Forventninger før Polen-turen

Det ville være lurt å skrive ned denne ideen om hva en forventer seg før noe nytt skal til å skje. Som oftest blir det ikke tid, men kanskje jeg får det til nå?
Jeg skal altså dra til Polen og Warszawa, sammen med tre andre elever fra VG3-klassen min pluss læreren vår. To uker.
Grunnen (et lite tilbakeblikk): et besøk fra en polsk landbruksskole som var interessert i økologisk landbruk. SJH og den polske skolen ble venner. Nå skal vi altså besøke dem, godt hjulpet av prosjektmidler fra Leonardo da Vinci program. Meningen var også at de skulle komme på besøk til oss, men de har ikke vært like heldig med sin prosjektsøknad som oss. Det er litt trist - men vi skal gjennomføre intensjonen de to skolene ble enige om. Det er andre året SJH-elever reiser ned til skolen jeg skal lære meg navnet på neste gang jeg skriver blogg.
To altså. Noen dager lengre enn hva jeg har brukt på interrail for å sammenligne. To uker og et språk verken jeg eller noen i reisegruppen kan, men kommunikasjonen skal fungere med engelsk. Jeg husker ordet for brød på polsk. Vi har sett bildene fra fjorårets reise to ganger i høst. Det er deres beskrivelse av hva de opplevde som fyller det meste av mine forventninger til turen: fordi
Mye av opplegget blir annerledes. Stemmer omtalen av polakkene med det vi møter? Kulturen - jeg har ikke vært i et annet (enkelt)land så lenge før på fem år. Vi skal jo titte på jorda også, hvilke muligheter de har og utfordringer (økologiske som konvensjonelle) gårdene står ovenfor.
Hvor mange inntrykk det blir? Vi har bestemt oss for ikke å legge en visitt om Auschwitz, selv om vi også skal sørover til Krakow/Zakopane.
Dette blir på en måte min fjerde interrail-tur, men uten søstrene mine. Hva oversikt også kan fortelles, tror jeg det også blir likheter – en reise til et annet land kan aldri planlegges godt nok i ens indre! Jeg reiser ikke bare for å reise, men for å leve deler av mitt liv. Livet skal gripes i blant, av nødvendighet.


Ta en titt på avisoppslaget om bondestøtte også. Det er en murstein i det klassiske fjøset, men for å trekke noe positivt ut av det:

Vi må spørre oss hva som er støtteverdig, og det er mange indikasjoner på at kulturlandskap og miljøvennlige driftsteknikker verdsettes. Da bør vi rette inn virkemidlene mot det.
Hvis man heller støtter distriktene med for eksempel lavere arbeidsgiveravgift og bedre infrastruktur, er sannsynligvis det en billigere måte å skape arbeidsplasser på.

Jeg får komme tilbake til dette, for jeg ble ganske rasende i begynnelsen når jeg las artikkelen (enda en økonom som bare forsker på tall). Men jeg vet jo også at det er mye riv ruskende galt i norsk landbrukspolitikk også. Vel, Polen nå, Norge siden.