Miljøklubb

Hva skal man gjøre? nekt deg å ingenting gjøreEt av tiltakene er Miljøklubb; jeg, Jens og Johannes.Vi har hatt to møter og jeg lurer på om de tre grunnleggere mistet litt av piffen etter forrige møte? For å komme noe sted må man være konstruktiv. I går følte hadde jeg forberedt meg godt. Vi har skaffet dokumentaren "Darwins mareritt". Et skudd i baugen for globaliseringens krefter, den viser noe som støtter min største filosofi for tiden. Det er en meget bra dokumentar, men da vi skulle se den i går ville ikke dvdspiller gjøre jobben sin. Stol aldri 100% på noen altså.
Min hovedfilosofi i disse tider er: "Make food, not money". Må dette være vår generasjons budskap. "Make love, not war" er noe alle en gang har hørt om og man føler at det er lenge siden hippiene. Hvorfor det? Jo fordi vi ikke har noe i vår tid som binder oss sammen, vi har ikke funnet noe samfunnsprosjekt siden 80-tallet. Det er vår plikt å gjøre noe. Det var forresten lillesøster som satte de fansi-ordene sammen. Grunnen var positivisme etter sjølbergingsturen. Det mest radikale vi kan gjøre er å konkretisere kjærligheten i et globalt perspektiv.
Vis det skal være noen vits å bringe livet videre sett fra en fysisk vinkel må fremtidens barn ha noe å leve av. ERNÆRING. Leste i litt igjen i Forkynneren og der står det mye. Kap2.24: Det beste et menneske kan gjøre er å spise og drikke. Les Forkynneren og ikke jag etter vind for det er tomhet. Dokumentaren viste at lykken ikke er penger
Klimaendringene kom vi forresten i forkjøpet men noen dager før FNs klimarapport ble offentliggjort for vi hadde hadde første møte 28.jan. I går ble det ikke så mye pga nevnte ovenfor. Vi har vel egentlig ikke gjort særlig mye. men jeg har sakte men sikkert begynt å skrive, litt for litt og helst MER OG MER.

Nå har jeg også startet en gruppeside for Miljøgruppa (Miljøklubb hørtes litt for fint ut mente johannes etter møte 19.feb)

TIPS

Lasse Gjertsen - Mange taler jeg har gått glipp av ergo

Chaplins tale i "Diktatoren"

Forkynneren - hva er visdom?

Menneskets barn - årets artikkel

OG IKKE MINST - spør over alt når du har mistet noe; endelig spurte jeg om de hadde funnet en dagbok på Høgskolen og jammen hadde den ligget i varetekt hos informasjonsdama helt siden jul. Hvorfor hadde jeg ikke spurt før?

Han en bok å skrive tankene ned I

Bergpreken - verdens mest betydningsfulle tale

Etter sola kommer månen - og en REV

For en vanvittig start på uka det har vært. Jeg har kommet et stykke videre med bachloroppgaven min gjennom veiledning på mandag. Da så jeg sola skikkelig første gang i år her nord.

Denne dagen fikk jeg også med meg nordlyset så det riktig glødet min sjel. Det er jo sola (paradoksalt) som leker med oss gjennom nordlys-fenomenet. Komsatoppen er mitt Halddi, for når nordlyset lyser slik så virker det som om det alltid dreier seg over meg. Det føltes ut som noen dyppet penselen og at fargen sprer seg på det vise vi alle har opplevd og vært begeistret over når vi selv har malt som barn. Naturens kunst er underfundig, mens jeg er svak. Da kan joikingen være en trøst?

Jeg har tittet så mange kvelder ut, jeg sier at jeg er månesyk (månen er snart hel). Blitt litt kurert nå for også på tirsdag gikk jeg til topps, da med ski men uten runebommen. Begge kveldene gjorde jeg min egen greie og gikk glipp av billijard med alle på gangen min, neste gang var det en tur i alpinbakken. Derfor sto jeg på ski nedfra Komsa og det gikk greit klokka 22 deromkring. Etter en nydelig sving i mine øyne ser jeg en rev! Reven gjorde også store øyne og legger på sprang over en liten haug, jeg tråkker litt opp for å se litt nærmere på denne skikkelsen jeg holdt jo på å falle og er nysserig. Vi oppretter en kontakt og jeg står stille og beundret skapningen kanskje og så skjer rollebyttet: Jeg vil jo ned igjen og la reven være i fred, men reven følger etter. Så nå har jeg opplevd å bli forfulgt av en rev, det opplevdes ikke truende. Langt verre var det i 2002 da fjellvåker ble sinte og svevde over meg i beste ronja-røverdatter stil. Denne reven var mest nysgjerrig og gikk nesten rundt meg da jeg ringte Johannes og fortalte den snodige hendelse. Den oppga forfølgelsen da jeg kom ned til lysløypa.

Jeg ble ganske paff da jeg fant at en folkehøgskole har en linje med paragliding. I dag la jeg fram min prosjektskisse og jeg begynner å se en problemstilling, og som de sier: med det fjerde (omskriving) skal det skje.

Det skjer altså masse i positive baner og i dag fikk jeg også sagt opp doubletten min på Komsa 18A. Dette sikrer meg en mer våken tilværelse etter påskeferien. Jeg klarer ikke å stå opp tidlig lenger i inne-tilværelsen. Dagen fremover går i mer og mer i rett retning, selv om det riper seg til noen steder.

Forsovelse

En ting jeg ikke svaner definitivt ved sove inne er at jeg forsover meg. Det skjedde svært sjeldent ute i kveldsmørkret.

I dag for eksempel gikk jeg glipp av to henvendelser fordi jeg sov lenge og vaset rundt i morgenkåpen, og gikk glipp av noen beskjeder på mobilen. Tenk to uker har gått uten noe skolelærdom, kun annen lærdom eller kanskje bedre å si visdom. For jeg føler meg litt mer vis kontra å unnlate meg ting (som jeg gjør men ikke alltid).

Hvis jeg ikke hadde skrevet litt for hver dag i sansen ville jeg ikke trodd at hverdagene er i stand til å fly så fort, eller la seg sove så lenge gjennom

Om to måneder nærmer påskeferien seg og da er jeg vis på at jeg flytter ut. Punktum!
Da skal jeg enten være fornøyd eller misfornøyd

Nåla i høystakken

Den berømt nåla

Jeg fant jeg fant. Ja men hva fant du? Slutten på en ambivalent uke eller noe i den duren. Tider skal komme tider skal gå, men filosofihaugen består. På fredag kom varsel om å bli med i alpinløypa 30min før bussen gikk dit hen. Det var godt å slippe unna datans makt og hive seg i kast nedover hard og bløt snø. Den eneste ripen i barken var at da jeg sto utenfor Komsa etter ent eventyr manglet det noe, hele nøkkelklippet var søkk vekk.

Det gikk en dag og så på søndag dro jeg tilbake for å søke. Johannes fikk rett i det siste han hadde sagt til meg; det ordner seg for en pilegrim. Det er noe magisk ved de ordene, for meg mye sterke enn ”may the force be with you”, ”he is the one”  eller ”my prrrrrrrecious”. Jeg tryna skikkelig rett ved heisen etter en nedfart, men i neste fin-søk fant jeg dem. Det hadde snødd dagen før. Jeg kjørte der jeg husket det ble noe klabb og babb. Utafor løypa var det noe som vakte interesse og det var førstehjelpspakka jeg har i nøkkelklippet mitt. En centimeter stakk opp og reddet dagen, nålen i høystakken var funnet, til høye odds. Ingen hadde sett eller funnet noe i løypene, men hva gjør nå vel det.

Det er pussig at jeg litt i forveien hadde skrevet til noen at jeg savner litt kulde, og det fikk jeg i to utlåste netter inne i boden. Men det var langtfra kaldt. Har meldte meg inn i SOS Rasisme så nå må jeg huske på å være antirasist. Kom oss endelig opp på Komsatoppen igjen for årets første joik eller direkte tale til naturen

En stusslig kropp

Første dag med ballspill, og fysisk aktivitet som en del av undervisningen på skolen. Årets oppussings-prosjekt, dog ikke like ille som i "Løvenes Konge". Det ser ut som jeg kutter ut faget Bevegelseslære, helt ute er Idrett og samfunn. Det ville rett og slett ikke gå opp å kombinere tre studier (Fordypning friluftsliv, Natur i Nord og nå Idrett (som en fortsettelse fra Cabarete)).

Så det er mye og takle for et individ, anelse for mye?

Har begynt å pusle med et puslespill (som viste seg å være 2 in one). Overraskelser kommer som alltids ved å kjøpe noe på loppemarked, men det blir bare spennende å se hvor mange biter som mangler til slutt. Jeg kan jo ikke hekle så mye som jeg gjorde i høst, men pusling av et og annet slag ligger til min natur (tror jeg)

Jeg føler meg sliten i ryggen

Lesingen har startet igjen

MEN jeg lengter slik etter dagboka min, hvor kan den ha gjort av seg. Inntil da vil det kanskje falle flere ord på blogg

Olav med navn til besvær for noen

Det ble hevdet at fordypningsklassen (11.januar), har tyngepunkt mellom to verdier:
Å lære ←→ Å ha det sosialt / bra sammen
Dette fikk meg til å gruble videre over hvorfor jeg prøver å holde tritt med tre studier.
Hvorfor? Hvor ligger egentlig mitt tyngepunkt.
TIL Solfrid anbefaler jeg SKI og ALTA, ihvertfall det siste hvis en god vinter skal oppleves Jeg leser om et hav av tid!!!!!!!! An ocean of time

Før og etter nyttår

Jeg er litt oppgitt over en hals som fortsatte en dårlig hoste trend. Jeg våknet en kveld før jul var det vel og trodde jeg skulle miste pusten fullstendig. Forferdelig følelse av at altfor lite luft kommer inn. I tillegg ville noe inni meg spy og opp, men det var adgang stengt den veien. Det hadde jo vært fint det, å spy, gjort ett eller annet man har gjort før. Nok om det, det var uhyggelig. Jeg har drukket en del hostemikstur og det har virket sagt men sikkert.

