101 ute

Åremålsdagen som fast ansatt i kirken er overstått!

Lauvet er rakt bort og telen vil klore seg fast. Forberedelsene til "vinter"begravelsene vil kreve mer energi fremover

Idag har jeg bestemt meg for å ikke se på nyhetene. Jeg har gått en tur med bikkja, den lyste oransje opp, hvor frosten hadde gjort marken hvit og stiv. Hørte på en podcast om "Another Now" av Varoufakis. Framtidsvisjoner døde i 2016, noen er redd for at demokratiet døde idag - selvsagt er også jeg redd for dette men jeg vil heller lese dagens bibelord flere ganger enn jeg leser om Trump. Sitatet fra Salmene 40,3 var også en pådriver for å komme seg ut: få fotfeste, rette seg opp i ryggen, ikke synke ned i gjørma. Ønsker vi nok - en annen verden - (spørr de i pocasten ca 49min uti)

Jeg blir minnet på de korsveiske veiviserne som jeg har levd med siden finanskrisen. Alle fire er vanskelige til tider, men det som plager meg mest er å "fremme rettferdighet" - det er så vanskelig: har ikke alle nok med sine egne plager? Det er alltid noe som forsinker og står i veien.

Så er det raskt tilbake på hjemmebane, hvordan har man det der da? Jorden er og blir en tanke mer øde og tom for hver person som forlater oss. Mange lys tennes for å minnes dette i mørketiden før advent. Minst annenhver uke møter jeg nye pårørende og min oppgave er orden og verdighet på gravplassen. Det er livets gang, rett og slett utgang som skjer i et stort spekter fra dramatisk til mer forventet. Sorgen og gleden vandrer til hopes, vandringen med mor er over men jeg minnes hvert skritt så lenge tid og rom gir meg filosofisk erkjennelse og åndelig håp. "Can you hear the music Ingvild?"

Sitatet er som Oppenheimer fikk av Bohr: "Algebra er som noter, det viktigste er ikke at du kan lese musikk, det er at du kan høre den". Selv hørte jeg denne filmmusikken ihjel frem til mammas diagnose ifjor desember. Hun lyttet på alt jeg og andre hadde å si, men tiden for å dele musikk var over - for hørselen var forvrengt. Likevel tror jeg at ingen steder, stod sangen sterkere enn den indre musikken som bar henne over til det hinsidige. Dette får bli et større tema en annen gang, et annet sted men sett av tid til å lytte til Ludwig Gøranson: Der er sorg over å ha skapt noe alt-ødelleggende, men også glede over det hverdagslige + undring og utfordringer. Helt på slutten er det et stykke SINNE over alt som handler om urettferdig behandling, der selve filmscenen er så voldsom, gjennom to kvinneøyne som gir klar beskjed om uretten.

"Salig er den som stoler på Gud, som ikke vender seg til de stolte, til dem som faller for løgn".

P for pause

Etter to år lander jeg studiene for pause. Skulle gjerne gått videre i høst men jeg må vente ett år nå. Det siste semesteret har vært preget av apokalypse. Jeg ble ferdig med dette temaet før mor forlot oss. Et hyggeligere tema har vært religiøs kunst og bildet som skulle analyseres er et av Caravaggio sine best. Mot slutten av eksamen-skrivingen gikk tankene fra en døende jesus til min egen mor.

Hvordan er det å dø? Åndedrettet som stopper, "min gud min gud hvorfor har du forlatt meg (oss)."

Hva om Markus-evangeliet hadde stoppet i vers 16,8?

For dere som syns det er morsomt og konspirere kikk litt på dette

Mark 16,9-20 - disse versene mangler i de eldste håndskriftene (det er mange vers...)

-------------------------------

Mark16,12 er interessant fordi den knyttes til Lukas 24,13-36:

Hva om Peter er den ene som går til Emmaus, han er så skuffa etter å ha fornektet Jesus så det beste er bare å stikke av fra hele greia. Sjekk ut Caravaggio sitt maleri av av måltidet fra 1601 - der har ikke Jesus skjegg - er det derfor de ikke kjenner han igjen før han bryter brødet - mens det er mye som tyder på at gjesten med skjegg er Peter

Gå tilbake til fortsettelsen av Mark 16,13. Det er jo enighet om at denne teksten er eldst av evangeliene og hvorfor ikke tolke det slik i Markus at himmelspretten skjer samtidig med at Jesus viser seg for disiplene?

Sjekk derfor ut selv, om Kristi himmelfartsdag like godt kan være 1 eller 2.påskedag?

