Fine tekster

Mew Lyrics	U2 Lyrics	Depeche Mode Lyrics

Ny aperitiff?

I nøden eller når noe er like ved å gå ut på dato finner man nye smaker

PRØV potetsalat og gulerot!

Det var absolutt en rar kombinasjon men jegfalt pladask for den. Uti fra RISK regelen er det en dødsynd å kaste mat og jeg i dette tilfelle var det noen gulerøtter som ikke lenger var helt prima. Men da er det ikke verre enn å skrape av gugge.

Men igjen blir jeg stadig imponert over hva vi kan bruke grøn mat til. Tenk at gulerota i grunn er bedre enn potetgullet å dyppe i potetsalalaten.

Bøker må skrives om for det er jo en kjent sak at poteten kan brukes til alt

Men gulerota, hva er det den ikke kan brukes til?

Oversvømmelse

Jeg gikk og gikk i dag og leste. Dagene blir så avstumpet når jeg setter meg ved en datamaskin. I dag ville jeg gå fra alle mine (hva det måtte være), nyte solen og lese en bok. Når enden nærmerer seg på samme måte som i Cabarete, hadde jeg kun igjen Bibelen. Jeg las hele 31km, nei kapitler i Nye Testamente (følger jeg 100dagersplanen videre er NT utlest innen 27 dager).

Jeg gikk 15km og det kjenner man på asfalten. Det var en veldig fin tur hvor ingenting var planlagt og takk for det.

Men hva gjør man når de tre L-er bortforkommer?

Ludvigs - Lavvu - Lavvann

Tilbake ved Komsa finner jeg lavvoen halvfull med vann, o salige stund uten like, men han lever han lever ennu (intet av verdig ble vått).

Enda mer gåing måtte til ned til høgskolen og gjett hva jeg finner?

De tyske studentene som hadde tilholdsted hos oss før påsken har lagt natten tilrette for meg. Thomas, han jeg ble mest kjent med hadde laget et "telt" og gjett hvem som kommer til å ta det i bruk???

Om en hadde vist ved starten på en dag at den skulle bli så lang hadde man nok snudd før. Men som Johannes sier det: "det er hardt, MEN det er gøy". Hvis man er seg til overraskelser kan man fort finne overraskeler også.

Enda en bok på samvittigheten

Hva skal jeg si om den siste boken jeg nett har lest?

Jeg fant ut det kunne bli et dikt (3 måneder siden mitt siste dikt)

På oppfordring fra Solfrid er jeg som henne bruker på dikt.no

Her er altså mitt siste verk

Dette har minstesyster mi lagt inn

HViS du som leser lurer på hvorfor jeg ikke har lagt inn flere dikt på dette nettstedet er svaret lett

Jeg ser ingen vits i å legge ut gamle dikt, DE ligger i mitt dokument over min dikting og er fortid

Å finne en link til å formidle noe. Avsluttningen på boka var grunnlaget, med refering fra en sterk drøm.

Dette var anledningen

"E på gang"

For å hoppe over til noe helt annet så jeg endelig ”Kill Buljo” igår sammen med Johannes og Thea, det ga en masse latter som seg hur og bur i de latterlige omgivelsene som ble brukt fra andre kjente filmer og masse underbukse humor. Det er filmet en masse scener fra Alta (sentrum) og brukt et lass av komiske replikker ”Jumpa, jeg bruker ikke truse!” sier den kvinnelige helten langt uti ”Ka? kor glemsk du e” sier samehelten. Denne filmen samler massevis av biler utenfor kinoen og jeg lurer litt på om filmen gikk for siste gang (nei det var det vist ikke men det virket slik), det var kjempegøy å se den og være blant en mengde. Vanligvis ser jeg jo filmer på filmklubben og da er salen mye mindre befolka. Men som Forsvar ville jeg ikke vært foruten disse filmene.

Det er rundt en måned siden sist nordlys opplevelse og jammen slo ikke dette til etter en kinokveld igjen. Himmelen var klar og blå (vanligvis dekket av skyer og snø/sludd), og nordlyset dukket fram ved Komsa, selvsagt måtte jeg ta en kveldstur til Komsatoppen og der vekket jeg til live melodien ”Snow brigade” av Mew, vinden stilnet og nordlyset viste seg fra vest der Venus skinner så sterkt for tiden. Det var langt fra kaldt og jeg akte på rumpebrett ned noen steder

Jeg er på gang igjen, jeg sov ute i frisk luft igjen i lavvoen til Ludvig. Men først så jeg på dvd-film – Darwins mareritt, en film som jeg så først på filmklubben. Det er en dokumentar som viser urettferdighet og ”utvikling på sitt beste”. Det er ikke hver gang jeg sover til klokka 10 lenger men jeg gjorde det i natt, men jeg la meg kl02.

Filosofi til veiledning ++

Fordypningsklassen skulle hver og en å ha skrevet opp sin veilederfilosofi, til det brukte jeg noen notater fra Spinoza. Jeg las det opp for noen få oppmøtte i går, utdrag fra første del følger:
Veilederfilosofi
Veiledning i friluftsliv har naturen som arena.
Jeg vil at mennesket skal forandre / endre seg. Slik at de kan bryte med utviklingen og tenke på andre premisser enn de pengemakta stiller. Friluftslivet er en smak på en tilstand som anvendes nå og da.
Dikteren sier: Jeg innser hva som er riktig og bifaller det, men gjør det motsatte. For menneskene beveges snarere av ukritiske meninger enn av sanne begrunnelser. Det finnes ikke skoler for sånt, men livet som bærer inn i fremtiden.
Dypere mål
Skal jeg virkelig si hva jeg vil med min veiledning støtter jeg meg på filosofen Spinoza i resten av min veilederfilosofi. Hegel uttalte at tenkning har stilt seg selv på spinozismens standpunkt; det er begynnelsen for enhver filosofering.
Stikkordet om jeg skal nevne ett blir å få menneskene til å endre sitt syn på erkjennelsen av verden. Alle trenger en gudserkjennelse og for Spinoza var dette naturen, Gud er alt som ikke er legemet ditt. Alt er i Gud og begripes ved Gud, og videre følger at vi av denne erkjennelsen kan avlede mange ulike ting som vi erkjenner på en sann (adekvat) måte.
Ute i naturen var ingenting kunstig i tidligere tider.
Vår kultur beveger seg vekk fra det naturlige.
Vi har beveget oss vekk fra gleden fordi vår handlekraft minskes av begjær som svært sjelden fører noe godt med seg (for andre). Vi mangler forståelse og fornuft som er til for en dyp og nødvendig erkjennelse.
Spinoza sluttet seg inn i min livsfilosofi siden snøhuleturen for jeg ble syk og leste ut ”Etikk – bevist på en geometrisk vis”. Kan jeg dele mitt dypere mål er det et gode
Formidling i og gjennom friluftslivet
Naturen er det jeg vil formidle, kort sagt formidler vi Gud gjennom friluftslivet. Verdien av naturen er alt for menneskeheten på vår planet, jordkloden: Grønn jord, klart vann og blå himmel (Faarlund). Hvor har utviklingen brakt oss hen?
Villfarelse består i en mangel av erkjennelse der eksempel menneskene narrer seg selv ved at de mener at de er frie, og denne antakelsen beror bare på det at de er bevisste sine handlinger, men uvitende om de årsakene som disse bestemmes av. Deres ide om frihet er altså den at de ikke kjenner noen årsak til handlingene sine…
Dette vil man kunne forstå når enn er i naturen som vi er avhengig i, mens vår kultur og sivilisasjon har gjort seg avhengig av en kultur som bestemmes av noen andre enn Gud…
Et menneske som blir dominert av følelsene sine, rår ikke over seg selv, men er underlagt skjebnen, i hvis makt han til de grader er at han ofte er tvunget til å følge det som er dårligst for ham selv, selv om han ser hva som er best. Hadde vi virkelig kunne se og hatt andre holdninger til naturen ville/kunne vår atferd mot naturen (og andre) vært annerledes. Så fikk skjebnen inntreffe når den finner det for godt.
Hva skal de du veileder ha med seg videre fra din veiledning?Ut fra punktene ovenfor er jeg kritisk til dette å kun fokusere på at deltagerne skal få en positiv opplevelse. Den som øker sin kunnskap, øker sin smerte (Forkynneren 1,18).
Kunnskap, om sin eksistens ville være flott, for dermed å forstå møte med naturen som vi ikke kan finne noen dør utgang av. Her må vi leve og gleden finnes.
Ja, Gud gir visdom, kunnskap og glede
til de mennesker han synes om.
Men syndere gir han strevet
med å samle og sanke,
og siden må de gi alt sammen
til dem som Gud synes om.
Også dette er tomhet, jag etter vind Forkynneren 2,26 (i denne boken i Bibelen, nevnes det ti ganger om tomhet som er dette jaget etter en vind)
Jo mer vi ledes av fornuften, desto mer prøver vi å være uavhengig av håp, å fri oss fra frykt, beherske lykken så langt vi kan og la våre handlinger bestemmes av fornuftens sikre råd.
Den som lever etter fornuftens ledelse ønsker det gode han ønsker for seg selv også for andre. Og derfor vil hans egen streben etter å gjøre godt understøttes når han ser noen gjøre godt mot et annet menneske… SLUTT på del om Veilederfilosofi - verre var det å finne ut hvordan, derfor utelater jeg dette
Jeg ble fortalt/gjort oppmerksom på at Faarlund bør jeg lese mer av for han har/hadde en dyp mening med sin veiledning og fikk det til 
 
Siden samme dag las jeg kapittel 2 i Kolloserbrevet på bibelen.no og litt etterpå hadde jeg skrevet inn koranen.no. Hm dessverre foreligger ikke hele koranen på norsk, kun de 100 første versene.
Der søkte jeg på erkjennelse og fant at ”islam kan gi Eksistensiell erkjennelse om livets mening og historiens hensikt. Og hjelp til å koble kunnskap og visdom, tanke og norm - noe vestlige samfunn kan trenge”. For å ikke skape oppstandelse hos de som eventuelt synes dette er provoserende påstått at vi i vesten mangler noe så ble det påpekt at vi hadde administrasjon og demokrati. Alt henger ikke like godt på greip å formidle, men man bør lese for å finne erkjennelse.

Tung bør

Sekker kan være tunge, tunge å bære for ryggen

MEN

Ingenting er tyngre enn å bære på et stort nøkkelknipe.

Hvor deilig det er å ha to nøkler mindre på knippe

Jeg glemte sansen min hjemme og mor sendte feil sanse til meg. MEN det gjør i grunn ingenting.

