Faktisk rent rørt da det var på sitt værste dette nordlyset, på veien opp. Tenk så mye godt ligger foran meg. Tenkte tilbake på første gangen jeg var på toppen 18.august å så klassen min første gangen.
Nesten lik følelse fra en vandring i Kongsberg by. Da tenkte jeg på alt som hadde vært og at det snart var slutt og at jeg hadde gått denne turen altfor seint. Men i Alta er jo ting bare startet nå, selv om jeg lurer på om de neste turene kommer til å gi like mye som de jeg alt har gjort og lagt bak meg. Det er en fryd at jeg på eget initiativ kom meg ut i kveld
Nå har jeg blåst opp ordan og gitt deg noen abstrakte bilder.
Kunne jeg skrive på himmelen og re deg en seng, da blir jeg fort trøtt og kan ikke forklare deg alt. Men om våre liv er som skuta så skal jeg legge til hvis du er brygga, og du må også bare søke havn hos meg hvis du blir trøtt i bølgete hav.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar