mandag 23. februar 2026

Jeg savner en tid

 Hvor tiden var mer dyrebar. Den første reisen til sydens land gjorde vi så godt vi kunne ut av tiden. Var m på de oppleggene som ble tilrettelagt fra turoppratør. Det var mange inntrykk men det gikk ett tiår før jeg helt alene på egne eventyr til ekvator. Tenker på hvor mulighetsrommene, om noen brydde seg om du ble med eller ikke på stranden, i bassenget, om du ville virkelug bruke tiden til noe, om du trengte å være asosial, skrive, lese, kjede deg, gå på fjelltur, om du betydde noe for noen, om du fikk rutiner. Turen til karibien er godt dokumentert. En reise jeg gjorde for megselv egoistisk, inspirrert av mine reisende søstre. Jeg tenker på lyden fra bassenget, rolig om morgenen. What wod Solfrid do? Lese, les av all din kraft. Skrive sant. Bli berørt før det ble for varmt, solen brenner alt. Tankene skal ha noe å tenke ettee om

fredag 13. februar 2026

Når heile verda syng mot Gud (salme 304)

Finnes det tilfeldigheter? Jeg velger å dele denne salmen fordi det er en veldig ny salme jeg oppdaget i høst. Jo flere ganger den synges jo bedre blir den.

De kristne sangene om skapelsen er av de gode barnlige, som Måne og sol, skyer og vind og blomster og barn skapte vår Gud. Det er en trygg salme som ender i lovprisning og lovsang gjennomen en fabelaktig melodi. Den andre sangen jeg tenker på er Vil du vite hvordan det låt da Gud skapte alle fisker. Begge tekstene er skrevet av svensker og ble svært populære på 80-tallet. 

Edvard Hoem skrev sin salme i 1993 og fikk Henning Sommerro med som komponist. Det er etter min mening en salme vi kunne sunget mer. Tekst og melodi starter i et morgengry, holder frem til det blir kveld og det blir morgen første dag. Vi gis rom for en pust i bakken, før dagen avsluttes med et treenig halleluja ovenfor alt som var godt. Teksten omhandler skapelsens syv dager (1Mos 1-2,3) gjennom hvert vers. Det er lys, det er vann, hvelvinger, såfrø og kosmos, det er fisk og fugler, ei kvinne og en mann. Det flyter slik som den eldgamle hellige teksten og myten har gjort gjennom tusenvis av år. 

Sangen er full av ånd og liv. Den minner om en annen salme av Hoem Nå stig vår song vår takk til Gud for denne gode dag, som Sommerro også har skrevet melodien til. Han har også skrevet melodien til Blå salme og sin egen Vårsøg: De starter med lyse intervaller og lander på varme/hvilende toner i slutten. 

Når heile verda syng mot Gud, hva skjer da? 

Dette er hva som gjør salmen spennende, ved å peke på Paulus ord i Romerne 8 om skaperverket som venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares. Gjenklangen høres også fra Jesaja 55,12-18 som taler om en ny himmel og jord, en ubeskrivelig glede i og over skaperverket – som har funnet sted, og som fortsatt pågår. 

Mennesket er en del av dette, men virker ikke å bry seg lenger. Hvordan ville lyden av vår tids skapninger vært? Kanskje mer preget av uro, støy og selvopptatthet enn av glede og undring? 

Når mennesket er skapt på ny, stig jubelen mot sky. Helt til slutt ligger nøkkelen i salmen: gjenskapelse og frelse - hvor vi har bygd ned, må nyskaping skje. Og det skjer hver dag måne og sol viser oss veien, og alt liv det vrimler av på jorden. Vil vi være med i lovsangen gjennom ord eller handling? Vi kan også tro at mennesker kan skapes på nytt gjennom Jesus Kristus. Hvordan ville det sett ut om heile verda syng mot Gud på ny?

i oss, rundt oss, gjennom oss 

fredag 30. januar 2026

Vanvittig mye sang til januar å være

De FIRE siste ukene har jeg sunget i kor eller i kirka 3 av 4dager. Grunnen er deltagelse i tre forskjellige kor. En skikkelig SANGMARATON, som jeg tviler på kommer til å holde seg like høy videre.

Min favorittsang blir ikke ABBA, Amerikasanger eller Miserere mei, men må bli Korsanger-syklus fordi teksten gir så fin gjenklang: det kan føles i sjel og kropp, det er i dag jeg skal synge i kor! Å ja det herligste i livet.

Sang, melodier og tekst skal også engasjere - derfor blir vedlegget disse siden de stod oppført som dagens sanger.

Månedens bilde blir motivet jeg skapte og som noen knipset