Ny julestemning

Julestemning er noe som kommer og går. Så hvorfor akkurat nå?
Dagens arbeidsøkt var rydding på låven til naboen. Det vart så fint og det ble plass til både traktor og tilhenger etter at vi hadde gjort en god jobb. Jeg er alene hjemme og når jeg kom hjem var det mørkt og jeg var sulten. Ho mor er på ferie men i sin visdom hadde hun tenkt ut noe som gjorde susen. Fjordland middag, ribbe og julemat oppvarmet på et blunk - og det kjente jeg trengte.
Julekonserten nærmer seg og nå hører jeg på Hanne Sørvaag som skal synge etter oss faktisk 15.des. Igår gikk strømmen og vi hadde øving i kirka. I vindkastene på dagen for dekkplasten som skulle verne urtene til hilde og henger i trærne som ett hvitt flagg - ja nå overgir vi oss
Fint å være klar for desember.

"I korthet har november på nytt beriket meg"

Sitatet var fra brev nummer to som jeg skrev denne uka

Jeg har ellers rukket å ta november-bad (dagen etterpå kom frosten for å bli). Mye innetid med lesing  (like ved å passere 400timer lydbok dette året, hjelp). OG jeg har også rukket å bli forkjøla denne uka - så thats it - alle på jordbruksskulen var jo vant til å se meg gå rundt med papir i nesa om høsten men ikke så seint på året som først nå. Velvel - jo mer man er inne (sjakk-tv var også artig å følge med på) jo større sjanse er det for å bli syk (jeg har jo hatt en aktiv høst men nå er det meste vel gjort ute).

I røynsla over en av mine favoritter er konstateringen selv om mye fortsatt er ugjort - november er framleis til berikelse. Tiden kommer den kjekke bi

Frisk november frukt

Nå har jeg nettopp vært ute og ristet på noen av trærne.
Riva var også nyttig og en forlengende hånd - så nå er alle eplene falt til jorden
De to siste eplene hang på Haugman-treet, det største! Det er mange måneder siden vi anså oss som ferdige her - men idag høvet det seg å kaste sin bue og ned falt de.
Snakker om frisk frukt, for kuldegradene får mer og mer overtaket om dagene nå. Men de to eplene smakte fortreffelig og friskt.
Titt på to gode naboer men slik strevet ikke jeg

Fantasi på vilde veier

Hva vil det si å være på ville veier
Jo en måte er å innse eller le av seg selv er når man sitter trollbundet og mister oversikten over hvor mange ganger man hører på en sang. Jeg satt oppe en hel sommernatt og spilte om igjen et videoopptak av en musikk-video. Jeg har sittet oppe helt til morgenen gryr senere også: Det skjedde når vi var barnevakter og jeg spilte nintendo-spill som vesleanders hadde med seg. Under datastudiene gikk det noen kvelder med musikk-oppdagelser fra 80-tallet (oj var det det de het).
Av og til passer det utrolig dårlig for det kommer jo en dag imorgen også.
Jeg tror ikke jeg drister meg ut på en altfor lang nattevake akkurat nå - selv om jeg fint kunne for det er ingen skole eller jobb som har krav på meg akkurat nå.
Nå boltrer fantasien seg i den av fantasiene som nettopp er det aller beste i våken tilstand: musikken. Og det skal så lite til før du er ute og ror. Musikken kjenner jo ingen grenser og det handler bare om å stoppe opp når gjenklangen av vokalen eller pianoet eller gitaren vinner fram.
I den andre tilstanden når du sover er det drømmen og dens ugrunnelige dyp av nye påfunn og de evinnelige gjentagelsene som kan ergre men allikevel være til glede.
Nå skriver jeg kort ned stikkordene for å komme til utgangspunktet - om en fantasi på ville veier: silmarillion, atlas, avater, matrix, ordinary day…
Det bli lys, selvsagt, to trær i begynnelsen
Men hva har de tenkt på Tolkien og Cameron når de har skrevet sine historier om trærne. Three of life and soul. Ødeleggelsen men også en liten gjenværende frukt: Lyset og månen.
What about if freedom goes wrong? På samme måte som jeg slo av strømmen til datakarrieren og stoppet prosessene, begynte et nytt morgengry etter at Neo beseiret agent Smith ved å tape. For vi noen fortsettelse, kanskje? Kanskje ikke av de opprinnelige forfatterne men av andre som er på ville veier. De sier fred-fred, men det er det ikke. Og det er tydeligst å se igjen kampen og den gode strid som ga gjenklang inni seg men det ble aldri den eksplosjonen av forandring. Frihet fra men hvilken frihet til å bære verden, for gjør jeg det jeg egentlig ønsker.
Det utydelige bilde på håpet og framtiden, det nytteløse og… sammenkoblingen som kommer forhånden av og til i korte svinginger. Den rette frekvensen og logikken som fryder seg over å bli brukt, tangentene som venter på evigheten. Begynner alt med en sang eller en drøm?
To sanger på hjernen i denne skrive-tenkeøkten