I skogen der grana setter sine skudd. Dei siste to dagene hadde jeg lånt digibok og hadde lydboka altså på øret. Tiden gikk fortere da, men fuglelåten ble borte.
Nå er det tilbake til marken og lukingen og digibøkene er brukt opp (Våre venner kinesarane, Victoria og Pan). Kveka skal kverkes. Høymola har blitt fjerna fra grassenga. Men jeg tror likevel at Monet skulle ha kommet og malt skibakken - den er litt av et fargeskue - men ikke altfor mye som dyremat å regne
Men fuglane har sine dager. Tenk å vite hvilken tid på døgnet det er, ved hjelp av fuglesangen.
Jeg hadde en heftig dag i kirka da konfirmantene hadde avsluttning. Jeg fløy opp og ned mellom kirkeklokker og korsang. Det blåste og kirketårnet svaiet erindret jeg, der bjellene klang.
"Litle fuglen" sang vi ikke men det får bli leserens lektyre
"Litle fuglen" sang vi ikke men det får bli leserens lektyre
Du verden -du er både høyt og lavt på amnge måter hele tiden du hares det ut til.
SvarSlettHøyt oppe i skogen, nasegrus nedi marka og luker, høyt oppe i tårnet og ringer, ned igjenn på bakkenivå for å synge (eller kansje dere står oppe ved orgelet?)
Noe høy på estetiske opplevelser tror jeg du klarer å bli også -både hva du ser og hører.
Du er rik kjære bror! Jeg blir så glad av å tenke på denne rikdommen din.
Koret stod på orgelplass - lett dirigerbare for kantor:-)
SlettNå hører jeg på ny digibok (Stieg Larsson)
Ikke like flink til å høre fuglesang nu - svalene kretser