Gårsdagen var en dag med denne teksten: mangler helt lyst til å gjøre noe
Da hadde det gått to dager allerede hvor været ikke gjorde det lystbetont å gå ut. Jeg følte også jeg hadde fortjent to dagers pust i bakken etter biltur til vestlandet hvor en urterenskemaskin ble hentet med bil og henger. Den turen traff vi bra med hva angår vær, inntil vi kom hjem til bygda - da kom regnet
Men i går da? Da manglet liv og lyst utenom at jeg las om Frihetens filosofi og kapittelet var kjedelig i forhold til det jeg las dagen før. Det er slutt på In Treatment også, hadde ikke tv-lyst heller.
I dag ble jeg helt sjokkert da jeg gikk ut av døra. Hjelpe meg er sola virkelig så sterk, fram med brillene. Ja i dag er jeg riktig fornøyd, plukket litt kornblomst, tatt ned den siste hesjaen og plukket monarda-bladene. Og ikke tittet på dataen før nå.
I avisen sto det om at vi begynner å ta hviledagen tilbake. Man skal ta pause fra det man vanligvis gjør. Derfor var det slik at generasjoner før oss tok søndagen på alvor fordi de jobbe knallhardt hele uka ellers. Vi har utrolig mye fritid til overs i forhold og mindre arbeid. Derfor blir det motsatte av vår hverdag å ta pause fra hele den digitale hverdagen som vi forfølger i. Sitter man inne - gå ut (eller omvendt). Tutler man med sitt alene bør man treffe noen på "sabbaten".
Nå har regnet funnet tilbake sin plass ute men jeg har iakttatt dagen allerede.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar