Det går mot slutten og som leseren sikkert begynner å skjønne så er jeg en smule lei av møkkadagene (17stk nå). Et fellestrekk som jeg kan huske fra tidligere gjentok seg: når det ikke gjenstår SÅ mye lenger og du tenker at dette får du faktisk til og enden nærmer seg, da ser jeg helt innerst i møkkakjelleren en usikker, kanskje fortvilet liten mus som skjønner at mennesket er på vei til å ødelegge bo-fasilitetene den har hatt de siste fire årene.
Dette tenkte jeg på fordi når nettene blir lange og kulda setter inn da trekker husmusa inn i de tusen hjem. Vi har ingen katt og vi er utrolig dårlige til å lukke dørene skikkelig, vi traver ut og inn av huset stadig. Kanskje det bare er rett og rimelig at når vi ødelegger musas hjem ute så må vi ta imot disse flyktningene - men det er ikke lett og "gir du lillefingeren så gripes hele husholdningen".
Kan fort gå troll i ord dette - jeg gripes også av fargene i skogen fordi jeg for det meste går gjennom granskog på vei til møkka, men det har blitt lyst allikevel der, pga alt bjørkeløvet som har blåser og legger seg i alle kriker og kroker. Da jeg kjørte traktor på motorveien dalte et lønneblad i en perfekt bue foran meg og landet midt under min kjøreretning.
Høsten har virkelig karakter
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar