapte vår Gud. Det er en trygg salme som ender i lovprisning og lovsang gjennomen en fabelaktig melodi. Den andre sangen jeg tenker på er Vil du vite hvordan det låt da Gud skapte alle fisker. Begge tekstene er skrevet av svensker og ble svært populære på 80-tallet. 

Edvard Hoem skrev sin salme i 1993 og fikk Henning Sommerro med som komponist. Det er etter min mening en salme vi kunne sunget mer. Tekst og melodi starter i et morgengry, holder frem til det blir kveld og det blir morgen første dag. Vi gis rom for en pust i bakken, før dagen avsluttes med et treenig halleluja ovenfor alt som var godt. Teksten omhandler skapelsens syv dager (1Mos 1-2,3) gjennom hvert vers. Det er lys, det er vann, hvelvinger, såfrø og kosmos, det er fisk og fugler, ei kvinne og en mann. Det flyter slik som den eldgamle hellige teksten og myten har gjort gjennom tusenvis av år. 

Sangen er full av ånd og liv. Den minner om en annen salme av Hoem Nå stig vår song vår takk til Gud for denne gode dag, som Sommerro også har skrevet melodien til. Han har også skrevet melodien til Blå salme og sin egen Vårsøg: De starter med lyse intervaller og lander på varme/hvilende toner i slutten. 

Når heile verda syng mot Gud, hva skjer da? 

Dette er hva som gjør salmen spennende, ved å peke på Paulus ord i Romerne 8 om skaperverket som venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares. Gjenklangen høres også fra Jesaja 55,12-18 som taler om en ny himmel og jord, en ubeskrivelig glede i og over skaperverket – som har funnet sted, og som fortsatt pågår. 

Mennesket er en del av dette, men virker ikke å bry seg lenger. Hvordan ville lyden av vår tids skapninger vært? Kanskje mer preget av uro, støy og selvopptatthet enn av glede og undring? 

Når mennesket er skapt på ny, stig jubelen mot sky. Helt til slutt ligger nøkkelen i salmen: gjenskapelse og frelse - hvor vi har bygd ned, må nyskaping skje. Og det skjer hver dag måne og sol viser oss veien, og alt liv det vrimler av på jorden. Vil vi være med i lovsangen gjennom ord eller handling? Vi kan også tro at mennesker kan skapes på nytt gjennom Jesus Kristus. Hvordan ville det sett ut om heile verda syng mot Gud på ny?

i oss, rundt oss, gjennom oss 

Vanvittig mye sang til januar å være

De FIRE siste ukene har jeg sunget i kor eller i kirka 3 av 4dager. Grunnen er deltagelse i tre forskjellige kor. En skikkelig SANGMARATON, som jeg tviler på kommer til å holde seg like høy videre.

Min favorittsang blir ikke ABBA, Amerikasanger eller Miserere mei, men må bli Korsanger-syklus fordi teksten gir så fin gjenklang: det kan føles i sjel og kropp, det er i dag jeg skal synge i kor! Å ja det herligste i livet.

Sang, melodier og tekst skal også engasjere - derfor blir vedlegget disse siden de stod oppført som dagens sanger.

Månedens bilde blir motivet jeg skapte og som noen knipset

Og Jesus gikk fram i alder og visdom. Han var til glede for Gud og mennesker.

Nå har jeg gått hele veien gjennom Lukas kapittel TO. Min tredje julaften på egenhånd.

Ett år preget av at jeg kan jobben min enda bedre.
Preget av nye bekymringer men også gleder

Tradisjon tro legger jeg ved sanger som har berørt meg i det siste

Den neste sangen har en avslutning som virkelig sitter:

at minner er den beste gaven at få

Fint med noe uhøytidelig også, som ikke er så langt unna siden jeg har bundet meg til jobb og passing av hund denne julen.

Dette blir nok min favoritt-versjon - nedstripa

Så ble han med hjem til Nasaret og var lydig mot dem. Men hans mor tok vare på alt dette i sitt hjerte.

"Vi skaper ikke etterfølgere men beundrere" - kirkemaler i filmen The hidden life.

Dette var et ubehagelig sitat om opplevelsen av å leve i et fredelig østerisk-alpe-samfunn som bare kneler under for nazismen. 

Torsdagen var en underlig dag som startet skikkelig dårlig med jobb-avtaler som var blitt glemt. Etter at dette var ryddet opp i dro vi på juleandakt til eldrehjemmet, senket skuldrene og opplevde julefred hos beboerne og feiret nattverd. Vi ble etterhvert tre vise menn som gikk med nattverden noen ekstra runder til noen som ikke dukket opp til andakten.

