I dag bestemte Staslin seg endelig!
Vi starter kl 6 og 15 i fjøset på SJH. Så jeg labbet av gårde i ettermiddag irritert over at tiden hadde flydd for fort igjen, jeg hadde skrevet opp at det var gudstjeneste men kirken var øde og forlatt på denne første søndag i advent. I går holdt jentene julekalenderkveld og så alle episodene av Amalies jul (jeg så 11).
Men tilbake til dagens hendelse, og noe vi hadde ventet på siden mandag, nemlig kalving. Inn i fjøset og bort (liksom bare for å konstatere at det ikke var noe denne gangen heller) men Hei! Det stikker ut noe rart. Bort å hente Lars Ola som kjenner etter at det er bein. Men tenk om kalven ligger feil vei? Ja jeg var litt en hund som prøver å få tak i halen sin, men jeg fikk nå hentet mer og tørr halm og bredde utover i alenebingen til Staslin. Det satte hun pris på og la seg ned for å gjøre resten av jobben. Mariken hadde jeg lovt å si fra til dersom det skulle skje noe og sms ble sendt kl 1507. Også Odd Geir kom og se til (vi tre gutta som hadde fjøsuka). Så måtte Odd Geir tilbake til melkingen mens jeg fordelte mer høy kanskje, for i neste øyeblikk dukket opp det som måtte være hode. Dette går altså bra, stå på. Det var et verdifullt minutt, der lå underet. Jeg ville konstatere fri luftveier på kalven mens ho mor reiste seg med en gang for å slikke kalven. En vellykket fødsel – ikke lenge etter var kalven oppe på beina og var vital å se til. Isak(2) måtte han hete siden det var en oksekalv (min lille menneskelige nevø med samme navn tok sine første skritt for få dager siden :-)
Klokka 18 fikk jeg melding fra litt bekymret Mariken som endelig hadde funnet mobilen sin; kalven ikkje finn spenen. Det er merkelig, tenk hvor verdifull tiden er, nå har det alt gått fire timer siden Isak(2) kom til verden. Jeg gikk tilbake til fjøset og vi melket Staslin på flaske. Etter noen slurker fra flaskesmokken fant Isak(2) endelig fram til spenene på egenhånd og smattet. Ja verden er et fint sted. Jeg har nevnt geitekillingene før og inne i fjøset gjør de som musene bordet når katten har forlatt åstedet. Tre små killinger hopper ut gjennom fôringshullet til geitene og løper rundt omkring inne i fjøset. Imponerende er det når de hoppet fra ku til ku-rygg (de bryr seg ikke). Der oppe på kua ser de bort til oss og vi til dem. De er litt av noen maskotter og vi bare ler når vi er ferdig med fjøsstellet (da har katten gått men de er ikke skadedyr som mus da).
Klokka 21 går jeg bort igjen og pusser forbrettet til kuene og titter til mor og sønn.
Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede
Det står og skinner for seg selv og oss som er tilstede
Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede
Vi starter kl 6 og 15 i fjøset på SJH. Så jeg labbet av gårde i ettermiddag irritert over at tiden hadde flydd for fort igjen, jeg hadde skrevet opp at det var gudstjeneste men kirken var øde og forlatt på denne første søndag i advent. I går holdt jentene julekalenderkveld og så alle episodene av Amalies jul (jeg så 11).
Men tilbake til dagens hendelse, og noe vi hadde ventet på siden mandag, nemlig kalving. Inn i fjøset og bort (liksom bare for å konstatere at det ikke var noe denne gangen heller) men Hei! Det stikker ut noe rart. Bort å hente Lars Ola som kjenner etter at det er bein. Men tenk om kalven ligger feil vei? Ja jeg var litt en hund som prøver å få tak i halen sin, men jeg fikk nå hentet mer og tørr halm og bredde utover i alenebingen til Staslin. Det satte hun pris på og la seg ned for å gjøre resten av jobben. Mariken hadde jeg lovt å si fra til dersom det skulle skje noe og sms ble sendt kl 1507. Også Odd Geir kom og se til (vi tre gutta som hadde fjøsuka). Så måtte Odd Geir tilbake til melkingen mens jeg fordelte mer høy kanskje, for i neste øyeblikk dukket opp det som måtte være hode. Dette går altså bra, stå på. Det var et verdifullt minutt, der lå underet. Jeg ville konstatere fri luftveier på kalven mens ho mor reiste seg med en gang for å slikke kalven. En vellykket fødsel – ikke lenge etter var kalven oppe på beina og var vital å se til. Isak(2) måtte han hete siden det var en oksekalv (min lille menneskelige nevø med samme navn tok sine første skritt for få dager siden :-)
Klokka 18 fikk jeg melding fra litt bekymret Mariken som endelig hadde funnet mobilen sin; kalven ikkje finn spenen. Det er merkelig, tenk hvor verdifull tiden er, nå har det alt gått fire timer siden Isak(2) kom til verden. Jeg gikk tilbake til fjøset og vi melket Staslin på flaske. Etter noen slurker fra flaskesmokken fant Isak(2) endelig fram til spenene på egenhånd og smattet. Ja verden er et fint sted. Jeg har nevnt geitekillingene før og inne i fjøset gjør de som musene bordet når katten har forlatt åstedet. Tre små killinger hopper ut gjennom fôringshullet til geitene og løper rundt omkring inne i fjøset. Imponerende er det når de hoppet fra ku til ku-rygg (de bryr seg ikke). Der oppe på kua ser de bort til oss og vi til dem. De er litt av noen maskotter og vi bare ler når vi er ferdig med fjøsstellet (da har katten gått men de er ikke skadedyr som mus da).
Klokka 21 går jeg bort igjen og pusser forbrettet til kuene og titter til mor og sønn.
Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede
Det står og skinner for seg selv og oss som er tilstede
Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede
Åh! Så herlig skildring fra Fjøsnissen min! :-)
SvarSlett