aurora borealis

NYDELIG

NYDELIGERE

og nydelige kvelder har det vært.

På lørdag var jeg på Komsatoppen, mitt beste skue. Det var som fyreverkeri og litt av ei røre av farger i en gryte og "armer" som for hit og dit og nesten så en så opp i himmelrik. Tidspunkt mellom 22-23. Det var kaldt men hva gjorde vel det! Det vil fortsette å holde seg litt for kaldt for meg. 10°C som nå gjør nok at må ikke må overnatte alternativt (som jeg har gjort 4 netter til sammen 63dagene (NÅ) her i nord).

Men det var vært så mye å tenke på å få gjort og oppgavene ligger tett framover selv når jeg reiser hjem.

Men for et nordlys det har vært, hvor heldig jeg kan være som får lov å oppsøke dette fenomen hver dag.

Kanskje oppdaterter jeg denne oppføringen ytterliger? med bedre beskrivelser

Semmelweis

I metodelære hadde vi om positivistisk og hermeneutisk tilnærmet tenkt vitenskap.... de ordene har allerede smuldret bort. Poenget er videofilmen som ble satt i gang. Trodde det var en dokumentar læreren hadde i tankene men det var fjernsynsteater (bygd på bøkene til Jens Bjørneboe om doktor SemmelWeis i 1968).

Bjørneboe bør absolutt snart leses og ikke bare stirres på som noe man burde hele tiden.

Læreren hadde glemt hvor langt dette stykket egentlig var. Poenget var å vise hypoteorisk deduktiv metode for å finne ut hvorfor dødligheten var så mye høyere på en avdeling enn fra den andre. Dette hadde jeg lest men hele historien om doktor Semmelweis inneholdt mer enn som så. Autoritetene ville ikke akseptere... studentene ville bare akseptere det som sto i pensumet... en masse sannheter som rystet vitenskapen som legene driver med. De vasket ikke hendene; istedenfor å redde liv var de mordere.

"Kunnskapen" å vaske hendene eide ikke akademikerne på den tiden. Hvilket sykt skue det må være å våkne opp fra sin trygge stilling å se hva man egentlig driver med. Da er det mange som ikke ønsker sannheten velkommen.

MANGE

Selv ønsker jeg sannhet

Tja hva nu

Nesten ti kaldegrader i natt, tyder d på. Fortsatt sover jeg kun med lange ullsokker og underbukse pluss "ranshette". Husker ikke når jeg våknet å kjente at føttene var kalde, håper det var to timer før jeg stå opp.

68 kroner brukt i gjennomsnitt på 12 dager

Lavvoen står oppå Sandfallet, en morene-rygg som strekker seg fra Alta "sentrum" og vestover mot Elvebakken. Der har den fått stå i fred selv om (ganske) mange sikkert har lagt merke til den fra gåstiene. Pga kuldegradene tar jeg med (den GODE) puta inn, etter bruk.

Værvarslet framover sier at kuldegradene skal stige til 4-5kalde og det er mer akseptabelt.

Tid for å ta tak i dagbok skriving, den kom i brev hjemmefra.

Dagboka glemt, nøklene mistet

For meg er det ingen krise at det regner ute, når det er såpass varmt 8°C, just i dette sekundet sluttet det å regne også!

MEN det er KRISE at jeg ikke klarte å somle vekk nøkleklippet mitt på postkontoret idag. Der satt jeg å gjorde en rekke brev klare til å sendes. Først sjekket jeg postboksen min og det antakelig der ulykken skjedde. I hvertfall kjenner jeg før jeg skal gå at her mangler nøklene som gir innpass i post, klær, fag lesestoff... Om nøklene ikke dukker opp må jeg ut med spenn for ny postboks-nøkkel og jeg må få en vaktmester til å klippe litt i hengelåsene mine på Høgskolen.

SKITT altså. så avhengig er jeg ikke av å ha nøklene i helga, men jeg ser jo helst det blir ordnet til uka. Da skal jeg forsette å lære bort matte til elektrikere som skal omskolere seg litt.

Dagboka glemte jeg igjen da jeg var hjemme også. Den er d dumt å glemme, den vender jeg meg til i blant å ser hvor meget jeg har rablet ned av ting. Dog skriver jeg ikke så mange blogg-inlegg for det er så mye annet jeg må skrive eller vil skrive.

Får bare håpe at nøklene dukker opp like vidunderlig som noe annet denne uka.

77kr dagen

Virker det som jeg er opptatt av TALL? vist claro

Noe morsomt skal man regne sammen og tallene er klare på at økonomisk er dette en liten gullgruve. 41dager til 77kroner døgnet. Jeg var hjemme i 8 dager men flybillettene lager jo litt røre. Da reddet fjøsarbeidet hos Halsen meg fra en utgift på 200kr dagen mens jeg var hjemme (fly tur/retur). Men jeg ryker jo på en del skatt i 2006 for jeg tjener minst 60 tusen. Det er opptjent med størst glede over det jeg har utrettet og hjulpt til med i grenda.

I kveld blir overnattingen i en gapahuk som er basen for nærmiljø-dag i morgen (gleder meg på nytt å lære bort vippe-pinne). Til nettene er det på tide å bruke VARme sokker i soveposen, ellers fryser jeg ingen steder.

Det er merkelig mange ting som virker å smile til meg for tiden og "eventyret" har jo knapt startet denne knappe oktober måneden før jeg drar hjem og feirer pappa i november.

Paraglideren har ankommet min havn her nord om bare vær og flykamerater er villig kan jeg skrive mer, en den ene flyturen min fra Hvittingfoss i april.

Bare leve livet så sterkt som jeg vil

Høstjevndøgn

Endelig ble jeg ferdig med veilederrapporten. Den burde vært ferdig før om opplevelsene i kano denne høsten

Men i går var en fantastisk anledning til å huske på at det var høstjevndøgn. Solen går ned klokka 18 her nord. Ved 20-tiden hadde jeg vært innom Prix og tuslet mot teltet med full mat-sekk. Det er underbart å jaffse i seg en tomat, for de av dere som har sett "Atter en kong" før jeg meg som en gråggi (stor/viktig) person som spiser litt uten samvittighet (DENETHOR) akkurat slik det passer ham best.

Så ser jeg endelig inne i skosgstien opp å oppdager nordlyset. En klar stripe brer seg fra Halddetoppen i vest til Rafsbotnen i øst. Det var synd jeg var helt i humør til å ta en joik eller være ute lenger for å se på.  Det er noe merkelig å oppleve at enns energi er større enn man aner og at man går under evighetens synsvinkel. Dog var kvelden ikke utviklet seg til kuldegrader ennå. Jeg gikk siden ut av teltet til steinbordet og skålte til Auroa Borrealis, i melk. Hva hadde et liv uten melk vært. Det var altså av en eller annen grunn ikke så kaldt og jeg kunne ha skrevet mine tanker der ute om jeg hadde hatt hodelykt. Teltet er fint når stearinlyset lyser det opp, å se det utenfra. Kveldene og morgene er til for å gjøre innhugg i mat av ost, bogskinke, potetskurer/gull, potetsalat. Marsipanen og annen drikke manglet men d gjorde jo ingenting.

Neste morgen står jeg opp og ser Halddetoppen og Talvikfjellet skinnene mektigere i hvit. Morgene er alltid gode å stå opp til bare været er med og lager glimt for øyet. Kun to ganger hittil har det vært litt ugunstig å stå opp. Nå utpå dagen dro en snøvær over høgskolen, riktig store snøfiller ble blåst rundt men det legger seg ikke vintersnø ennå. Jeg får håpe teltet preller denne snø ad og annet som kan komme i luften i dag.

Jeg skal møte en som trenger hjelp i mattematikk i kveld. Kanskje får repitert gammelt fagstoff og tjent inn noen kroner også.

Men for et høstjevndøgn, 6måneder etter at jeg skiftet navn. Husker godt vårjevndøgnet.

5 uker har gått

noen stikkord

Lytter noe til nrk mPtre og hva hører jeg, jo den beste Madonna låta som jeg digget som en galt for ti måneder siden (JUMP heter den). Håpløst å vente et år på å høre låta regelmessig på radio. Bedre sent enn aldri ååååååååååååååååå jeg ser for meg bølgene som smeller mot Cabarete stranden med meg på slep i en surfende kajakk.

Roman stikkord er helt klart SULT av Hamsun og DOPPLER av Loe. Jeg går stundom og sulter men så lenge det finns bl.a melk går verden videre. (har ikke lest sult så kanskje d er å overdrive litt den sammenligning). Men litt selvironi er vel ikke skadelig

4 grader

Jeg leste værmelding om en del mindre varmegrader nordpå. Det er to ting som er meget viktig å følge med på og det er værutsiktene og vekta. Hvis en av disse kommer ut av kontroll er det ikke morsomt å være meg.

Men først og fremst melder jeg om mange gode netter på filosofihaugen. Jeg har drømt tre kvelder på rad og må vel ha med eget drømmeark hvor jeg skriver opp, dagboka mi er ikke i utgangspunktet ment for slikt. Jeg har trives meget godt i det siste, begynt å hekle et duk-mønster om igjen og romanboklesing blir det minst en time av hver dag (når jeg går til å fra skolen). Morgenene er best å stå opp til da det kan hende er eneste tiden på døgnet hvor solen skinner. Det har ikke blitt noen blåbær-tur med noen dess og sesongen går jo raskt mot slutten.

Denne uka er helt uten skole-faglig program, skal låne digitalt kamera opp slappe av rundt komsa for å ta bilder av flere dyr. Er man heldig så dukker en hare opp, men da må være var for den legger godt merke til bevegelsene dine. Verre er d med fuglene som flakser omkring. Om du lurer så er det en skoleoppgave å lage digitalt objektsamling.

