Santo domingo

vel skriver bittelitt om at jeg er på egenhånd i hovedstaden etter en kronglete busstur, hvor bussen brøt sammen halveis. Meningen med dette var at jeg kom med på riktig buss "Caribe Tour". Bussføreren slapp meg av etter å ha sett adressen og jeg søkte tilflukt på Burgerking. Fikk en engel til å ringe og ikke lenge etter kom Lubsky, min flylærer vi dro ganske direkte for å komme i god gang med alt som heter paragliding.
Pengene derimot skulle vært brukt mindre av men d er ingen råd med alt?Leser "Rødhette" av Unni Lindell og svetter ikke så mye av varmen men av det kriminelle og psykiske hun beskriver fra nord (i tillegg til natur). Litt skummelt å være jente og ha søstere
Tir-Torsdag: Jeg har noen vaner som er ganske like disse tre dager nå. Sto opp, lese, spise/internett, lese/vente, hentet og kjørt til flatplassen ved universitet og trene på å holde paragliding i lufta, tar så pause og kald brus, hjjem igjen og kanskje kjøpe, noe/internett, dusj, mer lesing, godnatt
Håper jeg blir godt å fly mer skikkelig, fått mye info av Lubsky. "FØL VINDEN". Ganske morsomt når han sier navnet mitt for han sier implisitt; "det er noe viktig jeg har å si deg". Han litt redd å snakke engelsk men han klarer seg veldig bra syns jeg. Jeg sier yaa ofte som et komisk svar
Håret gror som bare pokker, spørre om en bitteliten klipp ved ørene som jeg ikke liker. Jeg klør på beina, irriterende.
Spiser på burgerking, hvorfor er landet såå amerikanisert. Lubsky liker det heller ikke. Masse gatenavn etter amerikanske presidenter, syns d ikke er andre navn i Santo domingo.
Hadde vært bra å ikke vært alene så mye, d hadde blitt billigere også.

Fredag: Jeg har smakt på veldig mye godt nå som jeg ikke fikk flydd. Spiste en utrolig god liten rød kake og dagen etterpå spiste jeg en gul kompakt kakebit med kiwi oppå. Altså kakene i byen er under en hver fristelse å prøve. Jeg er ferdig med rødhette og selvsagt blir man alltid litt paff over slutten på en bok. Ferdig på onsdag med "Målrettet liv" og nå titter jeg litt i den igjen, no som krimmen er slutt, begynner d virkelige livet. La d bli flyvær!

H

I helgen gikk mye til motsatt side av det d skulle ha gått hen. Jeg skulle flydd på HIMMELEN.
Men jeg fikk ikke nok opplysninger fra paraglider-kontakten min som sa at; vi kunne prøve å fly på lørdag og så fikk jeg ikke vite mer. HELE lørdag var nedtur og H for i tillegg til at det var prima vær (for å fly) så fikk jeg beskjed om at jeg hadde strøket på begrepstesten i treningslære og jeg måtte gjøre litt ekstraarbeid i ferien. Prikken over i-en var at jeg hadde klart å plusse på en H for mye i e-postadressen jeg sendte eksamensbesvarelsen på.
JIPPI, men værst var det med paraglider-nedturen. Det gikk jeg og tenkte på og var generelt innesluttet resten av dagen.
På fredagen derimot var jeg glad for å være ferdig med eksamen, spilte volleyball og tok og ringte hjem for første gang her i tropene. Alt var så flott men paraglidinga var min skygge. I (søn)dag våknet jeg til nyhet om tropisk storm og regn ute. Så i dag regnet bort alt håp. Jeg avventer videre ferieplaner til jeg hører fra duden min. Jeg trenger svar i morgen ellers vet jeg ikke helt hva som er lurt å gjøre videre.
Jeg nærmere meg slutten av ML-boka. Jeg har skrivd litt og begynt å skrive mine livserfaringer. Lyst å skrive så mye, men det tar tid med alt og jeg har sittet for mye foran datan hel uken.

Nå går jeg på vann

Det blir enda en oppføring om helsa mi gitt. DEN sprakk som en stor ballong to dager etter torsdagsfylla.
OAS blir vannvittig kvalm av å tenke på Taco og Presidente. De to tingene vil aldri høre godt sammen og DET BLIR LENGE til jeg får appetitt på dem igjen. Jeg spiste 2 porsjoner tok en joggetur og spiste en porsjon til pluss ølet (for kos). Mitt mest kvalme måltid og de to neste kveldene måtte vi klare oss uten aircondition. Så jeg var slått ut på enda verre måte en sist og først i går kom jeg meg til legen. Da hadde jeg ligget det meste av dagen på sengen og vært utladet og syntes litt synd på meg selv. I går var jeg bare slapp og orker ikke så mye. Legen sa at jeg hadde for mye gass i magen så nå går jeg altså på vann en dag. Jeg virkelig på bedringenes verden. Nå hører jeg på Depeche Moodes nyeste plate, de er kalde og deprimerende i mitt kalde tilholdsland. Love them. Komme i gang med eksamenskriving etter disse to AV-dagene. I dag skal være skikkelig PÅ-dag.
Gleder meg til å spise mat igjen, tenkte jeg ville bli gal sulten men det har gått veldig bra og jeg får putte i meg flere elektrolytter og vann. Reiseforsikringen har kommet bra med, tredje "o(bs)perasjon" jeg har hatt. Forresten så er jeg tom for alt som heter norsk mat. Marsipan gikk i forrige uke, trist. Leverposteien gikk etter snaue to uker, Hestepølsa varte noe lenger. Gleder meg til å nyte d norsk landbruk igjen.
Jeg håper at etter hjemmeeksamen er slutt på fredag at jeg får stort utbytte med å fly paraglider. Da har jeg "ferieuke" og skal vekk fra Cabarete.

Vet noen hvilke tanker de har for meg?

Vel i dag har d vært fotball og jeg har gjort for dårlig arbeid med føttene så på høyre fot er d bare de to minste som beholdt sin opprinnelige form. Det er jo noe dritt så jeg spilte da videre med venstre foten og d gikk overraskende bra. Mer trening og den foten kan brukes mye mere i fotballen. Jeg fant min plass i mål etterpå og slapp inn mange mål, unntak på slutten.
Men tilbake til spørsmålet; jeg filosoferer ikke så mye nå men jeg drar det inn i det jeg finner meningsfylt å sammenligne det med. Hvilke mening har det at beina mine ikke bare fliset av i neglene, men at de generelt er dårlig for tiden. Muligens er svaret volleyball, i går var det regnvær og vi drev på å spilte 10-11 stykker det vi orket. Minst like mye spilleglede som forrige gang vi hadde volley. NÅ er alle paranoide for det er volleyballkonkurranse i morgen og jeg er redd mange kommer til å knyte seg enormt i morgen. Vil man spille konstant mot de svakeste leddene. Taktikken og avansert formasjon. Blir spennende å se hva som skjer. Mitt lag har tatt mitt navn; Oliva Arribas (meg og fire andre jenter). Tror må stikke ned å spille litt vi og før det blir mørkt.
Det vart d ikke tid til på onsdag, heller ikke for å skrive så mye mer. Men vi øvde litt på linedance som vi skulle bruke som en del i Aktivitetsklubben neste dag. Vi har forskjellige teamer i klubben hver uke og vi byttet om slik at det skulle være dans denne uka pga. dårlig vær.

Vollyball og Moonwalk

Etter å ha skrevet så gråttt og surt skal jeg komme med bedre nyheter. Volleyballen var en virkelig opptur og vi trente på fingerslag spesielt i dag. Men etter at "undervisningen" var ferdig holdt seks stykker på videre å spilte volleyball på et nivå som var glimrende. Meget oppbyggende å gjøre en såpass god innsats. Uff litt slitsomt også, mistet pusten ett øyeblikk etter å ha braket i bakken på en vanskelig ball. Torkil fikk jeg endelig spilt sammen med og han er flink en kar.
Vi har hatt om Piagets teori om hvordan vi endre oss for å ta til oss læring (jo eldre vi blir). Jeg sa at Platon ville brukt video for å forklare hva volleyball er og så ville vi gjenerindret bevegelsene. jeg føler meg noen ganger litt som Sokrates, noen ganger starter jeg diskusjoner for så å ikke si noe mer. Andre ganger avslutter jeg på Arriba-vis; i dag med Fleksnes sin "dddeeeåå". Bakgrunnen var at selv om vi er voksne og har lært en masse så vender vi tilbake til preoprasjonelle bedrifter, som når bilen eller tven ikke virker skjønner vi ikke helt hva vi må gjøre.
Tilsutt neon andre ting, når man går langs stranden like ved der bølgene stanser. Man lager sin egen Moonwalk som Jackons er så berømt for men uten elektrisitet. Fotavtrykket, eller foten er varm og den våte sanden blir varmet opp og det virker som det lyser der du tråkker. Ganske moro å gå og titte på, med skoene i hånden. Folk driver å vanner grusveiene, står med gummislangen og vanner gaten. Tror d er pga støvet når trafikken er i gang.
Synes Herbert er flink, han skal vi ha hele neste uke også, i ballspill og læring+utvikling.

Mørk måneskinnsnatt

Aldri har natten på Cabarete vært lenger. Alt som er uggent og som er slitsomt. Forklaring følger. Jeg har gått i lenger tidd med mistanke om at noe var galt med høyre øret. For to dager siden var jeg hos doktoren som sa det var ørebetennelse. Drypp og bli glad. Det var lettelse da for da han så inn i øret forsvant proppen. Nå er det blitt så meget verre, mulig jeg har dryppet disse dråpene feil, for nå er d pottetett. Jeg ga opp å sove klokka 4 og gikk ned og håpet det var noen som kunne lette byrden min. Men d var selvsagt for tidlig. Så nå er tiden inne til å skrive negativ blogg, det er først og fremst pga øret men jeg kan ta alt mer også. Høyre foten føler jeg meg svak på og at jeg ikke fungerer skikkelig fysisk (jeg vet om en gammel mann). Dette var en av grunnene til at jeg også var reservert på aktivitetsklubben. Jeg skrev en lapp om at vi kunne ha temakveld om Alta på kvelden i dag, men d ser ikke ut som om noen bryr seg. Ingen har heller i noen grad delt bildene de har tatt som jeg forslo at vi lager fellesalbum av. IKKE min jobb å si at nå må dere …? Jeg har altså tilbutt meg å gjøre en viss jobb men ingen bryr seg eller spør. Det gjør meg trist. Vet hva som skal gjøres på bildefronten, men det trengs en oppvåkning her. Nå er d ikke bare jeg som har vært på sykehuset, to har tatt tynntarmen og d er ikke mange på kurset som ikke har vært hos legen. Dette er selvsagt slitsomt. Prikken over i-en er at hun som er pådriveren i aktivitetsklubben er syk. Trynetimer, slitsomt å snu nede ved legekontoret og vifte unna to horer med et begredelig no. Få riktige personer spør etter meg, det er alltid de to andre på rommet mitt som de skal ha tak i.
Men jeg har drømt ganske mye, det skal sies tre netter på rad til nå og det har vært gledelig. Drømt om mye daglige ting, noen personer pluss noe hjemlengsel.
Lyspunktene er ikke så få, men mørket er vanskelig. Flere og fler kaller meg Olivia og jeg får aksept for å være akkurat meg. Men jeg liker ikke å være så fjern som jeg er nå. Det jo gjerne sånn at man når et brytepunkt (d har jeg jo opplevd før) og så går alt så meget bedre. Nå håper jeg at den negative trenden denne uka må snu.
Nettet er også nede så tidspunktet for når dette skulle vært lagt ut blir litt seinere.

Tid til kjærlighet

Ok – det tar lang tid i blant på pcen til Steffen. WMediaPlayer bruker sinnsykt mye minne syns jeg.
Vi fikk servert en veldig god middag på Blue Moon, restaurant litt inni landet der vi fikk servert maten på indisk måte. Det var new-age-musikk og røkelse. God aura for et godt måltid på kvelden. Som i ”Indiana Jones og de fordømtes tempel” spiste vi av avlange blader (asjetten vår) og vi måtte spise med vår høyre hånd og så bøyde jeg beinene i buddha-stilling. Gris? ja men d hadde absolutt sin sjarm og smakssansene ble satt på i sving. En svart katt var der som en (trine)tiger. Det eneste som manglet var magedans og joiking. Når jeg tenker på maten nå så gleder jeg meg til middagen her kl 19 (vi får ikke middag på Hummingbird på torsdag og søndag).
Men det jeg ville fortelle om er at jeg har kommet til det beste kapitelet i Målrettet liv: om det viktigste – og det er jo kjærligheten. Solfrid som ”sendte” med meg Sofies verden og denne har krysset av flere steder i dette kapitelet. Ikke uten grunn. Jeg hadde skrevet og grunnet over helgens hendelser her på Cabarete og så fikk jeg dette fabelaktige kapitelet i fanget som svar på mine tanker. Hva vil du bruke tiden på? Du får aldri igjen den tiden du bruker på å lese denne bloggoppføringen men du har satt av tid fordi… (på samme måte som jeg skriver dette til de interesserte) Kjærligheten er uansett en uendelig arv. Noe alias denne setningen likte jeg best. Jeg går rundt i bassenget med boken høyt på strå og tar inn over meg (i dobbel forstand). Det er en artig måte å lese på og så har jeg vannet på alle mine kanter (utenom over meg). SÅ sett av tid i kjærlighet til dine nærmeste familie (og spesielt til åndelige familie også).
Nå var svært irritert for jeg fant ikke engangskameraet mitt som skal fremkalles i dag. Ufff som jeg roter iblant. Der slapp jeg tråden ganske radikalt gitt. Besto livredningsprøve på å svømme 200m, dykket 2m og svømte i land med en ”ubevisst” person. Og da tok jeg de siste bildene i vannet for de neste ukene skal vi ha ballspill med en ny foreleser. Det blir artig på stranden da. Det er sinnsykt så deilig så lite tv-titting det blir. Problemet er jo at jeg stirre noen timer inn i maskinen her da. Innen tre uker har vi studiefri og anbefales å reise vekk fra Cabarete. Jeg håper å få flydd paraglider inni landet et sted. Det har jeg lyst å bruke den ferieuka på.
Ellers ønsker jeg Lydia til lykke med 23år om to dager. Håper hun bruker tiden på en måte hun har fortalt meg at hun ønsker d. Det gjelder også generelt. Jeg har utvidet Descartes grunnteori igjen:
jeg tenker.... ergo er jeg
betrakter meg som ufullkommen
har en teori om et fullkomment vesen
ved navn Jesus
Han er kjærlighet, fullkommen kjærlighet
Dette har vi fått av en sann Gud

Punktum så langt der

Drag meg etter deg

I går onsdag, gikk st(r)ingene sinn vei på legekontoret. Det var kanskje litt dumt for det BLE kiting denne dagen. Jeg syns d nemlig har gått bra å være ute i havet med den stabile tilstanden stingene var i, det ble litt mer blod etc. men med tape og pågangsmot går d meste (som på sykkelturen, dagen etter ulykken).

Det er noget helt andet at late seg drage efter en kite i vand... For de to gangene før har d bare vært tørrtrening av å holde kite i forskjellige bevegelser på land. Joda, så instruktøren gikk ut i bølgene og jeg følte med. Så tok jeg over og han hang bak på meg. Så skjønner jeg at han ikke henger på lenger, men uten plutselighet. Det er jo bare å holde kiten i bevegelse for d, OPP og NED. For mye stille (for d var ikke altfor mye vind) så kiten i vannet. Det gjorde den alle tre gangene jeg lot meg drage i havet utenfor la playa.  Tur nummer to var dårligst, kortest. Tur nummer tre var lettest for da var jeg "hektet" bedre på og kom lengst. Tur nummer en ble den største opplevelsen til nå. Er vinden tilstedeværende i morgen kommer jeg kanskje opp på brettet også!!!! jeg kunne hatt tatt flere turer men tenkte på haken min og som i paragliding/HP kan d være lurt å gi seg når du har en god følelse.

Det ble helt riktig som jeg tenkte at dansingen samme kveld ble det skumleste. Jeg syns det var et lite dansegulv og dårlig plass. Jeg svingte litt på kroppen 20-30min, og ellers ble jeg stående å se på de mest kåtedansende. Var jeg feig og ikke spurte flere om en dans? ja det har du for så vidt rett i. Mitt forsvar er at kjente det i høyre bein og nede i korsryggen. DETTE er skitt UVANLIG for meg, hvert fall å vrikke så mye på kroppen og jeg ble ganske overrasket over dette.

Etter en 1 ½ time gikk jeg i kveldsnatten og i trygge skygger ville jeg prøve selv. Det slik jeg ofte vil ha litt alene tid når det har vært mye å fornøyde. Kusine Synnøve kom med velvalgte bibelvers (på bloggen) om at det er godt med ro, og det ønsker jeg i blant, selv om jeg også vil være med. Det slo meg hvor stusslig denne ryggen min er og at jeg hele livet for det meste har tenkt og arbeidet i vertikale retninger. Det er det enkle, det vanlige. Jentene sprudler i sine runde former, dette gjelder også mer for deres (feminine) aktivitet. De har rustet bedre opp sine aktivitetsformer. Takten. La også merke til at det for så vidt ikke jo så mye om en var i utakt (etter min sansefølelse). Bare en holdt på, så ble det en fin sammenhengen for det. Primadonnaen som skulle vise dansetrinnene var han alle jentene ville danse med (for han var så flin), så holdt på lenge med mye bedre selvtillit og rygg en meg. Dette med dans for jeg se nærmere på til neste uke.

Mi gustaria

Hva liker jeg i Cabarete?
Jeg liker alle de forskjellige nektar-drikkene som vi får kjøpt. De smaker ganske deilig når vi har kjølt dem ned i kjøleskapet. Det er supert å ta en slurk (fersken i sukkerlake er også bra men ikke spesielt utenfor Norge).
Jeg liker stranden - der kan jeg løpe, svømme og kite. Senere skal vi ha mye vollyball og fotball på la playa også.
Mi gusta las montanas. Topografien er ganske morsom lenger inn i landet (på midten liksom). Det blir nok kollosalt å dra til fjelltoppen Pico Duarte (min høyeste utfordring når vi kommer dit).
Jeg liker maten vi blir servert på Hummingbird (og at jeg er på aktivitetsklubben på torsdag når det ikke er mat). Spesielt god var bananstappen i første uke. I dag var det nesten norsk lapskaus, bare at det var godt saltet.
Jeg liker det jeg leser av filosofi og meninger om livet
Jeg liker mye av det jeg ser av jentene her
Setter pris på alt som er kaldt; spesielt rent vann og aircondition
Liker å gjøre barna på aktivitetsklubben fornøyd
Vaskehjelpen vår
At det regner lite om dagen. Lyn og regn kommer ofte i kveldsmørket
Det meste som vår første inspirerende foreleser har vært igjennom - det vi har gjort av morsomme øvelser (i vann) i hennes timer
Joggeturene med forskjellige løpelystne
Skrive i dagboka
Å drømme en masse rart
Få spille god vollyball
Undervisiningen i Utvikling og læring
Min første ridetur, ute i jungelen (eepa)
Synge og vise hvem jeg virkelig er gjennom aktiv bevegelse
Ta Torkils skalp, når han ler eller blir satt ut er alltid et høydepunkt
Gatorade type Grape er det beste en kan helle i en uttørket kropp
FLY lenger en 5 minutter og sveve oppover