Det står ingenting om tiden fra Jesus ble gjenreist, til himmelspretten. Sjekk ut Joh 20,19. Det var veldig mye som kunne ha skjedd allerede denne dagen, kvinnene og Maria (Joh+Mark) som møter Jesus først. Peter sprang jo til graven også (Luk24,12 og Joh20,6) og det passer ikke helt inn hvis Peter traff ham først i Luk 24,31. Den siste som får se Jesus er tvilende Tomas

Hva om Peter bare ble fylt av undring av den tomme graven i Luk24,12 - kanskje han ble sprø og langt fra opplyst eller troende. Hvorfor ikke stikke av (med inspirasjon fra Jonas bok hvor hovedpersonen stakk av fra Guds oppdrag). Så griper Jesus inn i Emmaus. Hm det kan jo fungere, fordi Simon/Peter har jo ikke sett noe i graven som det påstås i vers 34, det gjorde han derimot i Emmaus. Ergo kan de første påskedagene også her ha vært himmelspretten.

---------------------------

Matteus 28,16 - vil ha himmelspretten på et fjell for å ligne på Moses på Sinai

Lukas mener dette skjer på Oljeberget Apg1,12 (sjekk også ut  fotnoten til Luk 24,50)

---------------------------

Fokus Pinse

Det er Lukas som i Apg 1,3 angir en 40dagers periode med Jesus besøk fra påskedag til pinsedag.

Pinsedag er når disiplene får Den hellige ånd, men Jesus har allerede tyvstartet litt i Joh20,22 (påskedag?), mens Tomas får sitt Jesu-møte 8 dager etterpå (Joh 20,26).
Ble Luk24,40 lagt til etter at Johannes-evangeliet ble skrevet?

Johannes er så hemmelighetsfull, han kunne fortalt mer - hvorfor gjør han ikke det aarrrg.

Hva så med Lukas - det er han som binder sitt evangelium sammen med apostelgjerningene.

Peters åndelige reise er heftig: Fra fornektelsen, hvor Jesus ser på ham i vers 22,61 

(Carravagio tegner - Peter på gråten).

Er ikke Peter TREIG i hodet med tanke på episodene fra graven og i Emmaus.

Johannes er både raskere (Joh20,4) og tror fortere (Joh20,8 + Joh 21,7) ), men til Peters forsvar fikk han ikke se to menn/engler i graven (Luk24,4), men de dukker opp igjen i Apg1,10?

SÅ kommer combacket og den store talen hans på pinsedag og Peter er hovedperson helt til Paulus dukker opp.

Men henger det siste kapittel i Lukas og de to første i APG på greip?

God pinse

All the divas were born as the human beings

Denne våren heier jeg igjen på Ukraina i Eurovisjonen. Det er enkelt fordi de finner på noe nytt, lager en lullaby, vuggevise med mørke undertoner, med interessant tekst. Dypt inspirert av kristne helgener som tilbes som hellige men som også bare er menneskelige. Teksten under er en slags oversettelse med refrenget i uthevet skrift.

Jeg tror det er damene som skal fram, om det er en hulder-aktig seterjente som vi sender med kulokk, tvillingene som synger om en uoppnåelig jente og tilslutt fokus på helgeninner i mørke fra den patriarkalske krigen. Et folk som synger slike sanger er ikke nazister, men hjerte ditt er like steinhardt som en gammel farao i Egypt. Ukraina er ikke noe perfekt land og heller ikke Israel. Håper det rette landet for oppmerksomhet den neste uka

Våren går sin gang

Uansett hva, bærer hun verden på sine skuldre

Idioter - svingete, steinete,

men du skal vite, din egen lykke er i din hånd

Kom igjen, baby, brenn

I'm not holy, I'm alive

Mor Teresa og Jomfru Maria er med oss

Barbeint, som et blad, gikk de på bakken

With us Mama Teresa, Diva Maria

All the divas were born as the human beings

Fra vi vår små lette vi etter en vei,

men livet er som en løkke for de som faller

En jente fortsatt så ung, bærer en bøtta av smerte

Ser at alt blir feil om kravene til å være

Enten for myk eller mager som en kvist

Halvnakne eller går ned midtgangen i kirka

hvor er barnet ditt?

hva er livet ditt verdt?

Men årene flyr, og da er det snart over

Og selv om noen vil at vi skal stoppe

Selv om energien i deg -

gjør at du ikke jobber med albuene dypt, men fingrene dypt

Og selv om noen skjuler hat og misunnelse bak et smil

Når du slipper sinne inn i hjertet ditt

I stedet for vennlighet og kjærlighet

Da er det helgener i himmelen

De har gått på denne jorden,

Du vet, din tornete vei er ikke forgjeves

Og selv om det kan være veldig skummelt og mørkt og  ikke alltid lett

vil du alltid ha dine forfedre som følger deg fra himmelen

Heavy dag

 Idag har jeg rukket mye:

Registrert meg i blodbanken

Obligatorisk oppmøte (og tips) i apokalypse faget

Sett igjen og nikket til studenter jeg først så i kalde januar

Vært på gråten av å se Ibelin

Kebab før neste kinofilm Dune part2

OG alt har passet med kollektivtrafikken

Tomorrow back to work

Small steps

Den siste uka har vært spennende da jeg fikk en telefon jeg ikke trodde jeg kom til å få, for tiden har gått siden i sommer etter Korsvei uten at noe har skjedd.

I dag ble jeg ringt opp igjen og kanskje den viktigste eksamenen min har blitt bestått. November står for døren og snøen har satt en strek over alle spor av høstfargene. Jeg skal tråkke opp nye spor i Nesbyen, en times kjøring hjemmefra og jobbe som kirketjener m.m.

Small steps for one mankind, nå har jeg fått igjen troa og sporet av å komme videre en vakker dag på presteveien. Jeg trenger mer jobb-relatert erfaring for å komme videre og det får jeg nå

Trospraksis

Mens bilen tok helga på eu-kontroll har jeg vært på Trospraksis-bienalen.
Først prøvde jeg å gjøre ferdig en MF-skoleoppgave jeg ikke tror blir bestått, jeg har tenkt og tenkt uten å klare å sette meg ned å gjøre det, før det ble for sent og det blåste surt når jeg gikk til Centralkirken. Der hvilte jeg og hørte på to seminarer før en lang dag var over. Jeg var ikke helt sikker på hvordan jeg skulle komme meg hjem neste dag, men lykken står den kjekke bi og jeg fant sambygdinger som skulle kunne gi meg skyss neste dag. Stikkord fra foredragene var sjelelig blod, hjerneforskning, høyere og større bevissthet, dialogen og bibel-fantasi.

Konfirmanten

En måned har gått og jeg har fått tre anledninger til å være sammen med høstens store hovedperson. 

Konfirmasjonshelgen har jeg gledet meg mest til i år. En liten gutt rager høyt nå. Han skal vi pepre med gode ord og minner. Jeg har brukt noen uker på å skrive en tale og lage noen videoer, selv om det var bare så vidt jeg rakk å få det ferdig. Jeg syns tiden gikk fort fram til konfirmasjonsdagen 3.september.

Fine-fine-gutten han er. Snart er min lille nevø større enn meg (og bruker allerede større skostørrelse enn meg). 

Tre uker etterpå dro vi på filmmusikk-konsert sammen, som tante sol ville sponse på oss. (Men først gledet estetikeren og romantikeren i meg på begynnelsen av dagen, over å vende tilbake kinoen og se igjen bilder fra Venezia, med broer, kanaler og hus. Mesterdetektiv Poirot ble dopet ned og trodde på spøkelser og brukte en hel natt på å komme til bunns i mysteriet i barnas Pazello.) Men tilbake med Isak vi hørte godbiter fra Hans Zimmers lange musikk-karriere. Ved begge anledningene kombinerte jeg seminardager på MF med temaer om islam og hinduisme (sikhisme).

Jeg kommer meg nok ikke ut i verden igjen, men det er spennende å lese om den

To uker til gikk og jeg fikk være med på familiens høstferie i Valdres. Tre dager med fjellturer og stor utsikt. Men det jeg kanskje vil huske best er Isak som satte seg ned bak pianoet og lærte seg favoritt poplåter og –filmmusikk med hjelp av youtube. Han slutter aldri å imponerer og jeg gleder meg til å lytte neste gang musikken krysser våre veier, lykke til videre.

4måneder

Det er kanskje verdt å nevne at geitene ikke skal tråkke gjennom hagen vår lenger på vei til mitt lille elendige fjøs. 4måneder får holde, vinteren er på vei og det nye fjøset er klart for å bli tatt i bruk. HURRA. Det blir litt rart om morgenen framover og ikke se dem og komme trippende til melking hver dag eller sjekke i nofence appen hvor flokken befinner seg.

Alt har sin tid og nå kan Bjørnstjerne melke på sin hjemmebane.