Ukas høydepunkt ble kanskje et lydopptak av en gammel sokneprest for 50år siden som ble delt. "Hver" julaften sang han selv denne salmen (som ikke står i salmeboken). Zarbell-Engh var prest i Nesbyen over tjue år - og satte visst spor etter seg. 

Men de forsto ikke hva han mente med det han sa til dem.

Hva betyr forskudd?

Setningen rørte meg fra julefortellingen Stargate.

To flotte julekonserter har blitt arrangert, men det ble også tid til barnehage vandring med barn som hengte det fineste juleønske på treet vårt. Julelunsj på asia-restaurant.

Nå er jeg glad for å gå inn i en roligere uke etter en lysmesse ikveld på toppen av alt annet - selv om den tradisjonelle konserten hjemme rakk jeg ikke.

Circle of life - denne sangen var gledelig gjensyn med adiemus

Det blir nok Jul i Nesbyen i år også

Men han svarte: «Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?»

Tegn på advent har vært å synge Christmas Lullaby, først på vanlig øving, deretter med hornmusikken. Da vi fremførte den i kirkekonserten i kveld - klarte jeg å glemme igjen notene på vei inn på scenen. Det var irriterende - jeg hadde forresten glemt å tenne lysene rundt alteret også:-)

Hvor mange som la merke til deg - kanskje ingen. MEN det som ga meg virkelig julestemning var å synge Deilig er jorden. Den gikk som vanlig avslutning-allsang med hornmusikken og de frammøtte, men jeg ble overveldet da orgelet kom inn på siste verset - det ble skikkelig mektig.

Spilte tromme på to sanger på kulturkveld om norsk utvandring til Amerika. Tror det er minst ti år siden jeg spilte offentlig sist. Land and sky + Gudmund Gudmundson.

Juletreet over TRE meter er pynta i kirken. En helgetur til tante i Valdres ble det også tid til.

Da foreldrene så ham, ble de slått av undring, og hans mor sa: «Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg og vært så redde.»

Hvis du søker inn i trua skal d skape kjærlighet ikke hat

Jeg har så jævlig lyst på hevn - gå 19minutter ut i podkasten

Ølhunden Berit (bare sett episode2)

Pavel mot Putin 

Heftig og begeistret

Alle som hørte ham, undret seg over hvor forstandig han var og hvor godt han svarte.

Jeg er litt tom denne uka. Kulda har kommet og jeg har kun gjort et minimum av det som trengs å gjøres ute og vært mest inne.

Men jeg så "Its a wounderfull world" for første gang - det er noe å skrive om. Den gir krefter og pågangsmot å tenke på: Intet menneske er en fiasko så lenge hen har venner

Dette blir ikke verdsatt lenger, gode svar

Først etter tre dager fant de ham i tempelet. Der satt han blant lærerne, lyttet til dem og stilte spørsmål.

Denne uka har jeg lyttet og fått hjerne-spreng av tanker på reddit - lesingen av Frankenstein freaks me out.
Resultatet har vært to LANGE tanketråder om DEL1 og DEL2.

Mens jeg har lyttet og lest har jeg også rakt bort alt løvet, det er kjekt å få gjort før kulda slo inn i helgen.

Vi hadde en fin salmekveld hvor det var underlig at en time kan gå så fort.

Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham der.

Vært på sorgkurs for kirketjenere, fint opphold på Modum Bad hvor de har fine omgivelser og god mat. De tre siste arbeidsdagene ble brukt til å rake, rydde i steinarkivet og dobbeltbegravelse. Så vendte tvillingene en helgetur hjem.

Alle søsknene vendte tilbake for å se far og minnes mor.

De trodde han var med i reisefølget, og gikk en dagsreise før de begynte å lete etter ham blant slektninger og venner.

Oktober måned har gått fort. Ingen spesielle røde tråder, tiden bare gått. Både klar og ikke klar for vinteren. Snø på fredag som saboterte rakingen, men idag har det regna bort. Så da ble det m to rakedager tidligere i uka.

Jeg roter fortsatt bort fritiden på endeløse excel-ark. Jeg finner feks nye detaljer til salme-oversikten. Men idag har jeg bare vært i 1987, leita etter dagbok spor og sett hvordan pappa fartet rundt i grenda. Det var en god tid før mye skulle endre seg.

