Men de forsto ikke hva han mente med det han sa til dem.

Hva betyr forskudd?

Setningen rørte meg fra julefortellingen Stargate.

To flotte julekonserter har blitt arrangert, men det ble også tid til barnehage vandring med barn som hengte det fineste juleønske på treet vårt. Julelunsj på asia-restaurant.

Nå er jeg glad for å gå inn i en roligere uke etter en lysmesse ikveld på toppen av alt annet - selv om den tradisjonelle konserten hjemme rakk jeg ikke.

Circle of life - denne sangen var gledelig gjensyn med adiemus

Det blir nok Jul i Nesbyen i år også

Først etter tre dager fant de ham i tempelet. Der satt han blant lærerne, lyttet til dem og stilte spørsmål.

Denne uka har jeg lyttet og fått hjerne-spreng av tanker på reddit - lesingen av Frankenstein freaks me out.
Resultatet har vært to LANGE tanketråder om DEL1 og DEL2.

Mens jeg har lyttet og lest har jeg også rakt bort alt løvet, det er kjekt å få gjort før kulda slo inn i helgen.

Vi hadde en fin salmekveld hvor det var underlig at en time kan gå så fort.

Da de hadde gjort alt som Herrens lov påbyr, vendte de tilbake til Galilea, til sin hjemby Nasaret.

Tre begravelser, noe forkjølelse, nattefrost og fine klare ettermiddager. Har storkost meg med reddit, markens grøde de to dagene jeg bare trengte å slappe av.

En hele uke borte, sannelig på tide å reise hjem på høstferie

Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by.

Hver til sitt...

Nei vi skulle ikke splittes, men heller vært mer sammen. Jeg fikk sterke flashbacks tilbake hvor denne bloggen startet for tjue år siden: Retningen gikk fra å sitte foran pc-skjermen til å komme seg ut.

Det ble enda en uke med tre seremonier, men ingen lydproblemer. Nesbyen er en rar kuldegrop, beveger man seg bare hundre meter opp fra byen kan det skille MANGE varmegrader.

Ukens tenkepause ble Verdibørsen sammen med

Menneskeverd, Lavransdotter og flerstemt

En lang lørdag som startet med levering av noen epler til pressing i Lier og pendlerparkering i Bærum. Forelesningen om assistert befruktning og aktiv dødshjelp var greie nok, men jeg skulket slutten for å se 2/3deler av fortellingen om Kristin Lavransdotter.

Det var en forestilling som sendte tankene fire år tilbake i tid.

Jeg tror at jeg ikke hadde kost meg såpass mye, om jeg ikke lest bøkene tidligere.

Det absurde skulle med, skuespillerne snakker om segselv i tredjeperson. Kristine fødde og fødde og alle formidlet (for) mye tekst, liksom hele trilogien skulle forklares på en hel time.

Styrken var at noen trekk i fortellingen kom bedre fram når fortellingen skøyt fart som en hare, mens jeg likte å lese som skilpadde i lesesirkelen.

Anbefales selv om jeg ikke rakk å se del1; den fins jo på film.

"Menneskenes hjerter forandres ikke til alle tider" er jo et kjent sitat. Og alt kan forandres ved kjærlighet, 7 fødsler og når dine nærmeste dør, en etter en. Kristin og Erlend slapp å tukle med menneskeverdet, men de var for stolte til å spørre om hjelp i krisetider, og det er en annen skummel fallgrunn.

Søndagsmorgen ble den nye soknepresten offisielt innviet i bygda og han gjorde ett nummer av at vi som kirke og samfunn er et flerstemt kor som må spille på lag.

Nå blir det høstpause fra oslo i minst en måned. Tenk at jeg har vært innom hovedstaden 5 av de 6 siste helgene

På snaue fire dager

Jeg har nå neste lest ut hellemyrsfolket. På snaue fire dager.

Just nu hadde jeg lyst til å få hørt ut slutten men da jeg satte meg ned etter endt fjøsjobb og vandring var jeg ikke fokusert lenger. Jeg måtte høre om igjen tre ganger en scene, ene og alene fordi jeg fiklet med telefonen og skulle multitaske. Hvorfor for jeg så møkke mye mer med meg når jeg er i fjøset?

