Kilden for eksempel av å synge sanger i Taize. Da var det en
som sa den siste dagen: hvordan kan vi ta med oss noe av dette hjem til vårt
daglige liv.
Det samme ligger i tankene mine av å tenke tilbake på andre
kilder men nå er det pilegrimstur jeg skal skrive om. Ikke til Santiago de
Compostella men til Fillefjell av alle steder. 2006 var pilegrimsåret til
søsteren min og til dels meg også. Jeg gikk 3 dager av den nyåpnede
pilegrimsveien gjennom Valdres. Jeg skrev en innholdsrik logg på seks sider.
Seks år eldre og jeg vil ikke en gang prøve på å skrive like langt eller
detaljerikt som da. Jeg skal prøve å si noe om hva det vil si å være pilegrim
for meg. Om det var noe jeg skulle trekke fram av positive sider fra
pilegrimspresten vår kunne det være enkelheten.
Å bli preget av veien – det er kanskje hva pilegrimsreisen har lært meg.
Ta et skritt om gangen
Jeg kan huske tunge skritt på vandringer
Når skal man snu. En pilegrim kan snu sa presten vår på nest
siste dagen, men jeg husker ikke ordlyden helt rett for de foreslåtte
betingelsene men jeg tror det ene var; tilegne seg en (ny) ide. Jeg hadde et
stort problem med på turen og det var mitt venstre kne. Det er egentlig ikke
til å begripe at jeg gikk hvert eneste skritt. Det kunne blitt et skikkelig
sidespor.
Ta en titt på Romerne12,1. Dette bibelverset slo jeg opp på måfå kvelden før turen startet.
Var jeg klar for å gå veien? Jeg ble det
Ta en titt på Romerne12,1. Dette bibelverset slo jeg opp på måfå kvelden før turen startet.
Var jeg klar for å gå veien? Jeg ble det
Balansen gjennom turen var uten like, fra morgenbønn, de
historiske perspektiv og alle stoppestedene, stillheten, overraskelsene,
gjestfriheten, latteren over fortellingene, roen og kvilen i kyrkjene,
dropslappene med ord for dagen, turlederhatten som alltid ledet, stien av
mennesker og sti-merkene, vandringsstaven, dei gode hjelperne, maten, den gode
viljen.
Det var så utrolig godt gjennomført alt sammen.
Tenk jeg glemmer jo nesten å nevne den underfulle naturen.
Men nei, jeg glemmer ikke men gjemmer det i hjartet.
Den umulige oppgaven å formidle en pilegrimsreise er å gå den.
Tenk jeg glemmer jo nesten å nevne den underfulle naturen.
Men nei, jeg glemmer ikke men gjemmer det i hjartet.
Den umulige oppgaven å formidle en pilegrimsreise er å gå den.
takk for flott flott formidling av en helt umulig oppgave. :-)
SvarSlettSå glad du hadde en slik flott opplevelse!
SvarSlettRoy leste ut "En pilgrims vandring" i dag. Etterpå kom han bort til meg som leste "Barnepiken" og sa at han hadde lyst å gå pilgrims tur med meg igjenn snart og klappet meg på min enorme mage som har termin i morgen. Vi gikk vår første pilgrims tur fra Ranheim og inn til Trondheims vakre katedral som semester start med student menigheten her oppe i august. Rart å tenke på.... for vi gikk rett forbi her vi nå bor. Vi bor omgitt av vakker pilgrims vei her ute på Lade. Gleder meg stort til trilleturer på de vakre veien her.
Kansje det ikke er så lenge til du og jeg er "till-grimmer" her?
Gleder meg til å se deg igjenn ;)
Har vært bil-grim og stempla kyrkjepasset mitt i 12 kirker/kapell i Valdres denne helga sammen med mamma. Det fineste var Lyskapellet på Beitostølen - noko å se fram til (ein gong)!
SlettSiste tanke om pilegrim i hverdagen kan du lese her