Jeg leste en bokanmeldelse om Jonas Gardells evangelium. Anmelder mener at Gardell forkynner en Jesus som passer utrolig godt inn i det sosialdemokratiske Norden. Tenker litt på at denne Jesusen høres litt for hverdagslig ut. Om jeg hadde skrevet en noe lignende prosjektoppgave kanskje, og hadde hatt en veileder på veien med oppgaven: Da tenker jeg at veilederen ikke ville blitt fornøyd med problemstillingen min: Dette er for omfattende, du må konkretisere det ned, tilspisse tema. Er det slik at anmelderen føler (og subjektivt megselv) det samme, at Jesus ikke står igjen med det som gjør Jesus unik (i manges øyne): Jesus står for døren og banker på (Åp3,20) – han vil inn til oss.
En Jesus som aksepterer oss alle, som ikke stiller krav og ikke utfordrer (til bot), skrives det.
Hva er det man sitter igjen med da? En slik Jesus passiviserer meg, noe slikt har jeg ikke bruk for. Derimot har Ham allerede elsket oss uendelig før vi i vår søken finner på å tenke tanken at vi skal elske Ham. Gud ønsker seg sanne tilbedere. Å legge kortene sine åpent ut for media er ikke det samme som å legge det fram i bønn for Gud. Media sluker vårt halvhjertede privatliv og sprer det for alle vinder. Det er tomhet og jag etter vind. Man kaster bort friheten i vårt moderne samfunn til å søke det største som finnes. Alt skal liksom være greit. Du hvor jeg hater tilbakemeldinger fra andre og de bare sier: greit. (Titt også på Åp3,15). Å akseptere alle er en oppgave for oss gjennom nestekjærlighet til hverandre. Det å akseptere oss alle er en oppgave for helsevesenet feks. Kant sa at den største urettferdighet man kan begå er å behandle alle likt. Guds tanker er på et mye høyere nivå enn våre. Vi skal trigges av Jesus.
«Gud er i alt, omslutter alt, forbinder alt med hverandre. Det går ikke an å skille skaperen og det han har skapt fra hverandre. Derfor kan du søke Gud i deg selv like bra som noe annet sted». Ett skritt fram to tilbake sier jeg da. Det finnes intet hus/tempel stort nok for Gud. Det er noe(n) som jobber for å skille oss fra Skaperen. Men selvsagt starter og holder åndskampen på i oss selv. Det spennende er hvem som vinner, om det vil bli mange omkamper…
Ja, til syvende og sist om hva man vil tro!
En Jesus som aksepterer oss alle, som ikke stiller krav og ikke utfordrer (til bot), skrives det.
Hva er det man sitter igjen med da? En slik Jesus passiviserer meg, noe slikt har jeg ikke bruk for. Derimot har Ham allerede elsket oss uendelig før vi i vår søken finner på å tenke tanken at vi skal elske Ham. Gud ønsker seg sanne tilbedere. Å legge kortene sine åpent ut for media er ikke det samme som å legge det fram i bønn for Gud. Media sluker vårt halvhjertede privatliv og sprer det for alle vinder. Det er tomhet og jag etter vind. Man kaster bort friheten i vårt moderne samfunn til å søke det største som finnes. Alt skal liksom være greit. Du hvor jeg hater tilbakemeldinger fra andre og de bare sier: greit. (Titt også på Åp3,15). Å akseptere alle er en oppgave for oss gjennom nestekjærlighet til hverandre. Det å akseptere oss alle er en oppgave for helsevesenet feks. Kant sa at den største urettferdighet man kan begå er å behandle alle likt. Guds tanker er på et mye høyere nivå enn våre. Vi skal trigges av Jesus.
«Gud er i alt, omslutter alt, forbinder alt med hverandre. Det går ikke an å skille skaperen og det han har skapt fra hverandre. Derfor kan du søke Gud i deg selv like bra som noe annet sted». Ett skritt fram to tilbake sier jeg da. Det finnes intet hus/tempel stort nok for Gud. Det er noe(n) som jobber for å skille oss fra Skaperen. Men selvsagt starter og holder åndskampen på i oss selv. Det spennende er hvem som vinner, om det vil bli mange omkamper…
Ja, til syvende og sist om hva man vil tro!
hmm... ja du skriver mye undring her.. - vi skal trigges av Jesus..jeg legger igjen en kommentar i lys av de opplevelsene jeg akkurat har hatt (les bloggen min fra i dag) hvor et motsetningspar en palestinsk pasifist og en istraelsk militærokkupant sitter ved et kjøkkenbord - okkupanten sier Hvofor drar du ikke fra dette huset, mens den prinsippfaste husfaren sier - Hvorfor skulle jeg det? også spør han tilbake - Hvorfor drar ikke du fra mitt hus? Jeg tror at om Jesuss "aksepterer oss alle, ikke stiller krav og ikke utfordrer (til bot)," som J Gardells beskriver, så tror jeg det er fordi han og vi vet at det er noe grunnleggende feil med hele situasjonen, paralelt til den historien jeg nevnte over, og kanskje venter han bare ved å være tilstedeværende på at vi skal ta til vettet og innse det.. jeg tror Jesus trigger oss, Her er et sitat som er litt tvetydig men som kanskje kan gi noe å reflektere over i denne anledning "Loven fremkaller vrede, men der det ikke finnes noen lov, finnes det heller ikke noe lovbrudd." rom 4, 15 http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=ROM&chapter=4&verse=15
SvarSlettJa lillesøster du kommer med tanker som er bra.Selvsagt har vi det altfor godt i vårt samfunn. Våre grunnleggende behov blir stilt, mens dette ikke er noen selvsagthet i verdenen. Hvis jeg henviser til Shane Clairborne som dro til Calcutta og fant Jesus: en Jesus som led sammen med de fattige. Hva med Skippervold også, i slutten av musikalen om ”adam og eva”: Gud venter (når menneskene har forlatt paradiset) på at vi skal komme og fortelle ham om våre valg (var det ikke noe sånt noe?)Vi skulle så gjerne se fred der konflikter virker uløselige og her ville ikke Jesus velge parti. Jesus er verdens lys og håp. Gud er pappaen som løper sin bortkomne sønn i møte (denne sønnen gjør valg). Også den andre sønnen han har snakker han til rette, ergo Gud ser alle!Jeg trives med strofer fra Koranen også (for eksempel ved lytting av lydbøkene til Khaled Hosseini selv om jeg ikke husker eller kan referere til noe av den åpenbare visdommen til denne boka).Hva vi enn ser på som den høyeste gode, så bor kjærligheten i oss. Å glemme dette, vil være fravær av en lov, og da er det fritt fram for lovbrudd som hat.
SvarSlettEn ting til: Las Apg10,34-35 idag og det gir gjenklang i mine ører for din kommentar
SvarSlettJesus var helten. Dessuten klinger navnet got på norsk.
SvarSlett