Hva mistrives jeg med?
At jeg ikke kan spansken godt nok og det alltid er noe som man skulle ha forberett seg bedre på.
At det ikke finnes havregryn eller marsipan (har bare marsipan ½kg igjen)
Motsetningene mellom fattige og rike
Når folk blir for fulle idiote
rPresidente-ØL – en annen type som jeg liker bedre (Brahma), men det går ned
Når aircondition ikke fungerer (vi skal legge oss, våkner svett og fæl)
At vi ikke kan kaste dasspapiret rett i dass, ellers går den tett
Propp i høyre øret og noe vondt tråkk i høyre fot
Når esler klyngeklager utenfor, ikke så artig å høre på (minner litt om de irriterende reinsdyrlydene i fjor)
Jeg føler at det kan BLI kaldt på kveldene, men den lille forkjølelse har gitt seg
To-tre melkekartonger har vært dårlige nå – ikke bra
Begrepstesten i treningslære
Ørebetennesle og da særlig på to ganger på kveldstid
Å være ute av fokus pga megselv
Marsipanen er oppspist
En vanskelig dag etter dagen derpå - ikke bli for full
At ho er såpass interessert i en annen
At det er så kaldt på Caribe Tour-bussen, som ellers er en flott og trygghetens buss for å komme fram
Å sitte sammenklemt i en varebil som er buss og være redd for at man ikke kommer fram fordi man har lastet bilen for full
Uheldig med været, men glad for alt jeg får oppleve i lufta for d

Andre ting!
Vel vi bor jo så tett oppå hverandre og iblant så har jeg lyst å være alene
Eller så har jeg lyst å være sammen med de andre
Må gå rundt med gloseboka og snappe opp spanske ord, for eksempel når jeg sammen med de små barna
Hjemmeeksamen har startet og etterpå håper jeg å få flydd paragilde
Litt for mye så skjer om dagen selv om det ikke er så mye

Svart     pr 26.09
Rød      pr 02.10
Blå        pr 09.10
Grønn   pr 15.10
Fiolett   pr 20.11

Filosofi

Jeg har kommet til Kierkegaard. Han skrev om at mennesket søker fornøyelser kontra å ha det kjedelig (estetisk), rett eller galt (pliktmoral) eller. Så kan mennesket skifte stadium mellom disse og i beste fall så ønsker man å ha en TRO. Mange ting skyver en ut på stupet og en kan velge å balansere videre.
Jeg ønsker å smile til skaperen og nettopp dette leste jeg da jeg kuttet haka. det er mye jeg gjør som jeg gleder meg over sammen med herren. gjennom filosofi som liksom er toppen av refleksjoner. Jeg liker best å tro på Jesus, et fullkomment vesen, som jeg har blitt lært om og gjort meg bevisst om, han har jeg veldig lyst til å følge. Først var min tavle tom og siden har det blitt skrevet mange erfaringer på denne. Tenk når jeg var bitteliten, og alt er nytt, hva tenker jeg på, hva ville jeg. Naturen hater tomrom, når er jeg tomrom, når går jeg tom? hvorfor ser jeg stadige for meg linjer på kryss og tvers, finslepen på matematiske bestemmelser.
Hvorfor mener noen at d er så viktig å mene at livet ikke er et sjansespill. Senest i kveld, utfordret jeg skjebnen igjen, i forhold til de som bare drakk. Gikk ned til stranden alene og satt der å tenkte og hørte på musikken i turistkjernen og hadde en liten uortodoks samtale med Gud. Gleder du deg over meg? Det ble faktisk ikke regn denne kvelden og stjernene dukket fram. Det er FRI luft i sitt liv (for meg) å gjøre noe ikke alle får meg-seg at jeg gjør. Jeg hadde sovnet av tretthet etter at jeg kom til Condatum i "Cæsars overraskelse". Denne Asterix-filmen er verre å fremføre enn hos britene.
Denne bloggsiden er under utarbeiding men nå må jeg stå opp til morgenen. Det har jeg gjort nå. Tja jeg hadde rett i går og mange andre tok feil. Hjertet hører til den dere skatter til. Vel avslutter d uhøytidlige avsnittet her. Det er mer normalt at jeg skriver sånne ting i dagboka men nå havnet det noen betraktninger her også.

Ukesreferat - d som skjer SKJER

Ja nu skal jeg skrive litt her igjen, og d kunne blitt forferdelig mye å skrive om
Det var altså vært så mye filosofisk jeg har lest, Sofies verden går mot slutten i neste uke.
Det har bare blitt to kitedager, vinden er ikke stor nok, dessverre så forsvinner mye rett inn i Mexicogulfen kanskje. Det er ganske ville tordenvær å se på i blant, bare i går var fyrverkeriet i gang. dette skjer på kvelden nå og da, om dagen er alt tilbake til vanlig
samværet i aktivitetsklubben med barna der er morsomt. men gruppe skal planlegge torsdagen bedre neste gang og da tror jeg det er på tide å spille vippepinne. Vi hadde navneleker, hopp og sprekk og halsen-på-grisen. problemet er spansken, kulturforskjeller og ha funnet på noe som gleder vårt unge publikum (8-10år)
Det har vært så mye ei av studentene denne uka at jeg nesten skulle tru at noen gjør d med vilje. Altså vi går i samme gruppe fordi vi har kiting, det er den viktigste grunnen til at jeg ser henne. MEN så er vi også på samme delgruppe i aktivitetsklubben. Ved andre inndelinger også som en svømmetur på 2 x 30minutter. ÆSJ ja jeg er betatt av henne og d typiske er selvsagt denne typen hun har hjemme i Noreg. Sånn har d vært når jeg tenker tilbake på spesielle jenter opp gjennom min ungdomstid at de har hatt typer et helt annet sted. Hun har altså liksom blitt dyttet på meg eller jeg har blitt dyttet mot henne. Hun er en av dem jeg tenkte ville være like dum som hun er blond, men men jeg har oppdaget mange fine trekk. Hun pådrar jeg ofte stor oppmerksomhet og har litt høyere stemme enn andre. Værtfall når det var vannrugby i badebassenget og jeg storkoste meg med SV-lesing og hørte og resonerte. Hun er en av mange som har vært Øytun-elev i Alta. Halvparten av klassen har tilknytning til det spesielle stedet mange breddegrader herfra.
Jumping in the pool, med hendene på ryggen blir lenge til neste gang. Får mitt vedkomne gjorde jeg nesten som mitt idol Ramon fra "Havet innenfor", men heldigvis ble jeg ikke lam. Jeg gikk rett i bunnen med haken først, så jeg slo meg noe og fikk et stygt kutt. Så da måtte det syes og det ble senere gjort (forhåpentligvis på reiseforsikringen for jeg satt å prøvde å skrive så godt jeg kunne før jeg kom under legelupen. Det var vært utrolig mange besøk på sykehus for klassen, ikke vanlig med så mange skader/uhell. Vel resten av denne ulykksalige fredag gikk jeg å tenkte om jeg skulle være med på sykkeltur dagen etter eller ikke. Det ble til at jeg slang meg med og vi hadde en fin sykkeltur, dessverre ble vi værendes for mye på asfaltvei, men vi hadde noe offroad fra begynnelsen på 3000 fot.

Så det gikk mye nedover og til skuffelse var en elv gått over sine bredder så vi krysset ikke denne fordi deltagerne hadde med for mye kostbart utstyr i sekken. Jeg gleder meg til å fremkalle bildene jeg har tatt med det lite vannredde engangskameraet. Vel så mye mer er det kanskje ikke å si utenom at det er spennende med det ukens foreleser har å fortelle, kiteaktivitetene, aktivitetsklubben og jenta til neste uke, hvordan blir neste uke?
Håper haken gror igjen og at det ikke blir infeksjoner. Kanskje blir 23.sept en merkedag hvor jeg siden har hatt skjegg?
NB: jammen så jeg ikke gutten med forstuet hånd som jeg hadde sett en gang før. På sykkelturen dukket han opp og jeg tenkte jeg skulle gi ham d første jeg fant i lommeboka, litt irritert at jeg ikke ga ham 500 istedenfor 20 pesos. I forhold til mange andre som fortsatt er beruset etter tak-festen i natt, skulle den lille karen fått mer. Har på følelsen at jeg kommer til å se ham igjen (hasta luega).

Jeg flasser

Jeg syns ikke d er så ille varmt lenger her ned. Tar man det med et smil og sier jaja det er varmt men det er ikke verdens undergang. Da er det letter å komme gjennom den varmeste tiden midt på dagen.
Brunfargen jeg har fått på faktor 60 begynner å flasse av i skulderpartiet.
De første dagene her var det mye bading i havet og da ble jeg veldig snørret i nesa. Redusert oppholdet i havet med bassengbad etter en "studiedag".
Det et deilig å løpe på stranden.
Jeg er noe usikker på vekten min, hvor vidt jeg har blitt lettere. Ikke lurt å bli for tynn, jeg vil helst være med mine 70kilo i de kariibiske månedene.
Mine noe lange hodehår er ikke til slik overopphetelse (ennå) som d ble spådd.
Man setter virkelig pris på kaldt vann når man har slik varme.
Tror at akklimatiseringen er på rett vei.
Skal tro hvordan det blir å komme hjem til kulde og forhåpentligvis snø også?

Karribien forteller europa - det varmer

Jeg får låne PC-en til romkameraten min, Steffen så internettet slipper man ikke unna. Derfor blir det vanlige ø-, æ- og åer i mine meldinger.

Alle i klassen min som er på totalt 36, er nye men de blir mer vanlige for hver dag som går. Nå begynner sola å skinne i vinduet. I natt VIRKET aircondionton hele natten, strek i margen for den bedriften. Søvnen øverst i køyesengen blir mer vanlig når det ikke er for varm temp.

Det er meget festlig når det lyner på himmelen, d har skjedd meget snodigt på velkomstdagen her i Cabarete, i gata 1km bortenfor Hummingbird der vi bor, der vi skal ha aktivitetsklubb for barn. Sikker på at d skulle bli regn da men d ble med lyning i horisonten, fantastisk fin kveld det med god potetstappe og levende musikk. Ekte musikk altså, den vanlige salsaen hører en hver dag, den heter bachata (kashatka husker ikke helt). Dagen etter dro vi til Playa Grande (stor strand = store bølger). Første innslag på vei dit så vi video av han som er musikkhelten her i landet (Frank Reyes) og SVANHILD,  du hadde garantert fått større latterkrampe en du fikk av Makedonia-sangen i Eurosong dette året. Den videoen er en … nei den er så stygg på en ikke stygg måte at, ja den er det nok mange i klassen som vil bruke å finne og ta med hjem som et morsomt minne.

