I Jerusalem bodde det en mann som het Simeon. Han var rettskaffen og gudfryktig og ventet på Israels trøst. Den hellige ånd var over ham,

Det er for tørt og jeg håper på regn til grønt arealet på kirkegården. Dessverre kom væromslaget på søndagseftan når vi skulle ha ute-gudstjeneste, så vi ble tvunget inn.

Grasset som ble liggende igjen etter slåtten har blitt tørt på bakken og tatt inn.

Det har gått varmt i hodene til lederne av Midtøsten også. Krigs-akselerasjonen bare øker og alle kjemper for sin rett til å eksistere. Det blåser en stille vind av resonans som gir meg litt håp hvor jeg går rund med rake i hånd på årets lengste solfylte dag. Slipp kontrollen

Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.»

Tegn på våren presser seg fram. Krokus i hagen og blåveis under Brattåstoppen. De aller siste vinter eplene tas fram fra kjelleren.

Denne våren har lagt seg en måned tidligere en ifjor og beviset var en rakejobb som jeg gjorde denne uka, nøyaktig en måned tidligere enn ifjor.

Jeg har hjulpet naboen i fjøset og kjørt møkk til en beredskapshage.

Vi mistet en ConBrio-korist dagen før Sokna konserten vår, våren er ikke bare full av nytt liv.
Men endelig framførte vi denne korversjonen:

4måneder

Det er kanskje verdt å nevne at geitene ikke skal tråkke gjennom hagen vår lenger på vei til mitt lille elendige fjøs. 4måneder får holde, vinteren er på vei og det nye fjøset er klart for å bli tatt i bruk. HURRA. Det blir litt rart om morgenen framover og ikke se dem og komme trippende til melking hver dag eller sjekke i nofence appen hvor flokken befinner seg.

Alt har sin tid og nå kan Bjørnstjerne melke på sin hjemmebane.

"Danser med ulver” - enn måned på heimstølen

Min dagsrytme denne sommeren har blitt å titte på telefonen når jeg står opp og går opp til skogsgrinda og slippe geitene inn. Men hvorfor trenger jeg å bruke mobilen så tidlig; jo den forteller meg om geitene er i nærheten eller om de er langt unna. I dag regnet det og det hater de så da tok det lenger tid før flokken somlet seg fram. Noen ganger venter de ved og på at grinda skal åpnes og da springer vi sammen nedover Skibakken. Bloggtittelen er litt misvisende men mer kjeksi, men vi henger sammen i en springmarsj før jeg lukker igjen fjøsdøra. Så spiser jeg frokost mens Bjørnstjerne melker sine femti geiter, og jeg får de oftest etterpå til å gå ut igjen, gjennom grinda og så finner de veien tilbake til Olavsbråtan og beiter der.

I går var det fint vær og da hadde jeg ett ærend oppe ved Nyklemyrhytta. Geitene gikk ganske lenge på rekke oppover bak meg, men så trakk de fort nedover og endte opp på en berghylle. Da lokket jeg de tilbake til stien. Så fikset jeg litt på veien, mens lauv og bringebærkratt ble matauk for de firbeinte. Vips så var flokken tilbake på Bråtan og jeg vandret tilbake for dugurd. Hvis jeg legger meg etter måltidene blir jeg fort liggende for lenge denne sommeren som heldigvis ikke har blitt en tørkesommer vi var redde for. Bilveien har flommet noen ganger, men grønn grøde er viktigere. Dessuten er det godt at en skutt bjørn som har streifet rundt om i fylket ikke tok veien om oss. Vandring med beitedyr er kjekt og jeg håper på flere turer.

Årets lengste dag

Saueklippingen tok hele dagen, men belønningen ute i skogen var fin.

Geitene har også fått komme ut i skogen, de kan gå nordover og finne beite hos eierne på Sansegården. Men de må melkes her daglig en stund til.

Min fjerde "eksamen" siden sist var et jobbintervju jeg syntes gikk som de andre tre jeg har fortalt om, - altså under pari. Dog har jeg fått sensur på tre og faktisk bestått, dog på nåde for en av dem.

Heldigvis har det kommet litt regn den siste tiden og jeg raker opp etter restene av 1.slåtten og gir til de få dyrene som er igjen i fjøset.

"Nu har vi den varmaste ria, vi slit med å karre oss frem, om et knapt halvår så tenker vi igjen på betlehem" fritt etter nordnorsk julesalme.

Finnes det fri vilje?

Åååå det spørsmålet turte jeg ikke å begi meg ut på i løpet av tre dager. Men forholdet mellom reliogion og vitenskap, prøvde jeg å drøfte.

Det ble altså ikke bra denne eksamen heller, jeg synes det var ganske sprøtt å få spørsmål om en type av fri vilje, akkurat på den dagen da ca 50 sauer og 50 geiter ankom med dyrebilen til mitt lille fjøs!!!

Nå er de fleste merket med nofence-bjeller og imorgen skal sauene klippes før de kan dra til skogs, det er jo så varmt og tørt nå så jeg gleder meg på dems vegne. Kaos råder og det lille beitet stilt til rådighet er tillintetgjort. Jeg må nok gresstrimme rundt husene ikveld, rake og gi dem noe å gumle på, så dyrene holder ut til imorgen.

Skjer alt med nødvendighet?

Må bevisstheten være kausalt aktivt?

Alle duene...

Endelig er jeg ute av eksamensstrømmen og kan puste litt  før neste helg. 

Jeg feiret med å sette georginer og frø av korn- og ringblomst i jorda. Naboen er vel også snart klar til å sette nye grassfrø i pløyd, steinryddet jord, så vi håper på vekst.

Leieboeren hadde lyst å ha duer og jeg sa ja uten å tenke på at vi har en katt som synes dette er interessant. To av duene slapp ut idag og sitter oppe på taket og ser ned på oss. Jeg føler ikke får å tale i pinsetunger men ånden sitter litt løst. Sauene har også vært ute og beitet i to uker og føler på frihet.

Ja det hadde vært fint og ikke hatt dårlig samvittighet for alt jeg ikke rekker over på gården, med to eksamener igjen

August slutt

Det er alltid merkedag når 1.august er et faktum
Når denne måneden er slutt nesten er det hundre griser som danset rundt på jordet når vi kom med mat eller de ble skremt å sprang inn i skogen. Spesielt smågrisene fikk lov til å rote rote rundt på et område der de voksne ikke hadde adgang. Nå har de fleste reist og de få som er igjen kan ikke være ute i det fri med mødrene sine. Det har blitt ganske stille.
Jeg har melket kuer hver eneste dag denne måneden. Halvparten på setra og halvparten her hjemme. Men det går mot høst og jeg har levert en søppelsekk med epler (med mye mark i) til saft. Det blir magert med epler. Silokommen på låven derimot er blitt halvfull av høyballer, det er litt stas.
Årets kinofilm lurte jeg meg å få sett (tenet). Konfirmanter har endelig blitt konfirmert.

Det er snart på tide å kle seg bedre.
Når kommer den første nattefrosten. Jotne-topptur?
Skogsbeite til kuene og andre landbruks forberedelser.

Takk for dette augustus

Blandet drops

Det er og blir vanskeligere og vanskelig å skrive noe til bloggen.

For mange er sommerferien over i dag. Jeg kjenner også på en klump over dager som er over. Først var det fotball-vm denne sommeren. Jeg har aldri sett så lite fotball noen gang og grunnen var at jeg var på setra helt til kvartfinalene begynte. Det var en fin tid og man gikk og undret seg hvem som hvordan det ville gå og når finalen var over så tenker man; hva nå. Spenningen avsluttet og hvordan møte morgendagen når man bare har minner igjen og ingen flere kamper å se frem til.