Barbie og atombombens fedre

Tre forskjellige filmer har gjort inntrykk på meg. Jeg hadde ingen forventninger til Barbie men så den sammen med eldste niesen min for det passet så bra. En perfekt tale og kjønnsroller snudd på hodet, i tillegg til å møte barbies mor gjorde meg oppglødet.

Siste eksamen ble gjennomført igår, da jeg feiret etterpå og så to filmer på rappen

Oppenheimer brakte meg tilbake til mellomkrigstiden. Vitenskapens store menn, viss oppdagelser fører fram til det verste våpenet vi noen gang har funnet på. Pilatus vasket sine hender og ville ikke ha noe med korsfestelsen av Jesus, oppenheimer prøvde også å distansere seg fra utviklingen av atomvåpenene. Men var det ikke Einstein sin skyld også, som slapp ånden ut av lampen. Og hva med utviklingen av kunstig intelligens. Hvem vil ta ansvaret for det.

Den siste filmen handlet om Harold Frys eventyrlige pilgrimsferd. En optimistisk tilnærming til slutten på levde liv. Livet blir ikke alltid slik vi tenkte at det skulle bli. Hva om vi kunne gjøre noe godt igjen, for noen andre.

Vedlegget fra eksamen viser Kristus i underverdenen. Tråkkende på dødens hersker Hades for å oppreise menneskeheten. Noen forbindelser mellom disse fire opplevelsene, kanskje

Alle disse vindene som kom og gikk, ikke viste vi at det var livet

Korsvei tanker

Vinden, veven, vrimmel

Enda en lang korsvei festival er over, for små og store. Jeg var spent på å ha med meg to onkelbarn, Mathilde har vært på to festivaler før mens Oliver deltok for første gang. Jeg var spent på om dette var noen god ide, og det startet med at vinden nesten ødela teltet vårt. Heldigvis er man aldri alene på korsvei, bøyde stenger ble tapet, og han som ble tunhøvdingen vår hadde ekstra plass i campingteltet sitt hvis vårt skulle gå helt i stykker. Vinden følte vi på kroppen hver dag, men som ett under ble teltet stående de neste seks dagene. Verre ble det for presenningen vi neste dag festet over tunets fellesbord, den måtte tas ned etter voldsomme vindkast. Årets fortsettelsehistorie handlet også om vinder og vindkraft. Noe av det kjekkeste jeg gjorde var å kaste freesbe med Oliver, da var det fint å ha vinden som en tredje medspiller.

Det ble en gruppe på fem 11åringer som hang sammen i tunet vårt, til foreldrenes glede. Selv om jeg bare er onkel, så var det en opplevelse for meg også. Noen ganger skjønner man ikke hvor tweensa gjør av seg og leiter, andre ganger får de bare gjøre som de vil. Kusine Bodil lærte barna et favorittspill: Murre, denne lagleken vevde de godt sammen. Alle hadde forskjellige aktiviteter de ellers brant for på dagtid, fotball, lage kunst, danse, teater. Soveposesamlingen inneholdt en skattejaktfortelling som engasjerte, i tillegg til murringen.

Oliver syntes det var rart at fortellingen om Den barmhjertige samaritan, ble lest hver dag. Vi levde oss inn i karakterene, og så hvordan røvere, prester, lovkyndige, husverten, den som ble overfalt, ja alle sammen utfordret oss: Hvem er vår neste? Klarer vi å bygge fellesskap

Jeg rakk ikke mye dugnad på denne festivalen, jeg sang Taize-sanger – høydepunktet var lørdagskvelden hvor sangen ikke stoppet men holdt på en halvtime til, etter at kor-gruppa var ferdig. Oliver sprang 13km til inntekt for basaren, tremeningen Inger Lovise klarte 9km. Korsvei prøvde ut en ny vri på folkefesten, ikke inne i sirkusteltet, men i den stille hagen. Jeg var ganske skeptisk først for hver dag kom det en-to timer med regn. Da paraden startet regnet det, men det tok slutt inne på folkefest-plassen. Det var kjempegøy å ende opp i en 600meter stor leikarring med greske rytmer. Barna la seg rundt midtnatt hver dag, utenom fredag – da bøttet det ned og regnet trommet mot teltet klokka 22. Jeg lå litt utsatt til, pga teltstengene som hadde bøyd seg, måtte jeg sikret teltet vårt med ekstra stropper og ett ”vindu” kunne ikke lukkes. Så da regnværet satt inn onsdag, var retningen rett inn gjennom vinduet og da var vi alle tre i teltet, mens jeg lå i feltsengen og dekket til vinduet fra innsiden med liggeunderlag. Dette skjedde ganske nøyaktig neste dag også, men da fikset Oliver og Mathilde dette selv, for jeg ble for opptatt med å prate om bibeltimen som hadde vært.

Alt blir en vrimmel, hva vil vi huske best? Det blir kanskje vinden i fra sør som gjentakende sang ’binadamu’ – og på søndag fikk vi vite at dette betyr ’menneske’ på swahili. Barna nynnet på denne deilige varme rytmen, før de sovnet i bilen på vei hjem. Teltet holdt, vil veven av minner og inntrykk holde. En hel korsvei-uke er lang, men føles kort etterpå

"Danser med ulver” - enn måned på heimstølen

Min dagsrytme denne sommeren har blitt å titte på telefonen når jeg står opp og går opp til skogsgrinda og slippe geitene inn. Men hvorfor trenger jeg å bruke mobilen så tidlig; jo den forteller meg om geitene er i nærheten eller om de er langt unna. I dag regnet det og det hater de så da tok det lenger tid før flokken somlet seg fram. Noen ganger venter de ved og på at grinda skal åpnes og da springer vi sammen nedover Skibakken. Bloggtittelen er litt misvisende men mer kjeksi, men vi henger sammen i en springmarsj før jeg lukker igjen fjøsdøra. Så spiser jeg frokost mens Bjørnstjerne melker sine femti geiter, og jeg får de oftest etterpå til å gå ut igjen, gjennom grinda og så finner de veien tilbake til Olavsbråtan og beiter der.

I går var det fint vær og da hadde jeg ett ærend oppe ved Nyklemyrhytta. Geitene gikk ganske lenge på rekke oppover bak meg, men så trakk de fort nedover og endte opp på en berghylle. Da lokket jeg de tilbake til stien. Så fikset jeg litt på veien, mens lauv og bringebærkratt ble matauk for de firbeinte. Vips så var flokken tilbake på Bråtan og jeg vandret tilbake for dugurd. Hvis jeg legger meg etter måltidene blir jeg fort liggende for lenge denne sommeren som heldigvis ikke har blitt en tørkesommer vi var redde for. Bilveien har flommet noen ganger, men grønn grøde er viktigere. Dessuten er det godt at en skutt bjørn som har streifet rundt om i fylket ikke tok veien om oss. Vandring med beitedyr er kjekt og jeg håper på flere turer.

Årets lengste dag

Saueklippingen tok hele dagen, men belønningen ute i skogen var fin.

Geitene har også fått komme ut i skogen, de kan gå nordover og finne beite hos eierne på Sansegården. Men de må melkes her daglig en stund til.

Min fjerde "eksamen" siden sist var et jobbintervju jeg syntes gikk som de andre tre jeg har fortalt om, - altså under pari. Dog har jeg fått sensur på tre og faktisk bestått, dog på nåde for en av dem.

Heldigvis har det kommet litt regn den siste tiden og jeg raker opp etter restene av 1.slåtten og gir til de få dyrene som er igjen i fjøset.

"Nu har vi den varmaste ria, vi slit med å karre oss frem, om et knapt halvår så tenker vi igjen på betlehem" fritt etter nordnorsk julesalme.

Finnes det fri vilje?

Åååå det spørsmålet turte jeg ikke å begi meg ut på i løpet av tre dager. Men forholdet mellom reliogion og vitenskap, prøvde jeg å drøfte.

Det ble altså ikke bra denne eksamen heller, jeg synes det var ganske sprøtt å få spørsmål om en type av fri vilje, akkurat på den dagen da ca 50 sauer og 50 geiter ankom med dyrebilen til mitt lille fjøs!!!

Nå er de fleste merket med nofence-bjeller og imorgen skal sauene klippes før de kan dra til skogs, det er jo så varmt og tørt nå så jeg gleder meg på dems vegne. Kaos råder og det lille beitet stilt til rådighet er tillintetgjort. Jeg må nok gresstrimme rundt husene ikveld, rake og gi dem noe å gumle på, så dyrene holder ut til imorgen.

Skjer alt med nødvendighet?

Må bevisstheten være kausalt aktivt?

Føler meg dum

Dagens skriftelige eksamen på MF var bedrøvelig. Jeg sjekket chatGPT appen på vei hjem og den brukte bare 10sekunder på å somle sammen ett svar som jeg brukte 4timer på. Nei vi to skulle nok ha byttet idag. Jeg kunne også ha valgt en annen eksamen i billedkunst og pratet litt etterpå med de trivellige pensjonistene  som viste sine oppgaver (se bilder)

Bakgrunnstoff 

Men jeg hadde i vært fall flaks på ett område og det var at bussen helt hjem til noresund sto fast i kø til Sandvika mens toget gikk som det skulle dit. Slik kom jeg meg helt hjem ( uten at noen trengte å hente meg). Og kuene jeg hadde lovet naboen å melke på kvelden trengte ikke å vente.

Jeg får kose meg med 9flasker fersk melk og håpe på nåde. One more (week) to go

Alle duene...

Endelig er jeg ute av eksamensstrømmen og kan puste litt  før neste helg. 

Jeg feiret med å sette georginer og frø av korn- og ringblomst i jorda. Naboen er vel også snart klar til å sette nye grassfrø i pløyd, steinryddet jord, så vi håper på vekst.

Leieboeren hadde lyst å ha duer og jeg sa ja uten å tenke på at vi har en katt som synes dette er interessant. To av duene slapp ut idag og sitter oppe på taket og ser ned på oss. Jeg føler ikke får å tale i pinsetunger men ånden sitter litt løst. Sauene har også vært ute og beitet i to uker og føler på frihet.

Ja det hadde vært fint og ikke hatt dårlig samvittighet for alt jeg ikke rekker over på gården, med to eksamener igjen

Hva ville Paulus sagt 17mai

Jeg tittet på nasjonaldagens kirketekster og likte alle godt. Starten på Salme 97 er grunnlaget for Fedrelandsalmen vår. Marias lovsang (Luk 1,50-53) er god musikk for å feire frihet, fred og folket.

Men hva ville Paulus sagt om han skulle holdt tale i Norge og ikke oppe på Areopagos-høyden?

Kjære nordmenn, jeg ser dere er et demokratisk folk.

Men hvilke helligdommer kan vi være stolte over eller flaue av?

Stortingspresidenten besøkte Kiev på denne dagen ifjor i solidaritet. Det er flott at han kunne invitere sin ukrainske motpart til vårt land i år.

Vi har barnetog, altfor mange stater viser fram sine militære muskler på sine nasjonaldager.

Barn er en gave fra Gud, livsfrukt er en lønn.

Gud spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet.

Vi fikk ett nytt lam på Kristi himmelfart

Siste MF-dag før eksamen

Jeg er litt betenkt. Jeg har mistet litt av motivasjonen med studiene mine med dårlige nyheter og en følelse av at jeg har kastet bort masse tid til å gjøre jobben fram mot eksamen godt nok.

Var det vits å gå den aller siste skituren mellom Varpet og Snauåsen idag?

Om knappe 16 dager er det første eksamen-leveringsfrist og så følger to uker med to påfølgende eksamener. Hjelpes meg.

Siste forelesning på lørdag var grei nok om kristen etikk, men så gikk jeg på kino og så 'Everything everywhere, all at once'. En svært underlig film det ikke var særlig lurt å se, om du begynner å bli ganske trøtt etter en hel dag. Jeg bråvåknet igjen og igjen og lurte på om jeg hadde gått glipp av mye. Tenk om jeg kunne ha retta på alt som går meg feil?

Drømmepåske varer lenge

Nye fine skiturer, spesielt til Damtjern har vært gode som gull. 

Fine besøk i påsken, men bilen vår ville ikke mer. Det har kommet flere lam etter påsken og noen har ikke klart seg. Jeg har også gått på ski til klokkeringe-jobb i begravelser.

En rød tråd følger mine gjøremål og omgivelser.

17 skidager siden bursdagen min

Bursdager ofte på ski

Idag satte jeg meg ned med dagbøkene over mitt liv.

10 ganger har jeg hatt fødselsdag i påsken.

11 ganger har jeg ikke feiret hjemme på gården.

OG minst like manger ganger har jeg gått skitur. For å bidra på statistikk følte jeg meg kallet til en bitteliten skitur oppi åsen hvor jeg ikke har gått før.

6 ganger har jeg hatt oppdrag i fjøset, som i kveld gikk da det gikk ganske raskt sammenlignet med de syv timene jeg brukte i det store jobb-året mitt.

Men nå skal jeg ikke snakke om flere tall, men vinke tilbake til alle som husker på meg. Det siste bildet er fra en tur tidligere i måneden. Når det er så rikelig med snø bør man ta seg en tur hver dag og bare smile:-)