Requiem er spennende og gøy når man virkelig kjenner at det går framover. Jeg kjente at (og da snakker jeg mest for egen person) vi begynte å mestre et parti som jeg anså som vanskelig (Confutatis spesielt etter 4minutter). Veldig glad for gårsdagsøvingen, jepp jepp.
Temperaturen er endra til oktober-forhold. Fjellene venter fortsatt på fotspor og jeg føler meg mindre forkjøla. Det blir litt som med å øve på ei ny kor-note. Man starter i bånn og kan ikke fatte at man har satt seg mål å gå helt til topps. Man går flere ganger inni segselv fordi man vil gi opp, igjen og igjen - for nytter det? JA, selvsagt, men kor gjekk det te, tenker man på toppen av målet