Gjennom tre måneder har det hver dag vært vært 1,6km på ski som har vært mitt minste ultimatum. Det har vært temaet jeg har skrevet om på bloggen - jeg har sett forandringer, nysnø, spor og nå smelter det opp.
Det går mot enden, noe som ble bekreftet igår der flere partier igjen var snøfrie og sporene vanskelige å følge så det OGSÅ måtte ende med et fall.
Der snøen holdt meg i sin hånd nærmer det grønne underlaget seg. Alle grannålene som har falt av under vinteren blir igjen synlige lag for lag i snøen, de nærmer seg (podsol)jorden.
Dagen er lang - solens vandring lenger. Stjernebildene må man vente lenger på og når de sees står de mer på skeive.
Siste skiakt legger jeg ut på i ettermiddag. Da går jeg til korøving ved Krøderfjordens bredd av is og snø og tilbake over fjorden under stjernene. Neste uke er det nok for sent
Hadde vært hyggelig å tatt en tur i skiløypa di neste vinter.
SvarSlett