Bokstaver slår i hjel om de skal konkurrere om oppmerksomhet. Intet snakk i omkring fjøsvandringen. Dette er jeg litt forbauset over at jeg nå nesten har slukt 32 timer på fire dager.

Det er trist med hovedpersonene og at det ikke er råd med å skrive stort av inntrykk som legger seg igjen etter dette. Men en ting er sikkert, ikke ødelegg vennskap og nettverk ved å lyve.

Det som går galt kan forklares men hva så når man er midt i det i nåtiden?

Sitater

I dag eller mærmere sagt igår. Den dagen likte jeg godt!
Ingen store oppdager. Kunne vært inne hele dagen men jeg gikk ut en time. Snøen har kommet for å bli tenkte jeg, på tide å se hvordan det står til med skiløypa mi. Det fineste var allikevel å lytte til en samtale om de åndelige understrømmer som forener Guds folk. Ut av skogen dukker håpet opp i postkassen - i form av en ny utgave av STREK. Da ble det lesing til kvelden kom og på nytt gikk jeg en tur ut får å hente egg hos naboen. Om natten kom regnet og helt håpløst føre på veiene våre. Postmannen kom ikke frem idag men budskapet fra nobel prisvinnerne kom fram.
Fantastiske sitater har dukket opp og det må inn i det nye prosjektet lillesøster har lyst å bli med på. For syv år siden fikk jeg den siste revisjonen av hennes sitatgave. En samling visdomsord, poetiskeord og andre ord.
Gode ord dukker opp slik undertittelen på sitatgava var, for "mennesket forsker og søker i stjerner og hav og på jord, og han gransker i lærde bøker og finner gylne ord". Hva skulle vi fylt internett-skya med om vi ikke hadde hatt bøker?
Noen spår bokas død, men det vil nok ta tid, for alle kan ikke lese. Å lese er skummelt og farlig, bare spør fundamentalistene som ville stoppe Malala. "De som brenner bøker vil også brenne mennesker". Ja poeten Heinrich Heine fikk tilslutt skremmende rett og hans profetiske sitat er i mine tanker når Malala talte som vinner av Nobels fredspris: "Hvordan kan det ha seg at det er så enkelt å gi bort våpen, men så vanskelig å gi bort bøker?"
Logikken, tanken og erfaringen bak sitatet gjør ustyrtelig inntrykk.
Ord kommer og går, noen står. Lillesøster og jeg ser nærmere og deler framover på gyldne ord. Noen ganger er det verdt å kommentere som idag. Når noe dukker opp som jeg liker, har jeg et sted jeg kan huske og dele dem.

Derfor har vi startet prosjekt og "foreningen"; Quotelinks
(lillesøster har også noen tanker bl.a. om navnet som kan leses her)

Jeg vil holde på blogg-stilen min her - jeg skriver jo ikke spesielt mye eller lite - det blir hva det blir. Men det er spennende å starte på noe nytt et annet sted.
Sitatene er på ferde

Om glede

Glede er så mangt
Dagens skitur minnet meg på at glede oppleves fra stillheten til øredøvende sang.
Hvis jeg ikke hadde sust av gårde i lykke over den røde solnedgangen, uten å være stille ville jeg ikke kommet så nær den fuglen jeg skremte opp, nederst i utforkjøringen. Stilla er gull verdt (noen ganger).
Andre ganger er musikk og sang et sikkert tegn på glede (hørte nemlig ut lydboka om "Markus og karaokekongen" før jeg kom meg ut (i grevens tid før sola gikk ned))

Og alt til sin tid

Tanker gjennom en kompakt dag

Jeg står fortsatt ved at det er langt til tastaturet
Men noen gode dager gjør vel ikke noe å nevne. Det hadde seg sånn at jeg var litt sur over ikke å finne boka kabalmysteriet. Hadde regnet med å få lånt et eksemplar på biblioteket igår men døra var bokstavelig talt låst. Det er mange bokhyller på gården vår og da jeg tittet i den aller siste, så dukket den opp i dag tidlig.
Fantastisk start på dagen må jeg si
Det hadde seg nemlig sånn at jeg har lånt lydboka men den var til-ripet og ikke hørbar over alt. Derfor trengte jeg boka for å lese der det er huller. Gaarders bok kabalmysteriet er virkelig artig å endelig få lest/hørt. Samtidig sitter jeg å rensker urter og det må vist bare holde på med for 2kg urter skal leveres hver uke nå - nye tider og nye ordrer. Det viktigste for meg vil være påfyll av lydbøker framover så jeg ikke "støver ned". Mye sånt bokstavelig-greier finnes igjen i kabalmysteriet, og det er ikke lett å ikke snakke mellom kortene (hvis du forstår (husker boka) hva jeg mener)
Leve lydboka og sola eller noen å skravle med der stilk og annet må vike for knekkebrøds riket:-)