Hvis man går seg bort i tankene, er det dager som allehelgen hvor man savner noen litt ekstra

Men da høytidsdagene var over og de skulle hjem, ble gutten Jesus igjen i Jerusalem uten at foreldrene visste om det.

Botshelg, Kristin Lavransdatter i tankene og alt de balte med av bot og faste.

Mye fokus på sang, ikke bare i mine to kor men også hvilke salmer vi skal ha senere på gudstjenester

Bilen ble godkjent for vinterdrift.

Jeg spiste noen nudler som satte meg ut av drift en dag

To regndager holdt meg inne hvor jeg bare så gjennom familiebilder fra bestefar

Synes tiden har gått altfor fort, men at bjørketrærne holder igjen på løvet sitt

Da han var blitt tolv år, dro de som vanlig opp til høytiden.

Alle dager kan være fine, uansett alder

På tirsdag kan noe (stabs)deles

Onsdag og torsdag, vedarbeid og tre storsekker. Band-øvelse istedenfor kor-øvelse.

Fredag elvis konsert - likte kanskje best Help me

Lørdag rydding og det fineste nordlys-showet jeg har sett så langt sørpå. Kulda er på vei og man kan også være skuffa over statsbudsjettet.

Søndag-surrer rundt og tenker på mamma. Finner igjen proppene til oppvaskene. Rydder og går tur i skogen så stille. Hvorfor gjør en liten rusletur så godt iblandt?

Avsluttet dagen i ukjent landskap

Hvert år pleide Jesu foreldre å dra til Jerusalem for å feire påske.

Rolig uke, slått av utevann og ferdig m gressklipping, føler litt kontroll på årstiden, nattefrost ble utsatt men det er fort gjort likevel å ikke få gjort utsatte gjerninger.

To menneskers helse bekymrer oss.

Mange rundt nattverdsringen gledet.

Og gutten vokste og ble sterk, fylt av visdom, og Guds nåde var over ham.

Nevøer og nieser vokser. Jeg brukte høsteferien på å være sammen med de eldste nevøene. En feiret 13år, den andre øvelseskjørte når vi gjorde hyggelige ting i lag som en gåtur i Tromborgsfjellet. Vi så klubb-fotball og kinofilm også, i tillegg til å lage mat sammen. De to aller minste jeg er onkel til var det også kjekt å besøke i østfoldbadet og i deres hjem.

Igår besøkte jeg onkel Erling, som det føles er altfor lenge siden jeg besøkte. Fra ham fikk jeg mye spennende bilder å (ut)forske videre på fra familiens verden.

Jeg håper nåde og visdom kan vokse videre i den nye generasjonen, selv om det er en rekke konflikter og kriser som ser fastlåste ut.

Da de hadde gjort alt som Herrens lov påbyr, vendte de tilbake til Galilea, til sin hjemby Nasaret.

Tre begravelser, noe forkjølelse, nattefrost og fine klare ettermiddager. Har storkost meg med reddit, markens grøde de to dagene jeg bare trengte å slappe av.

En hele uke borte, sannelig på tide å reise hjem på høstferie

I samme stund kom også hun fram og lovpriste Gud, og hun fortalte om barnet til alle som ventet på frihet for Jerusalem.

En uke uten begravelse, rart. Gjorde tre oppdrag for andre, når jeg kom hjem fra kort jobb uke.

Tiden går fort, så det var fint å se Oliver spille en fotball-kamp

To sangøvelser og bidro i forsanger-gruppa i Olberg idag, der alle salmene var fra korsvei-sang-oversikten jeg koser meg med daglig.

Denne står egentlig ikke på oversikten min men den var så fin at jeg deler den

og hadde siden levd som enke til hun nå var åttifire år. Hun forlot aldri tempelet, men tjente Gud i faste og bønn natt og dag.

bryllup, sang for konfirmanter, pappa tid, epler og plommer, tromme-øvelse, MR, begravelse, besøk på gården - jobb gudstjeneste, pinsemøte

Ferie-uka har vært ganske variert og preget av regn, men det har ikke ødelagt de gode stundene med familien. 

Det var en kvinne der som var profet, Anna, Fanuels datter, av Asjers stamme. Hun var langt oppe i årene. Som ung hadde hun vært gift i sju år

PODKAST uka. Denne fredagen dukket tre av mine favoritter opp med nye episoder: Dokka, Og Kulturmisjonen. I tillegg dukket Lesärpodden opp tidligere med et nytt finfint forslag om Reflektoriet. Hodet flyter over av mange tanker. Fredstanker om Aloshja (se 38min) som hører på sin eldre og klokere bror Ivan som strever med det ondes problem. Han lytter, sier ingenting, men kysser ham til et slags svar.