Bølgene på Playa Grande er de største jeg har opplevd så da gjaldt det ikke å bli en kasteball.

Jeg kunne ha prøvd så vidt å surfe der men d ble ikke tid. Jeg skal jo kite og vi har hatt tre dager med kiteteori. I Alta var det for mye vind til PG og nå er d for lite for kiting, men kommer nok tilslutt en fin kitedag

Neste dag var vi innom Puerto Plata, en time i åpen buss, det var mye vind i ørene og en fikk litt av en frisyre av å sitte forrest i vind og bussmotor. Jeg må kjøpe meg ørepropper for generelt er d mer behagelig å ha mindre lyd når kashatkaen eller hva skal være rugger over etheren. Men dette ofret vi får å komme inn i en utgravd fossedal som skulle gi oss adrenalin-kick. Her var de akkrobater som gjorde de galeste ting og hoppet og stupte uti vannet med livet som innsats. ”Gjør som vi sier men ikke gjør d vi gjør” OK?!  Først gikk, klatret opp og svømte her og der og ned igjen skled vi og hoppet. Jeg hoppet sist og tok helikopterhopp.

Vi har også hatt spanskundervisning i tre dager, altså mange tretall (spansk, kiteteori, spesielle aktivitetsdager og utekvelder). 

Hva ellers skal jeg fortelle; tja Kroppen avklimatiseres, d er nok sikkert. Me gustan las playa, å løpe langs stranden er bra med eller uten sko, på andre siden av Atlanterhavet ligger Europa.

Landet er frodig men det er støvete på grusveggene og motorsykkeltaxiene stormer omkring deg når du viser deg på asfaltvei

Det er utmagra kuer, esler som er bundet her og der. Ikke noe veldig spennende dyreliv ennå. Kakelakker, firfirsler, tusenbein etc småkryp. Jeg følte meg forresten litt "dyr" selv en periode. Men rutinene kommer

Fjelltur til Puerto Duarte 3175, i november og d hadde vært så gøy å hatt med runebom .

Jeg har forresten kjøpt en shorts som er altfor stor, men den var så fiiin. Jeg skal sy inn den gule blomstrede shortsen inn med 10 cm så for verden si hva den vil. Filosofi leser jeg også mye av hver dag.

I dag er fridag. Buena diaz

Ramon Sampedro

Trangilo

Du føler deg rolig

Se for deg et stort kinolerret hvor du ser favorittstedet ditt

Konsentrer seg om å puste

Det hjelper deg å slappe av og gir kroppen en følelses av ro/fredag

Fortsett slik

La det komme å gå

Komme å gå

Komme å gå

Nå er du der

Legg merke til detaljene

Fargene

Teksturene

Lyset

Tempraturen

Kjenn på tempraturen

La denne rolige scenen utfolde seg foran deg

En uendelig følelse av fred

Tilgi meg sønn

Tilgi meg, sønn

For at du ikke ble født

Det var ikke min feil at du ble forlatt

Det var rosene som var redde

Tilgi meg for at jeg

Ikke kunne leke med deg

Og hvis du blir født

Når jeg er borte

Husk at jeg alltid vil elske deg

Kyss din mor for meg

Ikke hat meg (hat er aldri bra)

Ut mot havet

Ut mot havet, og i dypets vekstløshet

Der drømmer går i oppfyllelse møtes

To sjeler for å oppfylle ett ønske

Ditt blikk mot mitt, husker det igjen og igjen som et ekko

”Dypere, dypere”

Forbli alt som er av kjøtt og blod

Men jeg våkner alltid

Og jeg vil alltid forbli død

Mens mine lepper for evig danser i ditt hår

Sommeren

Svaiende, vaiende og svett i hengekøya
Varm i skyggen, det er varmt å gjøre no
Tenker på å bade i bassenget er lurt etter dagens økt
Vinden blåser og gjør meg tørr om kroppen
Ikke alt er topp for dagene flyr med solskinnets vind
Den lille tid etter alt som bør gjøres
Kjøre rundt til jobber, tannlege og kjøreskolen
Jordbæra kuttes stadig opp på brødskiva
Samtidig som mjølk fra Lotus kua ofte brukes til vafler

Ukenr 25 og videre

Denne uka har gått noe så ufattelig fort. Jeg og Solfrid dro på tur til Aurlandsdalen men det var bare en dagstur på tirsdag. Og nå er plutselig uka. I tillegg til den flotte turen har vi overnattet på ål to netter, fått besøk av Lydia og Khastro, hentet Svanhild og all bagasjen hennes, satt opp hesja i hagen.

Men det er sinnsykt med tiden denne uka som et tilbakelagt stadium dette året. Jeg er litt lei meg for alt jeg ikke får skrivd.
Fuglane fortsetter å "plage" meg og dukker opp her og der. De letter fra trærne når jeg returnerer fra fjøsvakta. De finner ly inne i yttergangen til rommet mitt (så da må jeg huske på å lokke døra igjen), de har reir i en blomsterpotte, de er rett og slett pågående, men gjøken har jeg ikke hørt på lenge nå.
Jeg går som pappa med en rygg som er knallsterkt, men det plager meg ikke. Jeg har med masse melk hjem fra fjøset fordi det ene juret ikke skal melkes på tanken. Sommerrytmen er inne og jeg må slappe litt av innpå sofaen og får med meg tourens avslutning. Så kjører jeg en del turer til Hønefoss og har igjen ett hull i munnen nå. Så det er bare å stå på videre, bare d ikke blir altfor varmt for da vil jeg, jeg bare dyppe mitt legeme i vann.

Gjøken

Det er en gjøk i skogen, den gjør vesen av seg. Det er så mye fuglekvitter og og-larm i skogen på Gåranplassen. Jeg må nok snart se å ta en liten visitt når gjøken hikster ut sitt ko-ko igjen. Sette meg under treet og kanskje går drømmer i oppfyllelse. Jeg har så mye som jeg ønsket skulle ha gjort, jeg har innsett at jeg får gjort det jeg gjør hver dag, ikke mer så ikke bli skuffet. Noen dager her hjemme går uten at noe særlig er verdt å nevne. derfor står det lister hvor jeg skriver hvor langt jeg går tur med bestefar og er i fjøset.
Comfort zonen utsatte jeg meg for når jeg talte i en konfirmantfest. Rart d der å klinge på glasset å ta ordet i en ganske fremmed forsamling. Å fremsi vitser er dog noe helt annet, det prøvde jeg i militæret. Rett etter at jeg var ferdig å satte meg tenkte jeg på alt jeg ikke nevnte. For først hadde jeg tatt mye på sparket og så hadde jeg skriblet ned noe på gudstjeneste-brosjyren. Denne vendte jeg meg raskt til når jeg ble usikker og følte at nå hadde jeg bare lappen igjen. Familien virket svært gla for at jeg som har hjulpet dem i fjøset i syv år fortalte litt og var en ung røst blant de eldre der. Kan man bidra er det bra selv om du ikke har så mye. Bare du kan dele noe med hjertet ditt kommer du langt på vei. Denne dagen føltes det bra å fungere i fjøset, selv om jeg hadde blitt trøtt dagen før. Jeg blir ekstra glad når ting lykkes i Bråten, for Halsen-familien.
Det er mange sengeputer å legge seg på her hjemme. Mine foreldre kom i godt humør hjem fra Roma-turen. De er så gode og trø sammen med.

Avslutningen i ALTA

Nå har det ufattelig gått snart to uker siden siste turen var unnagjort og jeg dro hjem. TID er jammen ikke til å sove eller ta det rolig på.
Jeg syns jeg må skrive bedre om mine siste flotte dager i Alta. Planen de siste fire dagene før jeg dro hjem 18.mai var å fly paraglider så mye som mulig. Det ble med seks turer så jeg kom opp i 16 skli-turer totalt. Da mangler jeg 10 høydeturer så jeg kom ikke i land på den fronten. Det var uforskammet fint vær på Levdunfjellet der jeg har alle turene mine, men på to av dagene blåste det for meget.
Jeg hadde devju mange ganger i mai. På kystturen så jeg til Rivarbukt og Seiland. Ved kjøringen i forbindelse paragliding så jeg til Sarves og Stabbursdalen + innover til Altaelva. Da tenkte jeg på tiden også hadde gått og alt jeg hadde fått opplevd. Det siste jeg så fra flyet var Komsatoppen, der vi startet hele studiet 18.august. Det var nettopp opplevelsene jeg nevnte som en hovedmotivasjon for å komme til Finnmark når vi hadde samlingen der oppe og de har det m.a.o. vært mye av.
Lavvoen fikk sitt bål på nasjonaldagen. På kvelden og siste gang måtte jeg ta mot til med å fyre opp. Det begynte faktisk å regne en del da jeg ankom og den veden jeg hadde hogd første dagen her nede dro jeg inn ganske fort. Erfaringen med Finnmarksbålet kom med til fulle og jeg brukte minst halvtimen på å knekke til småkvist. Jeg fyrte så opp og brukte to stearin stumper i bunnen av bålet. Så kommer bjørkekobber med neveren stikkende inn i riset som blusset opp og som fikk varmen opp inni hjertet mitt. Nå var det bare å holde bålet ved like og få spist mest mulig mat som var igjen. 10 pølser, mange gram laks ble spist etter oppvarming og hvilken 17mai dette var. Et sitat jeg har brukt mange ganger er at enden er bedre enn begynnelsen, noe jeg er helt enig i. FOR da kan man se tilbake på mye.

