Forventing

De siste dager har hjernen min gått treigt.
Eller det har noe med skrivingen som går treigt.
Og når så mye skal vurderes gjennom skriftlig arbeid. Skriv! lever inn!
Når alt jeg tenker på skal reduseres til skrift går det treigt og nå minnes jeg at denne uka ikke har vært mye å skryte av.
Men de to skolehestene har gått som en drøm, tre ganger om dagen skulle de sees til. Fjordinger. Tenkte gjennomsyret hver dag tanketråder som strakk seg til hestene. Det er de samme tanketrådene som kommer til å omsluke fjøsuka. De har melkegrav i skolefjøset så melkingen vil gå noe automatisk og jeg er spent på bruken av dette. Må jeg bare klare å være mer effektiv neste uke.
Et siste eksempel på treghet: fikk ikke lest ettårsbibelen de to siste dagene så det ble skippertak ved dagens morgenstund