Det kan vel ikke sies å være noe mer enn et stort privilegium.
Ingen klokke eller jobb som krever meg opp. Det er sola som bestemmer starten på arbeidet nå, og den begynner å gjøre seg gjeldende akkurat nå.
Men det var om drømmeverden jeg først og fremst tenkte å si noe. Høsten er en tid for å finne sammen. Drømmene sender meg ut på nye turer og i gamle spor. Det har vært gjentakende i det siste. I kveld hev jeg meg plutselig med nedover et elvestryk men hadde glemt åra til å styre med. Vanligvis er drømmeturene noe som ikke krever så drastiske tiltak av meg for bli med turflokken. De andre kommer vel oftere og slutter seg til. Eller så går opprettelsen av en gjeng anatomisk greit. Jeg var jo ikke klar for å være med nedover elvene og ikke var deltagerne av ekspedisjonen de som har stått meg nærmest. Var det elva i seg selv?
Noen personer gjør meg trygg, andre forblir mysterium. Det meste har et spor fra virkeligheten. Hvordan går det med den eventyrlige virkeligheten? - de bevisstheten gjenfinner eller som lar seg finne.
Var ombord i et "flåmstog" men så stoppet det bare og vi gikk videre langs sporet, hvor ville vi komme nå. Jeg tenkte på utsikten og fjellet vi var på vei mot, og til min overraskelse sto et nytt tog på neste stasjon klar til avgang. Så opp kom vi men det var blitt overskyet from den mektige utsikten.
Vakre ville drømmer.
Men det kan virke helt trivielle og kjedelige å se tilbake på når de er oppskrevet også.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar