mandag 17. mai 2010

Matt 22,34-40 til nasjonens glede

No har me nett sunge i Lærdal og aldri har Fagert er landet låte betre i avslutninga av ei 17.mai-gudstjeneste. Høgtid og særs vakkert. Organisten var ein dreads-gut som hadde komme heim til bygda si denne dagen og han spela liv inn i sjela.
Eg gløymde å nemne at distansen ble på ei mil da eg gikk bakkeløpet i Lærdal torsdag. På laurdag padla eg ei mil på fjorden. Å Vesteland, vestland, når eg ser deg slik med fagre fjell og fjord og tronge vik… nei då er livet herleg, vilt og vakkert.
Eg kan faktisk rekke gudstenesta i Aurland også, men det regnar litt ute. Litt synd. Folketoget kjem tilslutt åt skulen men da mao kuadn nok bli stelt.
Nei å for ei flott tid vi står oppe i.

I Sognedomen etterpå mediterte jeg under prekenen fordi noen unger bråket forferdelig. Jeg hadde Kristus-kransen min i hendene og det berget en rød tråd gjennom preiken (bra tips fra meg om du sliter med konsentrasjon under en preken). Ellers var det ganske likt, greit å ikke måtte prestere foran hele kyrkjelyden. Ei god seljefløyte hadde jeg ennå og den laget stort spetakkel i barnetoget. Ja jeg har nok ikke laget så mye leven siden jeg var en liten pode selv.

Ja dette var vært en av de beste og morsomste nasjonaldagene jeg har vært med på!

2 kommentarer:

  1. Så bra. Høres virkelig herlig ut. Seljefløyte og kristuskrans. Dreads-organist og padling.Gikk du i barnetoget? Ja vestlandet er bra. Kansje det blir Sogndal på meg og Roy til neste år? Vi får se.....

    SvarSlett