Men lurer på korleis d blir med fire celsius i to dager; blir ikke for mye sittende i ro stilling da, utenom å legge seg i soveposen. Men det går seg til, det har jo gjord det sålangt, alt kan ordne seg for en pilegrim som tviler på det entydige

Kort etter 4uker

Jeg har latt være å skrive at ryggen min var lite funskjonabel for en uke siden. Da var venstre skulderblad feil innrettet. Det var slik at jeg ikke klarte å hoste, vanskelig for å puste faktisk. Dette gjorde meg noe usikker, men heldigvis rettet det seg opp etterhvert. På tredagers kanoturen jeg var med som veileder var kroppen slik den pleide å være. Å godt var det. Det var forørig en tur med oppturer og nedturer. Skulle ønsket å prege flere av friluftstudentene på en mer positiv måte. Det gjelder da på å være tydeligere og mer bestemt, snakke høyere, ta mer styring. Mye å rette på til neste tur og det da også ganske god tid til januar.
Nå gjelder det å skrive masse lurt videre i høst, ikke bli syk, holde seg i form, ta to turer hjem, være forberett til neste veiledertur, og på naturfag som er valgfaget mitt

"How do you do?"

Det ble en merkelig kveld igjen under Komsatoppens berg. Jeg var på kino, noe andre studenter sikkert ville riste på hodet over fordi det samtidig var DumDumBoys konsert. Skulle gjerne sett det også, men jeg visst at det var på filmklubben jeg skulle.

Det ble en merkelig avslutning på hovedfilmen alle satt musestille til all teksten var avspilt. Hvordan var dette mulig?, dette er jo noe jeg vanligvis har for vane for å gjøre. Når man har betalt for å se en film, bør man jo se hele. Da mener jeg hele. HELE for det er ofte bra filmmusikk som spilles av på slutten. Men det var paradoksalt nok det eneste denne paletstinske filmen "paradis NÅ" manglet og samtidig var det en genistrek, spør du meg. Etter å vært trollbundet av de tidsaktuelle temaene satt alle stille i en stille stund. Noe nytt skal man alltid oppleve og jammen skjer slik ting fortsatt.

SE PARADIS NÅ. En glimrende tittel. En appell til å gjøre noe NÅ. NÅ for claro!

Selv har jeg mest i tankene mine av abstraksjoner spørsmål til fremtiden med bakgrunn i fortid. Men du verden så mye som skjer i nuet.

Jeg satt og pusset tennene og de svarte tankene om verden utenfor var slik himmelen fortonte seg. Men noen synger freidig på hovestien til selve toppen. Gårsdagen avslutter med andre ord ikke helt svart.

Overvudering

Nå starter kjør og stikkordet er aktivhet. Det er ikke nok å gå noen mil om dagen som jeg har gjort de siste dagene (35km igår). Det gjelder å ha energi til skolen, men dager med sol orker jeg ikke å se på. Jeg har heklet 1/3 av en ny duk i blått. Jeg har flyttet teltet og jammen hadde det ikke forvillet seg en rein på platået det lille blå telt står nu. Skal opp dit tidligere enn jeg pleier, for det blir ofte ved kveldstider. Det er tre saler med datamaskiner og nu sitter jeg ved de verste og det er på grunn av en heslig lav "skrikelyd" som med javne mellomrom får det til å fryse nedover ryggen min. Off det verste er når man får denne lyden opp mens man er helt andre steder og da tenker man at dit skal man aldri går tilbake. Jeg har dessverre gått 1,5kg ned i vekt, det er noe jeg følger med nøye. Men helgen var spesialtilfelle og jeg kom for sent for å handle. Hvis noen forestiller seg hvordan d er å være meg, så er det meget tilfredstillende for øyeblikket.

OG imorgen får jeg låne digital kamera av skolen til objektsamling

Tilbake på gjengrodde stier

Nu er jeg tilbake på nordlige breddegrader etter (for å bruke norsk oversettelse av romeo og julie) FOR ET RENN.

Fem turer i fjøset og så rett på gardemoen om morgenen 20.august. De eneste jeg følte medlidenhet med var Halsen-familien som jeg ønsket skulle komme seg på setra en siste gang før jeg dro (siden jeg dro på setra tre dager før de dro dit). Lang historie men egentlig enkel. Enkelt hørtes det ikke ut som da jeg på kvelden den 19. at de ikke fant bilnøkkelen da de skulle ned igjen til gården.

Skrek å gru tenker jeg bare, og du for en deilig dag det da var å ankomme Alta. Alt som lå i regn og mørke den kvelden i sør var fullstendig blått og flott i nord. Arild møtte meg og fikk låst oss inn på høgskolen slik at jeg ble kvitt masse utstyr i fire skap. Vi pratet. Spiste og ruslet mot Komsatoppen og fant mitt telt-sted for kvelden. Og jeg sovnet, og jeg sov i minst 8 timer. Det er ikke ofte jeg har gjort det, en av grunnene var tempur-puta mi. Jeg hørte på vinden, las gjennom skolens veiviser og la så merke til en summing. Det var bier eller mer lyden av kveps som surret rundt på furutreet. Det forbauset meg. Slik stillhet er gull.

Idag har jeg for det meste gjort administrative oppgaver, få folk til å skrive navnet mitt riktig og finne en postboks, men nøkkelkort til skolen klarte man ikke å oppdrive etter mange forsøk å rette instillinger i databaser. Håper jeg kan få det imorgen. Så har jeg skrevet noen maler for hvordan skrive rapporter fra turene jeg skal på. Nå har jeg sittet ganske lenge inne, på tide å skru av skjermen og finne en bok.

Jeg har ikke laget et ny kategori derfor bruker jeg den gamle som starter og sluttet for et år siden

Postboksen har jeg fått navnet Filosofihaugen. Først hadde jeg tenkt å kalle den Stormfulle Høyder, men så tenkte jeg at det ikke er lurt for slik man roper i skogen for man svar.

Send post altså til OAGS
Filosofihaugen, Postboks 1218
9504 Alta

RØDT

Alt er rødt i en tid med

• MALING av huset til naboen
• BRINGEBÆR
• RIPS
  Det som er fælt er at det er alt for mye bringebær. Etter at jeg har vært i fjøset bruker jeg en halvtime på å spise meg fra sans og samling. Lurer på hvor mye mark og lignende som har blitt med i suget, men det smaker jo generelt så godt så godt.
  Dessverre er rullestolen til bestefar i en elendig forfattning og da er det ikke like lett å få han med på ripsbær plukking, men vi har plukket to ganger.
• Andre rødlige farger
• MULTE
• noen av KUENE

Sommeren nærmer seg s

Min antagelse om regnvær slo ikke akkurat bra til for sola den skinner, gubbanoa så mye sol det har vært.

Men sommeren, den er over. på en måte. jeg har vært pilgrim som kan leses i loggen min (solfrid når jeg skriver logg da mener jeg logg og ikke denne bloggoppføringen). jeg har truffet folk i østfold. jeg har hatt en dårlig dag hvor jeg var syk og hatt dager ikke gjerne skulle ha gjort mer men. men jeg har det skjønt, anno dette sekundet i larkollen og jeg venter i grunnen på å få se larkollen revyen om to dager. Så er mine feriedager over, med untak å dra til seters for å plukke seg multe-fet. Det er godt med alt jeg får tenkt på ut på papiret. Og at det havner lite på bloggen for brevet liker jeg fortsatt best.

Er sommeren over?

det er så meget å fortelle.
først av alt føler jeg at sommeren faktisk er over. I går kjørte jeg det siste lasset med tørt høy til naboen. Da hadde pappa og jeg slått all enga vi leier bort til ham, så hadde vi først vendt det for hånd men ettersom det voldsomme fine været holdt seg fikk vi tak i høyvender. Men rakingen ble vi ikke kvitt av den grunn, for graset var stuttvokst så derfor ville videre bruk av mekaniske hjelpemidler knust det til pinneved. Vi lempet hele 9 høylass og jeg hoppet utallige ganger opp/ned fra tilhengeren for å få mest mulig med oss. Det var slit hele uka for man skulle jo ha gjort helt andre ting enn å "jobbe i finværet".
MEN du verden for en god samvittighet en får av det, og så kjørte vi gammel møkk fra min nevnte nabo og arbeidsgiver tilbake til oss. Nå ser det ut som om dette sommerværet er over for en stund og da utnyttet vi været godt. Ergo er sommeren alt over?
Høying er tradisjonelt det siste arbeide jeg erindrer å ha gjort hos naboen i sommerene som har vært. Det gjenstår å sanke mer høy hos naboen, men det vi nå har gjort gjør at vi kommer sommeren i forkjøpet.
Men jeg kan berolige om at jammen begynner jeg å finne badeformen. 4-5 ganger var jeg utti bassenget i går. Tradisjonen tro er det aldri varmt i bassenget vårt (fordi den er litt lekk og må da fylles jevnlig opp med bekkevann) men det var ikke værst i går. Det har vært en karabisk tid men pga alt arbeidet har det blitt lite løping, men har jeg nå ikke hatt krefter til å kjempe imot tidene jeg satte i vinter. Da fløy jeg ganske fort på snøen, nå sykler jeg denne distansen på 400meter. Lat???, faktisk for jeg savner snøen for grusveien virker så altfor hard og grusete i forhold til snøen som lå der (dessverre var der også holke, men totalt sett belissima). Men tilbake til vannet, for vann er godt, hvertfall når svetten renner og sokkene er brune, slitne og våte. NÅ derimot, når du snakker om sola, jeg snakket om regnet og tok en regndans ute i glede over små regndrypp. Så flott start på en dag har jeg sjelden opplevd. Her har pappa og jeg berget alt høyet mens de som slo graset i går får lang nese. Uten vann intet liv. Jeg lå ute i kveld, sto opp klokka 5 og nå 1 ½ time etterpå lurte på hvorfor sola uteble, det blir ikke sol men regn, jeg tror jeg tror på regnet etter så mye sol. Det har vi så godt av. Og så utnyttet jeg og Solfrid kvelden ute på siste solskinnsdag (jeg tok ut hele senga mens søstra lå på noen matter og forsvant en gang senere). HERLIG. Det blir like herlig å ønske sola tilbake vist regnperioden blir like lang. Caramba.
Jeg ser fram mot tiden rundt midten av juli, en måned til for da blir det muligens re union med cabarete folket fra i fjor. Slutten er bedre en begynnelsen - hvor fornøyd jeg er med overstått høying-jobb

KOM DERES bekymringer I (for)MØTE

Don Camillo

Det er nå en god stund siden alt og ikke lenge siden starten. Det som jeg her vil dele er hentet fra en bok av Giovanni Guareschi.
Jeg startet å lese boka på Sør-Tirol turen 23.april og det viste seg å være nok en god bok liggende i vårt glemte bibliotek. Følgende sitat er fra side 166-167, det mest filosofiske fra en ellers morsom bok med mange småfortellinger:

«Don camillo, hva forstår du med en idé? »
«For meg, en stakkars landsens prest, er ideen en lampe som blir tent i den menneskelige uvitenhets dype natt og kaster et nytt lys over skaperens storhet»
Kristus smilte
«Du er ikke langt fra sannheten med disse lampene dine, du stakkars landsens prest. Hundre mann var en gang stengt inne i et stort, mørkt rom, og hver av dem hadde en slukket lampe. En av dem tente sin lampe, og så kunne de se hverandres ansikter og kjenne hverandre. En annen tente sin lampe og kunne se de tingene som sto i nærheten av ham, og litt etter hvert, som de andre lampene ble tent, kom ting som sto enda lenger borte fram i lyset, og til slutt hadde alle tent lampene sine, og de kunne se alt som var i det veldige rommet, og alt var vakkert og godt og forunderlig. Forstår du hva jeg mener, don Camillo, det var hundre lamper, men det var ikke hundre ideer. Det var bare en ide: lyset fra de hundre lampene, fordi det var først når alle de hundre lampene var tent at en kunne se alle tingene i det veldige rommet og skjelne alle detaljer. Og hver enkelt liten flamme var bare en hundredel av et enkelt lys, hundredelen av en enkelt ide. Ideen om Skaperens eksistens og evige storhet. Det er som en mann hadde slått en statue i hundre stykker og hadde gitt et stykke til hver av de hundre mennene. Det var ikke hundre statuer, men hundre bruddstykker av en enkelt statue. Og de hundre mennene gikk fra den ene til den andre og forsøkte å sette de hundre bitene sammen, og det ble tusener av mislykte statuer før det lyktes å få plassert alle bitene riktig sammen. Men til slutt sto statuen der i sin opprinnelige skikkelse. Tenk deg det, don Camillo: hver mann tente sin lampe, og lyset fra de hundre lampene var Sannheten, Åpenbaringen. Med det burde de være tilfreds. Men isteden trodde de alle at det var ham som hadde skapt alle ting de kunne takke for alt det vakre de fikk se, men at det var deres egen lampe som fikk tingene til å stige fram fra det mørke intet. Noen av dem ble stående for å tilbe lampen, noen gikk hit og andre dit, og det store lyset oppløste seg i hundre bitte små flammer som hver for seg bare kunne kaste lys over en ganske liten del av Sannhetens lys. Menneskene flakker i dag mistroisk omkring, hver med sin svake lampe, og da de ikke kan kaste lys over helheten, klamrer de seg til den lille detaljen som trer fram av mørket i det bleke skjæret fra lampen. Det eksisterer ikke ideer. Det finnes bare en eneste ide, en eneste Sannhet som består av titusener og atter tusener små deler. Men menneskene kan ikke se den mer. Ideene tar ikke slutt fordi en eneste ide eksisterer og er evig, men menneskene må vende tilbake og møtes igjen i den veldige salen.»
Don Camillo slo ut med armene og sukket:
«Jesus, de vender ikke tilbake. Disse ulykkelige bruker ikke olje til lampene sine, men til geværene og de svinske maskinene.»
Kristus smilte:
«I himmelens rike flyter oljen i floder, don Camillo.»

I Kristiansand

Etter å ha drevet på i fjøset i tre uker på rad etter en flott tur i alpene - Sør-Tirol, måtte jeg ta litt ferie. Det består eller har blitt denne turen til Kristiansand hvor det er enda mer å henge fingrene i. Utflyttingen til min tvillinger i tillegg til at de feiret bursdag nr 22. Det blir innholdsrike dager og mye kjøring mellom de tre bostedene til søstrene mine her og jeg sover på en flott madrass hos Lydia I. Gleder meg til å komme hjem så jeg ikke sover så lenge. I morgen må jeg hjem å ta kveldstellet i fjøset. For å referere fra Romeo og Juliet "for et renn". Det er ikke vits i bli sliten for det er bare hyggelig alt man havner i. Hørt ut "Markus og jentene" lydbok. Den eneste boken jeg ikke har hørt eller lest er den første Markus-boka av Klaus Hagerup. Det var fint hørestoff i bilen. På vei tilbake blir det Ari Behns "Bakgård"!
Det blir masse og ordne opp i, alle tingene som skal hjem eller være igjen i boet til Lydia. Det er kun to måneder til august, det har gått seks siden returen fra Cabarete. Våren blir sommeren, sommer blir raskt skole, høgskolen, retur til høgskolen i Alta. Alle funderer på hva de skal gjøre til neste år. Jeg tenker på hvordan det skal bli
Mitt analoge liv blir digitalt i urbane strøk. Deilig å ikke være digital, men litt fint å skrive noen ord i bloggen som det har blitt så få av i år.

En analog verden vil jeg leve I

- Derfor finnes lite nytt å melde fra om

Allikevel skriver jeg en masse brev og dagbok notater om diverse og noe(n) drømmer

Jeg har mye å gjøre i fjøset og har tatt imot flere kalver

hay swais

Post scriptum: Nå heter jeg Olav Arne Gabriel og det ble gjort offiselt siden 22.mars i år

(menneske er dømt til å være fritt)

Sør-tirol

Det mest fantastiske spillet jeg har sett, på et museum i Sør-Tirol.
Dette er masseprodusert, men det jeg så var enda bedre
Mer info

Senebetennelse?

I skrivende stund håper jeg at min venstre hånd ikke svikter meg totalt for da går noen planer i vasken de neste ukene
Jeg har begynt registrering av bøkene på Gåranplassen og har passert 250 tror jeg
Pappa har hentet nok trevirke fra skogen og det var et en god økt på mandags ettermiddag at det ble leit med armen min (hadde ingen feil hogg men kraften i øksehoggene kan man jo kjenne senere)

Jeg får et besøk fra nord og får i oppgave å lage tur til Arild, slik han lagde det til meg
Mars blir en fin måned vist hånden min blir med på reisen som venter en frisk gutt
Andre prosjekter er å skrive et brev til gamle kjente hver uke.
Og så gleder jeg meg til å bli ferdig med dette tannverket for neste uke er jeg visdomstann-FRI
Masse at gjøre og lite å gjøre
En måned til med vinter, det blir bra
April starter andre oppgaver og prosjekter
God innspurt i mars

I arktisk miljø

Jeg hadde lyst å skrive noe om at jeg fortsatt lever som om jeg skulle være i de tropisk miljøer. En av aktivitetene jeg likte best var å løpe stranden, og tok tiden. Dette var en herlig måte å starte dagen på, særlig i november. Nå gjør jeg nesten det samme når jeg skal avløse hos naboen min i fjøset. Det er 400meter som jeg springer på tid og jeg har regnet litt på at det går tre meter i sekundet. Hvis jeg sprang like fort i Cabarete hadde jeg en distanse på 1,8km nesten 2! Nå kan jeg ikke akkurat springe barbeint for jeg har støvler på. Fordi det er 400meter til hvor jeg trasker gjennom snø og når snøen har lavet ned åker jeg igjennom med snø til kness og beina vil jeg ikke ha våte. Men der en tråkker blir det sti og bedre å gå etter hvert. I januar var det ofte stjerneklart og naboen ønsket seg fri på kvelden. Karlsvogna eller Storebjørn var godt synlig på veg mot naboen. Orionsbeltet sto så fint når jeg sprang tilbake og den sto like over Gåranplassen. Det gjør nemlig ingenting om det er mørkt for jeg vet så godt hvor jeg skal trå. I dag satte jeg til og med ny pers på 2min 29sek. (3sekunder forbedring).

Jungeltur var jeg med på en gang, her hjemme har jeg vært med på to som lignet mer en tur hvor en måtte lage vei i vellinga. Hester til å ri på er byttet ut med traktor og jeg blir henvist til å sitte foran på kasse foran.

Manchetten er byttet ut med spader som jeg banker av snøen på trærne som har bøyd seg når snøen har lavet ned. I forrigårs hadde jeg med skiene også i en bag under armen og da var jeg rene ridderen til å vifte med min, ops hva heter det lange spydet ridderne brukte? (lanse)

Poenget er at jeg gjør alt jeg kan for pappa som vil til skogs å hogge tømmer, der trives han best. Jeg er privatsjåfør kan en si: sitter på opp dit det skal hogges, så kjører jeg lasset ned igjen slik at han far kan rigge i stand enda et lass og når vi er på tredje lasset gir vi oss på en maksdag og så kjører han ned og jeg kan gå ned på ski for eksempel. Det var det ypperlig forhold for når traktorsporet er så fullt av sne, det er en lang nedoverbakke som jeg ikke i mine villeste fantasier hadde satt utfor på ski om jeg ikke hadde hatt snø og bremse i. På slutten av januar kjørte jeg denne på kjelke og det er nesten som å kjøre bob, eller det er riktig artig (bare spør kusine Kristines Tommy som kjørte bakken ned med deres Helle, de var på et koselig besøk her).

Har jo hatt besøk av Trond Asle også og vi sto på telemark ned Norefjell-løypene og hoppet som småunger fra taket og ned i tilmåket snøhaug. Hvorfor dra fra Cabarete og til vinterlandet, jo nettopp pga snøen. På min feriereise i 11 dager til Alta hadde de mye mindre snø enn på Østlandet, snålt. Lite nordlys er det også. Dette besøket var gledelig pga alle gamle kjente som fortsatt rører rundt. Men samme glede som å kaste seg uti havet etter endt joggeøkt blir det ikke noe av. Når sommeren kommer, da blir bassenget fylt av vann.
NYT VINTEREN, den er strålende.