Det er tegn på at det er bedre å ha små flater for å skrive store ting om, istedenfor store flater som ikke dekker noen begivenheter.

Det er tyngre å bære vakuum enn gleder.

Overstått

Det er i grunn morsomt hvordan jeg har fått hilsener med vel overstått. Hallo? det er da vel ikke så vanskelig å overstå bursdagen sin, eller? Har alderen noe å si, ja bevares jeg er jo fortsatt ung men 26. Det verste er vel at jeg GLEMTE å feire navnedagen min 26.mars for mitt Gabriel navn. Det var jo ikke bra å glemme sånne ting, men det er hektiske dager. Spørreundersøkelsen jeg planla i bachloroppgaven min fungerer ikke på nett og det ser ut til å bli litt av et arbeid å komme i land med den skuta.

Men først og fremst har jeg overstått utvasken på hybelen min på Komsa. Det føltes veldig bra da jeg skrev under leverte nøklene og spankulerte ned til Høgskolen. TRE måneder med inne-liv er over, leve friheten ute. Jeg har vel i grunn ikke klart å innstille meg på å bo inne fordi du får så mange fasiliteter og lene deg tilbake på. DET GODE LIV, det er det enkle. Faktisk har jeg ikke trent i hallen siden uke2. Jeg har jo vært så vant med å ha ting og stell i skapene på høgskolen. Det er rart hvordan man våkner opp til en ny dag, det ser ikke bra ut på rommet og noen timer senere er alle ting vekk og blitt vasket rent. Johannes er på tur så jeg har flyttet ting over i boden og rommet hans. POENGET var å komme seg ut av hulen jeg ikke lenger ville være i. Neste prosjekt er å rydde litt på dette rommet, klargjøre det jeg skal ta med hjem og det er en del, som runebommen. Snufs, idag skal jeg ha et foredrag for tyske studenter om samiske tradisjoner der jeg viser fra runebommen min mens to andre viser andre ting ved den samisk kulturen. Jeg kan telle rundt 5 ganger på Komsatoppen og joikestunder disse tre måneder. Nå smelter og våres det ute, nordlyset glimter med sitt fravær. Komsatoppen er ikke lenger kvit og fin, den gjør seg klar kler av seg for våren. Ikke siden februar har snøen vært at den kvalitet man ønsker å gå rundt i på ski, lek, basing... SE TREET var dekket av sne, men det er lenge siden.

Tre måneder er overstått, nye dager i et nytt år har startet. Om noen dager drar jeg hjem til påske og budskapet om Jesus som sier det er fullbrakt. Så gjenstår dager bare hindret av bachloroppgaven, til å gjøre hva jeg har lest og tenkt å gjøre og erfare færre elendige ting. Jeg har sagt det til mamma som på nytt er redd for hvordan gutten hennes skal klare deg ute: "Mor det var da jeg var innendørs du skulle vært bekymret for meg!" Mamma liker vi jo ikke å bekymre og vi sier skremmende ting etter at det er over, thats life.

Tilbake til skolesakene

Snakker om Vanskelig Å Forstå

Jeg vil si noe om mitt forhold til å forstå noe - jeg hater måker. Jeg har en ganske utrolig flink fetter som har hjulpet meg å lage et spørreskjema til bruk på min bachloroppgave. Igår spurte jeg om hjelp igjen da jeg var på felgen iforhold til en annen oppgave som han kunne hjelpe meg med (noe i samme lest som forrige). OG der startet vårt problem, han forstod ikke hva jeg mente idag, selv om jeg trodde vi gjorde det (det er snakk om programmering hvis jeg alt har glemt å skrive det). Hatsverk er virkelig lastverk, men jeg var nærmere desperat igår og forklarte meg ikke godt nok. Trond Asle, min fetter i programmeringsånden, skrev og skrev og viste fram noe. Så begynte jeg å si slik og slik, han rettet, så kommenterte jeg enda mer, og slik fortsatte det til denne uforglemmelige kommentaren kom idag:
"NÅ ER JEG LITT I MINUS"
og ikke lenge etterpå igjen
"NEI NÅ ER JEG I MINUS"
Så slo vi begge av datamaskinen og det var nok ganske lurt for å tenke litt mer på oppgaven. Jeg syns det var slik en UTROLIG kommentar. Vanligvis ler jeg av måten noen sier noe på, men dette er blant de første gangene jeg har ledd slik av det skrevende ord. Jeg forsto at jeg ikke gjorde meg forstått og muligens motsatt også. Er det da begripelig å forstå noe som helst? NEI da må noe gjøres og det er å kutte rimelig raskt ut en stund.
Heller ikke den kjøkkenansatte fikk med seg at jeg sa to middager i dag, og vi utvekslet begge litt irritasjon. Jeg over at hun ikke hørte hva jeg sa eller at jeg irriterte meg over at jeg ikke snakket høyt nok. HUN fordi jeg tok og klippet selv disse to klippene på matkupongen min, derfor var hun litt i tvil om jeg virkelig sa to, nei jeg mener da hun skulle lagde den andre porsjonen om jeg virkelig hadde klippet to klipp. Jeg har tidligere også klippet på matkupongen min selv, mens de lager dagens middag til meg men jeg har aldri (selv om jeg har tenkt tanken noen ganger) fusket, ei heller i dag!
Du Ingrid kusine, at det er vanskelig å forstå skal være sikkert (hennes sitat jeg bygger på). Hvis noen skjønner tullet mitt så blir dette noe i nærheten av spørsmålskua jeg beskrev i en mail for mange år siden. Når jeg sier navnet ditt to ganger er det fordi du gjør meg imponert. "Nei og nei" sier jeg når ting går galt (det er noe søstrene mine ikke liker at jeg sier (de forstår sikkert hva jeg mener, men jeg utleder det ikke dyper akkurat her, som sagt vanskelig nok)).
Men i morgen håper jeg at forståelsen vender tilbake med kraft og visdom, så jeg ikke gjør folk irriterte, men finner de nødvendige løsninger.
Det er et hardt liv, iblant, bare det er litt gøy
Sitat

Vanskelig Å Forstå

Det er mye som er vanskelig å forstå. Kan selvfølgelig ikke ramse opp alt her og nå, akkurat DET burde ikke være så vanskelig å forstå. Men jeg vil akkurat idag ta opp en spesiell ting som jeg aldri blir klok på. Siden vi nå allerede har beveget oss inn i ord og uttrykkenes verden. 

Det jeg ikke kan forstå er når noen sier: Du Ingrid, du Ingrid. (Folk som sier dette oftest,og burde føle seg truffet av dette,er f.eks: Roar, Torild, Idar og farfar!) Alle sier det på forskjellig måter, hvilket gjør det komplett umulig å tolke. Jeg vil idag derfor overbruke uttrykket/kommentaren(med selvfølgelig andre sine navn enn mitt eget) i håp om at jeg da vil få en forståelse av dette. Eller så finnes det kanskje noen der ute som føler seg kallet til å forklare litt om tonefallsbruk og betydning av en slik kommentar!?Kanskje det finnes en fasitt?En bruksanvisning? Og er det aldersgrense på å bruke det? Lurer nemlig på om jeg er for ung til å anvende dette uttrykket. Det finner jeg vel fort ut i løpet av dagen når jeg overdriver bruken. Skal bl.a på et jobbintervju idag, så da kan det jo bli et interessant utfall. Kanskje jeg virker litt eldre enn det jeg er? Kan jo komme godt med ettersom jeg er ekstremt mye yngre enn de andre kandidatene...

Og så vil jeg få spørre om helt til slutt: HVEM VAR DET SOM BESTILTE SNØ?????? Det var jo ikke akkurat helt med i vårplanene.. JAJA!Du snø, du snø.. Men like blid!!

Dagens visdomsord:

"Den som har begge beina på jorda, kommer ikke av flekken!" -Jon Åge Bringsværd-

 Ha en uforglemmelig dag!

Uke-syk

En uke i sykdommens tegn går mot slutten. Rett etter at forrige blogg var skrevet, kom varme og kulde som varsler gjennom kroppen.

Jeg har ligget og ligget og fått med meg det meste av tvsporten. Det var ikke det jeg skulle bruke denne uka til. Jeg har hostet og hostet og tømt noen liter med solbærsaft. Jeg ergrer meg for jeg kunne ha vært til bedre selskap for andre. Jeg har ikke kjøpt mat i det hele tatt, så nå tar jeg tursekken fatt imorgen. Denne uka har jeg lest en masse i Spinozas Etikk. Dog og endelig får jeg lest og kan sie ting eller føle mer konkret hva filosofen hadde til hensikt med sitt syn på glede,sorg og begjær. Det er lesing som går mot slutten der og faktisk så har uka ikke vært bortkastet. Jeg har sett "En ubehagelig sannhet" også og går vel mer eller mindre og tenker konstant på klima-tematikk og/eller følelser. Det er i grunn en ganske syk bok Spinoza laget gjennom livet sitt, den er proppet med beviser, anmerkninger og følgesetninger som brukes på nytt for å understreke bevise andre ting igjen. Det er en orginal bok og jeg hadde det ganske rart da følelsene for alvor ble tema. Jeg så for meg noen av mine egne  følelser og ser at jeg taklet noen av dem på en ganske god måte. For å være fri skal man høre på fornuften. Jeg kommer nok til å lese denne boka flere ganger men først pløyde jeg gjennom stoffet første gang pga sykdom.

Jeg har tre skoledager til neste uek med fullt vinterbiologi program, heldigvis gikk jeg ikke glipp at noe skole-relatert, men noe skole-jobbing ble det jo heller lite av også.

Takk til Thea og Johannes som har sett mest til det syke individet i fellesrommet og gitt ham mange middager. Lykken får stå den kjekke bi i tider som skal komme.

Snøhuletur

Da har jeg endelig hatt noen netter ute, de første siden 8.januar (da hadde d gått en måned igjen siden siste døgn ute). Det har altså ikke blitt vanlig lenger for denne kroppen å ligge ute - jeg lå to netter i en kantgrop. Vi lagde en bra kuppelgrop og ble først ferdige av gruppene i klassen som henholdsvis lagde snøhule og igloer. Begynner å bli lei av å skrive at jeg fryser på beina for det ble mye av de ordene i dagboka mi. Jeg har elendige føtter når blodgjennomstrømmingen slakker på kvelden da det er lurt å legge seg. Men jeg drømte noe, ergo hadde jeg ihvertfall sovet noe. De andre gangene jeg frøs var igår på vei tilbake i kraftig vind. Område mellom våttekant og goretexen på venstre hånd kommer jeg til å kjenne en stund. Men ellers følte jeg meg rask og fin etter 3dagersturen. I dag er jeg litt betenkt for det virker som d er like før noe sykdom slår til igjen. Altså er det værste å dra hjem. Imponerende hvordan de fikk opp disse igloene.
PS: som sagt er dagboka funnet igjen, merk dere det. Leve blyant/penn og papir! 