- ja, også gjennom din egen sjel skal det gå et sverd. Slik skal de tankene mange bærer i hjertet, komme for dagen.»

Har ingen tid tel overs no (5min30s)

Som Isak Sellanrå ville sagt: å ja herregud. Det er lenge siden jeg har hørt den sangen og det stikker meg i hjertet over tiden.

Har vært mye på farten, til reine Vestfold krematorium, digre domkirka i Tønsberg. Fin stiftsdag i bispedømme. Tankar om de 99 andre sauene som ikke er bortkomne men hjemlause. Salmer på pub - sang om å være omsluttet. Spiste kremet fiskesuppe og jammen ble det spagetti carbonara i en helt annen by idag. Merkelig helg på loffen og besøk hos en fetter.

Det har også kommet nye innkomne tanker om framtiden. Hvordan de vil komme fram i dagen, for bloggen vise

Og Simeon velsignet dem og sa til hans mor Maria: «Se, han er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt

Idag var jeg veldig usikker på om jeg hadde klart å miste nøkkelen på sykkelvei hjem igår. Det ble en tufsete sykkeltur på feil side av veien for å speide. Jeg skal heller ikke la brudepar kaste hvite blomsterblader som ikke er nedbrytbare på trappa. De hadde funnet en fin sang jeg ikke har hørt før

Fantastisk korversjon for øvrig - liksom Så som i himmelen - når sangen ikke tar slutt

Jeg har ellers lest om å tenkte på 'Med den andre FOR ØYE'

stikkord: Om å hjelpe andre å ta beslutninger i eget liv.

Og så har jeg brukt altfor mye tid på å redigere excel-ark - men det bare så himla artig å få statistikken til å fungere

Hans far og mor undret seg over det som ble sagt om ham.

Ingenting spesielt å undre seg over denne uka. En fullstendig gressklipping har blitt gjennomført og alle plantekassene jeg har ansvar for har blitt vannet. Ikke like ryddig på hjemmebane: jeg har stridd på sidelinjen med å bli ferdig med en utsatt skoleoppgave jeg er temmelig lei. Tok med far i kirka. Noe rydding hjemme for å finne plass til en gammel leieboer som lurte på om det fortsatt var plass i mitt herberge. 

et lys til åpenbaring for folkeslagene og ditt folk Israel til ære»

Kan man se lyset, fra landemerker som Tjuvenborgen og Hestejuvnatten? Det blåste på begge toppene men det varmet å være der sammen med nevøene mine.

Gabriella var ivrig med badminton og det ble flere brettspill i min siste ferieuke

som du har gjort i stand like for ansiktet på alle folk,

Denne uka har varmen gått ut av sommerballongen, og jeg er kjekk igjen. Tiden fløy og jeg vil nok huske best at jeg har mimret gjennom 550 korsvei-sanger. Hjemme i egen hage bugner busker og trær av frukt og skogen er full av blåbær.

Ukens oppdagelse var en salme-podkast

For mine øyne har sett din frelse

Uka har blitt dominert av forkjølelse fordi det var så innmari varmt og da var det så digg å slappe av litt for lenge i skyggen av aircondition. Første gangen jeg har gjort denne tabben, da blir man litt sløv og glemmer pizza i ovnen. Tabbekvota er brukt opp og jeg har tatt det med ro selv om det har vært to triste begravelser - all we are is dust in the wind. Heldigvis slipper vi å plages av innpåslitne turister som har blitt en greie i større byer.

Det positive til slutt, jeg hadde en dag tilegnet Gabriella og fikk raskt besøk av Solfrid sine små. Jeg kjenner det går bedre med formen og heldigvis skal ikke solvarmen fortsette å svi av plenen på kirkegården neste uke. Presten poengterte en ny ting ved kvinnen som hadde hatt blødninger i tolv år (Mark5,25). Sånn kjenner jeg også på når jeg ikke helt klarer å ta vare på megselv i sykdomsperioder, da vil jeg ikke være til bry, da er jeg uren. Når denne urene kvinnen rørte ved Jesu kappe, ville det vanligste reaksjonen være, her skal du ikke være og gjøre andre urene, du bryter moselov.

Men du skal bli frisk, det kan hjelpe en liten tur med hunden og finne blåbær og jordbær langs stien. Presten var ikke helt prest ennå, men en sommervikar og vi hadde møtt hverandre tidligere på MF i vinter, vi ønsket hverandre lykke til.

«Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, slik som du har lovet

Gjennom to konserter og to øvelser, stjal Tord Gustavsen hjerte mitt totalt.

Vi forlot Korsvei-festivalen med mange følelser. Det er godt å komme hjem, og samles i denne bevegelsen: korsvei er en gave vi gir til hverandre. Av nye dugnader hentet jeg bagasjen til de som kom med ekspressbussen - jeg vasket også wc. Ellers var det rart å ha med seg en tenåring som bare lurte på når det var mat og hvor mobil-laderen var. Tunet mitt kjente hverandre fra før og fungerte utmerket og alle var nye bekjentskaper for meg.

Vi reiste til Seljord i regn, etter to dager gledet vi oss over kun sol i værmeldingen, men det kunne bli for mye sol også. For meg ble høydepunktet torsdag og fredag pga en viss pianist. Det var så gøy å bare høre på disse stemme-øvelsene over "jeg er"-temaet - dette var i storTeltet og der var det godt å være når solen var for varm. Konserten med Rysstad var stålende og jeg var forventningsfull på fortsettelsen neste dag. Da crescendoet bare økte og Gustavsen gasset opp og modulerte på siste vers av "Å, for djup i Jesu kjærleik" - da kunne jeg ha fart derfra i fred. Det var så mektig og selv om det var blitt kveld ble jeg varm langt inn i hjerterota

Jeg tenker på temaene til Interstellar

Gjentagelsene: I am the bread of life
Eller ekkoet fra fortellingen: 'Gud er, jeg er, du er, Gud er.'

Det var liv og det var hvile - nå kan høsten starte for meg for jeg har fått oppleve det jeg håpet på

tok Simeon barnet opp i armene sine. Han velsignet Gud og sa:

Ei alt for varm uke er over. Sommerens høydepunkt venter rundt neste sving, men jeg er betenkt over mange ting når man blir varm i topplokket. Jeg har løst jobb-uka bra og rukket et Valdres-besøk, passet på høner også men uroen plager men før avreise imorgen.

Skulle ønske noen tok meg i armene sine og kunne velsigne det ufullendte i livet.

tre triste begravelser men mye fin sang, som minnet og savnet av mor når du går, 

Nå kom han til tempelet, ledet av Ånden. Og da Jesu foreldre kom med barnet for å gjøre med ham som skikken var etter loven,

Spre litt glede spre litt liv. Denne sangen har ikke sluppet meg, en påminner om å være et eksempel for andre. Bibelholderen gjorde en god jobb de to dagene som gikk på familieleir på Hermon. Bilder om båten i dårlig vær, redningsvest... men dessverre har mat spilt en hovedrolle siden  jeg ble litt dårlig etterpå og måtte tømme magesekken og starte på nytt. Derfor er det rart etter en lat uke å ikke føle seg helt fresh til å ta tak i en ny uke med jobb. Det er små feil å rette opp fra igår

Jeg binget white lotus3 og the last of us2. Det gav meg noe annet å tygge på.

Vår kjære Guttorm ble gravlagt, pappas gode hjelper om sommeren. De var hverandres støttespillere og det som var et slit med våronn, silo og hesjing ble aldri kjedelig når de to jobbet gjensidig sammen. Han spredde alltid litt glede og jeg ville alltid følge i deres fotspor. Somrene handlet ikke først og fremst om ferie (spise drikke og sole seg) men rettferdighet, glede og kjærlighet i arbeidets ånd; å være der for den andre.
Passende å være på jobb når et brudepar forlot kirka fornøyde idag:-)

og Ånden hadde latt ham få vite at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens salvede.

Denne uka ble fullstendig fullspekket av lange jobb dager med utplanting av betuliaer og full gjennomsjekk av stell-registeret. Feriehjelperen min på gravplassen kommer til å gjøre en god jobb. Så startet ferien med fjelltur inn til Leppejuvet på fredag. Denne ble gjort m slektningene til pappa. Den største dagen ble etterpå og tilsammen 33 søsken, søskenbarn m sine familier samlet på Plassen til fellesbilde. Om kvelden hadde det regnet og det var grått, men når vi gikk tur til Taltjern dukket solen frem. Vi som kjenner ekko-vannet godt svømte over og tilbake. Noe bading ble det også ved Kryllingheimem og ikke minst grilling. Det var veldig kjekt å ikke møtes i begravelse som det har vært flere av den siste tiden. Denne gangen var det mest av alt i gleden av å være, spille vippe-pinne, vasse i strandkanten.