Hei igjen

Ting begynner å falle i gamle vaner hjemme på Gåranplassen. Hyggelig er det at digital kameraet begynte - å nei nå fungerer det igjen slik at jeg fikk tatt noen bilder.
Jeg drømmer og drømmer og det er stadig noe morsomt å skrive ned av dem
Skal snart ned til Kristiansand (kjøre tvillingene mine dit som studerer)
Det er mye sykdom i hjemmet her og pappa han hoster noe forferdelig.

Jeg lar bildene tale

Nå kommer det mange bilder inn til meg fra studentene mine som jeg snart skilles fra
Som dere ser kan man gå fra mange fine øyeblikk, fra topp til topp selv om man ikke så ofte tar bilder av bølgedalene.
Rart med denne bildesamlingen at man savner bilder av seg selv i begynnelsen men så for man liksom en overdose av dem på slutten.
Oppdatert to albumer (BAI og Parapente) er og eventyret skal fortsette hjemme i Noreg.

JUMP (ståpåvilje)

Jeg har valgt å skrive om paragliding som subkultur. hva er sentrale utviklingstrekk og verdier, hva må man gjøre for å vinne status. m.m. Prikken over i-en er at jeg skal fly i helgen. Det passer så bra, så bra. Jeg skulle ha forbedret meg på å skrive om dette men jeg har bare lest Bibelen i det siste.
Hadde evaluering om aktivitetsklubben og det var trist å ikke høre noe barne-bråk der. Bare stille studenter. På vei tilbake var det en unge som spurte om en slant. Det var trist for jeg tenkte på spansken jeg ikke taklet, men mest på at jeg hadde gitt noen noe spenn.
JEG opplevde noen sinnsyke bølger og det surfet jeg på kajakk, ojojojojojoj det skulle dåkker ha sett. Det var moro og litt slitsomt når man for rundt i bølgekast.

I dag har jeg bare drevet på med eksamen, tenkt en del og skrev tre sider. Nå var jeg nettopp og spiste på Locos og ventet bare en time på hamburger som var mye bedre enn Burger King.
Parapente snart kjem eg!

Det klør

Det klør daglig over hele kroppen. Det har gjort det lenge og det vil fortsette er jeg redd.
Grunnen er at vi har en maurinvasjon på rommet, disse idiotene kravler og kryper rundt i "kjøkkenet" vårt og daglig tar vi noen hundre med vannsvampen ned i vasken. Disse maurene biter skikkelig til å være så små. De er en stor plage og desinfisering etter at vi har forlatt Hummingbird vil være lurt tror jeg. Insektene plager meg NOE ute når jeg vil lese, inne når jeg vil pc-skrive. Jeg har fortsatt to sår på beinet etter fallet på fjellturen som ikke har grodd seg vekk, fordi beina er mye i vannet på joggeturene mine.
NEI as u see, i will home. De var ikke slike tilstander da vi flyttet inn her. Det skal flytte inn her en jente i tillegg, spanskstudent fra StudyAway som ikke skulle reise sammen med klassen sin hjem. Hun kommer 1.desember, på dagen vi får ut siste hjemmeeksemen. Dagen etter drar jeg tilbake til Lubsky for å fly to dager, dette skal ikke påvirket eksamen noe særlig, men være inspirasjon og tiden skal uansett brukes godt.

Vi padlet nede på vår vanlige og deilige strand og hadde dels visse problemer med å komme over bølgene som kom, før vi gjennomførte kameratredning. Vi surfet en del på bølgene også og det er artig hvis han klarer å treffe og blir puffet helt inn på land. De fleste ukene starter meget godt som ukens mandag var ett nytt eksempel på. Det var artig å måle krefter med bølgene og slitsom med kameratredningen fordi kajakken min som skulle reddes tilslutt var full (300liter) med vann, så vi slet en god stund. Skal gjøre mye av det samme en dag til. Den siste tiden i aktivitet er herlig, men man blir irritert av disse småkryp.

Tirsdagen var like dagen jeg nu har skildret, men de positive tingene byttet plass på dagen (mandag bra til volley, tirsdag bra fra og med volley). Nedturen besto i å irritere seg over nedlastning av bildeprogram, bare spising av fem porsjoner suppe og DnBNOR (jeg skal skaffe meg ny bank når jeg kommer hjem). Jeg spilte tirsdag to omganger, den siste med Torkel og Henrik mot de lokale primadonnaene som fikk seg en morsom omgang med masse smasher, harde server, blokker, herjing ved nettet og så videre. "Bacalao Dominicana", selv om de ble utspilt hadde de det nok virkelig morsomt. Det hadde jeg det også.
Etterpå spiste jeg meg mett på spagettien til landets beste kokke, hun har jeg skrevet lite om men hun er bare helt super.
Og kvelden videre var fin og kald med aircondition, så nå håper jeg de positive vil fortsette videre.

Julebord-helg

Jeg har hatt en meget fin helg.

Dagene onsdag og torsdag var rene fridager, problemet var at regnet strømmet og mange syns det var forferdelig kjedelig. Jeg brukte en del av denne tiden til å lese gjennom Apostlenes gjerninger og starte på Lukas sitt evangelium. I tillegg gjorde jeg ferdig en tale.
Men tilbake til den glade helgen som startet på fredag. DA måtte vi prøve å spille volleyball mente jeg, det blåste radikalt og ingen studenter hadde motivasjon. Herren var god og lot det være tre utlendinger på volleybanen og jeg spilte nærmere to timer med dem. Det var en fornøyelse å endelig spille etter tre uker. Vinden måtte man ta god hensyn til meg vi fikk spilt ut vårt potensial mener jeg.
På lørdag var det mindre overskyet og det så finere ut slik at flere dristet seg ned på banen og mange spilte, men det var fortsatt vind og til tider like ille som gårsdagen. Noen ble skremt av litt regn og gråe skyer. Fire timer spilte jeg denne dagen og avsluttet sammen med Bård Atle (padlelæreren vår) meget solid mot Espen, Elisabeth og Steffen. Leit var det, at da vi ga oss var forholdene de beste for dagen. Jeg tok en joggetur også å støtte på Lene og Siv som gjorde samme distanse som meg. Siv snakket litt om talen hun skulle holde på julebordet at vi kunne nok få skrivd dem ut på kontoret på Hummingbird.
Kikki og Julie, hovedarrangørene bak julebordet hadde vært redd for været, men de dekket til på taket allikevel. Det var skikkelig velgjort med juleglitter og stas og masse julemusikk som strømmet ut av baren. Fire av jentene var full av juleglitter, leppestift og nisselue. Snodig når jentene pynter seg litt vel mye mister de sin særegenhet og blir veldig lik hverandre. Men bedårende var alle de festkledde jentene. Jeg tok i bruk den ubrukte skjorta (fikk bruk for den tilslutt mor), olabuksa og fikk Halvar til å knyte slipset for meg (vet ikke hvilket tegn på voksenhet d et at man ennå ikke klarer dette). Middagen var grønnsaker, fløtegratinerte poteter og biff, potetene var det beste. Alle hadde fått en oppgave hver under tallerken under julebordet. Elisabeth byttet meg fordi hun egentlig skulle joike når Steffen reiste seg for å holde damenes tale. Jeg skulle egentlig fortelle alle om hva de hadde i ansiktet (kviser etc, men det var d nesten bare jeg som hadde). Siv holdt herrenes tale og så var det plutselig min tur til å holde "etter-maten-tale" når desserten var spist. Jeg fortalte om at vi hadde grepet øyeblikket, begynnelsen og litt hvordan ting har gått seg til + at jeg ønske de lykke til i Alta. MEN jeg glemte å takke for maten!

Siv fortalte at jeg er grei kar, nesten akkurat som hun hadde forventet da vi reiste ned hit. (Hun sa alt slik jeg tenkte det faktisk.) Hun var ikke så veldig full heller. Ellers tok jeg en røyk, prøvde leppestift og misteltegn. Jeg må jobbe mer med servemottaket sa Jorid. La meg før klokka 01 for jeg ville være i slag til neste morgen.

Klokka 14 skulle vi spille igjen men det kom et kraftig væromslag akkurat da og jeg fant bare Bård Atle ventende på banen og gikk tilbake mot Hummingbird da jeg fant studentene som spiste rett ved. Vi må ned å spille og de mest hardcore ble med ned (Espen, Elisabeth og Sissel), Jorid kom også etter hvert, mens Steffen sviktet. Regnet stoppet opp og det ble PRIMA volleyball-forhold. Vi spilte i knappe to timer før vi måtte gi oss og komme oss til avslutningen på aktivitetsklubben.
Der var det fullt hus og diskotek. Øreduvende leven som vi nok kommer til å savne. mange var flaue over at barna "jokke"-danset så mye. En liten fyr ble dratt hit og dit mellom jentene og slo seg riktig løs, de var ikke de eneste. Jeg måtte ta ham ut å gi han frisk luft for han ble svett, han klynget seg også rundt meg og sugde på totten (snodig for han var ikke så ung) og jeg holdt på finskjorta hans mens han var i aktivitet. Jeg blir veldig etterpå klok nå for jeg ser det hel for meg. Jeg satt og så, lå og grep inn der d oppsto slåssing (ikke ofte). Jeg fulgte ekstra med mine som jeg hadde fulgt med i 10 uker. Trist, det er over.
Med andre ord kunne denne oppføringen vært mangedobbel av detaljer men hovedpoenget kommer vel fram og d er viktigst.