Miljøklubb

Hva skal man gjøre? nekt deg å ingenting gjøreEt av tiltakene er Miljøklubb; jeg, Jens og Johannes.Vi har hatt to møter og jeg lurer på om de tre grunnleggere mistet litt av piffen etter forrige møte? For å komme noe sted må man være konstruktiv. I går følte hadde jeg forberedt meg godt. Vi har skaffet dokumentaren "Darwins mareritt". Et skudd i baugen for globaliseringens krefter, den viser noe som støtter min største filosofi for tiden. Det er en meget bra dokumentar, men da vi skulle se den i går ville ikke dvdspiller gjøre jobben sin. Stol aldri 100% på noen altså.
Min hovedfilosofi i disse tider er: "Make food, not money". Må dette være vår generasjons budskap. "Make love, not war" er noe alle en gang har hørt om og man føler at det er lenge siden hippiene. Hvorfor det? Jo fordi vi ikke har noe i vår tid som binder oss sammen, vi har ikke funnet noe samfunnsprosjekt siden 80-tallet. Det er vår plikt å gjøre noe. Det var forresten lillesøster som satte de fansi-ordene sammen. Grunnen var positivisme etter sjølbergingsturen. Det mest radikale vi kan gjøre er å konkretisere kjærligheten i et globalt perspektiv.
Vis det skal være noen vits å bringe livet videre sett fra en fysisk vinkel må fremtidens barn ha noe å leve av. ERNÆRING. Leste i litt igjen i Forkynneren og der står det mye. Kap2.24: Det beste et menneske kan gjøre er å spise og drikke. Les Forkynneren og ikke jag etter vind for det er tomhet. Dokumentaren viste at lykken ikke er penger
Klimaendringene kom vi forresten i forkjøpet men noen dager før FNs klimarapport ble offentliggjort for vi hadde hadde første møte 28.jan. I går ble det ikke så mye pga nevnte ovenfor. Vi har vel egentlig ikke gjort særlig mye. men jeg har sakte men sikkert begynt å skrive, litt for litt og helst MER OG MER.

Nå har jeg også startet en gruppeside for Miljøgruppa (Miljøklubb hørtes litt for fint ut mente johannes etter møte 19.feb)

TIPS

Lasse Gjertsen - Mange taler jeg har gått glipp av ergo

Chaplins tale i "Diktatoren"

Forkynneren - hva er visdom?

Menneskets barn - årets artikkel

OG IKKE MINST - spør over alt når du har mistet noe; endelig spurte jeg om de hadde funnet en dagbok på Høgskolen og jammen hadde den ligget i varetekt hos informasjonsdama helt siden jul. Hvorfor hadde jeg ikke spurt før?

Han en bok å skrive tankene ned I

Bergpreken - verdens mest betydningsfulle tale

Etter sola kommer månen - og en REV

For en vanvittig start på uka det har vært. Jeg har kommet et stykke videre med bachloroppgaven min gjennom veiledning på mandag. Da så jeg sola skikkelig første gang i år her nord.

Denne dagen fikk jeg også med meg nordlyset så det riktig glødet min sjel. Det er jo sola (paradoksalt) som leker med oss gjennom nordlys-fenomenet. Komsatoppen er mitt Halddi, for når nordlyset lyser slik så virker det som om det alltid dreier seg over meg. Det føltes ut som noen dyppet penselen og at fargen sprer seg på det vise vi alle har opplevd og vært begeistret over når vi selv har malt som barn. Naturens kunst er underfundig, mens jeg er svak. Da kan joikingen være en trøst?

Jeg har tittet så mange kvelder ut, jeg sier at jeg er månesyk (månen er snart hel). Blitt litt kurert nå for også på tirsdag gikk jeg til topps, da med ski men uten runebommen. Begge kveldene gjorde jeg min egen greie og gikk glipp av billijard med alle på gangen min, neste gang var det en tur i alpinbakken. Derfor sto jeg på ski nedfra Komsa og det gikk greit klokka 22 deromkring. Etter en nydelig sving i mine øyne ser jeg en rev! Reven gjorde også store øyne og legger på sprang over en liten haug, jeg tråkker litt opp for å se litt nærmere på denne skikkelsen jeg holdt jo på å falle og er nysserig. Vi oppretter en kontakt og jeg står stille og beundret skapningen kanskje og så skjer rollebyttet: Jeg vil jo ned igjen og la reven være i fred, men reven følger etter. Så nå har jeg opplevd å bli forfulgt av en rev, det opplevdes ikke truende. Langt verre var det i 2002 da fjellvåker ble sinte og svevde over meg i beste ronja-røverdatter stil. Denne reven var mest nysgjerrig og gikk nesten rundt meg da jeg ringte Johannes og fortalte den snodige hendelse. Den oppga forfølgelsen da jeg kom ned til lysløypa.

Jeg ble ganske paff da jeg fant at en folkehøgskole har en linje med paragliding. I dag la jeg fram min prosjektskisse og jeg begynner å se en problemstilling, og som de sier: med det fjerde (omskriving) skal det skje.

Det skjer altså masse i positive baner og i dag fikk jeg også sagt opp doubletten min på Komsa 18A. Dette sikrer meg en mer våken tilværelse etter påskeferien. Jeg klarer ikke å stå opp tidlig lenger i inne-tilværelsen. Dagen fremover går i mer og mer i rett retning, selv om det riper seg til noen steder.

Forsovelse

En ting jeg ikke svaner definitivt ved sove inne er at jeg forsover meg. Det skjedde svært sjeldent ute i kveldsmørkret.

I dag for eksempel gikk jeg glipp av to henvendelser fordi jeg sov lenge og vaset rundt i morgenkåpen, og gikk glipp av noen beskjeder på mobilen. Tenk to uker har gått uten noe skolelærdom, kun annen lærdom eller kanskje bedre å si visdom. For jeg føler meg litt mer vis kontra å unnlate meg ting (som jeg gjør men ikke alltid).

Hvis jeg ikke hadde skrevet litt for hver dag i sansen ville jeg ikke trodd at hverdagene er i stand til å fly så fort, eller la seg sove så lenge gjennom

Om to måneder nærmer påskeferien seg og da er jeg vis på at jeg flytter ut. Punktum!
Da skal jeg enten være fornøyd eller misfornøyd

Nåla i høystakken

Den berømt nåla

Jeg fant jeg fant. Ja men hva fant du? Slutten på en ambivalent uke eller noe i den duren. Tider skal komme tider skal gå, men filosofihaugen består. På fredag kom varsel om å bli med i alpinløypa 30min før bussen gikk dit hen. Det var godt å slippe unna datans makt og hive seg i kast nedover hard og bløt snø. Den eneste ripen i barken var at da jeg sto utenfor Komsa etter ent eventyr manglet det noe, hele nøkkelklippet var søkk vekk.

Det gikk en dag og så på søndag dro jeg tilbake for å søke. Johannes fikk rett i det siste han hadde sagt til meg; det ordner seg for en pilegrim. Det er noe magisk ved de ordene, for meg mye sterke enn ”may the force be with you”, ”he is the one”  eller ”my prrrrrrrecious”. Jeg tryna skikkelig rett ved heisen etter en nedfart, men i neste fin-søk fant jeg dem. Det hadde snødd dagen før. Jeg kjørte der jeg husket det ble noe klabb og babb. Utafor løypa var det noe som vakte interesse og det var førstehjelpspakka jeg har i nøkkelklippet mitt. En centimeter stakk opp og reddet dagen, nålen i høystakken var funnet, til høye odds. Ingen hadde sett eller funnet noe i løypene, men hva gjør nå vel det.

Det er pussig at jeg litt i forveien hadde skrevet til noen at jeg savner litt kulde, og det fikk jeg i to utlåste netter inne i boden. Men det var langtfra kaldt. Har meldte meg inn i SOS Rasisme så nå må jeg huske på å være antirasist. Kom oss endelig opp på Komsatoppen igjen for årets første joik eller direkte tale til naturen

En stusslig kropp

Første dag med ballspill, og fysisk aktivitet som en del av undervisningen på skolen. Årets oppussings-prosjekt, dog ikke like ille som i "Løvenes Konge". Det ser ut som jeg kutter ut faget Bevegelseslære, helt ute er Idrett og samfunn. Det ville rett og slett ikke gå opp å kombinere tre studier (Fordypning friluftsliv, Natur i Nord og nå Idrett (som en fortsettelse fra Cabarete)).

Så det er mye og takle for et individ, anelse for mye?

Har begynt å pusle med et puslespill (som viste seg å være 2 in one). Overraskelser kommer som alltids ved å kjøpe noe på loppemarked, men det blir bare spennende å se hvor mange biter som mangler til slutt. Jeg kan jo ikke hekle så mye som jeg gjorde i høst, men pusling av et og annet slag ligger til min natur (tror jeg)

Jeg føler meg sliten i ryggen

Lesingen har startet igjen

MEN jeg lengter slik etter dagboka min, hvor kan den ha gjort av seg. Inntil da vil det kanskje falle flere ord på blogg

Olav med navn til besvær for noen

Det ble hevdet at fordypningsklassen (11.januar), har tyngepunkt mellom to verdier:
Å lære ←→ Å ha det sosialt / bra sammen
Dette fikk meg til å gruble videre over hvorfor jeg prøver å holde tritt med tre studier.
Hvorfor? Hvor ligger egentlig mitt tyngepunkt.
TIL Solfrid anbefaler jeg SKI og ALTA, ihvertfall det siste hvis en god vinter skal oppleves Jeg leser om et hav av tid!!!!!!!! An ocean of time

Før og etter nyttår

Jeg er litt oppgitt over en hals som fortsatte en dårlig hoste trend. Jeg våknet en kveld før jul var det vel og trodde jeg skulle miste pusten fullstendig. Forferdelig følelse av at altfor lite luft kommer inn. I tillegg ville noe inni meg spy og opp, men det var adgang stengt den veien. Det hadde jo vært fint det, å spy, gjort ett eller annet man har gjort før. Nok om det, det var uhyggelig. Jeg har drukket en del hostemikstur og det har virket sagt men sikkert.