Jeg delte vm-finalen med seks franskmenn i huset mitt som har operativt kjøkken og bad nå. Det var en fin kveld og vi var halvveis i vår tid sammen etter en heidundrende uke i arbeid sammen. Uke nr to som startet etter finalen var ikke like spennende, men det var de to beste ukene jeg hadde denne sommeren. Så mye vi fikk gjort og opplevd sammen. Huset mitt yret av liv.

Fjellet kommer man heller ikke bort fra. De tre første ukene som avløser på Østensetran åpnet jeg ellers to stier. Jeg var pilegrim for en dag og gikk til festival på Bøsetra. Det er rart å bytte takt når du går opp for å være eller ned for å gjøre noe annet. Jeg hadde også et opphold til på fem dager som startet med masse livgivende vann fra himmelen og en kalv som kom til verden og en kvigemor som var litt vanskelig å bli venn med. Fjellet var en indikator på at det har vært for varmt. Fjellets gull er det over og ut med. Monsens turfølge på tv er også over, så hva nå? En rytme er over eller noe å falle tilbake på når dagen har vært for varm så kan man følge fjell-bildene på tv. Det minner meg om exodus eller Moses som gikk i front gjennom ørkenen.  Man kan nok lære mye lederskap og folk liker en leder som Monsen.

Men hva nå? Dette spørsmålet tygde jeg ikke på før uti september i fjor. Alt er en måned tidligere enn i fjor. Det som er usikkert og som tørken har gjort, det er spørsmålet. Høsten er full av framtidig usikkerhet.

Fjøsets ABC - høst

Ja så begynner jeg å prate musikk igjen.
Spillelisten som gikk sin seiersgang om våren er nullet ut.
På setra gikk det ikke an å spille musikk under selve melkingen, siden vakummaskinen var i samme rom som meg og kuene. Det er noen sanger som gikk sin seiersgang på øret mens jeg gikk på leit etter multer.
Men nå er det høst og jeg retter oppmerksomheten mot dette her:

Denne saken hørte jeg første gang i en kirke som var stor og mektig på utsiden. Attraksjonen var å kunne ta en heis til topps i tårnet og få utsikt over Riga. Men inne i kirkerommet var det nesten ingenting å hvile øynene på, og jeg tenkte på at denne kirka er fortsatt ribbet for noe under sovjet-tiden.
Når jeg kom ned fra heisen la jeg merke til musikk og lurte på hva det var. Det låt ikke spesielt kjent, det var svært enkelt, det innbød til hvile. Og jeg var sliten av å være akkurat da. Jeg fant kirkebenken og ble sittende. Jeg satte meg ned for å hvile veldig konkret.

Igår hørte jeg på lydbok og en fin passasje. En voksen gårdbruker som sliter seg gjennom livet tenker den tanken som på sett og vis setter ham fri. Ikke fra gjelden på gård og grunn - for den er han faktisk kvitt. Han finner hvile for valg andre gjorde for ham og som etterlot et savn. Vi kan ha så mange slags planer.

I kveld var det en fryd å melke kuene. Vi hadde roen, vi hadde musikken og jeg følte meg god. Ingen klaget eller gjorde noe unødig. Med ingen må jeg også inkludere meg-selv. Det er tusen grunner til aldri å bli fornøyd. U-fornøydhet over fra bagateller til det mer alvorlige.
Feks: jeg liker langt nær musikk hele tiden, følelsene er omskiftelige, aldri helt de samme - hvorfor har jeg det ikke slik det var første gangen.

Kanskje er jeg trøtt og ikke mottagelig.
Hva er meningen at jeg skal innse. Hva er det andre har innsett?
Hvorfor kom det ingen lyder fra kuene, ingen klager bare gomling,
Hører de det jeg hører
Vi gjør det samme dag ut og dag inn, men vi forandres med jorden.



