Trosten

Jeg tenker på noe å skrive. Skal det ha noe moro ved seg, eller skal det var melankoli, dagsaktuell kanskje. Nei det er så mangt og ordene vil uansett flyte rundt som elvene gjør.

Først av alt er jeg hjemme i østlandshjemmet under Norefjell.

Nummer to er at jeg besøkte legen, og legen ristet på hodet og nå er det gjort. Negelen på høyre storetå er beskåret. Elendigheten med nedgrodd negel siden påske er over.

Var det hele ein draum? – tittelen på skolefilmen etter 2år på SJH, den etterfølger meg i drøm etter drøm. Ganske intenst av og til og jeg har glemt å skrive opp en del av dem.

Men enkelt sagt så savner jeg Aurland utrolig.

Jeg tok meg god tid å si hadet til skolekameratene. Ja ikke før to uker etter den siste eksamen dro jeg hjem. Og så kom regnet

Jeg har sittet inne med storetåa i hvitt og venter på at det skal gro. Jeg blir minnet på hvordan mor og pappa svinser rundt her hjemme. Selv om regnet ikke ga seg drev pappa på og slo i hagen. Galning tenkte jeg mens jeg las i bursdagsgaveboka: ”der ingen skulle tru at nokon kunne bu”. Nå er det andre dagen med sol og jeg har lagt merke til en liten krabat som virker å sette stor pris på at pappa har slått graset. En trost spaserer rundt og rundt med nesen i sky, napper opp noen kryp. Ja for en krabat, brystkassa fram og for en aristokratisk holdning.

Sauebjeller og sauebreking lar høre fra seg uttomgards.

For nokre historier Bruaset formidlar gjennom boka si. Ja det er mykje interessant og eg sit og tenkjer. Trost og tær. Framtid og planar. Ja planar har eg ikkje nemnt og det er fordi eg ikkje veit noko konkret enno.

Til sist: trø meg ikke for nære, jeg er redd for å bli tråkket på tærne og at gjengroingen av tåa ikke skal gå bra. Jeg satt og las og så kjente jeg noe der nede – det var et stabeist av et innsekt som ikke ville gå rundt men gjennom beinet. Makan til Per Gynt altså.

Det er juni i Aurland og det er i grunn litt trist

å reise frå dalen kor eg har levd og spist

For eg husker de minnan som gjorde meg godt

de  er mange og det er så flott

Kom i hug alle ting i fra morgon til kveld

Det var bading og ball, men moro likevel

Det var skuledagar kor med møtte opp

og pusla med stort og med smått

Det er over no ja det veit eg for vist:

Vi går kvar vår veg uti hist og i pist

Etter to år med lærdom håpar eg vegen den veit

kor hen den fører meg

(melodi: Mai i Aurland)