Tonje Steinsland (TV2) møtte Søster Anne-Lise og intervjuet vist 28.desember hadde noe som minnet om "slikt" jeg opplevde sjølbergingsturen. Kongen vår hadde en tale med noen stikkord blant annet om å løfte i flokk.

Den første uka 2007 for betegne seg som noe ikke gjøre igjen: TVen lokket meg i timevis, ikke en bok lest, litt utslått igjen, manglet appetitt...

Pga min dårlige helse i jula og med tanke på alle studietimene som ligger foran så, så blir det komsa-hybel på meg i vintermånedene. Det ser altså ut til at jeg gjør stikk motsatt av lavvolivet til Cabarete-jentene gjorde i fjor. Har klart meg uten noe fast fram til nå og tar fri fra soveposen ute i min. 2månder max. tre. Etter påske må tiden nytes for ALT den er verdt, overalt.

OBS: kom å besøk meg i Alta mens dere har mulighet til å overnatte inne

NY JUL

Ny jul!

Eg fann ein god historie som eg reiv ut. Den lyder slik:
For mange år sidan tidlig på 70-tallet var daverande Borgbiskop Per Lønning gjest i Nitimen på julaftanmorgon. Biskopen var invitert til ein samtale om jula og dens innhald, og bad om å få avspelt nokon strofer av den verste julesongen han visste. Så tona ”Nå er det jul igjen, ja nå er det jul igjen” friskt og freidig inn i de tusen heim. Inntil biskopen tok over og slo fast at jula langt frå er repetisjon og gjentagelse av det vi kan og kjenner frå før. Jul er budskapet om noko nytt og uhørt, ein begivenhet som endrar alt for den som lyttar og tek imot. I staden for det tradisjonelle God Jul og Gledelig jul bør me helsa kvarandre med Ny jul! mente Borgbiskopen.
Eg må le for ei ser det for meg den nemnte historia. I år sat nemleg Olav Arne Gabriel Sønsteby seg ned for å skriva årets julebrev med utgangspunkt i to bladutklipp. Ho mor tenkte å forandre litt på tradisjonen med si avhandling av året som gjekk. Ikkje alt er like lett og fortelje om, for det har vore så mykje som har hendt.

Slik eg, beretta om i mitt vesle julebrev i fjor, er eg framleis inne i riktig ”stim”. Eg har hatt gode stundar med far min i skogen. Han har blitt pensjonist og eg haaar skaffa meg lengre namn. I vinter var eg berre heime og nytta tida til skoghogst, avløyserarbeid hos naboen som var blitt sjuk, skriving og filosofering, trivelige besøk frå slekta. Bestefar har fått ein del trim, men ikkje så mykje som eg ynskte å gi ham av den friske lufta på Gåranplassen. Han måtte til Ringerike sjukehus to gangar i løpet av våren og han såg 17.mai toget frå vindauget i Hønefoss. Eg har trekt nokre fleire visdomstennar hos ein spesialist i Oslo.

Ingvild har endeleg fått omsorgslønn for all tida ho tek seg tå ”han far” men det kan til tider vera slitsamt og ho synest det kan vere godt å reise bort nokre gonger i løpet av året. Ho spanderte ein studietur til Sør-Tirol på oss to i april og la seg i hardtrening før pilegrimsvandring i Valdres. Eg vart noko ufrivilleg pressa til å gå dei fyrste tre dagane. Lydia gjekk alle åtte dagane etter sankthans. Ho gjekk også ein noko lengre pilegrimstur på fire veker til Santiago de Compostella, Spania i august.

Eg kjenner ingen byrde så tung at eg ikkje kan gå frå den. Bare man går, så går det nok (Kierkegaard). Dette er et godt sitat og min egen påstand er at det ordnar seg for ein pilegrim. Eg føler eg har klart meg godt som ein slags pilegrim heile dette året. Ein pilegrim tvilar på det eintydige. Lydia og eg har lagt frå oss byrder som har vore tunge å bære på. I oktober drog ho ut i verda på nytt, til Costa Rica og skal bu og jobbe der i fem månader. Det ordnar seg, seier eg; sjølv om ho har bryte kontakten med Khastro og har jobba altfor mykje i Kristiansand.

Minstesyster Solfrid har eg sett lite i år fordi ho ynskte å ha sommarjobb i Kristiansand, kor ho har studert heile dette året (sosialantropologi og tverrkulturell kommunikasjon på vårsemestret). Det er jo trist for eg likar å prate med ho. Solfrid har starta spesifikt på førskolelærar-studiet no, for ho vil jobbe med ungar.

Svanhild har også studert i same by som Solfrid. Ho går andre året på faglærar i praktiske og estetiske fag på HiA, med fordypning i kunst og musikk. Den siste månaden har ho vore sjukemeldt, difor har ho utsette eksemane ho skulle teke til jul. Ho har fått jobb i blomsterbutikk og engasjert i studentavisa Unikum, der ho er journalist og jobbar med layout (deskar kallast det vist).

No er jula ikkje langt unna og eg har sove 90 netter i sovepose og spart husleiga denne hausten. Eg driv å sluttstuderar friluftsliv med fordypning i Alta. Det har vore mykje interessant lærdom om å vera veileder. Har lært gode metodar slik at eg kan skrive ein god fordypningsoppgave til neste år om kva slag former for paragliding som kan vere friluftsliv. Det er skrive lite om denne relasjonen. Eg har også naturfag som fritt valfag, eit godt val. Det må skrivast at i år har eg ikkje hatt eksamen, første gong sidan 1997, og det er absolutt noko å anbefale. Eg anbefaler også naturen på Hardangervidda, i Alpane, Valdres og Huldreheimen, revyen i Larkollen, Altaelva, frå Sogn og fjordane til Sunnøre og til sist Ballangen i Nordland. Frå alle desse stadene har eg gode minner.

Sjølvbergingsturen eg var med på (i Ballangen i november), var noko utanom det vanlege og gav perspektiv for framtida. Det var mitt siste eventyr dette året og det gav meirsmak. Ein veileder skal legge forholda tilrette for andre. Naturen ligg i utgangspunkt også generelt tilrette for bruk. Den kan nyttast til overskuddsliv som friluftsliv og ein tur på hytta. Men det er enda betre å leve eit naturliv å sleppe og kome tilbake til ein sivilisasjon som er styrt av kald kapitalisme. Globalisme kallast styggedommen også, dens motstykke fant fire studentar på ein nedlagt gard i Nordland: Me levde eit rikt liv i ei hytte og fanga egen fisk, og fyrte opp med eigenhogd ved. Me jobba ikkje, med ”løfta” i lag. Vår innsats kvar dag var å skaffe ernæring. Byting av tenester blei også brukt og me fekk god kontakt med lokalsamfunnet. Me viste at me tok livet på alvor utan å volde naturen slik skade som me vanlegvis gjer.

Eg ynskjer alle god jul på tradisjonelt vis
Men eg vil nok heller rope ut ynskje om ei NY JUL!
Avslutninga er ein andakt (også utklipp):
Best det var, stod ein engel frå Herren framfor dei, og Herrens herlegdom lyste kringom dei. Då vart dei fælande redde. Men engelen sa til dei  «Ver ikkje redde! Eg kjem med bod til dykk om ei stor glede som skal timast alt folket. I dag er det fødd dykk ei frelsar i Davids by; han er Kristus, Herren»
(Lukas 2, 9-11)
Eit utrykk som me ofte høyrer er ”Ikkje stå der, gjer noko!” Men i den travle juletid skulle me kanskje snu på dette og seie   ”Ikkje berre gjer noko. S t å  d e r!” La oss ta oss tid til å oppdage juleunderet på nytt. Alt Jesus ynskjer av oss er at vi stopper opp, ser underet, undrar oss over mirakelet og tar imot kjærleiken

Drikk melk i dusjen

Meningen med livet er å få lov til å gjøre vanskelige ting: hvorfor ikke drikke melken i dusjen. Mine to forsøk de siste dagene har (kanskje) medført nye artige drømmer om kveldene. Si du drømmer og du blir en drømmer. Jeg prøver som Doppler å drikke minst en liter om dagen.
Stress er som kjent ikke et resultat at man gjør for mye, men et resultat at man ikke har gjort det man skal: Sosalantropologer er til å le av for de finner på å skrive slike ting.
Jeg tror kanskje jeg klarer å tjene rundt 60.000kr dette året. Der går grensen for hvilket beløp som gjør meg lykkelig. Det er tanken på de jeg har hjulpet som gjør glad. Livskvaliteten stiger med inntekten til man når denne inntektsgrensen, blir det hevdet
Vi har alt men det er også alt vi har
for
nå om dagen er bad uten varmekabler et kaldt bad
Tenk om jeg hadde satt pris på kalddusjer også, for tilbake til dusjen. Jeg skrur alltid opp varmen i forhold der jeg starter når jeg står der noe kald i kropp og sjel (og vanligvis med enten kalde føtter eller hender).
Men jeg har jo gjort mye vanskelig dette året. hihi

Mine sitater er fra "Kosmopolitikk: en optimitisk politikk for det 21.århundre" huskelapp på side 147

What A WASTE of TIME

Etter en seier/opptur kommer alltid et knusende nederlag:

Denne uka som jeg dro tilbake til for å få påfyll av faglig kvalitet har vært fullstendig bortkastet. Grunnen er noe høgskolen var heftet og utsatt. UTSETT ALDRI NOE. Utsettelser fører med seg renter.

Mer bokstavelig talt dro jeg tilbake fra Slåttlia for å lære om Kvalititativ metode, men NEI. Kvantitativ metode er pensum, en utsettelse hadde ført til at dette som jeg ikke skal bruke i min fordypingsoppgave kom inn på planen denne uka. POKKER. Og som ekstra pluss utgikk denne dagen pga sykdom. Ingen av mattestudentene mine har tid til å la seg lære i den ledige stund heller. DRITT

JEG KUNNE VÆRT på Slåttlia fem dager lenger enn antatt, å gru om jeg hadde vist dette da jeg reiste (altfor tidlig på tirsdag). VEL for seint å gråte over forspilte sjanser, tiden er den samme og kan brukes godt allikevel til rapport-skriving etc.

MEN jeg irriteres.

DET eneste gode jeg har bidratt til er å låne noen kroner til en kamerat.

Middagen i går var fantastisk god: stekt torsk og brocolli-et-eller-annet.

Jeg får senke pulsen, slappe av med musikk fra FRIGG og MARI BOINE, la din vilje skje

Sjølberging

Hva har egentlig skjedd siden 18.november. Det virker som ingenting har skjedd. Jeg har levd i lag med tre BAII-studenter som hadde praktisk gjennomføring av sitt prosjekt om SJØLVBERGING. Jeg ble bedt om å være med og jeg angrer ikke. Ihvertfall ikke når jeg nu atter sitter ved pcen og ser på all den ynkelige post som har kommer (ingen brev i postboksen, kun 2 interessante mailer og 1 blogg-tanke).

HALLO

Skullle kanskje ha vært lenger på Slåttlia i Ballangen kommune? Jeg skal snart jobbe m å skrive en logg/rapport. Men kort sagt så er hele poenget å leve mere og det følte jeg vi alle gjorde til fulle i dagene vi hadde. Dessverre ble en syk og reiste sammen til Alta igår. De to gjenværende skal leve lenger sjølvberga, de vil dykke lenger ned i sitt prosjekt. Jeg er stolt av dem!

MEN

Jeg har lært mange ting og fått erfaring blant annet med hvordan det er å fiske i en sei-stim... Jeg sitter å ser på høyre pekefinger som er beviset på hva jeg har lært å holde fisken i gjellene og deretter brekke nakken på den

FISK er vidunderlig - har spist det nesten hver dag (utenom igår) og jammen er det ikke torsk til middag på høgksole-kantina

SUPERT

Takk til alle som gjorde vestlandsturen mulig

Jeg gjentar: Alt ordner seg for en pilegrim.

Hva jeg gjorde da jeg dro hjem en tur. Reiste helt til Ålesund på en dag og brukte lenger tid på tilbakeveien. Mange av oppholdende ble i tillegg improviserte nødløsninger som passet helt ypperlig og var til glede for alle parter i Volda og Førde. Jeg dro til vestlandet uten regnjakke. EN DØDSSYND, det skal jeg aldri gjøre igjen. Men jeg som aldri har vært i bergen en gang husker nok neste gang og krysse av for regn. Heldigvis fikk jeg låne, jeg ble ikke våt i regnværet som startet fra Hemsedalsfjellene og sluttet da turen var omme.

Alle reiser er en omvei hjem heter det.

Men jeg henviser til overskriften, turen ville blitt en katastrofe om den ikke ble slik den ble.

Takk for tiden jeg fikk bruke og som ble meg tilgodesatt

aurora borealis

NYDELIG

NYDELIGERE

og nydelige kvelder har det vært.

På lørdag var jeg på Komsatoppen, mitt beste skue. Det var som fyreverkeri og litt av ei røre av farger i en gryte og "armer" som for hit og dit og nesten så en så opp i himmelrik. Tidspunkt mellom 22-23. Det var kaldt men hva gjorde vel det! Det vil fortsette å holde seg litt for kaldt for meg. 10°C som nå gjør nok at må ikke må overnatte alternativt (som jeg har gjort 4 netter til sammen 63dagene (NÅ) her i nord).

Men det var vært så mye å tenke på å få gjort og oppgavene ligger tett framover selv når jeg reiser hjem.

Men for et nordlys det har vært, hvor heldig jeg kan være som får lov å oppsøke dette fenomen hver dag.

Kanskje oppdaterter jeg denne oppføringen ytterliger? med bedre beskrivelser

Semmelweis

I metodelære hadde vi om positivistisk og hermeneutisk tilnærmet tenkt vitenskap.... de ordene har allerede smuldret bort. Poenget er videofilmen som ble satt i gang. Trodde det var en dokumentar læreren hadde i tankene men det var fjernsynsteater (bygd på bøkene til Jens Bjørneboe om doktor SemmelWeis i 1968).

Bjørneboe bør absolutt snart leses og ikke bare stirres på som noe man burde hele tiden.

Læreren hadde glemt hvor langt dette stykket egentlig var. Poenget var å vise hypoteorisk deduktiv metode for å finne ut hvorfor dødligheten var så mye høyere på en avdeling enn fra den andre. Dette hadde jeg lest men hele historien om doktor Semmelweis inneholdt mer enn som så. Autoritetene ville ikke akseptere... studentene ville bare akseptere det som sto i pensumet... en masse sannheter som rystet vitenskapen som legene driver med. De vasket ikke hendene; istedenfor å redde liv var de mordere.

"Kunnskapen" å vaske hendene eide ikke akademikerne på den tiden. Hvilket sykt skue det må være å våkne opp fra sin trygge stilling å se hva man egentlig driver med. Da er det mange som ikke ønsker sannheten velkommen.

MANGE

Selv ønsker jeg sannhet

Tja hva nu

Nesten ti kaldegrader i natt, tyder d på. Fortsatt sover jeg kun med lange ullsokker og underbukse pluss "ranshette". Husker ikke når jeg våknet å kjente at føttene var kalde, håper det var to timer før jeg stå opp.

68 kroner brukt i gjennomsnitt på 12 dager

Lavvoen står oppå Sandfallet, en morene-rygg som strekker seg fra Alta "sentrum" og vestover mot Elvebakken. Der har den fått stå i fred selv om (ganske) mange sikkert har lagt merke til den fra gåstiene. Pga kuldegradene tar jeg med (den GODE) puta inn, etter bruk.

Værvarslet framover sier at kuldegradene skal stige til 4-5kalde og det er mer akseptabelt.

Tid for å ta tak i dagbok skriving, den kom i brev hjemmefra.

Dagboka glemt, nøklene mistet

For meg er det ingen krise at det regner ute, når det er såpass varmt 8°C, just i dette sekundet sluttet det å regne også!

MEN det er KRISE at jeg ikke klarte å somle vekk nøkleklippet mitt på postkontoret idag. Der satt jeg å gjorde en rekke brev klare til å sendes. Først sjekket jeg postboksen min og det antakelig der ulykken skjedde. I hvertfall kjenner jeg før jeg skal gå at her mangler nøklene som gir innpass i post, klær, fag lesestoff... Om nøklene ikke dukker opp må jeg ut med spenn for ny postboks-nøkkel og jeg må få en vaktmester til å klippe litt i hengelåsene mine på Høgskolen.

SKITT altså. så avhengig er jeg ikke av å ha nøklene i helga, men jeg ser jo helst det blir ordnet til uka. Da skal jeg forsette å lære bort matte til elektrikere som skal omskolere seg litt.

Dagboka glemte jeg igjen da jeg var hjemme også. Den er d dumt å glemme, den vender jeg meg til i blant å ser hvor meget jeg har rablet ned av ting. Dog skriver jeg ikke så mange blogg-inlegg for det er så mye annet jeg må skrive eller vil skrive.

Får bare håpe at nøklene dukker opp like vidunderlig som noe annet denne uka.

77kr dagen

Virker det som jeg er opptatt av TALL? vist claro

Noe morsomt skal man regne sammen og tallene er klare på at økonomisk er dette en liten gullgruve. 41dager til 77kroner døgnet. Jeg var hjemme i 8 dager men flybillettene lager jo litt røre. Da reddet fjøsarbeidet hos Halsen meg fra en utgift på 200kr dagen mens jeg var hjemme (fly tur/retur). Men jeg ryker jo på en del skatt i 2006 for jeg tjener minst 60 tusen. Det er opptjent med størst glede over det jeg har utrettet og hjulpt til med i grenda.

I kveld blir overnattingen i en gapahuk som er basen for nærmiljø-dag i morgen (gleder meg på nytt å lære bort vippe-pinne). Til nettene er det på tide å bruke VARme sokker i soveposen, ellers fryser jeg ingen steder.

Det er merkelig mange ting som virker å smile til meg for tiden og "eventyret" har jo knapt startet denne knappe oktober måneden før jeg drar hjem og feirer pappa i november.

Paraglideren har ankommet min havn her nord om bare vær og flykamerater er villig kan jeg skrive mer, en den ene flyturen min fra Hvittingfoss i april.

Bare leve livet så sterkt som jeg vil

Høstjevndøgn

Endelig ble jeg ferdig med veilederrapporten. Den burde vært ferdig før om opplevelsene i kano denne høsten

Men i går var en fantastisk anledning til å huske på at det var høstjevndøgn. Solen går ned klokka 18 her nord. Ved 20-tiden hadde jeg vært innom Prix og tuslet mot teltet med full mat-sekk. Det er underbart å jaffse i seg en tomat, for de av dere som har sett "Atter en kong" før jeg meg som en gråggi (stor/viktig) person som spiser litt uten samvittighet (DENETHOR) akkurat slik det passer ham best.

Så ser jeg endelig inne i skosgstien opp å oppdager nordlyset. En klar stripe brer seg fra Halddetoppen i vest til Rafsbotnen i øst. Det var synd jeg var helt i humør til å ta en joik eller være ute lenger for å se på.  Det er noe merkelig å oppleve at enns energi er større enn man aner og at man går under evighetens synsvinkel. Dog var kvelden ikke utviklet seg til kuldegrader ennå. Jeg gikk siden ut av teltet til steinbordet og skålte til Auroa Borrealis, i melk. Hva hadde et liv uten melk vært. Det var altså av en eller annen grunn ikke så kaldt og jeg kunne ha skrevet mine tanker der ute om jeg hadde hatt hodelykt. Teltet er fint når stearinlyset lyser det opp, å se det utenfra. Kveldene og morgene er til for å gjøre innhugg i mat av ost, bogskinke, potetskurer/gull, potetsalat. Marsipanen og annen drikke manglet men d gjorde jo ingenting.

Neste morgen står jeg opp og ser Halddetoppen og Talvikfjellet skinnene mektigere i hvit. Morgene er alltid gode å stå opp til bare været er med og lager glimt for øyet. Kun to ganger hittil har det vært litt ugunstig å stå opp. Nå utpå dagen dro en snøvær over høgskolen, riktig store snøfiller ble blåst rundt men det legger seg ikke vintersnø ennå. Jeg får håpe teltet preller denne snø ad og annet som kan komme i luften i dag.

Jeg skal møte en som trenger hjelp i mattematikk i kveld. Kanskje får repitert gammelt fagstoff og tjent inn noen kroner også.

Men for et høstjevndøgn, 6måneder etter at jeg skiftet navn. Husker godt vårjevndøgnet.

5 uker har gått

noen stikkord

Lytter noe til nrk mPtre og hva hører jeg, jo den beste Madonna låta som jeg digget som en galt for ti måneder siden (JUMP heter den). Håpløst å vente et år på å høre låta regelmessig på radio. Bedre sent enn aldri ååååååååååååååååå jeg ser for meg bølgene som smeller mot Cabarete stranden med meg på slep i en surfende kajakk.