Helter før i tiden og nå

Det var en gang i 1992 i Nintendo-bladet at to historier dukket opp om heltene Mario og Zelda. Disse fikk jeg ikke lest ferdig før langt utpå 00-tallet. Jeg var like ved å kjøpe Nintendo Wii denne uken og da kom jeg til å tenke på disse heltene.

Forresten så skjedde det dramatikk på skolen i går. Veksthuset kunne med en porsjon mer uflaks ha brent ned. En tankevekker! Men vi har helter også på skolen som reddet situasjonen som ble skapt av noe som i utgangspunktet var uskyldige luftballonger (laget av silkepapir).

Nei vi for forholde oss mest til virkeligheten

Reinsdyrdagen

Åse.   Peer du lyver! Peer Gynt (uten å stanse). Nei, jeg gjør ei! Åse.   Nå, så bann på det er sant! Peer Gynt. Hvorfor banne? Åse. Tvi; du tør ei! Alt i hop er tøv og tant! Peer Gynt (står). Det er sant - hvert evig ord! Åse (foran ham). Og du skjems ei for din mor? og til slutt med åpne øyne mener du å få meg bilt inn de verste skytterløgne! - Nå, hvor traff du så den bukken? Peer Gynt. Vest ved Gjendin. Åse (ler spotsk). Riktig, ja!

Peer Gynt. Hvasse vinden bar ifra; bak et oreholt forstukken han i skaresneen grov efter lav - Åse (som før) Ja riktig, ja! Peer Gynt. Pusten holdt jeg, sto og lyttet, Hørte knirken av hans hov, så av ene hornet grenene. Derpå varsomt mellem stenene frem på buken jeg meg flyttet. Gjemt i røsen opp jeg glytte; - slik en bukk, så blank og fet. Skulle du vel aldri set! Åse.   Nei bevares vel! Peer Gynt. Det smalt! Bukken stupte bums i bakken. i samme stund han falt

Slik starter det i Ibsens udødelig Peer Gynt. I dag har det vært litt på samme måten, om vi bytter ut Peer med Torvald og mor Åse med elevene som spiste frokosten og ventet på nytt ifra jaktlaget. Klokka passerte 7.30 og det spraket på radioen. Hallo? Torvald har skutt tre reinsdyr. Responsen var jubel og vantro, typisk man vet aldri hva som kan skje. Vi skulle egentlig dra og ta opp garn i fiskevann inne i Rasmusdal-området. Tre rein ojojoj, kunne det være sant? Vi labbet av gårde med tomme sekker, la fisk være fisk i dag, nå må vi bistå jegeren. Olav og Alinta hadde trosset regnværet vi våknet til og satt på orkesterplass når skuddene falt, sikkert et minne for livet. Men dette bukkerittet skulle vise seg å inneholde løgn når vi kom fram etter en times gange. Olav hadde meldt at tre rein falt men hadde kommet ut av tellingen – det var faktisk fire (en bukk, to simler og en kalv).
Kjenner i skuldrene at vi har båret noe tungt. En skutt vill rein kan ikke planlegges, men vi fikk masse læring av å flå dyrene, skille skinn og kjøtt, bruke kniv, knekke noen bein som en nøtt. Det som var gøy også var at alle syv elevene holdt seg i aktivitet og hadde noe å gjøre med skrottene. Dyret mister varmen og blir en ting etter som tiden går. En perfekt dag når vi satte oss i bilen med hengeren full av kjøtt. En pangstart for foredelingsfaget vi skal ha videre på høsten, nå får vi vært med på absolutt hele prosessen.
Fisken må vi ha en ekstradag på å hente i morgen. Det vil sende meg på fjelltur, femte dag på rad. Jeg kommer også ut av tellingen over hvor mange høydemeter jeg har besteget disse dagene, men over 2000 har det blitt. Hvorfor lyve? Nei livet har vært en direktesending så det holder fra dag en på SJH.

Hvem Jesus er?

Jeg leste en bokanmeldelse om Jonas Gardells evangelium. Anmelder mener at Gardell forkynner en Jesus som passer utrolig godt inn i det sosialdemokratiske Norden. Tenker litt på at denne Jesusen høres litt for hverdagslig ut. Om jeg hadde skrevet en noe lignende prosjektoppgave kanskje, og hadde hatt en veileder på veien med oppgaven: Da tenker jeg at veilederen ikke ville blitt fornøyd med problemstillingen min: Dette er for omfattende, du må konkretisere det ned, tilspisse tema. Er det slik at anmelderen føler (og subjektivt megselv) det samme, at Jesus ikke står igjen med det som gjør Jesus unik (i manges øyne): Jesus står for døren og banker på (Åp3,20) – han vil inn til oss.
En Jesus som aksepterer oss alle, som ikke stiller krav og ikke utfordrer (til bot), skrives det.
Hva er det man sitter igjen med da? En slik Jesus passiviserer meg, noe slikt har jeg ikke bruk for. Derimot har Ham allerede elsket oss uendelig før vi i vår søken finner på å tenke tanken at vi skal elske Ham. Gud ønsker seg sanne tilbedere. Å legge kortene sine åpent ut for media er ikke det samme som å legge det fram i bønn for Gud. Media sluker vårt halvhjertede privatliv og sprer det for alle vinder. Det er tomhet og jag etter vind. Man kaster bort friheten i vårt moderne samfunn til å søke det største som finnes. Alt skal liksom være greit. Du hvor jeg hater tilbakemeldinger fra andre og de bare sier: greit. (Titt også på Åp3,15). Å akseptere alle er en oppgave for oss gjennom nestekjærlighet til hverandre. Det å akseptere oss alle er en oppgave for helsevesenet feks. Kant sa at den største urettferdighet man kan begå er å behandle alle likt. Guds tanker er på et mye høyere nivå enn våre. Vi skal trigges av Jesus.
«Gud er i alt, omslutter alt, forbinder alt med hverandre. Det går ikke an å skille skaperen og det han har skapt fra hverandre. Derfor kan du søke Gud i deg selv like bra som noe annet sted». Ett skritt fram to tilbake sier jeg da. Det finnes intet hus/tempel stort nok for Gud. Det er noe(n) som jobber for å skille oss fra Skaperen. Men selvsagt starter og holder åndskampen på i oss selv. Det spennende er hvem som vinner, om det vil bli mange omkamper…
Ja, til syvende og sist om hva man vil tro!

Overraskelser i kø

Vi skulle se kobolt, men blåbæra stod gratis ved siden av.
Jeg glemte å ta bilder, men ble isteden kjøper av et bildet!
På grunnlag av regnvær og mangel av gassbind dro vi på tur mot Vikersund idag (syltynn alibi). Jeg viste fram Koboltgruvene til Arild og det tok over en time i Cara-stollen. Gruvesafariene jeg hadde vært med på tidligere der oppe på Skutterudåsen varte knappe 10minutter før, men nå har de virkelig begynt å åpne opp gruvegangene for publikum. Det var fin guiding (har jo gått guidekurs og syns han klarte seg bra selv om det var bråkete ungdommer med på vandringen) og jeg lært mange flere ting om produksjonen av kobolt. Det var godt å komme ut av gruva å kjenne at det faktisk var bedre på utsiden enn på innsiden. På veien derifra så vi det, blåbær, DER VAR MASSE BLÅBÆR, MASSE HER. Årets første berikelse av blåbær i gruvekanten.
Så skulle innom å se på en gård som drev kafe og galleri: Nord Overn. Hun som driver med dette gikk jeg på etableringskurs med i fjor, og det ville jo være på sin plass å se hvordan det forholdt seg på de kanter. Vi gikk rundt i et stilig galleri som hadde vært fjøs tidligere. Jeg noterte ned tre av maleriene eller litografiene eller hva nå det måtte hete rent teknisk, maleri holder lenge for meg. Så satte vi oss i kafeen og jeg tenkte at jammen skulle jeg kjøpe et bilde. Var ikke det pussig, for jeg har tatt mange bilder med mobilen men den glemte vi igjen. Jammen skulle vi tatt mange fine bilder i dag, men vi kan fortsette med å være kunst-beruset for ved det øynene våre har sett. Som Arne Næss sier: alt er mulig alt kan skje!
Dagens galskap kan du si dette var. Men dagene må inneholde litt galskap, la oss si kanskje 3 prosent. To dager på rad har jeg og Arild jogget på intervall opp til veibommen. Det er tungt og vitner om galskap å kjenne etter i kroppen, men sjela fryder seg. Jeg leser Ut å Stjæle hester av Per Petterson og gjenkjenner enn masse detaljer om gårdsdrift. Det som er nytt av erkjennelse er at vi er ute å jager sauer mens vi jogger. Sauene som er i utmarka lar seg inne stoppe av ferista og hopper enkelt over. Men når det kommer to joggende galninger, da må de løpe og hoppe tilbake hvor de egentlig skulle være. Løpe om kapp med sauer, de som har lest starten på den nevnte boka skjønner noe av poenget. Mitt siste poeng er når man pusher en annen for å holde motet oppe, for i neste omgang å bli pushet igjen av den andre så også en selv må strekke seg, ta i, komme seg videre, ikke gi opp
Når vi til sist (nå vender jeg tilbake til i dag) kom hjem fikk vi med oss avslutningen av dagens sykkeletappe i Barcelona og norsk seier – en dag full av vinning