Grand humor

Nei, så morsom grand prix finale det var dette året. Jeg så den sammen med Svanhild og hun holdt på å le seg i hjel. Virkelig le seg aldeles fordervet over bidraget til Makedonia, denne fjompenissen som med sine bevegelser var noe vi kommer til å huske lenge. Kommentatoren annonserte at "nå blir det virkelig fælt" og det var så riktig så riktig. Synd ikke Norge sang mer midt i finalen.
Det var virkelig en opplevelse når Svanhild satte i gang å le, det var en engangsopplevelse. Hun og jeg hadde sett Starwars tredje episode i Colloseum og var hjemme to dager med meg og ryddet i stand for våre sølvbryllupsjubilanter som er på reise i Italia. Vi fikk gjort mye i første etasjen og håper at spesielt mor blir glad for det.

Vel ellers er jeg lei meg over at jeg ikke har skrevet flere bloggoppslag, det er travelt og hjemme i Krødsherad er ikke linjene like raske og jeg har mindre tid, men jeg erindrer like mye som snart kommer

Klundrete avslutning

Jeg har et problem med så mange helligdager. For jeg hadde mange oppgaver jeg ikke fått i havn før butikkene stengte i går. Det ene var å gjøre klar overlasten når jeg skal hjem. Kalkulerer med en bagasje på hele 50 kg og da tenkte jeg å sende halvparten med posten og ha resten med på flyet. Kystturen på Altafjorden var flott og den var planlagt perfekt.

Men nå er det litt vanskelig – det er masse småtterier som å avslutte med flagget til topps her i Alta, lurer på om jeg får ordnet alt innen onsdag kl.13.20 når jeg returner. Disse helligdagene skulle jeg bruke til å fly og samle de siste bildene fra friluftstudiet. Dessverre gjøres ting i litt feil rekkefølge og jeg blir fort frustrert over kjedelige ting som å ikke få inn bildene fra kystturen rett etter turen. Håper jeg finner et sko-par, så kjedelig med alt som en har betalt for og så mister.
I lavvoen er det fortsatt greit, men jeg tenker mye på alt jeg skulle ha gjort når natten og morgenen er over. Det er bart nå men været kan svinge fra SNØVÆR, regn, sol og vind. Men inni lavvoen holder ting seg. Dessverre fikk jeg ikke gjort innkjøp av mat til pinsa. Så da kommer jeg til å spise alt jeg har igjen av reserver og det er MYE sukker. Jeg må få opp et bål også tenker jeg før slutten. Vel jeg er altså fortsatt stresset men jeg har satt ned hyppigheten i forhold til i går. Gleder meg til å få pakket ut alt hjemme og få igjen kontrollen for det har jeg altfor lite av når det nærmer seg avslutninger.

Klassen og slikt

Jeg har det utrolig bra i lavvoen for tiden. Synd at jeg er alene.
Hva bruker jeg lavvoen til?

for det meste til å spise pusse tennene lese bibelen før jeg sovner reise meg opp å spise frokost og komme seg opp til høgskolen (for å dusje eller skrive noe eller andre formål)

Et av målene i vår er i ferd med å blåse bort - paraglidingen. Jeg bor i annerledes land, i går og dager før snødde det og jeg bor i lavvo som en skrulling. Men det er sunt, synes jeg. Snodig med alt som skjer, veien ned til lavvoen er sperret av trær som har knekt etter all vinden som har herjet, lavvoen står på fast grunn.

Jeg har problem med å få gjort meg ferdig i Alta på en god måte. Flybilletten er bestilt 18.mai, jeg har bagasje med stor overvekt. Jeg har friluftsalbum som jeg administrerer og som skal deles ut før jeg drar + plukke ut bilder til skoleavslutning. Har så lyst å gjøre dette på en skikkelig måte men er redd tiden ikke vil strekke til. Avslutningsdikt prøver jeg også å få på plass. Jeg fant noen vise ord i Forkynneren7 som jeg hadde lyst å bruke i et slikt dikt. "Enden er bedre en begynnelsen" etc. Så det er mye som bobler i hodet på meg. Bedre det en å ikke boble eller sprudle, for det tror jeg at jeg gjør til tider. Varsku her når Olav REX kommer sørover.

Den hersens datan

Må nesten ofre en kommentar på det som har skjedd med datan. HIPP hurra for sikkerhetskopieringsverktøyet. Det reddet dokumenter jeg har lagret opp siden ungdomskolen. For jeg fikk ikke tilgang til disse filene da jeg installerte Windows XP på nytt igjen, jeg lagde en bruker som allerede eksisterte og den sin mappa fikk jeg ikke tilgang til lenger. Det var virkelig en nedtur da jeg etter hvert skjønte hva som hadde skjedd. Jeg var virkelig irritert for jeg unnlot å brenne en kopi av disse filene jeg snakker om rett før jeg installerte.
Hva lærte jeg: ikke installer windows med samme brukernavn som du har brukt.
I går var det en komisk situasjon hvor jeg satt her på høgskolen og plukka den bærbare inn i nettverket på skolen. Så gikk jeg på do og når jeg kom tilbake var IT-sjefen ved pcen og så ikke bli ut. Jeg hadde virus på maskinen min og dette var jo som å drite på enda en dass for nettverket på skolen likte ikke dette. Fikk en antivirus-cd og klarte å kvitte meg med hellmsn-viruset. Jeg viste om dette viruset men programmet mitt klarte ikke å kverke den. Men nå går alt så mye bedre håper jeg.
Skal plukke minst 180 bilder til en avslutning for friluftsklassen. Jeg har backup på alle bildene som har blitt tatt nemlig. Jeg har en låt som jeg vil spille mens bildefremvisningen går og det er Jakatta: "One fine day". Den er fin hører på den ofte etter at jeg hørte den på nettradioen.
Datan min er hos Kjetil, men han har en elendig modemboks som ikke klarer å koble maskinen på nett hos han lenger... Dette er på studentboligene og jeg har jo selv brukt denne ordningen uten problemer. Jeg hadde så lyst at han skulle få brukt pcen skikkelig for han var aprils mann og still going strong
Jeg bruker vannvittig lang tid på å få skrivd disse loggene. Loggen fra toppturen nå skal snart ut på friluftsida mi på hjemmesiden. Konsentrasjonsproblemer og mange ting som spiller inn som f. eks å skrive denne loggen. Hjelp både i øst og vest med andre som skal skrive logger også og så skjønner dere at det også tar tid med datan min som ikke har vært helt frisk heller. Alle bloggene jeg har skrev er gjort på SKOGEROYPC8 på høgskolen.
Siste datasnakk er at omslagsarket til Samordna Opptak er sendt med master i data på Universitet i Oslo på topp (Informatikk, informasjons- og interaksjonsdesign). Dette er mest for å se om jeg kommer inn eller ikke. Jeg skal til den dominikanske republikk til høsten.

Kingdom of Heaven

Jeg ville spandere en kinofilm på Arild (min gjeldslave og han jeg låner sykkel av), Tommy (badmintonpartner og tidligere hybelnabo), og Kjetil. Dessverre ble bare Kjetil med å så denne filmen klokka 18 i kveld. Han er som meg - enda mer lidenskapelig i filmmusikk og vi koste oss med blandingen av muslimsk og kristen musikk. "Light of Life (Ibelin Reprise)" er en flott avslutningsmelodi!
Det var krigen mellom disse religionene i korstogene ved Jerusalem som filmen handlet om. Jeg likte ikke alt og noe var overdrevet og slagene hadde jeg sett før i Ringenes Herre for eksempel. Men det var forholdet mellom kristne og muslimer. Filmen tar faktisk ikke parti med noen av partene. Eller var de så kristne egentlig, helten skulle jo være det. Noen vil ha krig, andre avventer og vil opprettholde fred mellom folkene tross forskjeller i religion. Filmen avslutter med en parallell til dagens situasjon, ingenting har forandret seg på tusen år. Det utviklet seg en respekt for hverandres religioner faktisk, Saladin som er muslimenes konge tar opp en lite kors som har veltet og setter det opp. Krigen mellom de kristne og muslimer var egentlig helt bortkastet for hva er Jerusalem egentlig verdt spør helten Saladin før han godtar fred med muslimene: "Ingenting                     og alt".
Nei vi kan ikke krige og jage hverandre bort, for da kommer bare andre og vil gjøre det samme tilbake. Vi må samarbeide som fredsprofessor Galtung ville sagt. Vet ikke helt hvorvidt jeg skal anbefale filmen til alle. men en tankeoppvekker når det gjelder noe av dette jeg har skrevet her gir den. La oss vandre i lyset lik som andre også har lys de følger. Vi er ikke så forbasket forskjellig når alt kommer til alt.

Sjø og luft

I dag har gått helt etter planen, verre blir det etter at denne bloggen er skrevet for da pleier det å ikke helt å gå riktig lenger. Whatever i dag var vi å seilte i non timer på Altafjorden.
Men det var mye vind og fjorden var hvit noen steder (vinden altså). Vi rodde og rodde i motvind slik at vi kunne sette seil etterpå i medvind. Uff det var slitsom å ro og jeg har ikke samme teknikk som faglæreren vår, vi fikk han i båten vår på slutten og da gikk det unna gitt. Jeg satt etterpå ved roret og styrte. Det var var så kult å få vind i seilene å få farten opp. Nesten som å fly paraglider og det har jeg fått gjort veldig lite av i det siste pga nettopp for mye vind.
Det ble mye roping/beskjeder om hvilken retning jeg skulle svinge til. Litt komisk da vi skulle ta ned seilet for de som satt foran meg fikk det ikke ned og jeg måtte styre selv uten å få hverken babord eller styrbord, jeg styrte oss rett på riktig grunn. Det var artig å styre og få båten inn i vinden slik at seilet ble fylt av luft. Jeg var i to båter, den ene med sneseil og den andre med råseil, den siste var morsomt.
TIL neste uke er det aller siste studietur på Altafjorden, jeg GLEDER meg til å oppleve og forbedre mine evner i sjø-friluftslivet. Kjenner det er litt trist at studiet går mot slutten, men jeg har mye å fortsette med når jeg dra sør igjen. Det våte element er jo også i sterkt fokus på "tropisk friluftsliv" til høsten(::)

Litt fra bibelen

Solfrid spurte meg om jeg kunne anbefale henne lesestoff, hun var hjemme og der har jeg jo tegneserier for mange tusen som jeg koser meg med når jeg er hjemme. Problemet er at hun har lest det meste virker det som. På tide å kjøpe mer snart kanskje?