Roman stikkord er helt klart SULT av Hamsun og DOPPLER av Loe. Jeg går stundom og sulter men så lenge det finns bl.a melk går verden videre. (har ikke lest sult så kanskje d er å overdrive litt den sammenligning). Men litt selvironi er vel ikke skadelig

4 grader

Jeg leste værmelding om en del mindre varmegrader nordpå. Det er to ting som er meget viktig å følge med på og det er værutsiktene og vekta. Hvis en av disse kommer ut av kontroll er det ikke morsomt å være meg.

Men først og fremst melder jeg om mange gode netter på filosofihaugen. Jeg har drømt tre kvelder på rad og må vel ha med eget drømmeark hvor jeg skriver opp, dagboka mi er ikke i utgangspunktet ment for slikt. Jeg har trives meget godt i det siste, begynt å hekle et duk-mønster om igjen og romanboklesing blir det minst en time av hver dag (når jeg går til å fra skolen). Morgenene er best å stå opp til da det kan hende er eneste tiden på døgnet hvor solen skinner. Det har ikke blitt noen blåbær-tur med noen dess og sesongen går jo raskt mot slutten.

Denne uka er helt uten skole-faglig program, skal låne digitalt kamera opp slappe av rundt komsa for å ta bilder av flere dyr. Er man heldig så dukker en hare opp, men da må være var for den legger godt merke til bevegelsene dine. Verre er d med fuglene som flakser omkring. Om du lurer så er det en skoleoppgave å lage digitalt objektsamling.

Men lurer på korleis d blir med fire celsius i to dager; blir ikke for mye sittende i ro stilling da, utenom å legge seg i soveposen. Men det går seg til, det har jo gjord det sålangt, alt kan ordne seg for en pilegrim som tviler på det entydige

Kort etter 4uker

Jeg har latt være å skrive at ryggen min var lite funskjonabel for en uke siden. Da var venstre skulderblad feil innrettet. Det var slik at jeg ikke klarte å hoste, vanskelig for å puste faktisk. Dette gjorde meg noe usikker, men heldigvis rettet det seg opp etterhvert. På tredagers kanoturen jeg var med som veileder var kroppen slik den pleide å være. Å godt var det. Det var forørig en tur med oppturer og nedturer. Skulle ønsket å prege flere av friluftstudentene på en mer positiv måte. Det gjelder da på å være tydeligere og mer bestemt, snakke høyere, ta mer styring. Mye å rette på til neste tur og det da også ganske god tid til januar.
Nå gjelder det å skrive masse lurt videre i høst, ikke bli syk, holde seg i form, ta to turer hjem, være forberett til neste veiledertur, og på naturfag som er valgfaget mitt

"How do you do?"

Det ble en merkelig kveld igjen under Komsatoppens berg. Jeg var på kino, noe andre studenter sikkert ville riste på hodet over fordi det samtidig var DumDumBoys konsert. Skulle gjerne sett det også, men jeg visst at det var på filmklubben jeg skulle.

Det ble en merkelig avslutning på hovedfilmen alle satt musestille til all teksten var avspilt. Hvordan var dette mulig?, dette er jo noe jeg vanligvis har for vane for å gjøre. Når man har betalt for å se en film, bør man jo se hele. Da mener jeg hele. HELE for det er ofte bra filmmusikk som spilles av på slutten. Men det var paradoksalt nok det eneste denne paletstinske filmen "paradis NÅ" manglet og samtidig var det en genistrek, spør du meg. Etter å vært trollbundet av de tidsaktuelle temaene satt alle stille i en stille stund. Noe nytt skal man alltid oppleve og jammen skjer slik ting fortsatt.

SE PARADIS NÅ. En glimrende tittel. En appell til å gjøre noe NÅ. NÅ for claro!

Selv har jeg mest i tankene mine av abstraksjoner spørsmål til fremtiden med bakgrunn i fortid. Men du verden så mye som skjer i nuet.

Jeg satt og pusset tennene og de svarte tankene om verden utenfor var slik himmelen fortonte seg. Men noen synger freidig på hovestien til selve toppen. Gårsdagen avslutter med andre ord ikke helt svart.

Overvudering

Nå starter kjør og stikkordet er aktivhet. Det er ikke nok å gå noen mil om dagen som jeg har gjort de siste dagene (35km igår). Det gjelder å ha energi til skolen, men dager med sol orker jeg ikke å se på. Jeg har heklet 1/3 av en ny duk i blått. Jeg har flyttet teltet og jammen hadde det ikke forvillet seg en rein på platået det lille blå telt står nu. Skal opp dit tidligere enn jeg pleier, for det blir ofte ved kveldstider. Det er tre saler med datamaskiner og nu sitter jeg ved de verste og det er på grunn av en heslig lav "skrikelyd" som med javne mellomrom får det til å fryse nedover ryggen min. Off det verste er når man får denne lyden opp mens man er helt andre steder og da tenker man at dit skal man aldri går tilbake. Jeg har dessverre gått 1,5kg ned i vekt, det er noe jeg følger med nøye. Men helgen var spesialtilfelle og jeg kom for sent for å handle. Hvis noen forestiller seg hvordan d er å være meg, så er det meget tilfredstillende for øyeblikket.

OG imorgen får jeg låne digital kamera av skolen til objektsamling

Tilbake på gjengrodde stier

Nu er jeg tilbake på nordlige breddegrader etter (for å bruke norsk oversettelse av romeo og julie) FOR ET RENN.

Fem turer i fjøset og så rett på gardemoen om morgenen 20.august. De eneste jeg følte medlidenhet med var Halsen-familien som jeg ønsket skulle komme seg på setra en siste gang før jeg dro (siden jeg dro på setra tre dager før de dro dit). Lang historie men egentlig enkel. Enkelt hørtes det ikke ut som da jeg på kvelden den 19. at de ikke fant bilnøkkelen da de skulle ned igjen til gården.

Skrek å gru tenker jeg bare, og du for en deilig dag det da var å ankomme Alta. Alt som lå i regn og mørke den kvelden i sør var fullstendig blått og flott i nord. Arild møtte meg og fikk låst oss inn på høgskolen slik at jeg ble kvitt masse utstyr i fire skap. Vi pratet. Spiste og ruslet mot Komsatoppen og fant mitt telt-sted for kvelden. Og jeg sovnet, og jeg sov i minst 8 timer. Det er ikke ofte jeg har gjort det, en av grunnene var tempur-puta mi. Jeg hørte på vinden, las gjennom skolens veiviser og la så merke til en summing. Det var bier eller mer lyden av kveps som surret rundt på furutreet. Det forbauset meg. Slik stillhet er gull.

Idag har jeg for det meste gjort administrative oppgaver, få folk til å skrive navnet mitt riktig og finne en postboks, men nøkkelkort til skolen klarte man ikke å oppdrive etter mange forsøk å rette instillinger i databaser. Håper jeg kan få det imorgen. Så har jeg skrevet noen maler for hvordan skrive rapporter fra turene jeg skal på. Nå har jeg sittet ganske lenge inne, på tide å skru av skjermen og finne en bok.

Jeg har ikke laget et ny kategori derfor bruker jeg den gamle som starter og sluttet for et år siden

Postboksen har jeg fått navnet Filosofihaugen. Først hadde jeg tenkt å kalle den Stormfulle Høyder, men så tenkte jeg at det ikke er lurt for slik man roper i skogen for man svar.

Send post altså til OAGS
Filosofihaugen, Postboks 1218
9504 Alta

RØDT

Alt er rødt i en tid med

• MALING av huset til naboen
• BRINGEBÆR
• RIPS
  Det som er fælt er at det er alt for mye bringebær. Etter at jeg har vært i fjøset bruker jeg en halvtime på å spise meg fra sans og samling. Lurer på hvor mye mark og lignende som har blitt med i suget, men det smaker jo generelt så godt så godt.
  Dessverre er rullestolen til bestefar i en elendig forfattning og da er det ikke like lett å få han med på ripsbær plukking, men vi har plukket to ganger.
• Andre rødlige farger
• MULTE
• noen av KUENE

Sommeren nærmer seg s

Min antagelse om regnvær slo ikke akkurat bra til for sola den skinner, gubbanoa så mye sol det har vært.

Men sommeren, den er over. på en måte. jeg har vært pilgrim som kan leses i loggen min (solfrid når jeg skriver logg da mener jeg logg og ikke denne bloggoppføringen). jeg har truffet folk i østfold. jeg har hatt en dårlig dag hvor jeg var syk og hatt dager ikke gjerne skulle ha gjort mer men. men jeg har det skjønt, anno dette sekundet i larkollen og jeg venter i grunnen på å få se larkollen revyen om to dager. Så er mine feriedager over, med untak å dra til seters for å plukke seg multe-fet. Det er godt med alt jeg får tenkt på ut på papiret. Og at det havner lite på bloggen for brevet liker jeg fortsatt best.

Er sommeren over?

det er så meget å fortelle.
først av alt føler jeg at sommeren faktisk er over. I går kjørte jeg det siste lasset med tørt høy til naboen. Da hadde pappa og jeg slått all enga vi leier bort til ham, så hadde vi først vendt det for hånd men ettersom det voldsomme fine været holdt seg fikk vi tak i høyvender. Men rakingen ble vi ikke kvitt av den grunn, for graset var stuttvokst så derfor ville videre bruk av mekaniske hjelpemidler knust det til pinneved. Vi lempet hele 9 høylass og jeg hoppet utallige ganger opp/ned fra tilhengeren for å få mest mulig med oss. Det var slit hele uka for man skulle jo ha gjort helt andre ting enn å "jobbe i finværet".
MEN du verden for en god samvittighet en får av det, og så kjørte vi gammel møkk fra min nevnte nabo og arbeidsgiver tilbake til oss. Nå ser det ut som om dette sommerværet er over for en stund og da utnyttet vi været godt. Ergo er sommeren alt over?
Høying er tradisjonelt det siste arbeide jeg erindrer å ha gjort hos naboen i sommerene som har vært. Det gjenstår å sanke mer høy hos naboen, men det vi nå har gjort gjør at vi kommer sommeren i forkjøpet.
Men jeg kan berolige om at jammen begynner jeg å finne badeformen. 4-5 ganger var jeg utti bassenget i går. Tradisjonen tro er det aldri varmt i bassenget vårt (fordi den er litt lekk og må da fylles jevnlig opp med bekkevann) men det var ikke værst i går. Det har vært en karabisk tid men pga alt arbeidet har det blitt lite løping, men har jeg nå ikke hatt krefter til å kjempe imot tidene jeg satte i vinter. Da fløy jeg ganske fort på snøen, nå sykler jeg denne distansen på 400meter. Lat???, faktisk for jeg savner snøen for grusveien virker så altfor hard og grusete i forhold til snøen som lå der (dessverre var der også holke, men totalt sett belissima). Men tilbake til vannet, for vann er godt, hvertfall når svetten renner og sokkene er brune, slitne og våte. NÅ derimot, når du snakker om sola, jeg snakket om regnet og tok en regndans ute i glede over små regndrypp. Så flott start på en dag har jeg sjelden opplevd. Her har pappa og jeg berget alt høyet mens de som slo graset i går får lang nese. Uten vann intet liv. Jeg lå ute i kveld, sto opp klokka 5 og nå 1 ½ time etterpå lurte på hvorfor sola uteble, det blir ikke sol men regn, jeg tror jeg tror på regnet etter så mye sol. Det har vi så godt av. Og så utnyttet jeg og Solfrid kvelden ute på siste solskinnsdag (jeg tok ut hele senga mens søstra lå på noen matter og forsvant en gang senere). HERLIG. Det blir like herlig å ønske sola tilbake vist regnperioden blir like lang. Caramba.
Jeg ser fram mot tiden rundt midten av juli, en måned til for da blir det muligens re union med cabarete folket fra i fjor. Slutten er bedre en begynnelsen - hvor fornøyd jeg er med overstått høying-jobb

KOM DERES bekymringer I (for)MØTE

Don Camillo

Det er nå en god stund siden alt og ikke lenge siden starten. Det som jeg her vil dele er hentet fra en bok av Giovanni Guareschi.
Jeg startet å lese boka på Sør-Tirol turen 23.april og det viste seg å være nok en god bok liggende i vårt glemte bibliotek. Følgende sitat er fra side 166-167, det mest filosofiske fra en ellers morsom bok med mange småfortellinger:

«Don camillo, hva forstår du med en idé? »
«For meg, en stakkars landsens prest, er ideen en lampe som blir tent i den menneskelige uvitenhets dype natt og kaster et nytt lys over skaperens storhet»
Kristus smilte
«Du er ikke langt fra sannheten med disse lampene dine, du stakkars landsens prest. Hundre mann var en gang stengt inne i et stort, mørkt rom, og hver av dem hadde en slukket lampe. En av dem tente sin lampe, og så kunne de se hverandres ansikter og kjenne hverandre. En annen tente sin lampe og kunne se de tingene som sto i nærheten av ham, og litt etter hvert, som de andre lampene ble tent, kom ting som sto enda lenger borte fram i lyset, og til slutt hadde alle tent lampene sine, og de kunne se alt som var i det veldige rommet, og alt var vakkert og godt og forunderlig. Forstår du hva jeg mener, don Camillo, det var hundre lamper, men det var ikke hundre ideer. Det var bare en ide: lyset fra de hundre lampene, fordi det var først når alle de hundre lampene var tent at en kunne se alle tingene i det veldige rommet og skjelne alle detaljer. Og hver enkelt liten flamme var bare en hundredel av et enkelt lys, hundredelen av en enkelt ide. Ideen om Skaperens eksistens og evige storhet. Det er som en mann hadde slått en statue i hundre stykker og hadde gitt et stykke til hver av de hundre mennene. Det var ikke hundre statuer, men hundre bruddstykker av en enkelt statue. Og de hundre mennene gikk fra den ene til den andre og forsøkte å sette de hundre bitene sammen, og det ble tusener av mislykte statuer før det lyktes å få plassert alle bitene riktig sammen. Men til slutt sto statuen der i sin opprinnelige skikkelse. Tenk deg det, don Camillo: hver mann tente sin lampe, og lyset fra de hundre lampene var Sannheten, Åpenbaringen. Med det burde de være tilfreds. Men isteden trodde de alle at det var ham som hadde skapt alle ting de kunne takke for alt det vakre de fikk se, men at det var deres egen lampe som fikk tingene til å stige fram fra det mørke intet. Noen av dem ble stående for å tilbe lampen, noen gikk hit og andre dit, og det store lyset oppløste seg i hundre bitte små flammer som hver for seg bare kunne kaste lys over en ganske liten del av Sannhetens lys. Menneskene flakker i dag mistroisk omkring, hver med sin svake lampe, og da de ikke kan kaste lys over helheten, klamrer de seg til den lille detaljen som trer fram av mørket i det bleke skjæret fra lampen. Det eksisterer ikke ideer. Det finnes bare en eneste ide, en eneste Sannhet som består av titusener og atter tusener små deler. Men menneskene kan ikke se den mer. Ideene tar ikke slutt fordi en eneste ide eksisterer og er evig, men menneskene må vende tilbake og møtes igjen i den veldige salen.»
Don Camillo slo ut med armene og sukket:
«Jesus, de vender ikke tilbake. Disse ulykkelige bruker ikke olje til lampene sine, men til geværene og de svinske maskinene.»
Kristus smilte:
«I himmelens rike flyter oljen i floder, don Camillo.»

I Kristiansand

Etter å ha drevet på i fjøset i tre uker på rad etter en flott tur i alpene - Sør-Tirol, måtte jeg ta litt ferie. Det består eller har blitt denne turen til Kristiansand hvor det er enda mer å henge fingrene i. Utflyttingen til min tvillinger i tillegg til at de feiret bursdag nr 22. Det blir innholdsrike dager og mye kjøring mellom de tre bostedene til søstrene mine her og jeg sover på en flott madrass hos Lydia I. Gleder meg til å komme hjem så jeg ikke sover så lenge. I morgen må jeg hjem å ta kveldstellet i fjøset. For å referere fra Romeo og Juliet "for et renn". Det er ikke vits i bli sliten for det er bare hyggelig alt man havner i. Hørt ut "Markus og jentene" lydbok. Den eneste boken jeg ikke har hørt eller lest er den første Markus-boka av Klaus Hagerup. Det var fint hørestoff i bilen. På vei tilbake blir det Ari Behns "Bakgård"!
Det blir masse og ordne opp i, alle tingene som skal hjem eller være igjen i boet til Lydia. Det er kun to måneder til august, det har gått seks siden returen fra Cabarete. Våren blir sommeren, sommer blir raskt skole, høgskolen, retur til høgskolen i Alta. Alle funderer på hva de skal gjøre til neste år. Jeg tenker på hvordan det skal bli
Mitt analoge liv blir digitalt i urbane strøk. Deilig å ikke være digital, men litt fint å skrive noen ord i bloggen som det har blitt så få av i år.

En analog verden vil jeg leve I

- Derfor finnes lite nytt å melde fra om

Allikevel skriver jeg en masse brev og dagbok notater om diverse og noe(n) drømmer

Jeg har mye å gjøre i fjøset og har tatt imot flere kalver

hay swais

Post scriptum: Nå heter jeg Olav Arne Gabriel og det ble gjort offiselt siden 22.mars i år

(menneske er dømt til å være fritt)

Sør-tirol

Det mest fantastiske spillet jeg har sett, på et museum i Sør-Tirol.
Dette er masseprodusert, men det jeg så var enda bedre
Mer info

Senebetennelse?

I skrivende stund håper jeg at min venstre hånd ikke svikter meg totalt for da går noen planer i vasken de neste ukene
Jeg har begynt registrering av bøkene på Gåranplassen og har passert 250 tror jeg
Pappa har hentet nok trevirke fra skogen og det var et en god økt på mandags ettermiddag at det ble leit med armen min (hadde ingen feil hogg men kraften i øksehoggene kan man jo kjenne senere)

Jeg får et besøk fra nord og får i oppgave å lage tur til Arild, slik han lagde det til meg
Mars blir en fin måned vist hånden min blir med på reisen som venter en frisk gutt
Andre prosjekter er å skrive et brev til gamle kjente hver uke.
Og så gleder jeg meg til å bli ferdig med dette tannverket for neste uke er jeg visdomstann-FRI
Masse at gjøre og lite å gjøre
En måned til med vinter, det blir bra
April starter andre oppgaver og prosjekter
God innspurt i mars

I arktisk miljø

Jeg hadde lyst å skrive noe om at jeg fortsatt lever som om jeg skulle være i de tropisk miljøer. En av aktivitetene jeg likte best var å løpe stranden, og tok tiden. Dette var en herlig måte å starte dagen på, særlig i november. Nå gjør jeg nesten det samme når jeg skal avløse hos naboen min i fjøset. Det er 400meter som jeg springer på tid og jeg har regnet litt på at det går tre meter i sekundet. Hvis jeg sprang like fort i Cabarete hadde jeg en distanse på 1,8km nesten 2! Nå kan jeg ikke akkurat springe barbeint for jeg har støvler på. Fordi det er 400meter til hvor jeg trasker gjennom snø og når snøen har lavet ned åker jeg igjennom med snø til kness og beina vil jeg ikke ha våte. Men der en tråkker blir det sti og bedre å gå etter hvert. I januar var det ofte stjerneklart og naboen ønsket seg fri på kvelden. Karlsvogna eller Storebjørn var godt synlig på veg mot naboen. Orionsbeltet sto så fint når jeg sprang tilbake og den sto like over Gåranplassen. Det gjør nemlig ingenting om det er mørkt for jeg vet så godt hvor jeg skal trå. I dag satte jeg til og med ny pers på 2min 29sek. (3sekunder forbedring).

Jungeltur var jeg med på en gang, her hjemme har jeg vært med på to som lignet mer en tur hvor en måtte lage vei i vellinga. Hester til å ri på er byttet ut med traktor og jeg blir henvist til å sitte foran på kasse foran.

Manchetten er byttet ut med spader som jeg banker av snøen på trærne som har bøyd seg når snøen har lavet ned. I forrigårs hadde jeg med skiene også i en bag under armen og da var jeg rene ridderen til å vifte med min, ops hva heter det lange spydet ridderne brukte? (lanse)

Poenget er at jeg gjør alt jeg kan for pappa som vil til skogs å hogge tømmer, der trives han best. Jeg er privatsjåfør kan en si: sitter på opp dit det skal hogges, så kjører jeg lasset ned igjen slik at han far kan rigge i stand enda et lass og når vi er på tredje lasset gir vi oss på en maksdag og så kjører han ned og jeg kan gå ned på ski for eksempel. Det var det ypperlig forhold for når traktorsporet er så fullt av sne, det er en lang nedoverbakke som jeg ikke i mine villeste fantasier hadde satt utfor på ski om jeg ikke hadde hatt snø og bremse i. På slutten av januar kjørte jeg denne på kjelke og det er nesten som å kjøre bob, eller det er riktig artig (bare spør kusine Kristines Tommy som kjørte bakken ned med deres Helle, de var på et koselig besøk her).