Etter at jeg fulgte pappa tilbake til omsorgsplassen sin fikk vi nyheten om at hans gode fetter og nabo hadde sovnet inn. Så dagen ble ikke fri for dødsbevissthet. Fred være m de gode minnene.

Idag gikk turen til en plass jeg ikke har vært på siden 1988. Jeg spiste eftas-buffet i 1,5t før kveldsmøte hvor bibelordet paradoksal var rom14,17.

I Jerusalem bodde det en mann som het Simeon. Han var rettskaffen og gudfryktig og ventet på Israels trøst. Den hellige ånd var over ham,

Det er for tørt og jeg håper på regn til grønt arealet på kirkegården. Dessverre kom væromslaget på søndagseftan når vi skulle ha ute-gudstjeneste, så vi ble tvunget inn.

Grasset som ble liggende igjen etter slåtten har blitt tørt på bakken og tatt inn.

Det har gått varmt i hodene til lederne av Midtøsten også. Krigs-akselerasjonen bare øker og alle kjemper for sin rett til å eksistere. Det blåser en stille vind av resonans som gir meg litt håp hvor jeg går rund med rake i hånd på årets lengste solfylte dag. Slipp kontrollen

De skulle også bringe det offeret som Herrens lov påbyr: et par turtelduer eller to dueunger.

Sommerofferet er å passe på at slåtten går som den skal i Plassen.

• Slå kantene,
• legge gras til rette etter at monstertraktoren har gjort sitt.
• Deretter blir det etter-raking.

Det er tørt og skal fortsette med det.

Uka startet med et gjensyn av Bromma som hadde bygdedag og sluttet med Skotselv hvor jeg tilfeldigvis var innom for å finn.no - og fant ei kirke langs veien i samme slengen som hadde gudstjeneste. Jeg var på vei til Solsetra for å hente noen som hadde hatt det gøy på leir.

For det står skrevet i Herrens lov: Alt av hankjønn som åpner morslivet, skal være helliget Herren.

Jeg er spent på vår nye unge prostiprest - han liker å synge.

Det var høye skuldre før Arve Tellefsen skulle komme på besøk. Jeg har hørt gjennom mye av katalogen hans etterpå og tror jeg skal bruke det i bakgrunnen når jeg jobber med bildekatalogen over barndommen.

En begravelse denne uka også, og det var så fint når enken sang andre-stemme på deg være ære, ute ved jordpåkastelsen. Det ble også kor-sang på lørdagen, på torget og eldrehjemmet - møtte igjen en smilende glad gammel dame som satte pris på det lille repertoaret vårt og ønsket seg ekstranummer. Varm i bringa av sånne folk:-)

Da renselsestiden som Moseloven påla dem, var forbi, tok de ham med opp til Jerusalem for å bære ham fram for Herren.

En skoleoppgave er over men jeg har lært noe helt annet:

Narnia starter med 2.verdenskrig som kjennes på kroppen av folk i London som sender barna sine ut på landet, hvor det er tryggere for blitz-regnet av bomber

Teaterforestilling med nesten hele familien var fin. Det var fokus på profetien om at når fire barn/ungdommer besitter tronen skal tyranniet ta slutt. Men geletopper er det beste som finns, det eneste som er bedre ville nok vært å kunne få tid på smart-telefonen sin om cs lewis hadde skrevet historien nå.

Det var gøy å bruke familie-tid på volleyball og freesbe dagen etterpå himmefarstdagen

Da åtte dager var gått og han skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus, det som engelen hadde gitt ham før han ble unnfanget i mors liv.

Tusen takk til ingriD prest og alle prekene dine i Nesbyen gjennom 14 måneder
Denne uka bare fløy sin vei mellom to begravelser, menighetsråd og tårnagenter

Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem.

Hatt lange dager før 17mai - de blir fyllt av alt til tider, men også av ingenting.

Noen ganger føler jeg meg på rett sted, andre ganger står alt stille - som jeg er koblet til the Matrix og savner gården når jeg er på jobb ELLER tenker på å gjøre jobben min når jeg er hjemme.

Det har vært godt å se hvor mange som har fått gravminnene sine pynta til nasjonaldagen, jeg gledet meg mest over å fått hjulpet en fester som hadde gravsteinen sin altfor nært et stort bjørketre.

Det jeg likte best fra MGP-finalen var starten med flagg-inngangen som ble avsluttet av techno og sveitsergarden som kom trommende inn. Det rører mitt gamle trommehjertet (gå til 5m og 40min).

Jeg tenkte egentlig at det ville bli en kjedelig finale, men dette er første gang jeg streamet showet og hørte alt på hodetelefon. Miksen av låter ble ikke så værst - jeg hadde ikke særlig høye forventninger heller. Idag vender vi tilbake fra fest-talene

Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte.

En uke full av sol og jobb, dugnad, utplanting av stemor, konfirmanter og sykling

Jeg grunner sammen med KI på skoleoppgaven min og etter å finne den originale Sylvia som skrev dette brevet til Gud: «Kjære Gud, er gutter bedre enn jenter? Jeg vet at du er gutt, men prøv å være rettferdig.»

Jeg fant den tilslutt og en barneforestilling, basert på boka.

Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte.

Det store, det lille poenget fra tante Ingebjørgs begravelse var øvergivelsen:

"Det som blir sådd forgjengelig, oppstår uforgjengelig

Det som blir sådd til ringhet, oppstår i herlighet

Det som blir sådd svakt oppstår i full kraft"

Mens denne teksten fra 1.kor15,42 ble lest, knakk seremonilederen tre blomster og la de på kisten

En slik bibellesning er mer himmelvendt enn (1mos3,19) av jord er du kommet til jord skal du... det var annerledes og det var fint:-)

Gud vi takker deg for livet som du gir oss. Det er underbart og ufullstendig. Fullt av arbeide og slit. Fullt av tåre og glede og snart forbi. Gud vi takker deg for det evige livet og det ljus som lyser over våre korte dager og år.

Det tynnes i rekkene og tante i Sverige var den jeg kjente minst av alle mine tanter og onkler. Det er igjen to på farssiden og tre på morsiden nå. Jeg undret meg over alt som ble sagt om tante Ingebjørg.

Da jeg gjenfortalte en del av det som ble sagt etterpå til pappa - nikket han og smilte: ja det der lærte hun av mor: Tenk godt om alle

Fint å høre at vi som seilere på livets hav, på tidens skiftende bølge

En lys gudstjeneste 

Deres bønner ligger over dere

Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet.

Uka har vært en berg og dalbane:
en pave som ligger fredelig i en enkel gravkiste
ledere som skryter av hverandre - men også begynner å miste tålmodigheten
det har gått 97 dager uten at det har blitt fred i Ukraina

Selv har jeg rotet og glemt å skrive opp en avtale - men det løste seg heldigvis ved å stå grytidlig opp. April er en måned for skolefrister og jeg venter spent på nytt neste uke.

Helgen ble full av musikk - vårkonsert med hornmusikken i Nesbyen hvor vi i koret sang med på 'Circle of life'. Den var en fin konsert men høydepunktet kom i dag, med 'Messe for alle sanser'. Bønnen er stor men orda er små: Vær så snill vær så snill gjør noe nå 

Prekenteksten handler om Tomas og Jesus

da jeg trengte en venn var du der...  Den spesielle fine gjengen fremførte også bl.a. temaet fra Camilla og Tyven. Den slapp ikke taket og fikk meg til å skrive litt om på teksten, til alle som tviler gjennom påskemørket:

Hvem er din nye venn, tvilling Tomas?
Er det en som du kan stole på?
Er det en du kan se trygt i hånden, (joh20,27)
når veien synes håpløs lang å gå?
Natten vil komme snart, i Getsemane.
Da blir himmelen mørk med stjerner på.
Og du trenger noen som er våkne, (mark14,37)
for enda har du langt igjen å gå.

Jesus, Jesus, hva tenker du nå? (mark 14,36)
Tør du tro Gud er en far, som du kan stole på?
Peter, Peter, hva tenker du nå? (matt26,75)
Tør du tro han er en venn, som du kan stole på?

Gråt ikke mer for meg, Zions døtre. (luk23,28)
For mitt liv som offerlam er helt forbi.
Jeg må ta den straffen jeg fortjener.
Så kommer jeg igjen, da er jeg fri.
Vi venter Sebastian, en dag er du fri.
Det skal bli en dag med nye muligheter i.
Maria, Maria, jeg kommer igjen. (joh20,16)
Og jeg tror at du vil ta imot meg som en venn.

Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben.

SKULLE ønske flere kunne vært på jobb og at jeg kunne fått svar på noen av spørsmålene jeg går og surrer med. Men det er påske og vi må bare vente noen dager til før jeg og flere får svar på våre undringer.

Men altså Palmesøndag til påskedag:

Det har vært utrolig flott å få være kirketjener igjen i min dåpskirke. Kirketårnet svaier når klokkene med menneskelig makt blir satt i aksjon tre ganger før tre av gudstjenestene der. Presten har henvendt seg til barna, ikke bare på palmesøndag (med overraskelser i mange påskeegg) men også på skjærtorsdag da han spurte om hva det ville si å vaske hverandres føtter.

Langfredag var eneste dagen i min vanlige jobb og fjellkirka har også en klokke som må ringes med for hånd. Den ble en lang ferd opp og tilbake med Lydia og jentene som fikk se kirka for første gang. Pasjonsteksten fra Lukas ble fremført av fortelleren Sigurd Dahle som engasjerte og hadde menighetens fulle oppmerksomhet.

Lørdagens høydepunkt var en palestinsk sang fremført i Stjernekamp som har fått plass i salmeboka. Wow denne vil finne veien til mange gudstjenester fremover

Det hele ble kronet med en ungdom som sa ja til å døpes og søstra hennes som sang "Elsket for den du er"

Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.»

Noen ganger er det flott med busser som fører helt fram. Dette var greia denne uka når ferden gikk til Ål og vår-besøk. Vanligvis er det ålingene som kommer på vårbesøk til oss i Plassen, men rollene litt byttet om i år. Vi snakket om gamle dager og så gjennom foto-album. Det er rart med fortiden når noen av de gamle trekker seg tilbake. Mitt digitale bildearkiv økte denne uka også.

Jeg fikk høre en utrolig fin fremføring av Blå Salme tilbake på jobb, vi hadde en dobbel begravelse så vi kan gå inn i den stille uka med påskemysteriet i sentrum. Niesene mine har fått kyllinger som de kan passe på og ha ansvar for... for lyse døgn for barneskritt i tunet...

Liv og død og mysterium. Håper utfordringene i fremtiden også har muligheter til å løse seg - slik som denne puslespill-nøtten jeg ikke klarte å løse i Ål

«Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!»

Gloria in excelsis Deo

Denne uka har jeg fått gjort, i mine øyne en god del bra lese-arbeid med skoleoppgave om "kjønn, telogi og historie". Jeg håper at jeg er på sporet av noe som kan bli en problemstilling. Stikkord er metaforisk teologi, der jeg har får håpe å ha noe konstruktivt og komme med også.

Jeg har vært på menighetsrådsmøte og småbrukarlags-årsmøte heime og styremøte i koret på Nes. Hyggelig alt sammen, selv om jeg gruet meg til et av møtene på forhånd.

Men det er budskapet om at vår eldste tante gikk bort ikveld som utløser sorg men også: Gloria være deg kjære tante, tiden blant mennesker er over. Gud har glede i deg

Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:

FOR EI UKE ALTSÅ
Dette blir nok ei skryteliste men allikevel da - 

Burs-mandagen ble brukt inne i Oslo og noen fantastisk givende timer med Jan-Olav Henriksen (klok mann). Så hadde jeg litt tid og gikk på kino og animasjonen FLOW. Ingen spesiell film utenom at det sånt jeg kan like å se, i en tid som dette hvor mange er så skråsikre på alt mulig: musikk og fravær av prating!!!

Så var jeg flere dager (lillelørdag-helg) i Valdres og nerdet videre i den bearbeide bildearkivets verden 1980-2020 med hjelp av tante. La oss kalle det påskemysterier, vi brukte en del tid på to spesielle caser, å finne den eksakte datoen til bilder og som vi kom til bunns i. Vi klarte også å ta en tur til Lyskapellet og mediterte over våren og at alt som vokser ikke går så himla fort. Det kan dessuten ta litt tid å justere livs-instrumentet sitt også.

Tilbake i Nesbyen var det klart for mini-sangerstevne på lørdagen med tre andre kor. Nå har det gått hele seks uker siden jeg har sunget sammen med Nes-koret og det var derfor så gøy å høre hvordan det satt. Vi skape latter under 'The drunken sailor' og god stemning med 'Jave Jive'. De andre korene hadde forskjellige profiler, men alle hadde med seg minst en fredssang - BRA. Den største opplevelsen ble kor-arrangementet av 'Vårens första dag' - den var det MASSE følelser i altså

Jammen meg fikk jeg ikke dansa litt etter også etter at stoler og bord var flyttet mange ganger til/fra korkonserten til middag og så bort for å lage dansegulv.
Så våknet jeg idag og prosten imponerte oss i kirka med solo-sang i forbindelse med dåp.

Denne uka har jeg uten tvil vært omgitt av en himmelsk hærskare.
Og siste salme i kirka ble 'Vår Gud er så fast en borg'