Tres ting å påta seg

Denne uken har jeg påtatt meg tre oppdrag. Alle har jeg opplevd med stor gleder
Mandag ble jeg spurt 1 1/2 time før klubben skulle starte om jeg kunne ta over for en som ble opptatt. Det gjorde jeg, skrev et opplegg og styrte klubbkvelden ganske bra følte jeg. Vi lagde papirfly med levende lys da strømmen forsvant i lokalene våre. Det var populært blant de unge og vi brettet og brettet og noen klarte det selv tilslutt. Temaet denne siste uken med ungene var Trafikkopplæring -> tegnet trafikkskilt på papir og så løp man rundt i sirkel og gjorde som det sto på "skiltene". Jeg hadde også på planen å lære dem vikeplikt men fikk ikke tid.
Etter å ha spist sju tallerkener med kokkas suppe spurte Trine meg om jeg kunne bytte med henne slik at jeg fikk elvepadling tirsdag istedenfor onsdag. OK - stå opp og ut på tur på dagen som jeg trodde skulle bli en fridag. Dominikanere kan være stae. Den ene sjåføren ville ikke høre på alle andre og kjørte dit elven vår rant ut i havet, problemet var at vi skulle starte mange kilometer oppe i elva. Men man tar det med et smil for vi hadde hele dagen. Tok en kajakk som var lekk og måtte stoppe noen ganger for å tømme, men da Bård-Atle teipet den ble det lite vanninntak. Vi fikk småpene "stryk" til å begynne med og så ble det flatere og flatere. Vi fikk allikevel øvd på en rekke ting i elva; ferje på skrå over, padle inn i bakevjer etc. Mye av det jeg lærte i Altaelva for over ett år siden viste seg å være nyttig og bruke. Det var slik herlig vær og det var ikke noe stress, egentlig bare kos og glede over de tropiske forhold. Vannet var deilig helt til vi skulle opp til motorveien  gjennom et gjørmehull
SÅ gikk jeg på klubben igjen (derfor ble jeg borte for Trond Asle på nettet) for noen sa at min torsdagsgruppe hadde byttet og skulle ta tirsdagen. Det er mye bedre å ta mere styring selv og styre, dette lot jeg andre gjøre. Vi gjorde nesten det samme men kunne utnyttet at strømmen var på hele tiden. Det er en jentegjeng som er ganske bitch i blant, men de oppført seg ganske bra. Etter at de var blitt fortalt eventyr om Rødhette og klubben var slutt, ga de alle studentene en klem, høytidelig. Hmm jenter er jenter sier nå jeg på godt og ondt.

Hm alle disse tre tingene var ikke planlagt de var ikke til plage men heller til økt glede. Nå er det ingen flere store offisielle studieaktiviteter denne uken. I morgen er det siste dagen klubben er åpen for sesongen og da blir det disco. Men uka er på en måte gjort alt allikevel.

"I am so alive, that I think i can fly"

P.O.D - Alive
Pink Floyd - Learing to fly
Lenny Kravitz - Fly away
Moby - All made of stars
Bobby Marley - Sun is shinning

Har hatt det fantastisk i Azua idag! Fikk bare en tur men den varte i 25min. SÅ vanvittig dælig og jeg er så fornøyd med det jeg fikk oppleve. ORD strekker ikke til FLY SELV. Vi hørte på masse digge flymusikk hjem igjen, som listet opp først. Nordavind og regn på vei, mulig morgendagen hviskes vekk, egentlig ikke uheldig men heldig som fikk turen som vil være en milepæl i min flykarriere. Flyinnstrøkturen Lubsky og hans venner har god musikksmak og ingen av dem er ekte dominikanere men fra Sveits, Sør Afrika og Colombia + Norge.

En del av livet mitt skal definitivt være i luften
Jeg bodde og gikk som forrige gang fra det samme hotellet i Santo Domingo, til Lubsky dagen etter, søndag. Det finnes et grønt belte, eller park som jeg fulgte etter å ha gått igjennom universitetsområdet. To timer tar det og så dro vi på vei hjemover mot Cabarete men ikke fullt så langt. Nesten dit som vi dro på fjelltur og veien opp til flystarten var like bratt. Jeg fikk to skliturer. Totalt har jeg gjort seks turer i Dominikanske Republikk.
Jeg har satt Luba i full sving med å skaffe meg paraglider som sendes rett hjem. Jeg gjorde også opp for kjøringen og transporten før jeg med vemod forlot dem og tok buss(er) helt tilbake til C. men måtte gjennom Santiago og den byen forbinder jeg med buss som havarerer og spising av kaker.
Jeg håper å få tid til å treffe Luba en gang til om to uker men da er hjemmeeksamen i gang. Kan være mulig å gjøre begge deler i noen dager. Tenk når jeg har min egen paraglider og kan trene på Gåranplassen-jordet og fly ned fra Norefjell. DET blir knall.

Lag 1

VI vant fotballturneringen.
På samme måte som i volleyball-turnerningen vant laget som startet med å tape.

For etter å ha tapt to kamper på rad gjorde vi om på taktikken og det funket jo bra. Jeg gikk lenger bak og alle spilte bare bedre og bedre og SUPERmette scoret og scoret. Jeg scoret to ganger, ett av dem veldig fint.

Vi tapte våre to første kamper,  men så vant vi tre på rad. Og med hjelp av de vi møtte i finalen som vant alle sine fem kamper. MEN finalen vant vi (Erlend, Benedicte, jeg, Henrik og Mette).
Vi var berett på at vi kom til å tape finalen, men vi spilte den best og stoppet seiersrekken til lag3. Mette scoret begge målene i finalen og scoret ellers fantastiske mål, vår storskyter.

Halvar ble toppscorer og spilte på lag 3, men "Sjevtsjenko" klarte ikke å score i finalen, jeg hadde en fin redning på stillingen 2-0 og etter den var det en stor glede å juble over seieren.

Nå drar jeg til santo domingo, ja så hadet

Aktivitetsklubben er snart consumado

Sitter her i rom2 på Hummingbird og kjenner enda mer at enden er nær. Vært på klubben nettopp og det var nest siste gang jeg skal dit, (dessverre). Jeg sitter med en god boks kald fersken i lake og driver å varmer opp egg.
Før har jeg skrivd litt for hver gang vi har vært der men det har vært dårlig med d i det siste. Vi dro jo på fjelltur forrige torsdag og tiden har flydd litt fra barna føler jeg. De husker i hvert fall navnet mitt. Forrige onsdag spaserte jeg på stranden og da var klubbarna der med de studentene som hadde ansvar for dem den dagen. Olivar, Olivia Arriba hørte jeg at de bråket om. Dessverre trodde jeg at jeg rakk et ærend og så kunne komme tilbake til dem. Et av mine mål var å lære dem vippepinne så de slipper så mye utstyr som trengs i baseballen som er nasjonalidretten her. Den leken ser jeg på som perfekt for barna men jeg forklarte for vanskelig for dem.
Nok om det i kveld hadde vi kroppsøving som tema. Vi hoppet en masse hoppetau og så hadde vi tarzan-sisten og jeg hadde sisten og løp frem og tilbake og skremte de så de til slutt bare løp frem og tilbake og tråkket på gulvet som ikke er lov da. Så hadde vi delt opp i stasjoner hvor man skulle ta push-up, situp, trillebår osv. Dette rakk vi en omgang av før strømmen gikk. Siv fant så fram en bok som en av jentene leste fra og tempo fikk vi roet ned. Jeg dro fram Cecilie sin mac for å sende Griegs vakre musikk ut i rommet der de lå og slappet av. Cecilie viste samtidig fram en masse bilder på datan og alle satte seg sammen interessert i å se bildene av norge
Hm nå ble eggene kokt i 15min. De er fortsatt spiselige og hardkokte for det. Det er lenge siden vi har hatt en skikkelig avslutning for barna (våre). Vi får gjennomført greit men ofte er d noe som mangler. Avslutningen i dag  ble impulsiv og verdig. Tidligere har jeg sunget på norsk for dem og vi har spilt Grieg også.
Tomorrow er d fotballturnering og jeg må huske å klippe neglene gått før slaget på stranden. Etterpå drar jeg til Santo Domingo for å prøve å få flydd sammen med LubSKY igjen. I mine øyne ble det siste mulighet for d her på DOM.
Teoriundervisningen går mot slutten og jeg er trøtt nå. Ferskenboksen er tom og vifta går på fult for aircondicion fungerer ikke. VI hadde noen forferdelig varme netter i begynnelsen av uka, forrige natt var behagelig kald for aircondicon virket. Senga ser veldig behagelig ut for en tidlig kveld men litt egg-nattemat
Buenas noche

Pico besteget

Fjellturen er unnagjort. Nå skal jeg lage en logg alias de jeg laget i friluftslivsstudiet. Håper å være ferdig med denne til tirsdag så da er d bare å sjekke hjemmesiden min -> friluftsliv -> rapporter  og lese

Jeg må også gjøre om på adelskalenderen min over de høyeste toppene jeg har vært på
Eneste negative, litt vondt i venstre fot. det blir oppdatert med mer som sagt snart for de ihuga (noen nye bilder la jeg ut med en gang)

Nå er endelig dataarbeidet utført - loggen heter logg05uke45.doc

"All by myself"

Gjort forferdelig mye på egenhånd igjen kom jeg på og derfor bruker jeg kjent sangtittel nok en gang som overskrift. Jeg har fire dager på rad jogget nede på stranden og det var skikkelig herlig de to første gangen for da kjentes kroppen, nei beina, kjentes ganske fine da. Men så har beina virket mye stivere, bakleggen er helt elendig men jeg klarte å løpe nesten like fort som d raskeste jeg har løpt. Løper opp mot 13miuntter til en "dør" der d står to betongtårn, og så snur jeg. Det har vært fine himler å se på Playa Cabarete og nå er d et nytt fyrverkeri på gang ute ser jeg.
Ellers skulle vel ha kitet denne uken, det har så mange andre gjort denne uken, for vinden har vært god. Men jeg hadde ikke utstyret i orden og har forberett meg på andre områder som å lese om norsk fjellnatur og pensumet vårt i natur,kulturogsamfunn. Det siste jeg leste om ekspertsystemer var veldig interessant og det skal vi følge med på under vår fjelltur på Pico Duarte, karibiens høyeste fjell på 3100moh. Alle er vi mer eller mindre avhengige av ekspertsystemer fordi vi er frikoblet fra våre opprinnelige røtter, kan en si. Og jeg gjør litt for mye alene og det hørte jeg på en måte i teoriundervisningen også. Det er under måneden igjen til vi skal hjem. Jeg fikk C på hjemmeeksamen og d fikk jeg forrige gang også. Jeg får ikke spisset besvarelsen min, men jeg hadde som må å få C eller bedre.

Ny vollyball-turnering

Idag tror jeg at jeg besto begrepstesten i treningslære. Syv av oss tok den opp igjen på morgenkvisten og jeg tror alle står denne gangen.

Det neste er høydepunktet. Team Olivia Arribas går i ilden og vinner klart sin første kamp. men så skjer det utladning i neste kamp. Så spiller vi vår beste kamp men taper med to poeng. I siste grunnspill kamp vinner vi med to poeng mot de beste i gruppa vår. Og som i Fotball-VM i 94 er laget vårt griseheldige og får tredjeplassen i gruppa og får spille kvartfinale. Men oppladningen til dette er ikke så bra når resten (Kaja og Benedikte går for å spise fordi de trodde bare de to beste gikk videre) ikke er til stede. Imens var de som vi slå i gruppa litt nefår, hadde vi hatt to poeng mindre ville de spilt kvartfinale og et annet lag i tredje pulje ble slått også på streken.
JEG storkoste meg i alt, som spiller, showemann på banen (må skape litt liv), dommer og tidtaker. Jeg spiste utsøkt kald fersken på boks i pausen mellom grunnspill og sluttspill. Vi ble sjanseløse men satte våre overmenn litt ut kanskje for de tapte med romkamerat Steffen overraskelseslag "samleland united".
Steffen imponerte stort og på stillingen 18-14 var de sikret finaleplass. De hadde en høy i Elisabeth og henne har jeg sett blir spilt altfor lite på i smashen. Laget deres holdt faktisk på å vinne finalen også de hadde 3 matchballer (alle kampene unntatt finalen ble spilt på ti minutter) i andre sett. Etter det raknet det men du verden får et godt spill som ble vist av finalelagene. Laget Rockstar vant tilslutt og de var det andre lucky tredjeplass laget som kom videre til sluttspillet, så de startet med å tape men vant resterende kamper (som Italia i VM 82). Fotball-VM nå med at bare de to beste i sine grupper går videre er ikke så bra som slik turneringen var i VM 94. Nok om det.

Snart blir det bankett og jeg kommer nok til å skrive litt etter den også. Sist fikk jeg to priser men jeg kommer ikke til å få i de kategoriene jeg utmerket meg den gangen.
UNDERHOLDER, fikk jeg pris får og en badeball hvor det sto "im to sexy for this ball". Dette sang jeg før jeg servet et par ganger. De hadde lyst at jeg skulle ta det om igjen på banketten men da valgte jeg i stede å dedikere en joik jeg har laget selv til Steffen, fordi av overnevnte grunner. "Å det er akkurat som å være hjemme", sier finnmarkingen. Etter dette går det vel bare en vei og det er unna alkoholen. Jeg snakket mye med Elisabeth, og hun + Torkel stå på som bare det får å få meg skikkelig drita, men jeg hadde bestemt meg før (og kjente på magen også) at jeg ikke skulle ha den gode maten jeg spiste på utestedet der vi hadde bankett, oppigjen. Det var min skrekk, min store skrekk og jeg følte avsky i nesten hvert lite sugerør inntrekk av en drink. Til slutt kastet jeg hele dritten bakover og gjorde de to ganske ute av seg. HERLIGHETEN, for et press det var frem til klokka 24. Da dro vi innover i byen (samme presis) og jeg gledet meg til dansegulvet. MEN det var råtten musikk på første stedet og jeg gikk videre til utestedet rett ved siden av. Der danset jeg ut i nesten to timer tenker jeg og var sliten i kroppen, så stoppet musikken her også å fenge og jeg gikk tilbake til de andre men det var ikke musikk jeg kjente og det var bare en uengasjerende bass. JEG ville ha eksplosivitet og det den RUSEN gjennom musikken var TOTALT fraværende.
Nå har sovet i fire timer og gleder meg til en ny dag som ikke blir på samme måte på kvelden, men mer volleyball skal det bli denne dagen også, kanskje kommer d også her.

"No one knows"

Hola alle sammen. Det er så bra å være i aktivhet. Jeg laget rabalder igjen på undervisningen om natur, kultur og samfunn med å si hobit om habitus. Godt å få andre i godt humør.
Dette siste teorifaget trodde jeg at jeg satt med mest tyngde fra i fjor. Men det er slik at jeg som oftest nå og da hører ting om igjen. Det er så meget å bli lært om og ikke vi har så mye friluftsliv ellers så skjer denne undervisningen på taket her på Hummingbird. Tavler blåser ned og en må holde på arkene. Det kan være greit å skrive ned en setningen man biter i seg for hver forelesingsøkt. I går var det at "å ikke behøve å legitimere seg er makt", i dag var det noe bra sagt om kultur versus dagens kultur (vi må finne oss sjøl). Vi har altså vår tredje foreleser nå og det skal komme to til før jeg må dra hjem igjen. Teorien(e) blir stadig bedre.
Jeg var skikkelig PÅ i går, "stjal" ekstra mat spilte Queens of Stoneage og la meg tidlig. Nei i går tror jeg med rette Torkel ville sagt jeg var i Arriba-form:
FOR volleyballen før det ble noches i går var veldig bra og jeg spilte skikkelig beach og var veldig fornøyd med mange av smashene mine. Jeg spilte bare med lokale folk også så d var gøy. Får prøve å spille mer i dag også men det kan være for mange om beinet i dag. Jeg sitter å skrive litt og bidrar til kommunikasjonsflyt. Spansken min og kitingen kommer dårlig videre, må velge litt hva jeg tror er best å gjøre og FÅ gjort d skikkelig.
Endringer - fjellturen til pico duarte skal skje først neste uke og hele klassen skal gjennomføre. Både dumt og bra; får mer tid på å forberede seg til ny begrepstest og selve turen, men nå går en mulig paraglidertur-helg føyka. Skal til santo domingo igjen og sannsynligvis sammen med Espen sånn at vi får møtt kameraten hans som bor i byen der.
Syns tittelen ikke stemte så værst etter å ha skrevet ned denne bloggenoppføringen (som det heter så fint)

Parapente

PÅ lørdag regnet det før klokka var to som var den opprinnelige avtalen for at vi skulle dra å fly.
Dritt og dra det bar rett på hotellet og tankene var meget mørke. Jeg fikk telefon om å komme meg til universitet av vennen til Lubsky. Ja vel? Der fikk jeg beskjed om at vi skulle fly tandem og bruke paramotor. OOJ, første gang jeg har flydd sånn og litt rykk i magen av å stige tilværs så fort med paraglider. Jeg styrte en masse svinger høyre og venstre. Det var langt ned og Santo Domingo har en elendig strand. Det er vulkanstein-klipper og havet slår inn. Det karibiske hav gjør meg skremt, det gir meg grussinger når det vugger frem og tilbake i grunt kaos. men jeg fikk altså to fine turer i lufta og var litt stresset av at jeg ikke var alene i lufta for luba satt jo rett bak meg og kommandert hit og dit. Man må dra ekstra i bremselinene for å svingene med paramotor. Jeg var fornøyd med erfaringen og at
d i det hele tatt ble noe ut av dagen. NESTE dag skulle vi til Azua og fly og forventningene til neste dag bygget seg ekstra opp. Men på kvelden hørte jeg på nytt regndråper
På Søndag altså, gikk jeg fra hotellet mitt og til Lubsky leilighet, kunne tatt taxi men jeg hadde lyst å gå og brukte noe over 100 minutter. jeg møtte en hyggelig dame som ga meg en brosjyre, spansken min er jo poco men det var noen bibelvers der. Flott men jeg gikk litt for langt rett etterpå og Luba fortalte at det regnet i Azua. Måtte vente fra 9 til 13 for vinden må komme sørvest inn på Matua. Vi så en ny paragliderDVD og fikk tiden til å gå på hyggeligvis. Vi dro til Matua, en topp. Der måtte vi vente i 2,5time på at vinden skulle bli riktig. Negative og redde tanker om at ting hadde vært forgjeves. MEN jeg fikk lydd tre ganger og det var så deilig å komme i luften igjen. GREAT FLYING, visse ting å forbedre, mye å lære og erfare fortsatt men en god start/avslutning var det for jeg reiste hjem til "skolen" neste dag.

Santo domingo

vel skriver bittelitt om at jeg er på egenhånd i hovedstaden etter en kronglete busstur, hvor bussen brøt sammen halveis. Meningen med dette var at jeg kom med på riktig buss "Caribe Tour". Bussføreren slapp meg av etter å ha sett adressen og jeg søkte tilflukt på Burgerking. Fikk en engel til å ringe og ikke lenge etter kom Lubsky, min flylærer vi dro ganske direkte for å komme i god gang med alt som heter paragliding.
Pengene derimot skulle vært brukt mindre av men d er ingen råd med alt?Leser "Rødhette" av Unni Lindell og svetter ikke så mye av varmen men av det kriminelle og psykiske hun beskriver fra nord (i tillegg til natur). Litt skummelt å være jente og ha søstere
Tir-Torsdag: Jeg har noen vaner som er ganske like disse tre dager nå. Sto opp, lese, spise/internett, lese/vente, hentet og kjørt til flatplassen ved universitet og trene på å holde paragliding i lufta, tar så pause og kald brus, hjjem igjen og kanskje kjøpe, noe/internett, dusj, mer lesing, godnatt
Håper jeg blir godt å fly mer skikkelig, fått mye info av Lubsky. "FØL VINDEN". Ganske morsomt når han sier navnet mitt for han sier implisitt; "det er noe viktig jeg har å si deg". Han litt redd å snakke engelsk men han klarer seg veldig bra syns jeg. Jeg sier yaa ofte som et komisk svar
Håret gror som bare pokker, spørre om en bitteliten klipp ved ørene som jeg ikke liker. Jeg klør på beina, irriterende.
Spiser på burgerking, hvorfor er landet såå amerikanisert. Lubsky liker det heller ikke. Masse gatenavn etter amerikanske presidenter, syns d ikke er andre navn i Santo domingo.
Hadde vært bra å ikke vært alene så mye, d hadde blitt billigere også.

Fredag: Jeg har smakt på veldig mye godt nå som jeg ikke fikk flydd. Spiste en utrolig god liten rød kake og dagen etterpå spiste jeg en gul kompakt kakebit med kiwi oppå. Altså kakene i byen er under en hver fristelse å prøve. Jeg er ferdig med rødhette og selvsagt blir man alltid litt paff over slutten på en bok. Ferdig på onsdag med "Målrettet liv" og nå titter jeg litt i den igjen, no som krimmen er slutt, begynner d virkelige livet. La d bli flyvær!

H

I helgen gikk mye til motsatt side av det d skulle ha gått hen. Jeg skulle flydd på HIMMELEN.
Men jeg fikk ikke nok opplysninger fra paraglider-kontakten min som sa at; vi kunne prøve å fly på lørdag og så fikk jeg ikke vite mer. HELE lørdag var nedtur og H for i tillegg til at det var prima vær (for å fly) så fikk jeg beskjed om at jeg hadde strøket på begrepstesten i treningslære og jeg måtte gjøre litt ekstraarbeid i ferien. Prikken over i-en var at jeg hadde klart å plusse på en H for mye i e-postadressen jeg sendte eksamensbesvarelsen på.
JIPPI, men værst var det med paraglider-nedturen. Det gikk jeg og tenkte på og var generelt innesluttet resten av dagen.
På fredagen derimot var jeg glad for å være ferdig med eksamen, spilte volleyball og tok og ringte hjem for første gang her i tropene. Alt var så flott men paraglidinga var min skygge. I (søn)dag våknet jeg til nyhet om tropisk storm og regn ute. Så i dag regnet bort alt håp. Jeg avventer videre ferieplaner til jeg hører fra duden min. Jeg trenger svar i morgen ellers vet jeg ikke helt hva som er lurt å gjøre videre.
Jeg nærmere meg slutten av ML-boka. Jeg har skrivd litt og begynt å skrive mine livserfaringer. Lyst å skrive så mye, men det tar tid med alt og jeg har sittet for mye foran datan hel uken.

Nå går jeg på vann

Det blir enda en oppføring om helsa mi gitt. DEN sprakk som en stor ballong to dager etter torsdagsfylla.
OAS blir vannvittig kvalm av å tenke på Taco og Presidente. De to tingene vil aldri høre godt sammen og DET BLIR LENGE til jeg får appetitt på dem igjen. Jeg spiste 2 porsjoner tok en joggetur og spiste en porsjon til pluss ølet (for kos). Mitt mest kvalme måltid og de to neste kveldene måtte vi klare oss uten aircondition. Så jeg var slått ut på enda verre måte en sist og først i går kom jeg meg til legen. Da hadde jeg ligget det meste av dagen på sengen og vært utladet og syntes litt synd på meg selv. I går var jeg bare slapp og orker ikke så mye. Legen sa at jeg hadde for mye gass i magen så nå går jeg altså på vann en dag. Jeg virkelig på bedringenes verden. Nå hører jeg på Depeche Moodes nyeste plate, de er kalde og deprimerende i mitt kalde tilholdsland. Love them. Komme i gang med eksamenskriving etter disse to AV-dagene. I dag skal være skikkelig PÅ-dag.
Gleder meg til å spise mat igjen, tenkte jeg ville bli gal sulten men det har gått veldig bra og jeg får putte i meg flere elektrolytter og vann. Reiseforsikringen har kommet bra med, tredje "o(bs)perasjon" jeg har hatt. Forresten så er jeg tom for alt som heter norsk mat. Marsipan gikk i forrige uke, trist. Leverposteien gikk etter snaue to uker, Hestepølsa varte noe lenger. Gleder meg til å nyte d norsk landbruk igjen.
Jeg håper at etter hjemmeeksamen er slutt på fredag at jeg får stort utbytte med å fly paraglider. Da har jeg "ferieuke" og skal vekk fra Cabarete.

Vet noen hvilke tanker de har for meg?

Vel i dag har d vært fotball og jeg har gjort for dårlig arbeid med føttene så på høyre fot er d bare de to minste som beholdt sin opprinnelige form. Det er jo noe dritt så jeg spilte da videre med venstre foten og d gikk overraskende bra. Mer trening og den foten kan brukes mye mere i fotballen. Jeg fant min plass i mål etterpå og slapp inn mange mål, unntak på slutten.
Men tilbake til spørsmålet; jeg filosoferer ikke så mye nå men jeg drar det inn i det jeg finner meningsfylt å sammenligne det med. Hvilke mening har det at beina mine ikke bare fliset av i neglene, men at de generelt er dårlig for tiden. Muligens er svaret volleyball, i går var det regnvær og vi drev på å spilte 10-11 stykker det vi orket. Minst like mye spilleglede som forrige gang vi hadde volley. NÅ er alle paranoide for det er volleyballkonkurranse i morgen og jeg er redd mange kommer til å knyte seg enormt i morgen. Vil man spille konstant mot de svakeste leddene. Taktikken og avansert formasjon. Blir spennende å se hva som skjer. Mitt lag har tatt mitt navn; Oliva Arribas (meg og fire andre jenter). Tror må stikke ned å spille litt vi og før det blir mørkt.
Det vart d ikke tid til på onsdag, heller ikke for å skrive så mye mer. Men vi øvde litt på linedance som vi skulle bruke som en del i Aktivitetsklubben neste dag. Vi har forskjellige teamer i klubben hver uke og vi byttet om slik at det skulle være dans denne uka pga. dårlig vær.

Vollyball og Moonwalk

Etter å ha skrevet så gråttt og surt skal jeg komme med bedre nyheter. Volleyballen var en virkelig opptur og vi trente på fingerslag spesielt i dag. Men etter at "undervisningen" var ferdig holdt seks stykker på videre å spilte volleyball på et nivå som var glimrende. Meget oppbyggende å gjøre en såpass god innsats. Uff litt slitsomt også, mistet pusten ett øyeblikk etter å ha braket i bakken på en vanskelig ball. Torkil fikk jeg endelig spilt sammen med og han er flink en kar.
Vi har hatt om Piagets teori om hvordan vi endre oss for å ta til oss læring (jo eldre vi blir). Jeg sa at Platon ville brukt video for å forklare hva volleyball er og så ville vi gjenerindret bevegelsene. jeg føler meg noen ganger litt som Sokrates, noen ganger starter jeg diskusjoner for så å ikke si noe mer. Andre ganger avslutter jeg på Arriba-vis; i dag med Fleksnes sin "dddeeeåå". Bakgrunnen var at selv om vi er voksne og har lært en masse så vender vi tilbake til preoprasjonelle bedrifter, som når bilen eller tven ikke virker skjønner vi ikke helt hva vi må gjøre.
Tilsutt neon andre ting, når man går langs stranden like ved der bølgene stanser. Man lager sin egen Moonwalk som Jackons er så berømt for men uten elektrisitet. Fotavtrykket, eller foten er varm og den våte sanden blir varmet opp og det virker som det lyser der du tråkker. Ganske moro å gå og titte på, med skoene i hånden. Folk driver å vanner grusveiene, står med gummislangen og vanner gaten. Tror d er pga støvet når trafikken er i gang.
Synes Herbert er flink, han skal vi ha hele neste uke også, i ballspill og læring+utvikling.

Mørk måneskinnsnatt

Aldri har natten på Cabarete vært lenger. Alt som er uggent og som er slitsomt. Forklaring følger. Jeg har gått i lenger tidd med mistanke om at noe var galt med høyre øret. For to dager siden var jeg hos doktoren som sa det var ørebetennelse. Drypp og bli glad. Det var lettelse da for da han så inn i øret forsvant proppen. Nå er det blitt så meget verre, mulig jeg har dryppet disse dråpene feil, for nå er d pottetett. Jeg ga opp å sove klokka 4 og gikk ned og håpet det var noen som kunne lette byrden min. Men d var selvsagt for tidlig. Så nå er tiden inne til å skrive negativ blogg, det er først og fremst pga øret men jeg kan ta alt mer også. Høyre foten føler jeg meg svak på og at jeg ikke fungerer skikkelig fysisk (jeg vet om en gammel mann). Dette var en av grunnene til at jeg også var reservert på aktivitetsklubben. Jeg skrev en lapp om at vi kunne ha temakveld om Alta på kvelden i dag, men d ser ikke ut som om noen bryr seg. Ingen har heller i noen grad delt bildene de har tatt som jeg forslo at vi lager fellesalbum av. IKKE min jobb å si at nå må dere …? Jeg har altså tilbutt meg å gjøre en viss jobb men ingen bryr seg eller spør. Det gjør meg trist. Vet hva som skal gjøres på bildefronten, men det trengs en oppvåkning her. Nå er d ikke bare jeg som har vært på sykehuset, to har tatt tynntarmen og d er ikke mange på kurset som ikke har vært hos legen. Dette er selvsagt slitsomt. Prikken over i-en er at hun som er pådriveren i aktivitetsklubben er syk. Trynetimer, slitsomt å snu nede ved legekontoret og vifte unna to horer med et begredelig no. Få riktige personer spør etter meg, det er alltid de to andre på rommet mitt som de skal ha tak i.
Men jeg har drømt ganske mye, det skal sies tre netter på rad til nå og det har vært gledelig. Drømt om mye daglige ting, noen personer pluss noe hjemlengsel.
Lyspunktene er ikke så få, men mørket er vanskelig. Flere og fler kaller meg Olivia og jeg får aksept for å være akkurat meg. Men jeg liker ikke å være så fjern som jeg er nå. Det jo gjerne sånn at man når et brytepunkt (d har jeg jo opplevd før) og så går alt så meget bedre. Nå håper jeg at den negative trenden denne uka må snu.
Nettet er også nede så tidspunktet for når dette skulle vært lagt ut blir litt seinere.

Tid til kjærlighet

Ok – det tar lang tid i blant på pcen til Steffen. WMediaPlayer bruker sinnsykt mye minne syns jeg.
Vi fikk servert en veldig god middag på Blue Moon, restaurant litt inni landet der vi fikk servert maten på indisk måte. Det var new-age-musikk og røkelse. God aura for et godt måltid på kvelden. Som i ”Indiana Jones og de fordømtes tempel” spiste vi av avlange blader (asjetten vår) og vi måtte spise med vår høyre hånd og så bøyde jeg beinene i buddha-stilling. Gris? ja men d hadde absolutt sin sjarm og smakssansene ble satt på i sving. En svart katt var der som en (trine)tiger. Det eneste som manglet var magedans og joiking. Når jeg tenker på maten nå så gleder jeg meg til middagen her kl 19 (vi får ikke middag på Hummingbird på torsdag og søndag).
Men det jeg ville fortelle om er at jeg har kommet til det beste kapitelet i Målrettet liv: om det viktigste – og det er jo kjærligheten. Solfrid som ”sendte” med meg Sofies verden og denne har krysset av flere steder i dette kapitelet. Ikke uten grunn. Jeg hadde skrevet og grunnet over helgens hendelser her på Cabarete og så fikk jeg dette fabelaktige kapitelet i fanget som svar på mine tanker. Hva vil du bruke tiden på? Du får aldri igjen den tiden du bruker på å lese denne bloggoppføringen men du har satt av tid fordi… (på samme måte som jeg skriver dette til de interesserte) Kjærligheten er uansett en uendelig arv. Noe alias denne setningen likte jeg best. Jeg går rundt i bassenget med boken høyt på strå og tar inn over meg (i dobbel forstand). Det er en artig måte å lese på og så har jeg vannet på alle mine kanter (utenom over meg). SÅ sett av tid i kjærlighet til dine nærmeste familie (og spesielt til åndelige familie også).
Nå var svært irritert for jeg fant ikke engangskameraet mitt som skal fremkalles i dag. Ufff som jeg roter iblant. Der slapp jeg tråden ganske radikalt gitt. Besto livredningsprøve på å svømme 200m, dykket 2m og svømte i land med en ”ubevisst” person. Og da tok jeg de siste bildene i vannet for de neste ukene skal vi ha ballspill med en ny foreleser. Det blir artig på stranden da. Det er sinnsykt så deilig så lite tv-titting det blir. Problemet er jo at jeg stirre noen timer inn i maskinen her da. Innen tre uker har vi studiefri og anbefales å reise vekk fra Cabarete. Jeg håper å få flydd paraglider inni landet et sted. Det har jeg lyst å bruke den ferieuka på.
Ellers ønsker jeg Lydia til lykke med 23år om to dager. Håper hun bruker tiden på en måte hun har fortalt meg at hun ønsker d. Det gjelder også generelt. Jeg har utvidet Descartes grunnteori igjen:
jeg tenker.... ergo er jeg
betrakter meg som ufullkommen
har en teori om et fullkomment vesen
ved navn Jesus
Han er kjærlighet, fullkommen kjærlighet
Dette har vi fått av en sann Gud

Punktum så langt der

Drag meg etter deg

I går onsdag, gikk st(r)ingene sinn vei på legekontoret. Det var kanskje litt dumt for det BLE kiting denne dagen. Jeg syns d nemlig har gått bra å være ute i havet med den stabile tilstanden stingene var i, det ble litt mer blod etc. men med tape og pågangsmot går d meste (som på sykkelturen, dagen etter ulykken).

Det er noget helt andet at late seg drage efter en kite i vand... For de to gangene før har d bare vært tørrtrening av å holde kite i forskjellige bevegelser på land. Joda, så instruktøren gikk ut i bølgene og jeg følte med. Så tok jeg over og han hang bak på meg. Så skjønner jeg at han ikke henger på lenger, men uten plutselighet. Det er jo bare å holde kiten i bevegelse for d, OPP og NED. For mye stille (for d var ikke altfor mye vind) så kiten i vannet. Det gjorde den alle tre gangene jeg lot meg drage i havet utenfor la playa.  Tur nummer to var dårligst, kortest. Tur nummer tre var lettest for da var jeg "hektet" bedre på og kom lengst. Tur nummer en ble den største opplevelsen til nå. Er vinden tilstedeværende i morgen kommer jeg kanskje opp på brettet også!!!! jeg kunne hatt tatt flere turer men tenkte på haken min og som i paragliding/HP kan d være lurt å gi seg når du har en god følelse.

Det ble helt riktig som jeg tenkte at dansingen samme kveld ble det skumleste. Jeg syns det var et lite dansegulv og dårlig plass. Jeg svingte litt på kroppen 20-30min, og ellers ble jeg stående å se på de mest kåtedansende. Var jeg feig og ikke spurte flere om en dans? ja det har du for så vidt rett i. Mitt forsvar er at kjente det i høyre bein og nede i korsryggen. DETTE er skitt UVANLIG for meg, hvert fall å vrikke så mye på kroppen og jeg ble ganske overrasket over dette.

Etter en 1 ½ time gikk jeg i kveldsnatten og i trygge skygger ville jeg prøve selv. Det slik jeg ofte vil ha litt alene tid når det har vært mye å fornøyde. Kusine Synnøve kom med velvalgte bibelvers (på bloggen) om at det er godt med ro, og det ønsker jeg i blant, selv om jeg også vil være med. Det slo meg hvor stusslig denne ryggen min er og at jeg hele livet for det meste har tenkt og arbeidet i vertikale retninger. Det er det enkle, det vanlige. Jentene sprudler i sine runde former, dette gjelder også mer for deres (feminine) aktivitet. De har rustet bedre opp sine aktivitetsformer. Takten. La også merke til at det for så vidt ikke jo så mye om en var i utakt (etter min sansefølelse). Bare en holdt på, så ble det en fin sammenhengen for det. Primadonnaen som skulle vise dansetrinnene var han alle jentene ville danse med (for han var så flin), så holdt på lenge med mye bedre selvtillit og rygg en meg. Dette med dans for jeg se nærmere på til neste uke.

Mi gustaria

Hva liker jeg i Cabarete?
Jeg liker alle de forskjellige nektar-drikkene som vi får kjøpt. De smaker ganske deilig når vi har kjølt dem ned i kjøleskapet. Det er supert å ta en slurk (fersken i sukkerlake er også bra men ikke spesielt utenfor Norge).
Jeg liker stranden - der kan jeg løpe, svømme og kite. Senere skal vi ha mye vollyball og fotball på la playa også.
Mi gusta las montanas. Topografien er ganske morsom lenger inn i landet (på midten liksom). Det blir nok kollosalt å dra til fjelltoppen Pico Duarte (min høyeste utfordring når vi kommer dit).
Jeg liker maten vi blir servert på Hummingbird (og at jeg er på aktivitetsklubben på torsdag når det ikke er mat). Spesielt god var bananstappen i første uke. I dag var det nesten norsk lapskaus, bare at det var godt saltet.
Jeg liker det jeg leser av filosofi og meninger om livet
Jeg liker mye av det jeg ser av jentene her
Setter pris på alt som er kaldt; spesielt rent vann og aircondition
Liker å gjøre barna på aktivitetsklubben fornøyd
Vaskehjelpen vår
At det regner lite om dagen. Lyn og regn kommer ofte i kveldsmørket
Det meste som vår første inspirerende foreleser har vært igjennom - det vi har gjort av morsomme øvelser (i vann) i hennes timer
Joggeturene med forskjellige løpelystne
Skrive i dagboka
Å drømme en masse rart
Få spille god vollyball
Undervisiningen i Utvikling og læring
Min første ridetur, ute i jungelen (eepa)
Synge og vise hvem jeg virkelig er gjennom aktiv bevegelse
Ta Torkils skalp, når han ler eller blir satt ut er alltid et høydepunkt
Gatorade type Grape er det beste en kan helle i en uttørket kropp
FLY lenger en 5 minutter og sveve oppover

Hva mistrives jeg med?
At jeg ikke kan spansken godt nok og det alltid er noe som man skulle ha forberett seg bedre på.
At det ikke finnes havregryn eller marsipan (har bare marsipan ½kg igjen)
Motsetningene mellom fattige og rike
Når folk blir for fulle idiote
rPresidente-ØL – en annen type som jeg liker bedre (Brahma), men det går ned
Når aircondition ikke fungerer (vi skal legge oss, våkner svett og fæl)
At vi ikke kan kaste dasspapiret rett i dass, ellers går den tett
Propp i høyre øret og noe vondt tråkk i høyre fot
Når esler klyngeklager utenfor, ikke så artig å høre på (minner litt om de irriterende reinsdyrlydene i fjor)
Jeg føler at det kan BLI kaldt på kveldene, men den lille forkjølelse har gitt seg
To-tre melkekartonger har vært dårlige nå – ikke bra
Begrepstesten i treningslære
Ørebetennesle og da særlig på to ganger på kveldstid
Å være ute av fokus pga megselv
Marsipanen er oppspist
En vanskelig dag etter dagen derpå - ikke bli for full
At ho er såpass interessert i en annen
At det er så kaldt på Caribe Tour-bussen, som ellers er en flott og trygghetens buss for å komme fram
Å sitte sammenklemt i en varebil som er buss og være redd for at man ikke kommer fram fordi man har lastet bilen for full
Uheldig med været, men glad for alt jeg får oppleve i lufta for d

Andre ting!
Vel vi bor jo så tett oppå hverandre og iblant så har jeg lyst å være alene
Eller så har jeg lyst å være sammen med de andre
Må gå rundt med gloseboka og snappe opp spanske ord, for eksempel når jeg sammen med de små barna
Hjemmeeksamen har startet og etterpå håper jeg å få flydd paragilde
Litt for mye så skjer om dagen selv om det ikke er så mye

Svart     pr 26.09
Rød      pr 02.10
Blå        pr 09.10
Grønn   pr 15.10
Fiolett   pr 20.11