Tonje Steinsland (TV2) møtte Søster Anne-Lise og intervjuet vist 28.desember hadde noe som minnet om "slikt" jeg opplevde sjølbergingsturen. Kongen vår hadde en tale med noen stikkord blant annet om å løfte i flokk.

Den første uka 2007 for betegne seg som noe ikke gjøre igjen: TVen lokket meg i timevis, ikke en bok lest, litt utslått igjen, manglet appetitt...

Pga min dårlige helse i jula og med tanke på alle studietimene som ligger foran så, så blir det komsa-hybel på meg i vintermånedene. Det ser altså ut til at jeg gjør stikk motsatt av lavvolivet til Cabarete-jentene gjorde i fjor. Har klart meg uten noe fast fram til nå og tar fri fra soveposen ute i min. 2månder max. tre. Etter påske må tiden nytes for ALT den er verdt, overalt.

OBS: kom å besøk meg i Alta mens dere har mulighet til å overnatte inne

NY JUL

Ny jul!

Eg fann ein god historie som eg reiv ut. Den lyder slik:
For mange år sidan tidlig på 70-tallet var daverande Borgbiskop Per Lønning gjest i Nitimen på julaftanmorgon. Biskopen var invitert til ein samtale om jula og dens innhald, og bad om å få avspelt nokon strofer av den verste julesongen han visste. Så tona ”Nå er det jul igjen, ja nå er det jul igjen” friskt og freidig inn i de tusen heim. Inntil biskopen tok over og slo fast at jula langt frå er repetisjon og gjentagelse av det vi kan og kjenner frå før. Jul er budskapet om noko nytt og uhørt, ein begivenhet som endrar alt for den som lyttar og tek imot. I staden for det tradisjonelle God Jul og Gledelig jul bør me helsa kvarandre med Ny jul! mente Borgbiskopen.
Eg må le for ei ser det for meg den nemnte historia. I år sat nemleg Olav Arne Gabriel Sønsteby seg ned for å skriva årets julebrev med utgangspunkt i to bladutklipp. Ho mor tenkte å forandre litt på tradisjonen med si avhandling av året som gjekk. Ikkje alt er like lett og fortelje om, for det har vore så mykje som har hendt.

Slik eg, beretta om i mitt vesle julebrev i fjor, er eg framleis inne i riktig ”stim”. Eg har hatt gode stundar med far min i skogen. Han har blitt pensjonist og eg haaar skaffa meg lengre namn. I vinter var eg berre heime og nytta tida til skoghogst, avløyserarbeid hos naboen som var blitt sjuk, skriving og filosofering, trivelige besøk frå slekta. Bestefar har fått ein del trim, men ikkje så mykje som eg ynskte å gi ham av den friske lufta på Gåranplassen. Han måtte til Ringerike sjukehus to gangar i løpet av våren og han såg 17.mai toget frå vindauget i Hønefoss. Eg har trekt nokre fleire visdomstennar hos ein spesialist i Oslo.

Ingvild har endeleg fått omsorgslønn for all tida ho tek seg tå ”han far” men det kan til tider vera slitsamt og ho synest det kan vere godt å reise bort nokre gonger i løpet av året. Ho spanderte ein studietur til Sør-Tirol på oss to i april og la seg i hardtrening før pilegrimsvandring i Valdres. Eg vart noko ufrivilleg pressa til å gå dei fyrste tre dagane. Lydia gjekk alle åtte dagane etter sankthans. Ho gjekk også ein noko lengre pilegrimstur på fire veker til Santiago de Compostella, Spania i august.

Eg kjenner ingen byrde så tung at eg ikkje kan gå frå den. Bare man går, så går det nok (Kierkegaard). Dette er et godt sitat og min egen påstand er at det ordnar seg for ein pilegrim. Eg føler eg har klart meg godt som ein slags pilegrim heile dette året. Ein pilegrim tvilar på det eintydige. Lydia og eg har lagt frå oss byrder som har vore tunge å bære på. I oktober drog ho ut i verda på nytt, til Costa Rica og skal bu og jobbe der i fem månader. Det ordnar seg, seier eg; sjølv om ho har bryte kontakten med Khastro og har jobba altfor mykje i Kristiansand.

Minstesyster Solfrid har eg sett lite i år fordi ho ynskte å ha sommarjobb i Kristiansand, kor ho har studert heile dette året (sosialantropologi og tverrkulturell kommunikasjon på vårsemestret). Det er jo trist for eg likar å prate med ho. Solfrid har starta spesifikt på førskolelærar-studiet no, for ho vil jobbe med ungar.

Svanhild har også studert i same by som Solfrid. Ho går andre året på faglærar i praktiske og estetiske fag på HiA, med fordypning i kunst og musikk. Den siste månaden har ho vore sjukemeldt, difor har ho utsette eksemane ho skulle teke til jul. Ho har fått jobb i blomsterbutikk og engasjert i studentavisa Unikum, der ho er journalist og jobbar med layout (deskar kallast det vist).

No er jula ikkje langt unna og eg har sove 90 netter i sovepose og spart husleiga denne hausten. Eg driv å sluttstuderar friluftsliv med fordypning i Alta. Det har vore mykje interessant lærdom om å vera veileder. Har lært gode metodar slik at eg kan skrive ein god fordypningsoppgave til neste år om kva slag former for paragliding som kan vere friluftsliv. Det er skrive lite om denne relasjonen. Eg har også naturfag som fritt valfag, eit godt val. Det må skrivast at i år har eg ikkje hatt eksamen, første gong sidan 1997, og det er absolutt noko å anbefale. Eg anbefaler også naturen på Hardangervidda, i Alpane, Valdres og Huldreheimen, revyen i Larkollen, Altaelva, frå Sogn og fjordane til Sunnøre og til sist Ballangen i Nordland. Frå alle desse stadene har eg gode minner.

Sjølvbergingsturen eg var med på (i Ballangen i november), var noko utanom det vanlege og gav perspektiv for framtida. Det var mitt siste eventyr dette året og det gav meirsmak. Ein veileder skal legge forholda tilrette for andre. Naturen ligg i utgangspunkt også generelt tilrette for bruk. Den kan nyttast til overskuddsliv som friluftsliv og ein tur på hytta. Men det er enda betre å leve eit naturliv å sleppe og kome tilbake til ein sivilisasjon som er styrt av kald kapitalisme. Globalisme kallast styggedommen også, dens motstykke fant fire studentar på ein nedlagt gard i Nordland: Me levde eit rikt liv i ei hytte og fanga egen fisk, og fyrte opp med eigenhogd ved. Me jobba ikkje, med ”løfta” i lag. Vår innsats kvar dag var å skaffe ernæring. Byting av tenester blei også brukt og me fekk god kontakt med lokalsamfunnet. Me viste at me tok livet på alvor utan å volde naturen slik skade som me vanlegvis gjer.

Eg ynskjer alle god jul på tradisjonelt vis
Men eg vil nok heller rope ut ynskje om ei NY JUL!
Avslutninga er ein andakt (også utklipp):
Best det var, stod ein engel frå Herren framfor dei, og Herrens herlegdom lyste kringom dei. Då vart dei fælande redde. Men engelen sa til dei  «Ver ikkje redde! Eg kjem med bod til dykk om ei stor glede som skal timast alt folket. I dag er det fødd dykk ei frelsar i Davids by; han er Kristus, Herren»
(Lukas 2, 9-11)
Eit utrykk som me ofte høyrer er ”Ikkje stå der, gjer noko!” Men i den travle juletid skulle me kanskje snu på dette og seie   ”Ikkje berre gjer noko. S t å  d e r!” La oss ta oss tid til å oppdage juleunderet på nytt. Alt Jesus ynskjer av oss er at vi stopper opp, ser underet, undrar oss over mirakelet og tar imot kjærleiken

Drikk melk i dusjen

Meningen med livet er å få lov til å gjøre vanskelige ting: hvorfor ikke drikke melken i dusjen. Mine to forsøk de siste dagene har (kanskje) medført nye artige drømmer om kveldene. Si du drømmer og du blir en drømmer. Jeg prøver som Doppler å drikke minst en liter om dagen.
Stress er som kjent ikke et resultat at man gjør for mye, men et resultat at man ikke har gjort det man skal: Sosalantropologer er til å le av for de finner på å skrive slike ting.
Jeg tror kanskje jeg klarer å tjene rundt 60.000kr dette året. Der går grensen for hvilket beløp som gjør meg lykkelig. Det er tanken på de jeg har hjulpet som gjør glad. Livskvaliteten stiger med inntekten til man når denne inntektsgrensen, blir det hevdet
Vi har alt men det er også alt vi har
for
nå om dagen er bad uten varmekabler et kaldt bad
Tenk om jeg hadde satt pris på kalddusjer også, for tilbake til dusjen. Jeg skrur alltid opp varmen i forhold der jeg starter når jeg står der noe kald i kropp og sjel (og vanligvis med enten kalde føtter eller hender).
Men jeg har jo gjort mye vanskelig dette året. hihi

Mine sitater er fra "Kosmopolitikk: en optimitisk politikk for det 21.århundre" huskelapp på side 147

What A WASTE of TIME

Etter en seier/opptur kommer alltid et knusende nederlag:

Denne uka som jeg dro tilbake til for å få påfyll av faglig kvalitet har vært fullstendig bortkastet. Grunnen er noe høgskolen var heftet og utsatt. UTSETT ALDRI NOE. Utsettelser fører med seg renter.

Mer bokstavelig talt dro jeg tilbake fra Slåttlia for å lære om Kvalititativ metode, men NEI. Kvantitativ metode er pensum, en utsettelse hadde ført til at dette som jeg ikke skal bruke i min fordypingsoppgave kom inn på planen denne uka. POKKER. Og som ekstra pluss utgikk denne dagen pga sykdom. Ingen av mattestudentene mine har tid til å la seg lære i den ledige stund heller. DRITT

JEG KUNNE VÆRT på Slåttlia fem dager lenger enn antatt, å gru om jeg hadde vist dette da jeg reiste (altfor tidlig på tirsdag). VEL for seint å gråte over forspilte sjanser, tiden er den samme og kan brukes godt allikevel til rapport-skriving etc.

MEN jeg irriteres.

DET eneste gode jeg har bidratt til er å låne noen kroner til en kamerat.

