Monarda-plantene står for fall i urtehagen. I dag hadde jeg masse tanker som antagelig er glemt nå.
Det har vært en ny dag med sol, disse dagene er mot normalt nå for tiden.
Da solen gikk ned koste jeg meg med å pirke opp høymole-røtter med spesial-greipa jeg har kjøpt. Høymolesyra er en svært karakteristisk plante men nå er det bare rosett bladene som man kan se skille dem på. Jeg bommet og dro opp en løvetann og humret litt i mitt stille sinn: så blek du er da!
"Monarda lyser opp hagen som en solnedgang for sjelen" - da var det høysommer
Nå er det høst og jeg har dingla oppe i epletrærne med sekk foran på magen (som askeladden som kapp åt med trollet) der eplene blir ført etter at en skjelvende fikk tak i dem. Jeg ble oppmerksom på et rart tre langs bekken vår som viste seg å være trollhegg.
Monarda-plantene har vi begynt å brekke ned nå, og rasper av bladene. Stengelen er firkanta og ganske stiv, utenom i leddene der bladene stikker fram.
Det begynner å bli kaldt og sitter jeg for lenge oppe (stille foran tv eller data) om kvelden, blir det nysing. Dagene tikker av sted og jeg ser fram til fjelltur neste uke.
Eg trives
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar