De som åpner dette innlegget hadde kanskje ventet seg en rapport fra oppholdet i Sverige (kanskje et nyttårsbrev?)
Det jeg skal berette omhandler ikke fortiden men det faktum at det er noe hverken jeg eller pappa finner. Det er ingen ting å le av nå som snøen daler ned. Vi finner ikke skiskoene.
Hvor kan de være? Det er jo faktisk en måned siden solsnu - skiene står og venter
Jeg håper de kan dukke fram, lik et skogsdyr som plutselig dukker ut og fram av vinterskogen
Av alle ting man skulle rote bort er de som kunne gjort nytte her-og-nå de ergeligste
Av og til må man skuffe noen,
men man kan fortsatt være tro mot den man er
Fremdeles er skiskoene en stor gåte
SvarSlett