Nå blir dette fort for mye snakk kirkenes forskjellige utsende i  noen betraktninger gjort på kor-tur

15.10.2017 00:01

Fjøsets ABC

Jeg deler en spilleliste som jeg har brukt en del i det siste. Den spiller en del av sangene som ligger på telefonen min akkurat nå i alfabetisk rekkefølge. Jeg trenger å være der i nuet. Jeg kan jo ikke bruke tid på å rote med telefonen når jeg skal melke. Såpass fornøyd og lenge siden siste blogg-pust.


Det fine er at det er sanger med tempo som harmonerer med tempoet til pulsatoren. Noen kuer trenger mer ro og de sangene fins jo også.
Fjøset er finest om morraen og det blir lysere og lysere.
Hvis du hører igjennom min ABC vet du altså hvor lag tid jeg bruker mellom kuene. Noe av det viktigste jeg gjør er å kose med dem etter at melkeorganene er på plass. Er det en ku som vender hodet i min retning så er jeg klar, iblant så lurer jeg på om jeg bruker med tid på kos enn...

Hva skal jeg skrive om?

Det er fortsatt "et problem" å skrive ned noe på bloggen før det neste er i gang.
Men nå ble jeg reddet av musikken, hva skulle vi gjort uten musikk OG IKKE MINST musikk til arbe... Spillelistene vi etablerer blir fine fotavtrykk fra tiden vi oppdager og påvirkes av sang og melodier.

Den siste uken har jeg påvirket noen spessielt med min musikk. Det sies at Mozart er flott for melkekuer å høre på, men jeg tager hva jeg haver. Jeg har vært avløser for naboen for første gang på 3 ½ år. Sist mandag trengte jeg hjelp for tre av fem sparket mye. En del av løsningen, tid: Det går over om man lar være å springe gjennom tornekratt feks. Litt kjærlighet fra avløseren og massasje. OG MUSIKK.
Jeg har trua på musikk, vi og dyrene hører tålmodig på to ting. Gammel nintendo musikk fra 1993 (selvfølgelig); Mr Gimmick. Dette var det aller siste 8-bit spillet før jeg gikk over til 16-bit. Nåja særlig analogt er det jo ikke så det jeg hører mest på har vært opptak av de siste to korøvelsene. Vi øver på denne sangen, og da blir du rolig tenker jeg. Ja jeg springer og springer på samme måte som i sangen, l a n g t f r a f o r t. Det er ingen hast i fjøset for det brukes spann og det må tømmes når to kuer har melka. Slik var det også minnes jeg, første gang jeg avløste i dette fjøset for 17 år siden.
Men da sang jeg ikke i koret. Nå hører jeg på lydbok på telefonen frem og tilbake og bytter der til fjøs-musikk (takk til den lille som bare ber om å bli ladet for å berike oss).
Nå trenger jeg ingen hjelp lenger og antall melkende kuer har økt til seks.
Så takk for at det alltid kan dukke opp musikk å skrive om feks.
Det mest spennende jeg har oppdaget har vært 2Cellos men ikke laget noen fjøs-liste av dette ennå:-)

Tegn på ny tid

Den første frostnatten er et faktum
Men det er ikke det eneste som bar bud om ei ny tid: nytt repertoar i koret med tanke på jula.
Igår kveld begynte hjertet å vanke mot Jesu føderom. Stjernene var tent og temperaturen var knapt 1ºC.
Idag var engene dekket av rim (minus 1), men inne i skogen var det fortsatt grønt. Som gjeterne på marken førte jeg og naboen, budskapen hans gjennom skogen til ubenyttet beitemark hos oss. Da var sola i full gang med å rette opp vintertegnene tilbake til høsten. Kyrne løp rundt i begeistring men faller alltid til ro og begynner på å gresse.
Vinteren og jula er i anmarsj, og kontrastene mellom soloppgangene minner meg mer og mer om å falle til ro

Møkkadager

Møkkadager i ordets doble forstand
dog på den positive siden, for det har vært gode dager i møkka - hvis jeg kan skrive det slik
Ti dager, for å være korrekt - ikke for lange
Jeg har ikke vondt i ryggen av å spa for hånd, det har vært mest kjøring med traktor og skuff - ergo er det beina og clutchen jeg kjenner har gjort den største innsatsen.
Velsignelsen med sommerværet har fortsatt og gjort disse møkkadagene mulig, i bratta hos naboen
Altså for noen velsignede (møkka)dager

Lyset i november

Ååå Jean Michel Jarre det er gutten sin som kunne lage stemningsmusikk. I det gjeldene blogg-skrive-øyeblikk hører jeg på dette. Stuptmørkt ute. 33 dager til solsnu. Jeg vet så godt hvordan jeg lengter etter solen som glimter fram 1030. Jeg vet hvordan lyset forandrer seg. Tåka som ligger langt nede eller høyere opp som et slør mellom oss nede i bygda og der oppe på (nore)fjellet. Dagens første seier er å stå opp når tiden er moden og klare det. Ofte så passer det sammen fysiologisk også fordi man må på do. Neste seier er å få ovnen i gang, både farge og lyden fryder menneskje. Smakssansen blir satt i sving med brødskiva og gulosten. Dagens første solbærtoddy er heller ikke dum.
November, måneden jeg har omtalt som den fineste de siste fem årene. Første test på vinterkulda. Å bli berørt denne måneden gjer meg tankefull og endog fjåg.
Jeg har omtalt arbeid hos naboen tidligere og ettersom vi mer og mer nærmer oss å fullføre det nødvendige før frosten, og ikke orker å være ute like lenge lenge heller, så nærmer den siste økten med rydding slutten i år. Rundballene er kjørt bort feks det gjorde jeg tidlig om morgenen når jeg likevel skulle bort dit. Så kjørte jeg traktor hjem for å ha den klar neste morgen også. På motorveien tenkte det var rart å dra hjem når sola gikk ned. Vanligvis siden 1998 så er det jo nettopp mot kvelden at jeg har gått motsatt  vei for å være avløser. Altså:
2011 - hjem når solen går ned 1998 - går hjemmefra nettopp da og vender tilbake i mørkre om kvelden. Dette gjorde at jeg gikk glipp av dagsrevyen, den er alltid med nå (ofte sovner jeg etterpå).
Solen står opp klokka 12 og går ned samtidig hos oss rundt klokka 15. I wanna be in the light
Nå nærmer en ny helg seg, hver helg noe godt med seg - en reise - besøk - workshop etc.

Geit

Mine erfaringer
Ikke lag sugemerker
ikke ha vann på tanken
melk alle geiter (even hørte på ei geit og hørte at hun ikke var blitt melka
Blod i spene - fint å ha noen som liker å håndmelke
Melka ble bedre fra dag til dag - jordbæryougurt til naturell
splinter i filteret (litt dumt)
Lauvskjerv brukt i helga - husk å ta vekk kvisten

Fjøsmusikk

Enya fungerer utrolig bra – det fant vi ut i dag
Det gikk som et olja lyn, alt fløt som vann, alt ble gjort fort og feiende flott i SJH-fjøset

Atter slike fjell og damer

Denne uken har blitt tonesatt av "no ser eg atter slike fjell og dalar" – ja aasmund o. vinje er vår helt. Denne uken har jeg prøvd ut melkegrava på skolen og mens jeg har stått og vasket og massert jura til kyra så har jeg sunget oppatt og om att om at slike fjell og dalar deim såg eg i min ungdomsvår. Vi er jo midt i en vinter og ser snjoen slik som fyrr det låg. Kvar ei ku er for meg ein kjenning, for slik var det når ei leikte som gut. Sjølv om det kan bli strid og styr så gløymer eg det når neste dag er komen – ta det med eit smil – gjør din skaper blid. Vi går mot lysere tider – vi er den forskjellen vi ønsker å være.
I helga har jeg gått rett til floden og fortsatt der jeg begynte 7.januar med morgenbad. Det er finfin fortsettelse etter at fjøsstellet er over. Down down down, dont turn around. Hm ja livet strøymer på meg som det strøymer, dagen er bare så vidt begynt.
Jeg har også hengt opp teksten til "eg gjette tulla" og "mellom bakkar og berg" – Olav kan den siste nesten utenatt, mens jeg kan starten på tulla i ulla. Appropo klarer jeg ikke å huske det hele, men dei to fyrste versa blandar eg ikkje lenger.
God helg til alle

Årets første morgendag

På vei tilbake fra fjøset tenkte jeg på den ville starten av 1.januar. Jeg lo litt for meg selv. Nå skulle jeg bare kjøre opp fra riksveien og sette bilen i garasjen. Men det hadde snødd et lite silkelag på veien, oj dette hadde jeg aldri trodd skulle bli virkelighet.
Men la oss først begynne med starten og ankomsten til fjøset. Rutinemessig går jeg rett inn og vasker gjennom melkeanlegget. Så måtte jeg flytte litt på kalvene så båsene var ledig til å befolkes av melkekyrne. Melkekyrne ja, de lå sikkert og slappet av i møkkakjelleren hvor vi etterfyller med halm så de ligger behagelig. Ja da er det bare å spasere ned og si i fra at nå må dere opp og stokke beina og komme seg inn. Det er et rom til som dyrene vanligvis ligger i men det var nå merkelig, ingen kyr å se? nei vel da ligger de alle sammen i den andre kjelleren, ikke sant, men hva: er dette en nyttårsspøk? Har jeg kommet til rett klode, hva er det som har skjedd? Ingen kyr hvert i kjellerne eller på fôringsplassene eller andre steder. Hvor har de tatt veien? Det er jo ingen steder å gå til om vinteren. Jeg snakker med Dagfinn og han gir meg et tips som jeg følger. Kanskje de har gått nordover og da endelig finner jeg spor som jeg følger. Det er fortsatt mørkt men temperaturen er brukbar, sporene samler seg og fører inn i skogen. Det er lett å gå for det har gått mange før meg. Skogen tetner til, har de kommet seg veldig langt mon tro? Endelig er det tegn til at noe stort har lagt seg ned i snøen, flere spor og der er en ku også. Der er hele bølingen, de titter over gjerdet og ned til Haugen. Nå får vi se å tulle oss hjemover, tullebukkene. Nå toget vi tilbake men ikke nødvendigvis i samme leie vi brukte for å komme hit. Tre kuer var foran meg og flere kom, noen i litt desperasjon over at kameratene hadde forsvunnet, andre fordi at sånn var det bare, noen syns at det kanskje var idioti å gå uti skauen andre at det var artig å springe litt i det ukjente. Vel ømoji så får det bli. Jeg står på jordet og mønstret dem, hver og en og alle virket i godt humør – la oss holde på humøret. Etter dette gikk det mer normalt, kuene ble melket og jeg spiste nisten min. Ringte hjem og fortalte årets første morsomme hendelse til mammas begeistring i den andre enden.
Dette satt jeg og tenkte på skulle bli morosamt å dele med alle som ellers sov denne tidlige morgenen. Alle som hadde vært på en liten sving, de skulle ha sett ku-gjengen i sakte video med Vangelis-musikk i bakgrunnen. Jeg ser det nesten bedre for meg som det var. Nå skulle jeg bare kjøre hjem ja, hjem kjære hjem og ikke brøytekanten. Ja jeg kræsja i en sving og skar ut til venstre. Svarte og da, så unødvendig, jeg satt og tenkte jeg skulle ta skiene fatt neste tur til fjøset for det var blitt så kjedelig å kjøre (men det hadde vært nødvendig i siste dagene for jeg var litt forkjøla) men nå skal jeg gå selv. Det blir alltid litt sladd i denne svingen og det er bare morsomt men denne gangen misberegnet jeg. Noe gikk i stykker men ikke mye så mye utenom litt stolthet. Pappa tok en liten kjøretur etter nyttårskonserten og så fikk vi en god grunn til aketur og Solfrid fortsatte på en skitur mens jeg kjørte bilen i garasjen.
Mine søstre sier jeg omtaler kuene mine som noen stuter. Gårsdagen nyttårstale overhørte vi sammen og bare ei ku tisset under talen ellers lyttet vi i oppmerksomhet. Men nyttårsrakkettene var litt for hardt kost for dyra og førte til denne ekstraordinære situasjonen. Lilja er den eldste og hun hadde vist spist og bare trukket på skuldrene over lysene på himmelen, men noen andre hadde tydeligvis blitt mer redde og dradd med seg hele flokken.

