Oppdatering(er)

Lite lyd i fra Aurlendingen – det får vi gjøre noe med nå
Det er i grunn gått i et siden mars, flytsone vil jeg si siden januar. Det har vært så mye bra stunder, det skal være vist. Påskeferien ble utvidet med en uke til, altså to uker hjemme og i nabofjøset. Tannlegen konkluderte bare tannstein ingen hull denne gangen heller (noe jeg ikke har hatt siden visdomstennene ble fjernet i 2006). Ho mor var glad over urtesamlinga til Norsk-økourt gikk smertefritt helt til jeg dro til SJH 11.april – da sklei ho på den aller siste lille rest av vinteren og vips – hånda i fatle. Typisk for jeg hadde en fin dag i Lærdal hvor koret var med og sang på kulturkveld.
Deretter har det gått nedover med meg også. Jeg ble forkjøla etter en for lettkledd dag i tomathuset. Ja jeg slet med rennende nese og hoste i to uker tror jeg. Men jeg sto nå på i siste fjøsuke på skolen, og det ble avløst av lamminger og lammevakter i en uke, pluss stalltjeneste med hestene. Så det er lenge siden jeg ikke har stått opp klokka 6 eller 7 nå (det går automatisk). Solfrid skulle komme på besøk og bil, men over Geiteryggen velta hun bilen. Hun kom uskadd fra det, men bilen står på verksted, kan ha vært mikro-nils' siste tur.
Vendepunktet i disse stundene var 26.april – da ble prosjekt morell-beskjæring avsluttet og de siste billass med kvist gikk på komposten. Så byrdene begynte å bli færre og formen betraktelig bedre. Stemmen var såpass at det endelig ble ny korøving (vi skal synge masse nye sanger, i tillegg til å holde tunga rett i munnen når nasjonalsangen skal synge med tenorstemme). Det er mer stemning av vår ute også.
Så årets vårdepresjon (hvis man kan kalle det - det) går altså mot slutten. Avslutter denne blogg-økten med en link til Amazing grace og anbefaling av Rockettothesky