Du og du, lov og pris, i play my best for him parapapa
Dette var dagen som kulminerte i gode opplevelser på korøvingen. Snøen er kommet for å bli og jeg prøvde endelig skiene, jomfruelig og rene, bortover 5-10 cm, gjennom havren som står med bjellene over snøen. Pappa som har startet motorsaga og rydder vekk trærne langs engkanten.
Vi slo av strømmen på urtetørka tre dager før snøen kom (pluss trampolinen). Tre dager før dette igjen klippes de siste urtene i godt vær (dvs at man ikke blir kald på hendene). Jeg har fått kjørt bjørkeved ut til mine venner. Min mor er ferdig med hofteoperasjon. Alt er ikke fest og glede.
Men i kveld følte jeg det slik, tenor ansvarlig for korkos og da slapper jeg aldri av. Jeg tok med multer og de andre gode søte kaker og GLØGG også da gitt. Jeg var fristet til å synge rudolf er rød på nesen. Lille trommegutt sitter ganske bra nå, julemotteten går med pauker og ziter, mens englar kvedar i høge kor. Bilruta må skrapes og bilsetevarme. Noen gnister i snøen skimtes så vidt, mens karlvogna står vakt over gårdshuset, liksom jordmor-matja-bor.
Kommer ikke på mer enn å nevne tallet tre en gang til (antall dager siden snøen la seg) og at det er fem uker igjen.
Nei jeg kommer på mer når jeg ser at for fem uker siden leverte vi epler og fikk saft tilbake. Ennå henger det noen få knall røde epler på trærne, som et juletegn, alt skal ikke høstes inn - og vinteren kan gi oss hvile seks måneder før høsten på nytt kaller folket på Plassen.