Vitne til en fødsel

I dag bestemte Staslin seg endelig!
Vi starter kl 6 og 15 i fjøset på SJH. Så jeg labbet av gårde i ettermiddag irritert over at tiden hadde flydd for fort igjen, jeg hadde skrevet opp at det var gudstjeneste men kirken var øde og forlatt på denne første søndag i advent. I går holdt jentene julekalenderkveld og så alle episodene av Amalies jul (jeg så 11).
Men tilbake til dagens hendelse, og noe vi hadde ventet på siden mandag, nemlig kalving. Inn i fjøset og bort (liksom bare for å konstatere at det ikke var noe denne gangen heller) men Hei! Det stikker ut noe rart. Bort å hente Lars Ola som kjenner etter at det er bein. Men tenk om kalven ligger feil vei? Ja jeg var litt en hund som prøver å få tak i halen sin, men jeg fikk nå hentet mer og tørr halm og bredde utover i alenebingen til Staslin. Det satte hun pris på og la seg ned for å gjøre resten av jobben. Mariken hadde jeg lovt å si fra til dersom det skulle skje noe og sms ble sendt kl 1507. Også Odd Geir kom og se til (vi tre gutta som hadde fjøsuka). Så måtte Odd Geir tilbake til melkingen mens jeg fordelte mer høy kanskje, for i neste øyeblikk dukket opp det som måtte være hode. Dette går altså bra, stå på. Det var et verdifullt minutt, der lå underet. Jeg ville konstatere fri luftveier på kalven mens ho mor reiste seg med en gang for å slikke kalven. En vellykket fødsel – ikke lenge etter var kalven oppe på beina og var vital å se til. Isak(2) måtte han hete siden det var en oksekalv (min lille menneskelige nevø med samme navn tok sine første skritt for få dager siden :-)
Klokka 18 fikk jeg melding fra litt bekymret Mariken som endelig hadde funnet mobilen sin; kalven ikkje finn spenen. Det er merkelig, tenk hvor verdifull tiden er, nå har det alt gått fire timer siden Isak(2) kom til verden. Jeg gikk tilbake til fjøset og vi melket Staslin på flaske. Etter noen slurker fra flaskesmokken fant Isak(2) endelig fram til spenene på egenhånd og smattet. Ja verden er et fint sted. Jeg har nevnt geitekillingene før og inne i fjøset gjør de som musene bordet når katten har forlatt åstedet. Tre små killinger hopper ut gjennom fôringshullet til geitene og løper rundt omkring inne i fjøset. Imponerende er det når de hoppet fra ku til ku-rygg (de bryr seg ikke). Der oppe på kua ser de bort til oss og vi til dem. De er litt av noen maskotter og vi bare ler når vi er ferdig med fjøsstellet (da har katten gått men de er ikke skadedyr som mus da).
Klokka 21 går jeg bort igjen og pusser forbrettet til kuene og titter til mor og sønn.
Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede
Det står og skinner for seg selv og oss som er tilstede
Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede