Gammelt nytt

Dagens blogg er gammel fordi det ikke er noe nytt for søstrene mine å fortelle om plommetrærne våre i hagen. Men for de uvitende så står det fire trær i en firkant, fordi vi ble fire søsken i 1984. Tvillingene fikk hvert sitt pæretre i faddergave. For ikke å gjøre forskjell så satte også  foreldrene våre to plommetre i jorda for ikke å gjøre forskjell. Vi har altså hvert vårt frukttre. Noen år bærer trærne mye frukt, andre år lite. For noen år siden daua det ene treet, men et nytt ble planta. Vi går med forundring om høsten og funderer på om dette sier noe om eieren, et bilde eller på hva som skal skje.
Nå kommer det som kan kalles nytt:
Plommetrærne bærer som aldri før og flere små kvistene har knekt som følge av for stor påkjenning. Treet til Lydia produserer vekslende, lite ifjor og altså altfor mye i år. Vi skulle ha tynna, men så har vi så mye ellers å huske på å gjøre i urtehagen. Nå må vi bare gjøre det beste ut av det.
Den store greina på treet mitt blir støtta opp av en stokk, ellers hadde den brek av plommevekten. Dette minner meg på at jeg har hatt god bruk for vandringstaver gjennom året som har gått. Trenger noe å støtte meg til. Treet er ikke særlig symmetrisk lenger.
Pæretræret går det bra med, og ordtaket "bedre og bedre år for år" passer bra. Solfrid-pærene blir det flere av og utviklinga jevn.
Til Svanhild kan jeg si at den nye Isak-busken står grønn og fin, som treet ditt.
Obs: Ja det har jo kommet flere inn i familien og derfor har barnebarn og svigersønner også blitt "planta"

Transparente-epletrærne i gamlehagen er også en fryd å nyte frukten av. Jeg har slått gresset under trærne slik at det lett å se når noen faller ned. Här är gudagott att vara, åh vad livet dock är skönt