Korleis skal det gå med dykk?

Det har vært kanskje mest frustrasjon å skrive om siden sist:
Eksamen kunne vært skrevet bedre. Hvorfor blir man syk og våkner av feber kl05 om morgenen? Det har vært sviktende helse de siste to dagene og ikke vært i særlig slag.
Jeg har den oppfatning at det er bedre å gjøre noe eller litt istedenfor å ligge langflat utover som en spikermatte. Det er ikke alltid det er mulig å gjøre noe annet menmen. I dag for eksempel skulle jeg kjøre søppellass til fylla; jeg klarer å rygge i en bil nede ved riksveien. Det finnes selvsagt ingen gode bortforklaringer på sånt. Man er en kløne og kloms. Jeg ventet på å slippe ut på veien men var et sekund litt rett for å bli påkjørt av asfaltbilen. Siden tilhengeren var full av søppel ser jeg ingen i det speilet, bare rygger og skjønner ingen verdens ting når jeg hører et dunk? Hadde det noe av søppellasset mitt detti av og som jeg nå rygget på? NEI det var vist ikke når jeg tittet i sidespeilet (noe man alltid skal gjøre før man rygger). Ikke gikk jeg ut å beklaget for i neste sekund var det vår tur til å kjøre ut på riksveien bak veileder-bilen som kom. Ute i mer fritt lende forsvant den røde bilen jeg hadde rygget på, forbi. Jeg søkte ikke akkurat øyekontakt med sjåføren eller de som satt i bilen, om de viste meg fingeren så jeg ikke, men imponert over skrullingen i bilen var de sikkert ikke. Jeg så ikke tydelige skader i sidespeilet. Men at det var fløyt: ja.
Så jeg var ikke særlig høy i hatten resten av kjøreturen. Ja, jeg hadde ligget en stund tidligere på dagen også og var ikke på topp, selv om hadde slått plenen. Men dagene var ikke uten lyspunkter:

• Eksamen startet med allsang av bæbæ-lill-lam, fint hva?
• Jeg har fått gjort unna bra med gjerding hos naboen.
• OG det kom nytt STREK magasin, yes. Jeg satt og leste, over halvparten alt og glemte helt bort å følge CL-finalen. Det var sikkert lurt for når jeg ønsker noe og følger det intenst så blir det omvendt. Gratulerer Barcelona, fikk med meg det siste kvarteret.
• "Korleis skal det gå med dykk", det er sitatet jeg og mamma ler oss skakke over. Det har en tragisk klang også! Jeg er jo litt pjusk nå, men det går vel bedre. Sitatet er fra Skyskraper-engler.
• Solfrid nevner poenget med å si JA. Sånne ting gir håp og glede.
• Jeg hørte samtidig i kveld på Borodin, flott klassisk russisk melodier som vi kjenner igjen fra Sissel Kyrkjebø som sang Prince Igor (oginalen heter Fyrst Igor).