Middagen i går var fantastisk god: stekt torsk og brocolli-et-eller-annet.

Jeg får senke pulsen, slappe av med musikk fra FRIGG og MARI BOINE, la din vilje skje

Sjølberging

Hva har egentlig skjedd siden 18.november. Det virker som ingenting har skjedd. Jeg har levd i lag med tre BAII-studenter som hadde praktisk gjennomføring av sitt prosjekt om SJØLVBERGING. Jeg ble bedt om å være med og jeg angrer ikke. Ihvertfall ikke når jeg nu atter sitter ved pcen og ser på all den ynkelige post som har kommer (ingen brev i postboksen, kun 2 interessante mailer og 1 blogg-tanke).

HALLO

Skullle kanskje ha vært lenger på Slåttlia i Ballangen kommune? Jeg skal snart jobbe m å skrive en logg/rapport. Men kort sagt så er hele poenget å leve mere og det følte jeg vi alle gjorde til fulle i dagene vi hadde. Dessverre ble en syk og reiste sammen til Alta igår. De to gjenværende skal leve lenger sjølvberga, de vil dykke lenger ned i sitt prosjekt. Jeg er stolt av dem!

MEN

Jeg har lært mange ting og fått erfaring blant annet med hvordan det er å fiske i en sei-stim... Jeg sitter å ser på høyre pekefinger som er beviset på hva jeg har lært å holde fisken i gjellene og deretter brekke nakken på den

FISK er vidunderlig - har spist det nesten hver dag (utenom igår) og jammen er det ikke torsk til middag på høgksole-kantina

SUPERT

Takk til alle som gjorde vestlandsturen mulig

Jeg gjentar: Alt ordner seg for en pilegrim.

Hva jeg gjorde da jeg dro hjem en tur. Reiste helt til Ålesund på en dag og brukte lenger tid på tilbakeveien. Mange av oppholdende ble i tillegg improviserte nødløsninger som passet helt ypperlig og var til glede for alle parter i Volda og Førde. Jeg dro til vestlandet uten regnjakke. EN DØDSSYND, det skal jeg aldri gjøre igjen. Men jeg som aldri har vært i bergen en gang husker nok neste gang og krysse av for regn. Heldigvis fikk jeg låne, jeg ble ikke våt i regnværet som startet fra Hemsedalsfjellene og sluttet da turen var omme.

Alle reiser er en omvei hjem heter det.

Men jeg henviser til overskriften, turen ville blitt en katastrofe om den ikke ble slik den ble.

Takk for tiden jeg fikk bruke og som ble meg tilgodesatt

aurora borealis

NYDELIG

NYDELIGERE

og nydelige kvelder har det vært.

På lørdag var jeg på Komsatoppen, mitt beste skue. Det var som fyreverkeri og litt av ei røre av farger i en gryte og "armer" som for hit og dit og nesten så en så opp i himmelrik. Tidspunkt mellom 22-23. Det var kaldt men hva gjorde vel det! Det vil fortsette å holde seg litt for kaldt for meg. 10°C som nå gjør nok at må ikke må overnatte alternativt (som jeg har gjort 4 netter til sammen 63dagene (NÅ) her i nord).

Men det var vært så mye å tenke på å få gjort og oppgavene ligger tett framover selv når jeg reiser hjem.

Men for et nordlys det har vært, hvor heldig jeg kan være som får lov å oppsøke dette fenomen hver dag.

Kanskje oppdaterter jeg denne oppføringen ytterliger? med bedre beskrivelser

Semmelweis

I metodelære hadde vi om positivistisk og hermeneutisk tilnærmet tenkt vitenskap.... de ordene har allerede smuldret bort. Poenget er videofilmen som ble satt i gang. Trodde det var en dokumentar læreren hadde i tankene men det var fjernsynsteater (bygd på bøkene til Jens Bjørneboe om doktor SemmelWeis i 1968).

Bjørneboe bør absolutt snart leses og ikke bare stirres på som noe man burde hele tiden.

Læreren hadde glemt hvor langt dette stykket egentlig var. Poenget var å vise hypoteorisk deduktiv metode for å finne ut hvorfor dødligheten var så mye høyere på en avdeling enn fra den andre. Dette hadde jeg lest men hele historien om doktor Semmelweis inneholdt mer enn som så. Autoritetene ville ikke akseptere... studentene ville bare akseptere det som sto i pensumet... en masse sannheter som rystet vitenskapen som legene driver med. De vasket ikke hendene; istedenfor å redde liv var de mordere.

"Kunnskapen" å vaske hendene eide ikke akademikerne på den tiden. Hvilket sykt skue det må være å våkne opp fra sin trygge stilling å se hva man egentlig driver med. Da er det mange som ikke ønsker sannheten velkommen.

MANGE

Selv ønsker jeg sannhet

Tja hva nu

Nesten ti kaldegrader i natt, tyder d på. Fortsatt sover jeg kun med lange ullsokker og underbukse pluss "ranshette". Husker ikke når jeg våknet å kjente at føttene var kalde, håper det var to timer før jeg stå opp.

68 kroner brukt i gjennomsnitt på 12 dager

Lavvoen står oppå Sandfallet, en morene-rygg som strekker seg fra Alta "sentrum" og vestover mot Elvebakken. Der har den fått stå i fred selv om (ganske) mange sikkert har lagt merke til den fra gåstiene. Pga kuldegradene tar jeg med (den GODE) puta inn, etter bruk.

Værvarslet framover sier at kuldegradene skal stige til 4-5kalde og det er mer akseptabelt.

Tid for å ta tak i dagbok skriving, den kom i brev hjemmefra.

Dagboka glemt, nøklene mistet

For meg er det ingen krise at det regner ute, når det er såpass varmt 8°C, just i dette sekundet sluttet det å regne også!

MEN det er KRISE at jeg ikke klarte å somle vekk nøkleklippet mitt på postkontoret idag. Der satt jeg å gjorde en rekke brev klare til å sendes. Først sjekket jeg postboksen min og det antakelig der ulykken skjedde. I hvertfall kjenner jeg før jeg skal gå at her mangler nøklene som gir innpass i post, klær, fag lesestoff... Om nøklene ikke dukker opp må jeg ut med spenn for ny postboks-nøkkel og jeg må få en vaktmester til å klippe litt i hengelåsene mine på Høgskolen.

SKITT altså. så avhengig er jeg ikke av å ha nøklene i helga, men jeg ser jo helst det blir ordnet til uka. Da skal jeg forsette å lære bort matte til elektrikere som skal omskolere seg litt.

Dagboka glemte jeg igjen da jeg var hjemme også. Den er d dumt å glemme, den vender jeg meg til i blant å ser hvor meget jeg har rablet ned av ting. Dog skriver jeg ikke så mange blogg-inlegg for det er så mye annet jeg må skrive eller vil skrive.

Får bare håpe at nøklene dukker opp like vidunderlig som noe annet denne uka.

77kr dagen

Virker det som jeg er opptatt av TALL? vist claro

Noe morsomt skal man regne sammen og tallene er klare på at økonomisk er dette en liten gullgruve. 41dager til 77kroner døgnet. Jeg var hjemme i 8 dager men flybillettene lager jo litt røre. Da reddet fjøsarbeidet hos Halsen meg fra en utgift på 200kr dagen mens jeg var hjemme (fly tur/retur). Men jeg ryker jo på en del skatt i 2006 for jeg tjener minst 60 tusen. Det er opptjent med størst glede over det jeg har utrettet og hjulpt til med i grenda.

I kveld blir overnattingen i en gapahuk som er basen for nærmiljø-dag i morgen (gleder meg på nytt å lære bort vippe-pinne). Til nettene er det på tide å bruke VARme sokker i soveposen, ellers fryser jeg ingen steder.

Det er merkelig mange ting som virker å smile til meg for tiden og "eventyret" har jo knapt startet denne knappe oktober måneden før jeg drar hjem og feirer pappa i november.

Paraglideren har ankommet min havn her nord om bare vær og flykamerater er villig kan jeg skrive mer, en den ene flyturen min fra Hvittingfoss i april.

Bare leve livet så sterkt som jeg vil

Høstjevndøgn

Endelig ble jeg ferdig med veilederrapporten. Den burde vært ferdig før om opplevelsene i kano denne høsten

Men i går var en fantastisk anledning til å huske på at det var høstjevndøgn. Solen går ned klokka 18 her nord. Ved 20-tiden hadde jeg vært innom Prix og tuslet mot teltet med full mat-sekk. Det er underbart å jaffse i seg en tomat, for de av dere som har sett "Atter en kong" før jeg meg som en gråggi (stor/viktig) person som spiser litt uten samvittighet (DENETHOR) akkurat slik det passer ham best.

Så ser jeg endelig inne i skosgstien opp å oppdager nordlyset. En klar stripe brer seg fra Halddetoppen i vest til Rafsbotnen i øst. Det var synd jeg var helt i humør til å ta en joik eller være ute lenger for å se på.  Det er noe merkelig å oppleve at enns energi er større enn man aner og at man går under evighetens synsvinkel. Dog var kvelden ikke utviklet seg til kuldegrader ennå. Jeg gikk siden ut av teltet til steinbordet og skålte til Auroa Borrealis, i melk. Hva hadde et liv uten melk vært. Det var altså av en eller annen grunn ikke så kaldt og jeg kunne ha skrevet mine tanker der ute om jeg hadde hatt hodelykt. Teltet er fint når stearinlyset lyser det opp, å se det utenfra. Kveldene og morgene er til for å gjøre innhugg i mat av ost, bogskinke, potetskurer/gull, potetsalat. Marsipanen og annen drikke manglet men d gjorde jo ingenting.

Neste morgen står jeg opp og ser Halddetoppen og Talvikfjellet skinnene mektigere i hvit. Morgene er alltid gode å stå opp til bare været er med og lager glimt for øyet. Kun to ganger hittil har det vært litt ugunstig å stå opp. Nå utpå dagen dro en snøvær over høgskolen, riktig store snøfiller ble blåst rundt men det legger seg ikke vintersnø ennå. Jeg får håpe teltet preller denne snø ad og annet som kan komme i luften i dag.

Jeg skal møte en som trenger hjelp i mattematikk i kveld. Kanskje får repitert gammelt fagstoff og tjent inn noen kroner også.

Men for et høstjevndøgn, 6måneder etter at jeg skiftet navn. Husker godt vårjevndøgnet.

5 uker har gått

noen stikkord

Lytter noe til nrk mPtre og hva hører jeg, jo den beste Madonna låta som jeg digget som en galt for ti måneder siden (JUMP heter den). Håpløst å vente et år på å høre låta regelmessig på radio. Bedre sent enn aldri ååååååååååååååååå jeg ser for meg bølgene som smeller mot Cabarete stranden med meg på slep i en surfende kajakk.

Roman stikkord er helt klart SULT av Hamsun og DOPPLER av Loe. Jeg går stundom og sulter men så lenge det finns bl.a melk går verden videre. (har ikke lest sult så kanskje d er å overdrive litt den sammenligning). Men litt selvironi er vel ikke skadelig

4 grader

Jeg leste værmelding om en del mindre varmegrader nordpå. Det er to ting som er meget viktig å følge med på og det er værutsiktene og vekta. Hvis en av disse kommer ut av kontroll er det ikke morsomt å være meg.

Men først og fremst melder jeg om mange gode netter på filosofihaugen. Jeg har drømt tre kvelder på rad og må vel ha med eget drømmeark hvor jeg skriver opp, dagboka mi er ikke i utgangspunktet ment for slikt. Jeg har trives meget godt i det siste, begynt å hekle et duk-mønster om igjen og romanboklesing blir det minst en time av hver dag (når jeg går til å fra skolen). Morgenene er best å stå opp til da det kan hende er eneste tiden på døgnet hvor solen skinner. Det har ikke blitt noen blåbær-tur med noen dess og sesongen går jo raskt mot slutten.

Denne uka er helt uten skole-faglig program, skal låne digitalt kamera opp slappe av rundt komsa for å ta bilder av flere dyr. Er man heldig så dukker en hare opp, men da må være var for den legger godt merke til bevegelsene dine. Verre er d med fuglene som flakser omkring. Om du lurer så er det en skoleoppgave å lage digitalt objektsamling.

Men lurer på korleis d blir med fire celsius i to dager; blir ikke for mye sittende i ro stilling da, utenom å legge seg i soveposen. Men det går seg til, det har jo gjord det sålangt, alt kan ordne seg for en pilegrim som tviler på det entydige

Kort etter 4uker

Jeg har latt være å skrive at ryggen min var lite funskjonabel for en uke siden. Da var venstre skulderblad feil innrettet. Det var slik at jeg ikke klarte å hoste, vanskelig for å puste faktisk. Dette gjorde meg noe usikker, men heldigvis rettet det seg opp etterhvert. På tredagers kanoturen jeg var med som veileder var kroppen slik den pleide å være. Å godt var det. Det var forørig en tur med oppturer og nedturer. Skulle ønsket å prege flere av friluftstudentene på en mer positiv måte. Det gjelder da på å være tydeligere og mer bestemt, snakke høyere, ta mer styring. Mye å rette på til neste tur og det da også ganske god tid til januar.
Nå gjelder det å skrive masse lurt videre i høst, ikke bli syk, holde seg i form, ta to turer hjem, være forberett til neste veiledertur, og på naturfag som er valgfaget mitt

"How do you do?"

Det ble en merkelig kveld igjen under Komsatoppens berg. Jeg var på kino, noe andre studenter sikkert ville riste på hodet over fordi det samtidig var DumDumBoys konsert. Skulle gjerne sett det også, men jeg visst at det var på filmklubben jeg skulle.

Det ble en merkelig avslutning på hovedfilmen alle satt musestille til all teksten var avspilt. Hvordan var dette mulig?, dette er jo noe jeg vanligvis har for vane for å gjøre. Når man har betalt for å se en film, bør man jo se hele. Da mener jeg hele. HELE for det er ofte bra filmmusikk som spilles av på slutten. Men det var paradoksalt nok det eneste denne paletstinske filmen "paradis NÅ" manglet og samtidig var det en genistrek, spør du meg. Etter å vært trollbundet av de tidsaktuelle temaene satt alle stille i en stille stund. Noe nytt skal man alltid oppleve og jammen skjer slik ting fortsatt.

SE PARADIS NÅ. En glimrende tittel. En appell til å gjøre noe NÅ. NÅ for claro!

Selv har jeg mest i tankene mine av abstraksjoner spørsmål til fremtiden med bakgrunn i fortid. Men du verden så mye som skjer i nuet.

Jeg satt og pusset tennene og de svarte tankene om verden utenfor var slik himmelen fortonte seg. Men noen synger freidig på hovestien til selve toppen. Gårsdagen avslutter med andre ord ikke helt svart.

Overvudering

Nå starter kjør og stikkordet er aktivhet. Det er ikke nok å gå noen mil om dagen som jeg har gjort de siste dagene (35km igår). Det gjelder å ha energi til skolen, men dager med sol orker jeg ikke å se på. Jeg har heklet 1/3 av en ny duk i blått. Jeg har flyttet teltet og jammen hadde det ikke forvillet seg en rein på platået det lille blå telt står nu. Skal opp dit tidligere enn jeg pleier, for det blir ofte ved kveldstider. Det er tre saler med datamaskiner og nu sitter jeg ved de verste og det er på grunn av en heslig lav "skrikelyd" som med javne mellomrom får det til å fryse nedover ryggen min. Off det verste er når man får denne lyden opp mens man er helt andre steder og da tenker man at dit skal man aldri går tilbake. Jeg har dessverre gått 1,5kg ned i vekt, det er noe jeg følger med nøye. Men helgen var spesialtilfelle og jeg kom for sent for å handle. Hvis noen forestiller seg hvordan d er å være meg, så er det meget tilfredstillende for øyeblikket.

OG imorgen får jeg låne digital kamera av skolen til objektsamling

Tilbake på gjengrodde stier

Nu er jeg tilbake på nordlige breddegrader etter (for å bruke norsk oversettelse av romeo og julie) FOR ET RENN.

Fem turer i fjøset og så rett på gardemoen om morgenen 20.august. De eneste jeg følte medlidenhet med var Halsen-familien som jeg ønsket skulle komme seg på setra en siste gang før jeg dro (siden jeg dro på setra tre dager før de dro dit). Lang historie men egentlig enkel. Enkelt hørtes det ikke ut som da jeg på kvelden den 19. at de ikke fant bilnøkkelen da de skulle ned igjen til gården.

Skrek å gru tenker jeg bare, og du for en deilig dag det da var å ankomme Alta. Alt som lå i regn og mørke den kvelden i sør var fullstendig blått og flott i nord. Arild møtte meg og fikk låst oss inn på høgskolen slik at jeg ble kvitt masse utstyr i fire skap. Vi pratet. Spiste og ruslet mot Komsatoppen og fant mitt telt-sted for kvelden. Og jeg sovnet, og jeg sov i minst 8 timer. Det er ikke ofte jeg har gjort det, en av grunnene var tempur-puta mi. Jeg hørte på vinden, las gjennom skolens veiviser og la så merke til en summing. Det var bier eller mer lyden av kveps som surret rundt på furutreet. Det forbauset meg. Slik stillhet er gull.

Idag har jeg for det meste gjort administrative oppgaver, få folk til å skrive navnet mitt riktig og finne en postboks, men nøkkelkort til skolen klarte man ikke å oppdrive etter mange forsøk å rette instillinger i databaser. Håper jeg kan få det imorgen. Så har jeg skrevet noen maler for hvordan skrive rapporter fra turene jeg skal på. Nå har jeg sittet ganske lenge inne, på tide å skru av skjermen og finne en bok.

Jeg har ikke laget et ny kategori derfor bruker jeg den gamle som starter og sluttet for et år siden

Postboksen har jeg fått navnet Filosofihaugen. Først hadde jeg tenkt å kalle den Stormfulle Høyder, men så tenkte jeg at det ikke er lurt for slik man roper i skogen for man svar.

Send post altså til OAGS
Filosofihaugen, Postboks 1218
9504 Alta

RØDT

Alt er rødt i en tid med

• MALING av huset til naboen
• BRINGEBÆR
• RIPS
  Det som er fælt er at det er alt for mye bringebær. Etter at jeg har vært i fjøset bruker jeg en halvtime på å spise meg fra sans og samling. Lurer på hvor mye mark og lignende som har blitt med i suget, men det smaker jo generelt så godt så godt.
  Dessverre er rullestolen til bestefar i en elendig forfattning og da er det ikke like lett å få han med på ripsbær plukking, men vi har plukket to ganger.
• Andre rødlige farger
• MULTE
• noen av KUENE

Sommeren nærmer seg s

Min antagelse om regnvær slo ikke akkurat bra til for sola den skinner, gubbanoa så mye sol det har vært.

Men sommeren, den er over. på en måte. jeg har vært pilgrim som kan leses i loggen min (solfrid når jeg skriver logg da mener jeg logg og ikke denne bloggoppføringen). jeg har truffet folk i østfold. jeg har hatt en dårlig dag hvor jeg var syk og hatt dager ikke gjerne skulle ha gjort mer men. men jeg har det skjønt, anno dette sekundet i larkollen og jeg venter i grunnen på å få se larkollen revyen om to dager. Så er mine feriedager over, med untak å dra til seters for å plukke seg multe-fet. Det er godt med alt jeg får tenkt på ut på papiret. Og at det havner lite på bloggen for brevet liker jeg fortsatt best.

Er sommeren over?

det er så meget å fortelle.
først av alt føler jeg at sommeren faktisk er over. I går kjørte jeg det siste lasset med tørt høy til naboen. Da hadde pappa og jeg slått all enga vi leier bort til ham, så hadde vi først vendt det for hånd men ettersom det voldsomme fine været holdt seg fikk vi tak i høyvender. Men rakingen ble vi ikke kvitt av den grunn, for graset var stuttvokst så derfor ville videre bruk av mekaniske hjelpemidler knust det til pinneved. Vi lempet hele 9 høylass og jeg hoppet utallige ganger opp/ned fra tilhengeren for å få mest mulig med oss. Det var slit hele uka for man skulle jo ha gjort helt andre ting enn å "jobbe i finværet".
MEN du verden for en god samvittighet en får av det, og så kjørte vi gammel møkk fra min nevnte nabo og arbeidsgiver tilbake til oss. Nå ser det ut som om dette sommerværet er over for en stund og da utnyttet vi været godt. Ergo er sommeren alt over?
Høying er tradisjonelt det siste arbeide jeg erindrer å ha gjort hos naboen i sommerene som har vært. Det gjenstår å sanke mer høy hos naboen, men det vi nå har gjort gjør at vi kommer sommeren i forkjøpet.
Men jeg kan berolige om at jammen begynner jeg å finne badeformen. 4-5 ganger var jeg utti bassenget i går. Tradisjonen tro er det aldri varmt i bassenget vårt (fordi den er litt lekk og må da fylles jevnlig opp med bekkevann) men det var ikke værst i går. Det har vært en karabisk tid men pga alt arbeidet har det blitt lite løping, men har jeg nå ikke hatt krefter til å kjempe imot tidene jeg satte i vinter. Da fløy jeg ganske fort på snøen, nå sykler jeg denne distansen på 400meter. Lat???, faktisk for jeg savner snøen for grusveien virker så altfor hard og grusete i forhold til snøen som lå der (dessverre var der også holke, men totalt sett belissima). Men tilbake til vannet, for vann er godt, hvertfall når svetten renner og sokkene er brune, slitne og våte. NÅ derimot, når du snakker om sola, jeg snakket om regnet og tok en regndans ute i glede over små regndrypp. Så flott start på en dag har jeg sjelden opplevd. Her har pappa og jeg berget alt høyet mens de som slo graset i går får lang nese. Uten vann intet liv. Jeg lå ute i kveld, sto opp klokka 5 og nå 1 ½ time etterpå lurte på hvorfor sola uteble, det blir ikke sol men regn, jeg tror jeg tror på regnet etter så mye sol. Det har vi så godt av. Og så utnyttet jeg og Solfrid kvelden ute på siste solskinnsdag (jeg tok ut hele senga mens søstra lå på noen matter og forsvant en gang senere). HERLIG. Det blir like herlig å ønske sola tilbake vist regnperioden blir like lang. Caramba.
Jeg ser fram mot tiden rundt midten av juli, en måned til for da blir det muligens re union med cabarete folket fra i fjor. Slutten er bedre en begynnelsen - hvor fornøyd jeg er med overstått høying-jobb

KOM DERES bekymringer I (for)MØTE

Don Camillo

Det er nå en god stund siden alt og ikke lenge siden starten. Det som jeg her vil dele er hentet fra en bok av Giovanni Guareschi.
Jeg startet å lese boka på Sør-Tirol turen 23.april og det viste seg å være nok en god bok liggende i vårt glemte bibliotek. Følgende sitat er fra side 166-167, det mest filosofiske fra en ellers morsom bok med mange småfortellinger:

«Don camillo, hva forstår du med en idé? »
«For meg, en stakkars landsens prest, er ideen en lampe som blir tent i den menneskelige uvitenhets dype natt og kaster et nytt lys over skaperens storhet»
Kristus smilte
«Du er ikke langt fra sannheten med disse lampene dine, du stakkars landsens prest. Hundre mann var en gang stengt inne i et stort, mørkt rom, og hver av dem hadde en slukket lampe. En av dem tente sin lampe, og så kunne de se hverandres ansikter og kjenne hverandre. En annen tente sin lampe og kunne se de tingene som sto i nærheten av ham, og litt etter hvert, som de andre lampene ble tent, kom ting som sto enda lenger borte fram i lyset, og til slutt hadde alle tent lampene sine, og de kunne se alt som var i det veldige rommet, og alt var vakkert og godt og forunderlig. Forstår du hva jeg mener, don Camillo, det var hundre lamper, men det var ikke hundre ideer. Det var bare en ide: lyset fra de hundre lampene, fordi det var først når alle de hundre lampene var tent at en kunne se alle tingene i det veldige rommet og skjelne alle detaljer. Og hver enkelt liten flamme var bare en hundredel av et enkelt lys, hundredelen av en enkelt ide. Ideen om Skaperens eksistens og evige storhet. Det er som en mann hadde slått en statue i hundre stykker og hadde gitt et stykke til hver av de hundre mennene. Det var ikke hundre statuer, men hundre bruddstykker av en enkelt statue. Og de hundre mennene gikk fra den ene til den andre og forsøkte å sette de hundre bitene sammen, og det ble tusener av mislykte statuer før det lyktes å få plassert alle bitene riktig sammen. Men til slutt sto statuen der i sin opprinnelige skikkelse. Tenk deg det, don Camillo: hver mann tente sin lampe, og lyset fra de hundre lampene var Sannheten, Åpenbaringen. Med det burde de være tilfreds. Men isteden trodde de alle at det var ham som hadde skapt alle ting de kunne takke for alt det vakre de fikk se, men at det var deres egen lampe som fikk tingene til å stige fram fra det mørke intet. Noen av dem ble stående for å tilbe lampen, noen gikk hit og andre dit, og det store lyset oppløste seg i hundre bitte små flammer som hver for seg bare kunne kaste lys over en ganske liten del av Sannhetens lys. Menneskene flakker i dag mistroisk omkring, hver med sin svake lampe, og da de ikke kan kaste lys over helheten, klamrer de seg til den lille detaljen som trer fram av mørket i det bleke skjæret fra lampen. Det eksisterer ikke ideer. Det finnes bare en eneste ide, en eneste Sannhet som består av titusener og atter tusener små deler. Men menneskene kan ikke se den mer. Ideene tar ikke slutt fordi en eneste ide eksisterer og er evig, men menneskene må vende tilbake og møtes igjen i den veldige salen.»
Don Camillo slo ut med armene og sukket:
«Jesus, de vender ikke tilbake. Disse ulykkelige bruker ikke olje til lampene sine, men til geværene og de svinske maskinene.»
Kristus smilte:
«I himmelens rike flyter oljen i floder, don Camillo.»

I Kristiansand

Etter å ha drevet på i fjøset i tre uker på rad etter en flott tur i alpene - Sør-Tirol, måtte jeg ta litt ferie. Det består eller har blitt denne turen til Kristiansand hvor det er enda mer å henge fingrene i. Utflyttingen til min tvillinger i tillegg til at de feiret bursdag nr 22. Det blir innholdsrike dager og mye kjøring mellom de tre bostedene til søstrene mine her og jeg sover på en flott madrass hos Lydia I. Gleder meg til å komme hjem så jeg ikke sover så lenge. I morgen må jeg hjem å ta kveldstellet i fjøset. For å referere fra Romeo og Juliet "for et renn". Det er ikke vits i bli sliten for det er bare hyggelig alt man havner i. Hørt ut "Markus og jentene" lydbok. Den eneste boken jeg ikke har hørt eller lest er den første Markus-boka av Klaus Hagerup. Det var fint hørestoff i bilen. På vei tilbake blir det Ari Behns "Bakgård"!
Det blir masse og ordne opp i, alle tingene som skal hjem eller være igjen i boet til Lydia. Det er kun to måneder til august, det har gått seks siden returen fra Cabarete. Våren blir sommeren, sommer blir raskt skole, høgskolen, retur til høgskolen i Alta. Alle funderer på hva de skal gjøre til neste år. Jeg tenker på hvordan det skal bli
Mitt analoge liv blir digitalt i urbane strøk. Deilig å ikke være digital, men litt fint å skrive noen ord i bloggen som det har blitt så få av i år.

En analog verden vil jeg leve I

- Derfor finnes lite nytt å melde fra om

Allikevel skriver jeg en masse brev og dagbok notater om diverse og noe(n) drømmer

Jeg har mye å gjøre i fjøset og har tatt imot flere kalver

hay swais

Post scriptum: Nå heter jeg Olav Arne Gabriel og det ble gjort offiselt siden 22.mars i år

(menneske er dømt til å være fritt)

Sør-tirol

Det mest fantastiske spillet jeg har sett, på et museum i Sør-Tirol.
Dette er masseprodusert, men det jeg så var enda bedre
Mer info

Senebetennelse?

I skrivende stund håper jeg at min venstre hånd ikke svikter meg totalt for da går noen planer i vasken de neste ukene
Jeg har begynt registrering av bøkene på Gåranplassen og har passert 250 tror jeg
Pappa har hentet nok trevirke fra skogen og det var et en god økt på mandags ettermiddag at det ble leit med armen min (hadde ingen feil hogg men kraften i øksehoggene kan man jo kjenne senere)

Jeg får et besøk fra nord og får i oppgave å lage tur til Arild, slik han lagde det til meg
Mars blir en fin måned vist hånden min blir med på reisen som venter en frisk gutt
Andre prosjekter er å skrive et brev til gamle kjente hver uke.
Og så gleder jeg meg til å bli ferdig med dette tannverket for neste uke er jeg visdomstann-FRI
Masse at gjøre og lite å gjøre
En måned til med vinter, det blir bra
April starter andre oppgaver og prosjekter
God innspurt i mars

I arktisk miljø

Jeg hadde lyst å skrive noe om at jeg fortsatt lever som om jeg skulle være i de tropisk miljøer. En av aktivitetene jeg likte best var å løpe stranden, og tok tiden. Dette var en herlig måte å starte dagen på, særlig i november. Nå gjør jeg nesten det samme når jeg skal avløse hos naboen min i fjøset. Det er 400meter som jeg springer på tid og jeg har regnet litt på at det går tre meter i sekundet. Hvis jeg sprang like fort i Cabarete hadde jeg en distanse på 1,8km nesten 2! Nå kan jeg ikke akkurat springe barbeint for jeg har støvler på. Fordi det er 400meter til hvor jeg trasker gjennom snø og når snøen har lavet ned åker jeg igjennom med snø til kness og beina vil jeg ikke ha våte. Men der en tråkker blir det sti og bedre å gå etter hvert. I januar var det ofte stjerneklart og naboen ønsket seg fri på kvelden. Karlsvogna eller Storebjørn var godt synlig på veg mot naboen. Orionsbeltet sto så fint når jeg sprang tilbake og den sto like over Gåranplassen. Det gjør nemlig ingenting om det er mørkt for jeg vet så godt hvor jeg skal trå. I dag satte jeg til og med ny pers på 2min 29sek. (3sekunder forbedring).

Jungeltur var jeg med på en gang, her hjemme har jeg vært med på to som lignet mer en tur hvor en måtte lage vei i vellinga. Hester til å ri på er byttet ut med traktor og jeg blir henvist til å sitte foran på kasse foran.

Manchetten er byttet ut med spader som jeg banker av snøen på trærne som har bøyd seg når snøen har lavet ned. I forrigårs hadde jeg med skiene også i en bag under armen og da var jeg rene ridderen til å vifte med min, ops hva heter det lange spydet ridderne brukte? (lanse)

Poenget er at jeg gjør alt jeg kan for pappa som vil til skogs å hogge tømmer, der trives han best. Jeg er privatsjåfør kan en si: sitter på opp dit det skal hogges, så kjører jeg lasset ned igjen slik at han far kan rigge i stand enda et lass og når vi er på tredje lasset gir vi oss på en maksdag og så kjører han ned og jeg kan gå ned på ski for eksempel. Det var det ypperlig forhold for når traktorsporet er så fullt av sne, det er en lang nedoverbakke som jeg ikke i mine villeste fantasier hadde satt utfor på ski om jeg ikke hadde hatt snø og bremse i. På slutten av januar kjørte jeg denne på kjelke og det er nesten som å kjøre bob, eller det er riktig artig (bare spør kusine Kristines Tommy som kjørte bakken ned med deres Helle, de var på et koselig besøk her).

Har jo hatt besøk av Trond Asle også og vi sto på telemark ned Norefjell-løypene og hoppet som småunger fra taket og ned i tilmåket snøhaug. Hvorfor dra fra Cabarete og til vinterlandet, jo nettopp pga snøen. På min feriereise i 11 dager til Alta hadde de mye mindre snø enn på Østlandet, snålt. Lite nordlys er det også. Dette besøket var gledelig pga alle gamle kjente som fortsatt rører rundt. Men samme glede som å kaste seg uti havet etter endt joggeøkt blir det ikke noe av. Når sommeren kommer, da blir bassenget fylt av vann.
NYT VINTEREN, den er strålende.

Hei igjen

Ting begynner å falle i gamle vaner hjemme på Gåranplassen. Hyggelig er det at digital kameraet begynte - å nei nå fungerer det igjen slik at jeg fikk tatt noen bilder.
Jeg drømmer og drømmer og det er stadig noe morsomt å skrive ned av dem
Skal snart ned til Kristiansand (kjøre tvillingene mine dit som studerer)
Det er mye sykdom i hjemmet her og pappa han hoster noe forferdelig.

Jeg lar bildene tale

Nå kommer det mange bilder inn til meg fra studentene mine som jeg snart skilles fra
Som dere ser kan man gå fra mange fine øyeblikk, fra topp til topp selv om man ikke så ofte tar bilder av bølgedalene.
Rart med denne bildesamlingen at man savner bilder av seg selv i begynnelsen men så for man liksom en overdose av dem på slutten.
Oppdatert to albumer (BAI og Parapente) er og eventyret skal fortsette hjemme i Noreg.

JUMP (ståpåvilje)

Jeg har valgt å skrive om paragliding som subkultur. hva er sentrale utviklingstrekk og verdier, hva må man gjøre for å vinne status. m.m. Prikken over i-en er at jeg skal fly i helgen. Det passer så bra, så bra. Jeg skulle ha forbedret meg på å skrive om dette men jeg har bare lest Bibelen i det siste.
Hadde evaluering om aktivitetsklubben og det var trist å ikke høre noe barne-bråk der. Bare stille studenter. På vei tilbake var det en unge som spurte om en slant. Det var trist for jeg tenkte på spansken jeg ikke taklet, men mest på at jeg hadde gitt noen noe spenn.
JEG opplevde noen sinnsyke bølger og det surfet jeg på kajakk, ojojojojojoj det skulle dåkker ha sett. Det var moro og litt slitsomt når man for rundt i bølgekast.

I dag har jeg bare drevet på med eksamen, tenkt en del og skrev tre sider. Nå var jeg nettopp og spiste på Locos og ventet bare en time på hamburger som var mye bedre enn Burger King.
Parapente snart kjem eg!

Det klør

Det klør daglig over hele kroppen. Det har gjort det lenge og det vil fortsette er jeg redd.
Grunnen er at vi har en maurinvasjon på rommet, disse idiotene kravler og kryper rundt i "kjøkkenet" vårt og daglig tar vi noen hundre med vannsvampen ned i vasken. Disse maurene biter skikkelig til å være så små. De er en stor plage og desinfisering etter at vi har forlatt Hummingbird vil være lurt tror jeg. Insektene plager meg NOE ute når jeg vil lese, inne når jeg vil pc-skrive. Jeg har fortsatt to sår på beinet etter fallet på fjellturen som ikke har grodd seg vekk, fordi beina er mye i vannet på joggeturene mine.
NEI as u see, i will home. De var ikke slike tilstander da vi flyttet inn her. Det skal flytte inn her en jente i tillegg, spanskstudent fra StudyAway som ikke skulle reise sammen med klassen sin hjem. Hun kommer 1.desember, på dagen vi får ut siste hjemmeeksemen. Dagen etter drar jeg tilbake til Lubsky for å fly to dager, dette skal ikke påvirket eksamen noe særlig, men være inspirasjon og tiden skal uansett brukes godt.

Vi padlet nede på vår vanlige og deilige strand og hadde dels visse problemer med å komme over bølgene som kom, før vi gjennomførte kameratredning. Vi surfet en del på bølgene også og det er artig hvis han klarer å treffe og blir puffet helt inn på land. De fleste ukene starter meget godt som ukens mandag var ett nytt eksempel på. Det var artig å måle krefter med bølgene og slitsom med kameratredningen fordi kajakken min som skulle reddes tilslutt var full (300liter) med vann, så vi slet en god stund. Skal gjøre mye av det samme en dag til. Den siste tiden i aktivitet er herlig, men man blir irritert av disse småkryp.

Tirsdagen var like dagen jeg nu har skildret, men de positive tingene byttet plass på dagen (mandag bra til volley, tirsdag bra fra og med volley). Nedturen besto i å irritere seg over nedlastning av bildeprogram, bare spising av fem porsjoner suppe og DnBNOR (jeg skal skaffe meg ny bank når jeg kommer hjem). Jeg spilte tirsdag to omganger, den siste med Torkel og Henrik mot de lokale primadonnaene som fikk seg en morsom omgang med masse smasher, harde server, blokker, herjing ved nettet og så videre. "Bacalao Dominicana", selv om de ble utspilt hadde de det nok virkelig morsomt. Det hadde jeg det også.
Etterpå spiste jeg meg mett på spagettien til landets beste kokke, hun har jeg skrevet lite om men hun er bare helt super.
Og kvelden videre var fin og kald med aircondition, så nå håper jeg de positive vil fortsette videre.

Julebord-helg

Jeg har hatt en meget fin helg.

Dagene onsdag og torsdag var rene fridager, problemet var at regnet strømmet og mange syns det var forferdelig kjedelig. Jeg brukte en del av denne tiden til å lese gjennom Apostlenes gjerninger og starte på Lukas sitt evangelium. I tillegg gjorde jeg ferdig en tale.
Men tilbake til den glade helgen som startet på fredag. DA måtte vi prøve å spille volleyball mente jeg, det blåste radikalt og ingen studenter hadde motivasjon. Herren var god og lot det være tre utlendinger på volleybanen og jeg spilte nærmere to timer med dem. Det var en fornøyelse å endelig spille etter tre uker. Vinden måtte man ta god hensyn til meg vi fikk spilt ut vårt potensial mener jeg.
På lørdag var det mindre overskyet og det så finere ut slik at flere dristet seg ned på banen og mange spilte, men det var fortsatt vind og til tider like ille som gårsdagen. Noen ble skremt av litt regn og gråe skyer. Fire timer spilte jeg denne dagen og avsluttet sammen med Bård Atle (padlelæreren vår) meget solid mot Espen, Elisabeth og Steffen. Leit var det, at da vi ga oss var forholdene de beste for dagen. Jeg tok en joggetur også å støtte på Lene og Siv som gjorde samme distanse som meg. Siv snakket litt om talen hun skulle holde på julebordet at vi kunne nok få skrivd dem ut på kontoret på Hummingbird.
Kikki og Julie, hovedarrangørene bak julebordet hadde vært redd for været, men de dekket til på taket allikevel. Det var skikkelig velgjort med juleglitter og stas og masse julemusikk som strømmet ut av baren. Fire av jentene var full av juleglitter, leppestift og nisselue. Snodig når jentene pynter seg litt vel mye mister de sin særegenhet og blir veldig lik hverandre. Men bedårende var alle de festkledde jentene. Jeg tok i bruk den ubrukte skjorta (fikk bruk for den tilslutt mor), olabuksa og fikk Halvar til å knyte slipset for meg (vet ikke hvilket tegn på voksenhet d et at man ennå ikke klarer dette). Middagen var grønnsaker, fløtegratinerte poteter og biff, potetene var det beste. Alle hadde fått en oppgave hver under tallerken under julebordet. Elisabeth byttet meg fordi hun egentlig skulle joike når Steffen reiste seg for å holde damenes tale. Jeg skulle egentlig fortelle alle om hva de hadde i ansiktet (kviser etc, men det var d nesten bare jeg som hadde). Siv holdt herrenes tale og så var det plutselig min tur til å holde "etter-maten-tale" når desserten var spist. Jeg fortalte om at vi hadde grepet øyeblikket, begynnelsen og litt hvordan ting har gått seg til + at jeg ønske de lykke til i Alta. MEN jeg glemte å takke for maten!

Siv fortalte at jeg er grei kar, nesten akkurat som hun hadde forventet da vi reiste ned hit. (Hun sa alt slik jeg tenkte det faktisk.) Hun var ikke så veldig full heller. Ellers tok jeg en røyk, prøvde leppestift og misteltegn. Jeg må jobbe mer med servemottaket sa Jorid. La meg før klokka 01 for jeg ville være i slag til neste morgen.