Jeg sa hun fikk prøve å finne noen Barks historier. Så skulle jeg legge meg i lavvoen og da skrev jeg melding tilbake at hun kunne lese bibelen. Litt vittig skal en jo være i blant. Jeg hadde fått med bøkenes bok ned denne kvelden og tenkte å lese litt i stearinlyset.
Poenget at jeg gjør mye vilkårlig og to netter nå har jeg lest i galater- og korinterbrevet. På samme måte som hvor lenge jeg sitter på datan eller spiser middag. I natt leste jeg om templer, det blåste plutselig hardt ute men lavvoen holdt stand. Vi er også tempel for Gud, en hellighet og jeg føler meg godt beskyttet av vår verdensomspennende far, i lavvoen selv om det blåste og snødde i natt. Lurer på hva lyset vil berette i kveld.
En stor takk for alt som blir gjort for meg.

Frisk lende

Vel nå er det vår mange steder. Den virker litt forsinka i nord. De to siste dagene har vært kalde fordi its all blue out there. Og jeg styrer med skriving av egenopplevde opplevelser i studiumet. I går fikk jeg endelig fyrt opp primusen i lavvoen på Elvestrand, og laget meg varm REAL-mat. Det var lite 4-takter-bensin igjen men jeg pumpet å pumpet for å holde varmen i gang. Det var jo ikke egentlig så stort men jeg syns det jeg. Knekkebrød med brunost spiste jeg rikelig av også på kvelden i går. Rutiner begynner å komme på plass.
Paraglidinga gikk vest i helgen pga vinden, det var bølgevind og skyene så ut som linser. Da er det best å være på bakken å ønske å fly enn å være i lufta å ønske det motsatte. Dusjen i dag var herlig, dusjen på skolen er stengt for meg og nøkkelkortet mitt i helga så da går det uten.
Frisk mot videre til meg og alle andre ”vårfugler”

The rise of the Lavvu

Nå kan uke 17 oppsummeres: Topptur, nedtur og gjenreising
Jeg har nå vært 5 dager på tur i Rivarbukteidet og gått tre store toppturer og prøvd å stå på skiene så godt som mulig ned. Før og under turen var der mildt vær så jeg tok ned hele lavvoen på mandagsmorgen å puttet den inn på høgskolen et sted. Barduneringen holdt ikke for snøen smeltet + at jeg skulle være borte fem turdager. Oj dere skulle sett den sekken jeg hadde på ryggen, jeg fatter ikke at jeg fikk smadra så mye "i" sekken eller at jeg fikk den på ryggen eller at jeg klarte å sykle opp med den. Undrenes tid er altså ikke fordi.

Etter endt tur bar det i dusjen på skolen og jeg drev og stresset med å på ordne ting denne kvelden. Kjøpte låser og har nå fire skap jeg har tingene mine nå som ikke er i lavvoen (og det er en og del). Denne dagen ble en stor nedtur for datamaskinen min ville ikke på nett. Dessuten fikk jeg ikke tilgang på private filer samlet opp helt siden ungdomskolen. Da satt jeg der og var fortvilet over at jeg glemte å ta backup av disse. Kjetil gikk rundt med krykker for han ødela seg litt i Rivarfjellet. BeiLiss fikk vi i tillegg høre hadde ødelagt sitt bein betraktelig mer og hun får jeg ikke se på tur før til neste semester? Dessuten gikk kvelden fort og jeg spurte om å få overnatte hos Kjetil. Mamma ringte for å snakke med meg, men jeg var ikke i humør til å snakke da og ba henne om å ringe igjen senere.

MEN så står gutten opp neste morgen på en god madrass og denne dagen blir utviltsomt en JA dag. Han går igjennom regnskap og dokumenter og lurer på hvor 200kr har tatt veien i løpet av april. Han får orden i idrettsskapene og låner bilen til Kjetil og kjører ned det nødvendigste lavvoutstyret. Det var ikke lett å sette opp lavvoen alene for det blåste rimelig (dette satte kjepper på paraglidinga denne helga, men jeg trengte tiden for gjenoppreisingen). Så kjørte jeg tilbake og fikk brukt opp resten av kontantene i lommeboka på mat. Hvilken fryd, så mange ganger i april har jeg akkurat hatt en-to kroner for lite til å betale med og må bruke kortet å belaste det for mer en 300kr, men ikke denne gangen. 4kroner og fornøyd, da blir regnskapet enklere. Kjetil laget risgrøt, 25minutters grøt er helt klart best. Jeg gjorde et nytt forsøk på å rette opp datafeilen. Feilkildene var etter hva jeg trodde enten servicepack2 eller at routerboksen til Kjetil var gåen. Dette viste seg å være riktig faktisk. Mens pc-installasjonen drev på så jeg ”den siste samurai” og spiste potetskruer i potetsalat som dipp sammen med Kjetil og Arild, mine sammensvorne i lavvotiden. O glede alt som gikk galt dagen før hadde blitt gjort godt igjen (nesten). Så var det bare å stikke ned til lavvoen, det blåste godt for når jeg hadde krypt ned i soveposen blafret det godt i duken. Dette lille lys jeg har skal skinne klart, jeg lå der og håpet at ikke hele driten skulle lette. For min båt er så liten og verden utenfor så stor, la mitt lille sted være der det er. Lavvoen sto i mot vinden og blåste ut stearinlyset i lavvoen klokka 02.

I dag sto jeg opp til lavvoen som jeg tror står veldig bra nå for det har stått i mot mye blåsing. Jeg hadde ikke klart å få opp igjen lavvoen slik som d blåser nå. Jeg har nett fått med meg fraglene og har en ny bra dag foran meg fordi dagen i går ble så godt gjennomført.

Dagene går uperfekt videre

Jeg har 2 store problemer for tiden; Datan og Matlaging
Den bærbare kræsja nemlig her om dagen og jeg har stått i med å skaffe CDer hjemmefra så jeg får den opp å stå igjen. Nå mangler bare internettet og jeg irriterer meg. Jeg har dessuten en databasesystem-prosjektoppgave som skal leveres rett etter tuppturen til uka (29.april). Den er jeg meget usikker på om jeg kan få godkjent.
Lavvoen er satt opp, først med ovn, så leverte jeg den tilbake for den passet ikke og noen andre skulle ha den. Da låner jeg primus tenkte jeg, men jeg glemte å sjekke pumpa og det har bare vært stearinlys som har gitt lys fra seg i lavvoen hittil. Derfor går det trått å lage mat som venter på å bli varmet opp. Varmt vann skulle jeg hatt med i går, men da satt bare å irriterte meg over pcen min og tiden gikk ifra meg.
Det er vel også et problem med tiden som blir brukt feil og på uheldig vis. Har jeg det stusselig i lavvoen? Nja jeg misstrives ikke. Jeg får det ikke akkurat slik jeg hadde forestilt meg i utopiske tanker menmen, jeg ser nå at snøen stadig blir mindre og mindre. En natt var kald og da hadde jeg på meg det jeg gikk i, men da ble det en solrik dag også med blå himmel. Mine tre andre netter har vært uten noe på omtrent inni soveposen.
Det er masse forberedelse potensiale for jeg syns jeg lykkes bare med 50%. Resten av alt går feil fordi jeg er litt distré tror jeg og er uheldig med planene mine. Foreksempel skrev jeg denne oppføringen to ganger for jeg tullet med innstillingene slik at det skulle bli adgang til alle.

En antikvitetssjanse

Det var artig å se hjem til Krødsherad denne kvelden. Tåka lå over Norefjell og alt virket å være slik det skulle være.
Men forhistorien til dette programmet skal jeg nå fortelle. I juni kommer nemlig programlederen Kjell Fuglehaug kjørende inn på Gårandplassen. Har dere noe gammelt å vise frem og det har vi. Han henvender seg til meg for mamma dukker ikke opp. Hun hadde snakket om alt det gamle vi hadde her og der for jeg drev med mye rydding hjemme sommeren 2004. Så hun hadde nok vært i fyr og flamme men hvorfor kom hun ikke ut. Programlederen hadde solbriller på og virket som han ikke hadde så god tid. Klart vi hadde gamle ting og det sa jeg vel til ham, men jeg sendte ham videre for det konkrete han spurte om tror jeg vi ikke hadde.

Veikåker gård er jo mye eldre og det viste jo programmet til gangs. Men hu mamma hun var helt borte den dagen og i noen til, da jeg fortalte om hendelsen som varte i noen minutter hun angrer på at hun ikke var utenfor huset. "Hvorfor sendte du ham bort. Kunne vi ikke bare vist ham det vi hadde". Etterpåklokskap, selvsagt men gjort var gjort.

Veikåker hadde nok blitt valgt uansett, menmen

Rutiner

I dag som jeg våknet opp fra drømmer og langt på dag begynner jeg med nye rutiner:

1. Først en enkel frokost fra soveposen
2. Kvarters sykkeltur til Høgskolen
3. Tar inn på herre-garderoben, henter hygieniske saker og tar dusj
4. Skifter/skiller mellom skitne "lavvoklær" og rene høgskoleklær
5. Arbeidsdagen starter og man gjør d beste ut av den
6. Midtveis tar jeg kanskje en tur ned til lavvoen får å nyte roen, og se at den fortsatt står der
7. Middagen kan skaffes på skolen. Kjetil er også et alternativ å spørre (så besøker jeg datan min også). Siste måte er tilberedning i lavvoen, men jeg mangler en brukbar primus
8. Kvelds - enten på en datamaskin på høgskolen, tven, besøke noen, film/kino, kanskje sliten etter innebandy eller badminton trening, eller i lavvoen og en god bok
9. Overnatting i stille grender i lavvoen

Jeg pendler mellom disse stedene nå

	Lavvoen - der er det jeg trenger for å sove og legge meg
	Høgskolen - dusjen og stæsj for å stå opp, datamaskiner, utstyr til treningene
	Komsahybelhuset - bærbarPC, resten av utstyret mitt i en bod

Starten på et lavvoliv

Jeg har startet et lavvoliv på slutten av dette friluftsliv-studiet mitt i Alta. Det har tatt lang tid, hadde egentlig tenkt å startet "et nytt liv" rett etter påsken men det er jo en stund siden nå. Grunnene til det har vært mange; dårlig planlegg i forkant, finne et brukbart sted, sjekke eventuelle tillatelser, reiseforsikring, lavvoen vi hadde tenkt å låne var bortlånt...
Det hele startet 8.12.2004. Da var det jubel i taket etter at alle prosjektframføringene våre var ferdige. Så det gikk ikke upåaktet hen den kvelden. Hege var i fyr og flammer i hvert fall og vi tok hverandre i hendene på at vi skulle ligge i lavvo, sammen ut på nyåret. Vi hadde fått skoleplanen for neste semester og det var mange fridager og mange turerer. Faktisk hadde det fint gått an å sløyfe hybelutgiftene fra mars og utover. Problemet var at jeg reiste for fort hjem til jul og sa ikke opp hybelen i desember men i januar. Derfor måtte jeg ha hybelen i mars også, og det ble en sovepute kan man si. Jeg stresser å vasker meg ut av hybelen 10.mars og drar hjem til påskeferie i 3 uker.
Så ankommer jeg Alta på bar bakke 3.april. Alt av utstyr som jeg har lagt igjen er innelåst denne kvelden og jeg og Hege sover ute. En morsom opplevelse å sove midt i Alta sentrum, det var ikke en kjeft å se for det var søndagskveld. Sov under åpen himmel og det snødde lett. Neste skoledag skulle neste skoletur til Sarves (4dager) planlegges, da fikk jeg sett over utstyret mitt men fra da av har jeg og Hege vært mer eller mindre splittet. JEG har gjort mer eller mindre alt av de videre planleggelsene, Hege virket nemlig sliten etter sarvesturen, derfor. Jeg fikk råd om en fin plass ved Elvestrand og så på denne. 11.april skulle lavvoen opp håpet jeg, vi skulle få hjelp av læreren vår, men på lageret fantes ikke lavvoen og ovnen vi skulle låne (vi har betalt 1500 for å låne utstyr til turene vi er på nemlig, da kan vi også låne på ”fritiden”). Lavvoen skulle dukke opp igjen torsdag og samtidig forsvant sykkelen min også. Den mandagen ble svart og grå, jeg utreagerte og leste tegneserier på biblioteket resten av dagen. Akkurat det var ikke det lureste å gjøre for neste dag startet hjemmeeksamen. Men hvor bodde jeg, jeg hadde ingen hybel, da er det godt å ha Kjetil. Jeg har overnattet 9 netter hos ham, vi flyr paraglider sammen i helgene også. Han har vært min lille redning i april, laget brød og middag til meg og latt meg sove.
Torsdag ble korrigert til neste mandag. Ååå så lei jeg ble av å vente. Jeg ville ha mitt eget hjem, ha mer kontroll og ikke bre og leve meg ut over andre. Det gikk helt problemfritt tiden hos Kjetil, men det var i lavvoen jeg skulle være. Min bærbare pc ble stående igjen der som en takk for huslyet. Mandag, da fikk jeg lavvoen ut av lageret, men nå hadde det gått så lang tid og den hadde rent ut for Hege. Hun overnattet i hybelen til en i klassen som ikke brukte den lenger i april. Tiden er gull verdt.
MEN i går ble altså lavvoen reist, den ser ikke helt lineær ut fra topp til tå men den gir ly. Jeg bruker bare den ene halvparten av lavvoen inni, det kan komme besøk. Kjetil og Arild hjalp meg med å få utstyret mitt ned til Altaelva og jeg låner en sykkel av Arild. De eneste som har kommet forbi er hundesleder som tar en sving rett etter lavvoen og kjører tilbake. Hjertet slo litt når hundesleden stoppet opp, ”hva i svarten gjør du her, dette er ikke lov”. Neida han sa ikke det men lurte på om dette har et skoleprosjekt eller lignende. Jeg har jo mye som skal skrives på hjemmeeksamen som skal leveres i morgen så derfor dro jeg ikke ned til lavvoen igjen før det var mørkt. Det var så mange lyder å høre på; fuglekvitter men mest kråker. Hjertet slår ekstra når den ekle flaggermuslyden kom svevende over lavvoen, men den besøkte meg heldigvis ikke. Det var overraskende at jeg sov så godt som jeg faktisk gjorde, ikke vond rygg når jeg sto opp etter klokka ni, og det er SEINT for meg og et godt tegn

Hvorfor blogger olav arne?

Svaret, svaret på det er at når jeg skriver mailer til mine ser de nok mest ut som en oppdatert dagbok. Solfrid var vel den første som sa jeg skulle blogge, så tittet jeg på bloggen til en som heter Annbjørg og fant ut at jammen skal jeg skrive ned litt ditt og datt jeg og.
Men først og fremst ble tanken en realitet da jeg hadde første lavvoovernatting i går kveld. Det var så mange inntrykk som er like greit å nedskrive så jeg selv kan se hvordan det utarter seg. Neste blogg går rett på denne saken

Morsomme episoder

En liten oppramsing av komiske situasjoner i det siste.

• At en liten fille ting kan bli stor skandale skjer når man slår badminton-ball fast i taket på høgskolen. Først begynner man å kaste en fotball for å få den løs, men så setter den seg fast. Så tar man en innebandykølle for å få ned den fastsittende, men tror du ikke kølla setter seg fast mellom ballen og takinnretningen.
• Finnmarksløpet startet og sluttet i Alta, jeg var nede å så en fra klassen som skulle delta. På sykkelveien tilbake kommer jeg bak en som sykler foran meg. Jeg ser han sakner på farten og skal opp til venstre for gangveien opp i snøkanten. Men det som skjer er at jeg kjører rett inn i bakenden av sykkelen hans og han går på trynet og jeg "nei og nei gikk det bra var ikke meninga". Grov feilbedømming av meg, syklet for tett etter han og han kom ikke opp kanten på første forsøk og datt litt bakover og BANG. Han ble ganske overrasket og lurte litt på hvor jeg hadde lært å sykle hen. Nei og nei det var flaut,
• Ved fjøset i bråten som jeg avløser i denne uka er det mange katter. En morgen hører jeg noe alvorlig kattevræl og det blir nesten som å høre et jamrende lite barn. Kattene satt på materialer som sto oppetter fjøsveggen og der satt de og solte seg. De manglet bare solbriller

Livets små morsomme episoder mellom trivielle hendelser og jobbing.
Det er dumt med alt som er opplevd og som ikke er bearbeidet godt nok, som rapporter.
Har mye å henge fingrene i men episodene husker man best.

L

L som i
2 laker
null ryp, men 1 lirype i snare
Vi var på vidda mellom Alta og Kautokeino, 400moh. Vi skulle fange ryper i snarer men det ble lite av det, for vinden blåste for mye. De 4 V-er (ved, vind, vegetasjon, vann) brydde vi oss ikke om ved valg av basecamp. Vi bygde levegger på harde livet. Nesen min er fortsatt litt, ja litt snål, da jeg kom hjem i går var nesen kjempevarm hele tiden, men jeg er i fin form, det var andre som ble syke under turen.

"Its been a long long time"

Since have been mailing at all

2uker unnagjort i alta, 1 måned unnagjort hjemme.
History is made, men dette har ikke media-Norge meldt noen ting om. Derfor skriver dels referat og litt sånn ellers som er vanlig når jeg skriver fellesmail.
Runebom-prosjektet - C, Algoritmer og effektivitet - A, Relasjonsalgebra - ? (forsov med fra denne eksamen før jul og tok denne den omgjen rett etter jeg kom igjen).
VÆRET har ikke vært som det skulle. Det har vært mildt og hjemme var det ganske håpløst og gå til fjøset i Bråten får å mjølke krøtra i uke 1. Det ble ingen skiturer i juleferien men noen fine turer opp til Nyklemyr og akekjøring ned igjen hvor det gikk unna og 2 akebrett sprakk eller ble fullstendig ripet opp ettersom det var litt lite snø her og der. Ja, det skal sies at de fikk en ordtlig endelik istedenfor å ligge halvødelagte på loftet å kjede seg. Ikke minst var det morro (så lenge det var snø nok). Tenk at det er over en måned siden julaften og nesten like lenge siden tsunamien slo til.
I neste uke begynner vi på viddetur mot Stabursdalen og ut fra værprognosene ser det ut som vi får snø og ikke altfor kalde netter. Jeg har kjøpt nye ski og gått litt på dem. Jeg på vei inn i rutiner og tenker på hvordan det var i militæret for altfor mange år siden da jeg ikke var så sivilisert å hadde mange overnattinger.
Det var mye som ikke ble gjort i juleferien, feks å lese gjennom alt jeg hadde tenkt. Men jeg las 1300sider med engelsk språklig tegneserie som heter BONE. Arne Næss sin Livsfilosofi har hørt også (ofte lurt å høre på de eldre). WHA hva annet skal man si; jo det ble lange perioder mellom turgåing med bestefar. Vi lurte man på sparken og plutselig satt jeg og han sparket av gårde. Han satt også på sparken og fikk tre fine turer på den gamle sparken. Det gikk meget bra og håper bestefar husker d med gode minner. Det var i hvert fall ganske spennende da bestefar gikk ned til postkassa på glatt føre, jeg ble imponert av han og megselv, men jeg skal ikke pushe ham for mye men iblant trenger alle det.
Jeg føler meg ofte halvferdig men ting, nå feks vi jeg gjerne skrive en bra mail og så vil noen fra klassen at jeg kommer til dem! Og jeg vil være sosial og så har jeg pizza i ovnen som jeg nesten må spise først. Halvveis halvferdig, liker d ikke. Men jeg liker treningene jeg har hatt i innebandy, volleyball og badminton denne uka. De har vært lange og variert mellom morsomme, tøffe og profesjonell motstand. Jeg misliker litt når noen åpent ønsker at jeg skal gjøre ting bedre som i volleyball, men jeg skal jo også settes på prøve. Det vil nok hende jeg også vil bli under viddeturen. Jeg vil snart på tur, jeg vil nyte.
I natt drømte jeg og våknet klokka 8. Så ble jeg liggende lenger å tenke å på det jeg hadde drømt, analysere og leke meg med subjektene eller hva nå enn for noe underfundig som en finner på i søvne. Ting gjentar seg ofte fra småepisoder som å observere innebandy-dommer i en ordentlig innebandykamp, opp mot håndball-dommere som kom i fokus i VM etter å ha vist ut halve laget.
Jeg skal lage en middag på viddeturen, spagetti og bogskinke
god uke5

Runebommen

Var oppe på Komsatoppen i går kveld med runebommen og tromma og joike-sang dere oppe i vinden. Det ble noe helt annet enn å spille på den inne. Jeg hadde håpet på klar stjernehimmel og nordlys, men det er jo litt sånn at det er bra det ikke er perfekt første gang (så du har noe å se frem til). Det var en god opplevelse og synge til trommevibrasjonene og i et så stort (himmel)rom. Det ble ikke noe ut-av-deg-selv-opplevelse, jeg var alene og hadde en fin stund.
På fredag ble jeg syngende på en melodi etter at jeg gikk hjem fra høgskolen, denne melodien var rasende fin men jeg har glemt den (håper jeg finner tilbake til den en gang, for den var flott).
Nå går jeg ikke å synger (eller joiker, på meg virker det ikke som joik jeg har hørt), MEN det er fint å sette egen musikk til livet.

Et streif av vind

Nå har jeg nettopp vært oppå komsatoppen, fordi noen sa at det var fint nordlys i går og det skal jeg skrive under på at det har det vært i kveld også. Rart med at det ligger gratis på himmelen og man må bare gå ut, kle på seg og stå stille å følge spillet på himmelen. Jeg gikk dels i blinde opp på komsatoppen for å få enda bedre utsikt over himmelvelvingen den kalde. Månen lyste veldig bra opp og det var ikke store problemene å komme seg opp (på vei ned trådde jeg feil en gang).
Faktisk rent rørt da det var på sitt værste dette nordlyset, på veien opp. Tenk så mye godt ligger foran meg. Tenkte tilbake på første gangen jeg var på toppen 18.august å så klassen min første gangen.
Nesten lik følelse fra en vandring i Kongsberg by. Da tenkte jeg på alt som hadde vært og at det snart var slutt og at jeg hadde gått denne turen altfor seint. Men i Alta er jo ting bare startet nå, selv om jeg lurer på om de neste turene kommer til å gi like mye som de jeg alt har gjort og lagt bak meg. Det er en fryd at jeg på eget initiativ kom meg ut i kveld
Nå har jeg blåst opp ordan og gitt deg noen abstrakte bilder.

Kunne jeg skrive på himmelen og re deg en seng, da blir jeg fort trøtt og kan ikke forklare deg alt. Men om våre liv er som skuta så skal jeg legge til hvis du er brygga, og du må også bare søke havn hos meg hvis du blir trøtt i bølgete hav.

På bærtur

hia, noen dager er det fullt skjøyr helt til jeg setter meg foran dataen på kvelden.
Jeg har vært med på pedagogisk aktivitetsdag og holdt styr på ballene mens skolebarna kastet ball i bøtta. Det var ganske morsomt og tida gikk fort, de fleste som kastet prøvde mer en to ganger... 3baller og 3bøtter. Satte bøttene oppå steiner og holdt dem opp, slik at det ble variasjon. Oppmerksomheten min spredde jeg også litt rundt og kastet (innebandy)ballene til de andre som sto og ventet, slik at det ble lettere for den som kastet og ikke holde alle sammen da en skulle kaste. Mest populært var det å holde opp bøtta slik at noe prøvde å kaste på meg istede. Snakket positivt til ungane og de fikk 5poeng for "god innsats". Det virket som de kastene var fornøyde med aktiviteten jeg altså hadde ansvar får.
Blåbærsølv på Komsatoppen er en god ettermiddagstur

Men uansett så er jeg PÅ for tiden. Det har vært brae økter med innebandy.
Jeg hadde tenkte meg å gå på Halddetoppen til helga for de neste helgene blir opptatte. Får se om jeg får med noen fra klassen, jeg har satt noen hjul i gang.

En hybelnabo minner meg litt om megselv, begynt på it-studie og virker som ikke han gjør så mye annet enn å chatte og har dårlig fokus. Et par dårlige studievaner som jeg ser og som jeg må minne meg på å ikke gjøre for mye av. Litt mentor for ham, han skal ha ex.phil også
Har planet funk virkelig på hjernen.
Har meldt meg inn i alta filmklubb og har 10 filmer til i vente som en ny fast rutine på torsdag kveld. Har prøvd ut bastua vår også gitt, så detaljene er mange

Ønsk meg god bedring siden jeg er litt forkjølet og sånn akkurat i skrivende øyeblikk. tror det er viktig og ikke ta munnen får full, får ellers blir jeg sliten.
HA en bra høst folkens

Nytt fra nord

Vi vil ein fridom der vi er oss sjølve, ein fridom vi kan gjera noko av, der ingen tomleik finst, men rom for draumar, ein jord der tre og blomar kan slå rot.

Denne teksten syns jeg var så fin å synge og lese i dag. Vært i kirken her og det var en kvinnelig vikar som nervøst gikk igjennom teksten sin på morgenkvisten her på komsa. Håper jeg er litt oppsumma til å summere litt over denne uka nå:

Jeg våknet opp på flyet og så muligens noe av canoen savtso og jeg skjønte med ett at Finnmark er større enn jeg trodde når det tok over 20min fra jeg så denne canyon til vi landet. Faddere fra høgskolen kjørte til hybelen som er grei - 12kvadrat. Deler kjøkken og wc med andre, men det er god plass, er ikke fullt opp av studenter her på Komsahøyden. Har sett endel fra Komsafjellet rett over hybelbygget og folkene i klassene er av forskjellige karakterer og mangfold. Første oppmøte var nettopp på Komsafjellet og læreren som het Rønbeck skravlet virkelig i vei om politikk, historie og alta. Han sa at når vi ønsket å være ute i naturen så må vi også lære å være glad i naturen. Lurer på om jeg kommer til å få finnmarksdreiing over språket mitt?To dansker går i klassen min, noen søringer bl.a ​​fra Kristiansand og folk fra nord.
Vi skal ut på en ukestur til neste uke og begynte tørrtrening i kano dagen etter. Det endte med nærkontakt med det våte element to ganger. Første gangen oppover ei elv, det var ikke så kaldt men jeg hadde glemt å ta ut lille-mobilen. Andre gang var det med vilje og det var for å vise kameratredning, da var vannet KALDT. SIM-kortet mistet jeg også men mobilen ser ut til å virke. Det var en fin dag forøvrig; kartorientering med Kjell og kano med Arild. Fjellvåk så vi også.
Men jeg har ikke fått brevet fra Lånekassa eller kjøpt meg utstyr jeg trenger for tur. Været har vært mye overskyet og regne gjøre det ofte. Høsten er nær. TVen for mye på. PC som så.
Fra den høytidlige åpningen av høgskolen her spilte noen "in my place" av coldplay. Gunnar Stålset snakket om toleranse. Jeg tenker litt på preken i dag og trekkerlinjer, likegyldighet, i tidligere år har jeg vært likeglad på områder jeg ikke skal være i år.

Håper å få mange andre ting i boks og få flyten igang her oppe.

Sitter på jobb

Sitter på turistinformasjonen på Noresund og ser på solen ute og turistene som lurer på om det skjer noe i Krødsherad og det gjør det jo faktisk nesten ikke!! Jeg geleider dansker og tyskere på tur til høgevarde på norefjell og prøver ellers å svare på det folk lurer på så sant jeg har noen gode svar å gi tilbake.
Jeg har luket bort masse ugress i urtefeltene våre slik at oppvekst-vilkårene for bl.a lin, gulrot, ringblomst blir bedre. Det er mye arbeid og har blitt gjort når det ikke regner. Da derimot har jeg vært med på å rydde på låven og få litt orden på møblene som ble flyttet hit fra bestefars hus i Valdres. Jeg har slått graset i hagen med en skikkelig r r r i i i s s t t e e m m a a s k k i n n av en tohjuling, hadde vondt i nevene en del dager etterpå.
I korte trekk er jeg fornøyd med det jeg gjør og vil si jeg gjør ganske mye av det jeg krever av andre for tiden. Rart når jeg ser på klokka er 16.16 så syns jeg tiden går for fort her på turistinformasjonen. Jeg har jo vært her i over 2 timer allerede og har under 2timer igjen. hhm og jeg har ikke fått lest noe mer i BLY heller. Vel, detaljer er så mangt og sa nettopp til en lastebilsjåfør at vi ikke solgte kaffe men jeg kunne jo alltids ha kokt en kaffekopp til ham for mamma trenger jo kaffe hele dagen og når hun sitter her har hun kaffekokeren klar. Let me show you the world in my eyes, det har jeg ikke tenkt til å gjøre 100% så stå på videre alle sammen i sommer, jeg har nok å gjøre hver dag uten at jeg tjener så mye på d, men d som gjøres hjemme kommer meg til gode en gang.

S

Håpløst at noen har stjålet nok en sykkel fra oss. Den blå "nyinnkjøpte" fra i fjor ble borte i helga. Håpløst at man ikke kan ha syklene i fred. Den gamle damesykkel som har vært utmerket denne våren får lillesøster nå overta. Det har istedenfor blitt noen joggeturer de siste tre dagene.
Siste presentasjon (7.juni) ble unnagjort til karakter C og veldig lettelse etter at vi var ferdige. unionsoppløsningen ble fullburdet og produktet overlevert kunden. Sa til megselv at jeg ikke skulle være nervøs, jeg har ikke mere å tape på slutten av tre dataår.