Erindring(ens myr)

Hva er erindring?
Tenkte billedlig på det i dag på multetur med pappa. Det var en typisk tur hvor tåke og regn kom etterhvert
I dette lå erindringen der pappa navigerte seg fram. I terrenget rundt Pika er han som en GPS. Han fortalte at den siste turen bestefar gjorde opp her kom de over en innholdsrik multemyr, som han ikke har truffet på igjen. Det ligger kanskje dobbelt bunn i det utsagnet: tenk om det hadde vært multer på akkurat den spesielle plassen igjen. Jeg har aldri opplevd å se multer i noen skala opp denne kneika som pappa drages mot. Pappa har altså sine erindringer.
Jeg har mine erindringer og jeg glemmer aldri første alene-turen med pappa. Vi skulle ikke til Høgenatten idag, men jeg tenkte på erindringer og hvordan man navigerer når tåka legger seg. Hvordan man går som et krokbøyd tre. Når man hører at regnet drypper på regnklærne. Hendene våte av regn og multesaft. Skrittene. At man faktisk er lykkelig når man glemmer ALT etter en stund og virrer rundt, opp og ned, i sirkler og andre kunstneriske bevegelser. I åpent lende eller gjennom kratt. Sekken har man tatt av fordi her var det mye og nå gir man seg bare over. Galskapen får rå.
Jeg liker skoene mine - de holder tett for andre året. Tidligere (i en femårs-periode) brukte jeg sko som jeg viste raskt ville danne et indre hav. Ikke alle multeturer er like våte. Det er alltid snakk om vann.
Det handler om når man skal gi seg. Vende tilbake. Kjenne seg sliten og glad.
Når skal man vende tilbake, hvor blir det neste stedet og steget. Hvilke erindringer skal da dukke opp? Hva blir snudd på hodet. Bit for bit, aldri alt. Hva vil jeg huske?
Myrene og tendensene til høst (høstløv og multer passer dårlig sammen). At det var to år siden forrige multetur. Den som erindrer er gammel, men myrene er eldre. De viser vei. 'Bli og plukk'. Eller videre ('men kanskje en annen gang').
Å tråkke i myr.
Å finne finne.