Klokka 14 skulle vi spille igjen men det kom et kraftig væromslag akkurat da og jeg fant bare Bård Atle ventende på banen og gikk tilbake mot Hummingbird da jeg fant studentene som spiste rett ved. Vi må ned å spille og de mest hardcore ble med ned (Espen, Elisabeth og Sissel), Jorid kom også etter hvert, mens Steffen sviktet. Regnet stoppet opp og det ble PRIMA volleyball-forhold. Vi spilte i knappe to timer før vi måtte gi oss og komme oss til avslutningen på aktivitetsklubben.
Der var det fullt hus og diskotek. Øreduvende leven som vi nok kommer til å savne. mange var flaue over at barna "jokke"-danset så mye. En liten fyr ble dratt hit og dit mellom jentene og slo seg riktig løs, de var ikke de eneste. Jeg måtte ta ham ut å gi han frisk luft for han ble svett, han klynget seg også rundt meg og sugde på totten (snodig for han var ikke så ung) og jeg holdt på finskjorta hans mens han var i aktivitet. Jeg blir veldig etterpå klok nå for jeg ser det hel for meg. Jeg satt og så, lå og grep inn der d oppsto slåssing (ikke ofte). Jeg fulgte ekstra med mine som jeg hadde fulgt med i 10 uker. Trist, det er over.
Med andre ord kunne denne oppføringen vært mangedobbel av detaljer men hovedpoenget kommer vel fram og d er viktigst.

Tres ting å påta seg

Denne uken har jeg påtatt meg tre oppdrag. Alle har jeg opplevd med stor gleder
Mandag ble jeg spurt 1 1/2 time før klubben skulle starte om jeg kunne ta over for en som ble opptatt. Det gjorde jeg, skrev et opplegg og styrte klubbkvelden ganske bra følte jeg. Vi lagde papirfly med levende lys da strømmen forsvant i lokalene våre. Det var populært blant de unge og vi brettet og brettet og noen klarte det selv tilslutt. Temaet denne siste uken med ungene var Trafikkopplæring -> tegnet trafikkskilt på papir og så løp man rundt i sirkel og gjorde som det sto på "skiltene". Jeg hadde også på planen å lære dem vikeplikt men fikk ikke tid.
Etter å ha spist sju tallerkener med kokkas suppe spurte Trine meg om jeg kunne bytte med henne slik at jeg fikk elvepadling tirsdag istedenfor onsdag. OK - stå opp og ut på tur på dagen som jeg trodde skulle bli en fridag. Dominikanere kan være stae. Den ene sjåføren ville ikke høre på alle andre og kjørte dit elven vår rant ut i havet, problemet var at vi skulle starte mange kilometer oppe i elva. Men man tar det med et smil for vi hadde hele dagen. Tok en kajakk som var lekk og måtte stoppe noen ganger for å tømme, men da Bård-Atle teipet den ble det lite vanninntak. Vi fikk småpene "stryk" til å begynne med og så ble det flatere og flatere. Vi fikk allikevel øvd på en rekke ting i elva; ferje på skrå over, padle inn i bakevjer etc. Mye av det jeg lærte i Altaelva for over ett år siden viste seg å være nyttig og bruke. Det var slik herlig vær og det var ikke noe stress, egentlig bare kos og glede over de tropiske forhold. Vannet var deilig helt til vi skulle opp til motorveien  gjennom et gjørmehull
SÅ gikk jeg på klubben igjen (derfor ble jeg borte for Trond Asle på nettet) for noen sa at min torsdagsgruppe hadde byttet og skulle ta tirsdagen. Det er mye bedre å ta mere styring selv og styre, dette lot jeg andre gjøre. Vi gjorde nesten det samme men kunne utnyttet at strømmen var på hele tiden. Det er en jentegjeng som er ganske bitch i blant, men de oppført seg ganske bra. Etter at de var blitt fortalt eventyr om Rødhette og klubben var slutt, ga de alle studentene en klem, høytidelig. Hmm jenter er jenter sier nå jeg på godt og ondt.

Hm alle disse tre tingene var ikke planlagt de var ikke til plage men heller til økt glede. Nå er det ingen flere store offisielle studieaktiviteter denne uken. I morgen er det siste dagen klubben er åpen for sesongen og da blir det disco. Men uka er på en måte gjort alt allikevel.

"I am so alive, that I think i can fly"

P.O.D - Alive
Pink Floyd - Learing to fly
Lenny Kravitz - Fly away
Moby - All made of stars
Bobby Marley - Sun is shinning

Har hatt det fantastisk i Azua idag! Fikk bare en tur men den varte i 25min. SÅ vanvittig dælig og jeg er så fornøyd med det jeg fikk oppleve. ORD strekker ikke til FLY SELV. Vi hørte på masse digge flymusikk hjem igjen, som listet opp først. Nordavind og regn på vei, mulig morgendagen hviskes vekk, egentlig ikke uheldig men heldig som fikk turen som vil være en milepæl i min flykarriere. Flyinnstrøkturen Lubsky og hans venner har god musikksmak og ingen av dem er ekte dominikanere men fra Sveits, Sør Afrika og Colombia + Norge.

En del av livet mitt skal definitivt være i luften
Jeg bodde og gikk som forrige gang fra det samme hotellet i Santo Domingo, til Lubsky dagen etter, søndag. Det finnes et grønt belte, eller park som jeg fulgte etter å ha gått igjennom universitetsområdet. To timer tar det og så dro vi på vei hjemover mot Cabarete men ikke fullt så langt. Nesten dit som vi dro på fjelltur og veien opp til flystarten var like bratt. Jeg fikk to skliturer. Totalt har jeg gjort seks turer i Dominikanske Republikk.
Jeg har satt Luba i full sving med å skaffe meg paraglider som sendes rett hjem. Jeg gjorde også opp for kjøringen og transporten før jeg med vemod forlot dem og tok buss(er) helt tilbake til C. men måtte gjennom Santiago og den byen forbinder jeg med buss som havarerer og spising av kaker.
Jeg håper å få tid til å treffe Luba en gang til om to uker men da er hjemmeeksamen i gang. Kan være mulig å gjøre begge deler i noen dager. Tenk når jeg har min egen paraglider og kan trene på Gåranplassen-jordet og fly ned fra Norefjell. DET blir knall.

Lag 1

VI vant fotballturneringen.
På samme måte som i volleyball-turnerningen vant laget som startet med å tape.

For etter å ha tapt to kamper på rad gjorde vi om på taktikken og det funket jo bra. Jeg gikk lenger bak og alle spilte bare bedre og bedre og SUPERmette scoret og scoret. Jeg scoret to ganger, ett av dem veldig fint.

Vi tapte våre to første kamper,  men så vant vi tre på rad. Og med hjelp av de vi møtte i finalen som vant alle sine fem kamper. MEN finalen vant vi (Erlend, Benedicte, jeg, Henrik og Mette).
Vi var berett på at vi kom til å tape finalen, men vi spilte den best og stoppet seiersrekken til lag3. Mette scoret begge målene i finalen og scoret ellers fantastiske mål, vår storskyter.

Halvar ble toppscorer og spilte på lag 3, men "Sjevtsjenko" klarte ikke å score i finalen, jeg hadde en fin redning på stillingen 2-0 og etter den var det en stor glede å juble over seieren.

Nå drar jeg til santo domingo, ja så hadet

Aktivitetsklubben er snart consumado

Sitter her i rom2 på Hummingbird og kjenner enda mer at enden er nær. Vært på klubben nettopp og det var nest siste gang jeg skal dit, (dessverre). Jeg sitter med en god boks kald fersken i lake og driver å varmer opp egg.
Før har jeg skrivd litt for hver gang vi har vært der men det har vært dårlig med d i det siste. Vi dro jo på fjelltur forrige torsdag og tiden har flydd litt fra barna føler jeg. De husker i hvert fall navnet mitt. Forrige onsdag spaserte jeg på stranden og da var klubbarna der med de studentene som hadde ansvar for dem den dagen. Olivar, Olivia Arriba hørte jeg at de bråket om. Dessverre trodde jeg at jeg rakk et ærend og så kunne komme tilbake til dem. Et av mine mål var å lære dem vippepinne så de slipper så mye utstyr som trengs i baseballen som er nasjonalidretten her. Den leken ser jeg på som perfekt for barna men jeg forklarte for vanskelig for dem.
Nok om det i kveld hadde vi kroppsøving som tema. Vi hoppet en masse hoppetau og så hadde vi tarzan-sisten og jeg hadde sisten og løp frem og tilbake og skremte de så de til slutt bare løp frem og tilbake og tråkket på gulvet som ikke er lov da. Så hadde vi delt opp i stasjoner hvor man skulle ta push-up, situp, trillebår osv. Dette rakk vi en omgang av før strømmen gikk. Siv fant så fram en bok som en av jentene leste fra og tempo fikk vi roet ned. Jeg dro fram Cecilie sin mac for å sende Griegs vakre musikk ut i rommet der de lå og slappet av. Cecilie viste samtidig fram en masse bilder på datan og alle satte seg sammen interessert i å se bildene av norge
Hm nå ble eggene kokt i 15min. De er fortsatt spiselige og hardkokte for det. Det er lenge siden vi har hatt en skikkelig avslutning for barna (våre). Vi får gjennomført greit men ofte er d noe som mangler. Avslutningen i dag  ble impulsiv og verdig. Tidligere har jeg sunget på norsk for dem og vi har spilt Grieg også.
Tomorrow er d fotballturnering og jeg må huske å klippe neglene gått før slaget på stranden. Etterpå drar jeg til Santo Domingo for å prøve å få flydd sammen med LubSKY igjen. I mine øyne ble det siste mulighet for d her på DOM.
Teoriundervisningen går mot slutten og jeg er trøtt nå. Ferskenboksen er tom og vifta går på fult for aircondicion fungerer ikke. VI hadde noen forferdelig varme netter i begynnelsen av uka, forrige natt var behagelig kald for aircondicon virket. Senga ser veldig behagelig ut for en tidlig kveld men litt egg-nattemat
Buenas noche

Pico besteget

Fjellturen er unnagjort. Nå skal jeg lage en logg alias de jeg laget i friluftslivsstudiet. Håper å være ferdig med denne til tirsdag så da er d bare å sjekke hjemmesiden min -> friluftsliv -> rapporter  og lese

Jeg må også gjøre om på adelskalenderen min over de høyeste toppene jeg har vært på
Eneste negative, litt vondt i venstre fot. det blir oppdatert med mer som sagt snart for de ihuga (noen nye bilder la jeg ut med en gang)

Nå er endelig dataarbeidet utført - loggen heter logg05uke45.doc

"All by myself"

Gjort forferdelig mye på egenhånd igjen kom jeg på og derfor bruker jeg kjent sangtittel nok en gang som overskrift. Jeg har fire dager på rad jogget nede på stranden og det var skikkelig herlig de to første gangen for da kjentes kroppen, nei beina, kjentes ganske fine da. Men så har beina virket mye stivere, bakleggen er helt elendig men jeg klarte å løpe nesten like fort som d raskeste jeg har løpt. Løper opp mot 13miuntter til en "dør" der d står to betongtårn, og så snur jeg. Det har vært fine himler å se på Playa Cabarete og nå er d et nytt fyrverkeri på gang ute ser jeg.
Ellers skulle vel ha kitet denne uken, det har så mange andre gjort denne uken, for vinden har vært god. Men jeg hadde ikke utstyret i orden og har forberett meg på andre områder som å lese om norsk fjellnatur og pensumet vårt i natur,kulturogsamfunn. Det siste jeg leste om ekspertsystemer var veldig interessant og det skal vi følge med på under vår fjelltur på Pico Duarte, karibiens høyeste fjell på 3100moh. Alle er vi mer eller mindre avhengige av ekspertsystemer fordi vi er frikoblet fra våre opprinnelige røtter, kan en si. Og jeg gjør litt for mye alene og det hørte jeg på en måte i teoriundervisningen også. Det er under måneden igjen til vi skal hjem. Jeg fikk C på hjemmeeksamen og d fikk jeg forrige gang også. Jeg får ikke spisset besvarelsen min, men jeg hadde som må å få C eller bedre.

Ny vollyball-turnering

Idag tror jeg at jeg besto begrepstesten i treningslære. Syv av oss tok den opp igjen på morgenkvisten og jeg tror alle står denne gangen.

Det neste er høydepunktet. Team Olivia Arribas går i ilden og vinner klart sin første kamp. men så skjer det utladning i neste kamp. Så spiller vi vår beste kamp men taper med to poeng. I siste grunnspill kamp vinner vi med to poeng mot de beste i gruppa vår. Og som i Fotball-VM i 94 er laget vårt griseheldige og får tredjeplassen i gruppa og får spille kvartfinale. Men oppladningen til dette er ikke så bra når resten (Kaja og Benedikte går for å spise fordi de trodde bare de to beste gikk videre) ikke er til stede. Imens var de som vi slå i gruppa litt nefår, hadde vi hatt to poeng mindre ville de spilt kvartfinale og et annet lag i tredje pulje ble slått også på streken.
JEG storkoste meg i alt, som spiller, showemann på banen (må skape litt liv), dommer og tidtaker. Jeg spiste utsøkt kald fersken på boks i pausen mellom grunnspill og sluttspill. Vi ble sjanseløse men satte våre overmenn litt ut kanskje for de tapte med romkamerat Steffen overraskelseslag "samleland united".
Steffen imponerte stort og på stillingen 18-14 var de sikret finaleplass. De hadde en høy i Elisabeth og henne har jeg sett blir spilt altfor lite på i smashen. Laget deres holdt faktisk på å vinne finalen også de hadde 3 matchballer (alle kampene unntatt finalen ble spilt på ti minutter) i andre sett. Etter det raknet det men du verden får et godt spill som ble vist av finalelagene. Laget Rockstar vant tilslutt og de var det andre lucky tredjeplass laget som kom videre til sluttspillet, så de startet med å tape men vant resterende kamper (som Italia i VM 82). Fotball-VM nå med at bare de to beste i sine grupper går videre er ikke så bra som slik turneringen var i VM 94. Nok om det.

Snart blir det bankett og jeg kommer nok til å skrive litt etter den også. Sist fikk jeg to priser men jeg kommer ikke til å få i de kategoriene jeg utmerket meg den gangen.
UNDERHOLDER, fikk jeg pris får og en badeball hvor det sto "im to sexy for this ball". Dette sang jeg før jeg servet et par ganger. De hadde lyst at jeg skulle ta det om igjen på banketten men da valgte jeg i stede å dedikere en joik jeg har laget selv til Steffen, fordi av overnevnte grunner. "Å det er akkurat som å være hjemme", sier finnmarkingen. Etter dette går det vel bare en vei og det er unna alkoholen. Jeg snakket mye med Elisabeth, og hun + Torkel stå på som bare det får å få meg skikkelig drita, men jeg hadde bestemt meg før (og kjente på magen også) at jeg ikke skulle ha den gode maten jeg spiste på utestedet der vi hadde bankett, oppigjen. Det var min skrekk, min store skrekk og jeg følte avsky i nesten hvert lite sugerør inntrekk av en drink. Til slutt kastet jeg hele dritten bakover og gjorde de to ganske ute av seg. HERLIGHETEN, for et press det var frem til klokka 24. Da dro vi innover i byen (samme presis) og jeg gledet meg til dansegulvet. MEN det var råtten musikk på første stedet og jeg gikk videre til utestedet rett ved siden av. Der danset jeg ut i nesten to timer tenker jeg og var sliten i kroppen, så stoppet musikken her også å fenge og jeg gikk tilbake til de andre men det var ikke musikk jeg kjente og det var bare en uengasjerende bass. JEG ville ha eksplosivitet og det den RUSEN gjennom musikken var TOTALT fraværende.
Nå har sovet i fire timer og gleder meg til en ny dag som ikke blir på samme måte på kvelden, men mer volleyball skal det bli denne dagen også, kanskje kommer d også her.

"No one knows"

Hola alle sammen. Det er så bra å være i aktivhet. Jeg laget rabalder igjen på undervisningen om natur, kultur og samfunn med å si hobit om habitus. Godt å få andre i godt humør.
Dette siste teorifaget trodde jeg at jeg satt med mest tyngde fra i fjor. Men det er slik at jeg som oftest nå og da hører ting om igjen. Det er så meget å bli lært om og ikke vi har så mye friluftsliv ellers så skjer denne undervisningen på taket her på Hummingbird. Tavler blåser ned og en må holde på arkene. Det kan være greit å skrive ned en setningen man biter i seg for hver forelesingsøkt. I går var det at "å ikke behøve å legitimere seg er makt", i dag var det noe bra sagt om kultur versus dagens kultur (vi må finne oss sjøl). Vi har altså vår tredje foreleser nå og det skal komme to til før jeg må dra hjem igjen. Teorien(e) blir stadig bedre.
Jeg var skikkelig PÅ i går, "stjal" ekstra mat spilte Queens of Stoneage og la meg tidlig. Nei i går tror jeg med rette Torkel ville sagt jeg var i Arriba-form:
FOR volleyballen før det ble noches i går var veldig bra og jeg spilte skikkelig beach og var veldig fornøyd med mange av smashene mine. Jeg spilte bare med lokale folk også så d var gøy. Får prøve å spille mer i dag også men det kan være for mange om beinet i dag. Jeg sitter å skrive litt og bidrar til kommunikasjonsflyt. Spansken min og kitingen kommer dårlig videre, må velge litt hva jeg tror er best å gjøre og FÅ gjort d skikkelig.
Endringer - fjellturen til pico duarte skal skje først neste uke og hele klassen skal gjennomføre. Både dumt og bra; får mer tid på å forberede seg til ny begrepstest og selve turen, men nå går en mulig paraglidertur-helg føyka. Skal til santo domingo igjen og sannsynligvis sammen med Espen sånn at vi får møtt kameraten hans som bor i byen der.
Syns tittelen ikke stemte så værst etter å ha skrevet ned denne bloggenoppføringen (som det heter så fint)

Parapente

PÅ lørdag regnet det før klokka var to som var den opprinnelige avtalen for at vi skulle dra å fly.
Dritt og dra det bar rett på hotellet og tankene var meget mørke. Jeg fikk telefon om å komme meg til universitet av vennen til Lubsky. Ja vel? Der fikk jeg beskjed om at vi skulle fly tandem og bruke paramotor. OOJ, første gang jeg har flydd sånn og litt rykk i magen av å stige tilværs så fort med paraglider. Jeg styrte en masse svinger høyre og venstre. Det var langt ned og Santo Domingo har en elendig strand. Det er vulkanstein-klipper og havet slår inn. Det karibiske hav gjør meg skremt, det gir meg grussinger når det vugger frem og tilbake i grunt kaos. men jeg fikk altså to fine turer i lufta og var litt stresset av at jeg ikke var alene i lufta for luba satt jo rett bak meg og kommandert hit og dit. Man må dra ekstra i bremselinene for å svingene med paramotor. Jeg var fornøyd med erfaringen og at
d i det hele tatt ble noe ut av dagen. NESTE dag skulle vi til Azua og fly og forventningene til neste dag bygget seg ekstra opp. Men på kvelden hørte jeg på nytt regndråper
På Søndag altså, gikk jeg fra hotellet mitt og til Lubsky leilighet, kunne tatt taxi men jeg hadde lyst å gå og brukte noe over 100 minutter. jeg møtte en hyggelig dame som ga meg en brosjyre, spansken min er jo poco men det var noen bibelvers der. Flott men jeg gikk litt for langt rett etterpå og Luba fortalte at det regnet i Azua. Måtte vente fra 9 til 13 for vinden må komme sørvest inn på Matua. Vi så en ny paragliderDVD og fikk tiden til å gå på hyggeligvis. Vi dro til Matua, en topp. Der måtte vi vente i 2,5time på at vinden skulle bli riktig. Negative og redde tanker om at ting hadde vært forgjeves. MEN jeg fikk lydd tre ganger og det var så deilig å komme i luften igjen. GREAT FLYING, visse ting å forbedre, mye å lære og erfare fortsatt men en god start/avslutning var det for jeg reiste hjem til "skolen" neste dag.