Har jo hatt besøk av Trond Asle også og vi sto på telemark ned Norefjell-løypene og hoppet som småunger fra taket og ned i tilmåket snøhaug. Hvorfor dra fra Cabarete og til vinterlandet, jo nettopp pga snøen. På min feriereise i 11 dager til Alta hadde de mye mindre snø enn på Østlandet, snålt. Lite nordlys er det også. Dette besøket var gledelig pga alle gamle kjente som fortsatt rører rundt. Men samme glede som å kaste seg uti havet etter endt joggeøkt blir det ikke noe av. Når sommeren kommer, da blir bassenget fylt av vann.
NYT VINTEREN, den er strålende.

Hei igjen

Ting begynner å falle i gamle vaner hjemme på Gåranplassen. Hyggelig er det at digital kameraet begynte - å nei nå fungerer det igjen slik at jeg fikk tatt noen bilder.
Jeg drømmer og drømmer og det er stadig noe morsomt å skrive ned av dem
Skal snart ned til Kristiansand (kjøre tvillingene mine dit som studerer)
Det er mye sykdom i hjemmet her og pappa han hoster noe forferdelig.

Jeg lar bildene tale

Nå kommer det mange bilder inn til meg fra studentene mine som jeg snart skilles fra
Som dere ser kan man gå fra mange fine øyeblikk, fra topp til topp selv om man ikke så ofte tar bilder av bølgedalene.
Rart med denne bildesamlingen at man savner bilder av seg selv i begynnelsen men så for man liksom en overdose av dem på slutten.
Oppdatert to albumer (BAI og Parapente) er og eventyret skal fortsette hjemme i Noreg.

JUMP (ståpåvilje)

Jeg har valgt å skrive om paragliding som subkultur. hva er sentrale utviklingstrekk og verdier, hva må man gjøre for å vinne status. m.m. Prikken over i-en er at jeg skal fly i helgen. Det passer så bra, så bra. Jeg skulle ha forbedret meg på å skrive om dette men jeg har bare lest Bibelen i det siste.
Hadde evaluering om aktivitetsklubben og det var trist å ikke høre noe barne-bråk der. Bare stille studenter. På vei tilbake var det en unge som spurte om en slant. Det var trist for jeg tenkte på spansken jeg ikke taklet, men mest på at jeg hadde gitt noen noe spenn.
JEG opplevde noen sinnsyke bølger og det surfet jeg på kajakk, ojojojojojoj det skulle dåkker ha sett. Det var moro og litt slitsomt når man for rundt i bølgekast.

I dag har jeg bare drevet på med eksamen, tenkt en del og skrev tre sider. Nå var jeg nettopp og spiste på Locos og ventet bare en time på hamburger som var mye bedre enn Burger King.
Parapente snart kjem eg!

Det klør

Det klør daglig over hele kroppen. Det har gjort det lenge og det vil fortsette er jeg redd.
Grunnen er at vi har en maurinvasjon på rommet, disse idiotene kravler og kryper rundt i "kjøkkenet" vårt og daglig tar vi noen hundre med vannsvampen ned i vasken. Disse maurene biter skikkelig til å være så små. De er en stor plage og desinfisering etter at vi har forlatt Hummingbird vil være lurt tror jeg. Insektene plager meg NOE ute når jeg vil lese, inne når jeg vil pc-skrive. Jeg har fortsatt to sår på beinet etter fallet på fjellturen som ikke har grodd seg vekk, fordi beina er mye i vannet på joggeturene mine.
NEI as u see, i will home. De var ikke slike tilstander da vi flyttet inn her. Det skal flytte inn her en jente i tillegg, spanskstudent fra StudyAway som ikke skulle reise sammen med klassen sin hjem. Hun kommer 1.desember, på dagen vi får ut siste hjemmeeksemen. Dagen etter drar jeg tilbake til Lubsky for å fly to dager, dette skal ikke påvirket eksamen noe særlig, men være inspirasjon og tiden skal uansett brukes godt.

Vi padlet nede på vår vanlige og deilige strand og hadde dels visse problemer med å komme over bølgene som kom, før vi gjennomførte kameratredning. Vi surfet en del på bølgene også og det er artig hvis han klarer å treffe og blir puffet helt inn på land. De fleste ukene starter meget godt som ukens mandag var ett nytt eksempel på. Det var artig å måle krefter med bølgene og slitsom med kameratredningen fordi kajakken min som skulle reddes tilslutt var full (300liter) med vann, så vi slet en god stund. Skal gjøre mye av det samme en dag til. Den siste tiden i aktivitet er herlig, men man blir irritert av disse småkryp.

Tirsdagen var like dagen jeg nu har skildret, men de positive tingene byttet plass på dagen (mandag bra til volley, tirsdag bra fra og med volley). Nedturen besto i å irritere seg over nedlastning av bildeprogram, bare spising av fem porsjoner suppe og DnBNOR (jeg skal skaffe meg ny bank når jeg kommer hjem). Jeg spilte tirsdag to omganger, den siste med Torkel og Henrik mot de lokale primadonnaene som fikk seg en morsom omgang med masse smasher, harde server, blokker, herjing ved nettet og så videre. "Bacalao Dominicana", selv om de ble utspilt hadde de det nok virkelig morsomt. Det hadde jeg det også.
Etterpå spiste jeg meg mett på spagettien til landets beste kokke, hun har jeg skrevet lite om men hun er bare helt super.
Og kvelden videre var fin og kald med aircondition, så nå håper jeg de positive vil fortsette videre.

Julebord-helg

Jeg har hatt en meget fin helg.

Dagene onsdag og torsdag var rene fridager, problemet var at regnet strømmet og mange syns det var forferdelig kjedelig. Jeg brukte en del av denne tiden til å lese gjennom Apostlenes gjerninger og starte på Lukas sitt evangelium. I tillegg gjorde jeg ferdig en tale.
Men tilbake til den glade helgen som startet på fredag. DA måtte vi prøve å spille volleyball mente jeg, det blåste radikalt og ingen studenter hadde motivasjon. Herren var god og lot det være tre utlendinger på volleybanen og jeg spilte nærmere to timer med dem. Det var en fornøyelse å endelig spille etter tre uker. Vinden måtte man ta god hensyn til meg vi fikk spilt ut vårt potensial mener jeg.
På lørdag var det mindre overskyet og det så finere ut slik at flere dristet seg ned på banen og mange spilte, men det var fortsatt vind og til tider like ille som gårsdagen. Noen ble skremt av litt regn og gråe skyer. Fire timer spilte jeg denne dagen og avsluttet sammen med Bård Atle (padlelæreren vår) meget solid mot Espen, Elisabeth og Steffen. Leit var det, at da vi ga oss var forholdene de beste for dagen. Jeg tok en joggetur også å støtte på Lene og Siv som gjorde samme distanse som meg. Siv snakket litt om talen hun skulle holde på julebordet at vi kunne nok få skrivd dem ut på kontoret på Hummingbird.
Kikki og Julie, hovedarrangørene bak julebordet hadde vært redd for været, men de dekket til på taket allikevel. Det var skikkelig velgjort med juleglitter og stas og masse julemusikk som strømmet ut av baren. Fire av jentene var full av juleglitter, leppestift og nisselue. Snodig når jentene pynter seg litt vel mye mister de sin særegenhet og blir veldig lik hverandre. Men bedårende var alle de festkledde jentene. Jeg tok i bruk den ubrukte skjorta (fikk bruk for den tilslutt mor), olabuksa og fikk Halvar til å knyte slipset for meg (vet ikke hvilket tegn på voksenhet d et at man ennå ikke klarer dette). Middagen var grønnsaker, fløtegratinerte poteter og biff, potetene var det beste. Alle hadde fått en oppgave hver under tallerken under julebordet. Elisabeth byttet meg fordi hun egentlig skulle joike når Steffen reiste seg for å holde damenes tale. Jeg skulle egentlig fortelle alle om hva de hadde i ansiktet (kviser etc, men det var d nesten bare jeg som hadde). Siv holdt herrenes tale og så var det plutselig min tur til å holde "etter-maten-tale" når desserten var spist. Jeg fortalte om at vi hadde grepet øyeblikket, begynnelsen og litt hvordan ting har gått seg til + at jeg ønske de lykke til i Alta. MEN jeg glemte å takke for maten!

Siv fortalte at jeg er grei kar, nesten akkurat som hun hadde forventet da vi reiste ned hit. (Hun sa alt slik jeg tenkte det faktisk.) Hun var ikke så veldig full heller. Ellers tok jeg en røyk, prøvde leppestift og misteltegn. Jeg må jobbe mer med servemottaket sa Jorid. La meg før klokka 01 for jeg ville være i slag til neste morgen.

Klokka 14 skulle vi spille igjen men det kom et kraftig væromslag akkurat da og jeg fant bare Bård Atle ventende på banen og gikk tilbake mot Hummingbird da jeg fant studentene som spiste rett ved. Vi må ned å spille og de mest hardcore ble med ned (Espen, Elisabeth og Sissel), Jorid kom også etter hvert, mens Steffen sviktet. Regnet stoppet opp og det ble PRIMA volleyball-forhold. Vi spilte i knappe to timer før vi måtte gi oss og komme oss til avslutningen på aktivitetsklubben.
Der var det fullt hus og diskotek. Øreduvende leven som vi nok kommer til å savne. mange var flaue over at barna "jokke"-danset så mye. En liten fyr ble dratt hit og dit mellom jentene og slo seg riktig løs, de var ikke de eneste. Jeg måtte ta ham ut å gi han frisk luft for han ble svett, han klynget seg også rundt meg og sugde på totten (snodig for han var ikke så ung) og jeg holdt på finskjorta hans mens han var i aktivitet. Jeg blir veldig etterpå klok nå for jeg ser det hel for meg. Jeg satt og så, lå og grep inn der d oppsto slåssing (ikke ofte). Jeg fulgte ekstra med mine som jeg hadde fulgt med i 10 uker. Trist, det er over.
Med andre ord kunne denne oppføringen vært mangedobbel av detaljer men hovedpoenget kommer vel fram og d er viktigst.