Det skal gå, bare man går

Lattergalt

... fire blide japanar nikka unisont medan dei smatt til side og gav politimannen fritt leide til perrongen der siste toget frå Myrdal pusta ut etter turen ned Flåmsdalen. Kvinna på toalettet i vogn 5 pusta ikkje.
Eg har kjøpe ei bok og lesar ”Nattergal”, som du sikkert forstår er det ei krimbok. Det er lenge sidan eg har lest krim, men eg hadde jo nett vore ved Myrdal. Tre dagar etter sto eg på SJH og fikk øye på boka blant alle dei herlege økologiske godsakanae i gårdsbutikken. Det minna meg om et liknande utvalg i Skillebyholm. Eg hadde bestemt meg for å bruke nokre kronor. Du vil sikkert seie: ”Økologisk mat er dyrt!” men ”eg har hørt at billig mat er på vei ut”. Eg angra ikkje på kjøpa mine, og åt og las i denne boka to timar før bussen kjørde meg ut av Aurland, og først og fremst er det bøkar bloggoppføringa handlar om:
Eg ler mykje over alle sammenlikningane forfatteren brukar (feks sitat i byrjinga). Handlinga starter på Flåmsbana og held fram i denne bygda. Skildringane og dei mange stedsnavna gjer denne boka like til ei suvenier over Aurland og omegn. Eg blåsar ei lang strek over truverdigheita, eg berre ventar på fleire murusamme strofar og dei kjem:
På perrongen stod dei ventande passasjerane og sveitta, medan sola varta opp med 40 raude i solsteiken. Ei eldre kvinne retta hendene mot himmelen før knea gav etter midt i bøna om kaldare vêr. Ho vart åpenbart ikkje høyrd. Språket er spydig (litt pondus-aktig) og eg leser ikkje for å bli skremd. Eit kinder-egg lovar tre ting og på liknande vis var forventningar mine om minst to: aurlandsbygda og mordetterforskning. Mellom desse blir det nokre intriger. Og eg, er godt fornøyd selv om eg ikkje er komen lenger enn side 60.
Eg begynte også på ”Mors og fars historie” på bilturen. Eg holdt til min forferding å kjøre av vegen fordi cdnr2 manglar! og dette er virkelig ei gåte, kor kan den vera. Edvard Hoem har eit suverent språk og leser sjølv. Lydboka får meg til å tenke på mine egne foreldres historie, skjønar eg eigentlig kvi for liv dei har levd?

Farkstreker

Pappa er morsom når han småhumrer nå og da. I går eller kvelden før, så ba jeg og mor om å høre hva det var han reagerte på.
Det var ustyrlig murusamt, forfatterinna heter Ragnhild Magerøy, boka 'Kjærligheten spør ikke' og inngrepet fra side 26:
"Du skal fortel han Mekkel at han er ikkje tå det slag likar slekt han, kan du sei du, ban
Bessfar hans smurt gammelost i skrevet da han skulle møt for å gjera kongens tenest, så doktoren villjaga'n og villa hverken hør eller sjå folk med slik fæl sjukdom. Han for med mangt, den Mekkel'n. Slikt er farkestreker, kan du smett i'n Litj-Mekkel"
"Vart'n sjuk tå det da, bessmor, tå gammelosten?"
"Nei da, ban"
Bessmor ler (litt)
"Men doktoren trudd at han ha ein fryktelig sjukdom som vi kalla stygg-sjukå"
Bessmor kommer med flatbrød med tjukkrømme på. Rømmen er så tjukk at den står av seg selv. Og klokka ble igjen høgmælt med sitt søn-dag, søn-dag
Gammalosten blir aldri det samme igjen etter dette. Dette er siste del av en trilogi om skikkelige kjerringer fra eldre tider, fikk lyst å lese dette senere

Lesedagen

I går hadde jeg en rasende bra lesedag. Jeg gjorde nær ingenting annet enn å lese. Først lå jeg ute isola. Lå på tre liggeunderlag, tenkte litt tilbake på filosofihaugen-tiden; dette ved å bare være ute det gjør jeg alt for lite av. Man trenger en riktig god pute, men aller mest trengs tid. Gandhis 'vi er alle søsken' var det av en eller annen grunn gått litt trått med, men i går gikk sidene unna. Hva passet vel ikke bedre enn å ligge ute og føle varmen i fra sola (med slalombriller og solhatt). Der lå jeg og lyttet til summingen. Et og annet fly for over himmelvelvingen, men det var fluene og at de ikke gjorde en flue for-tred som var fasinasjonen. Solveggen var fullt av fluer, som bare satt og koste seg og ladet opp batteriene. Ingen fant på å gjøre pek, vi bare var og eksisterte
Men så leser jeg også om noe som ikke er like viktig som ikkevold og patriotisme for alle i hele verden. Mamma har mange bøker av Aril Edvardsen og i dag forsvant en hel kveld sittende å lese om 'solgudens autorstrada'. Hvorfor satt jeg å leste så iherdig, dog får jeg ikke med meg alle detaljer. Dette er den rene fantasy og utrolig spennende historie om førhistoriske tider. Er myter bare myter? Den athenske Solon fikk høre dette av en epyptisk øversteprest: "Solon, Solon, dere grekere er som barn, og det finnes ikke noen ting som kan kalles oldtidsgresk. Dere grekere har alle et ungt minne. Dere har ingen mytologi som har røtter i eldgamle tradisjoner, og ingen kunnskap om urgammel tid. Historiene dere har er bare en mytologisk versjon av virkeligheten." Jeg har ikke kommet lenger enn til side 96 i denne boka men om jeg først skal lese noe som er såpass tungt så la det være en fantastisk historie om forhistoriske tider, som arkelogien, pantolegi, geologien... har funnet bevis for. Jeg tenker på Tolkien, at han kunne ha laget enda større historier enn de han laget fra engelands mythologi som er mye yngre enn vestlandenes, araberne, grekerne, epypterne, babelonerne eller semitterne. Jeg leser et interessant eventyr, som Edvardsen har tilnærmet seg på egen hånd. Om jeg er hekta: JA
Hvilken virkelighet er det vi ønsker å leve i? Vi har en jordklode. Vi er alle søsken!

Disney del2

Mange har hørt om problemet i Napoli, hvor mafian har tatt kontroll over søppelet slik at byen har blitt en svinesti (link). Dette er ingen ny historie for en donald-pocket leser på 90-tallet og jeg henviser til Mikke Mus - urent mel i posen. Der herjer også mafiaen med Andeby og søppelfolkene krever svært høy lønn for å rydde vekk søppelet (helt urealistisk for kommunen/myndighetene å etterkomme). Dermed blir søppelet bare liggende og ingen tør å flytte det, for da får de skurkene på ryggen.
Nok en gang har en tegneserie fortalt meg en historie som ikke har gjort meg så overrasket over at den finner sted på ordtnlig (nesten).

Velsignede vedovn

Nu kommer en kald melding: i dag kjentes ut som den kaldeste hittil og derfor vil jeg også skrive under at det har vært en kald tid siden exphil eksamen siden den 11.des. I grunnen har det bare blitt kaldere og kaldere og kulda har listet seg inn i de tusen hjem på Østlandet. På valdres-termometeret vårt utenfor døra viser at no e det "inga flugeplage" 17 men det har liggi mest på 15 og "grepa kaldt". Det er så lenge siden at det var så kaldt i desember som hva det er nå - og derfor blir man jo litt motløs av å sitte her og for det meste se ut. Noe annet om kulda: jeg har blitt vant med at den setter inn i januar.
Så rapporter fra fjøset; det er kulda som er poenget der også. Vannet må for all del ikke fryse til for da har jeg ikke varmt vann å vaske anlegget og kuene med. Jeg pleier å ta kveldsstellet og har hatt ca. ett stell om dagen siden TimeOut. Jeg liker meg best om kvelden for da blir jeg ikke skuffet over at det er kaldt selv om dagslyset er på. Månen gir et herlig lys om dagen. En kveld så jeg 10 stjerneskudd så da var det kosmisk aktivitet. Først hadde jeg og Solfrid stor fasinasjon av kulda legger mange lag krystaller på trærne. Jeg går stadig rundt 1,5km på vei til/fra fjøset og det er jo et eventyr å gå i vinterlandskap som nå MEN jeg  begynner å bli lei av å fryse i ansiktet. Så nå må vi finne finnlandshetta mi så kan øynene mine nyte mer av gåturen. Om stjernehimmelen tenker jeg at den iblant har frosset til den også. Jeg la over 200sider av HarryPotter7 i går. Koser meg i varme rom på Gåranplassen. Mor hjelper meg å knyte på meg et skaut så håret mitt holder seg på plass og beskyttes i fjøset. Værønsket mitt er 10grader mer så man får lyst til å være mer ute.
Har ikke skrevet ned drømmer på lenge men på den fronten er det mye lek for tiden. Veldig glad jeg klarte å bli kvitt julebrevet
Det er en merkelig følelse NU: av LOST og akkurat her skal du være

Disney del1

Uten å ha lest Sympiosen eller ”Drikkegilde i Athen” av filosofen Platon har jeg nedskrevet samtaler/dialoger fra sjølbergingsdagene i fjor. Etter dette gikk jeg gjennom det nyere Disney delen av mitt bibliotek for å merke spesielle historier der det er verdt å trekke noe ut av. Dette er en av dem Mikke Mus og galaksenens herskere. I historien oppdriver Mikke og Langbein en forstyrrer fra verdensrommet som vil lage kaos på planeten vår ved å infiltrere bilene som blir laget med intelligens som vil gå til aksjon mot de som kjører dem. Jeg gir dere avslutningen hvor Langbein sier ja til å bli den første som for spesiallaget en bil fra fabrikken og Mikke aner ikke hvordan de skal få stoppet forstyrrerens plan.

Mikke: Men… hvem vet hva han…
XB-CPU126: Han er en mester! Hjernen hans er ren og uten ondskap! Det han gjør vil være det rette!
Direktøren: Velkommen! Som jeg sa er fabrikken helautomatisk og bygger den første bilen helt etter ditt ønske!
Langbein: Supert!
Direktøren: Herfra kommer din personlige bil ut!
Langbein: Altså… mumle… jeg vil ha en helt stillegående bil!
Direktøren: Antistøytfiltre… ekstra lydisolasjon…
Mikke: Se! Fabrikken er i gang!
Langbein: Så vil jeg at den ikke skal slippe ut noe eksos…
Direktøren: Eksospotte med katalysator… venstredreiende propper…
Langbein: Og så skal bilen ha pedaler, for jeg liker at det går sakte!
Direktøren: (Gisp) Buktende motor… kraftbegrenser…
Langbein: Nypusset og fin… mørk for ikke å blende syklistene… og klassisk musikk i stedet for horn!
Direktøren: Bilen blir grotesk… (Hulk!) Var det alt?
Langbein: Vel… fjern hjulene så den ikke ødelegger blomsterbedene… og motoren så den ikke bruker bensin
 
Direktøren: (Ulp!) Hva skjer?
Ikke navngitte personer: Fabrikken går i luften! – Hjelp! – For en ulykke!
Direktøren: En katastrofe! De dumme ønskene dine sprengte maskineriet!
Langbein: Jaså?
Direktøren: En gigantisk kortsluttning! (Hulk!) Alt er ødelagt!
Langbein: Ikke dårlig! Jeg forblir vel fotgjenger, da!
Mikke: Utrolig! Fabrikken ødela seg selv!
XB-CPU126: Ja! Forstyrrerens forandringer i den elektroniske hjernen hadde laget en ultraperfekt mekanisme… men maskineriet tålte ikke de ulogiske kravene fra mesteren!
Mikke: Og slik reddet han jorden! Du er super, Langbein!
Langbein: Hva? For meg var det ganske logisk!

Jeg bare elsker denne avslutningen på historien. Langbein er jo tosken/tullingen og Mikke helten men i denne avgjørende situasjon kommer helten vår til kort og bare Langbein vet ubevisst hva som kan redde jorden fra metallene. Men budskapet, det ligger jo et budskap og kritikk av bilen som menneskenes beste venn. Merk dere hva vokteren XB-CPU126 (en datamaskin på Mikkes side) sier om Langbein ”Hjernen hans er ren og uten ondskap!”. Det å bruke bil; kan vi gå så langt å si at det er ondskap? JA hvorfor ikke, det er uansett galskap å forbrenne ikke-fornybare ressurser i dagens omfang og fylle atmosfæren med mengder av CO2 som jeg helst ikke vil tenke på en gang. Jeg skal ikke si for meget for jeg synes meningsutvekslingen over taler for seg selv.