Da renselsestiden som Moseloven påla dem, var forbi, tok de ham med opp til Jerusalem for å bære ham fram for Herren.

En skoleoppgave er over men jeg har lært noe helt annet:

Narnia starter med 2.verdenskrig som kjennes på kroppen av folk i London som sender barna sine ut på landet, hvor det er tryggere for blitz-regnet av bomber

Teaterforestilling med nesten hele familien var fin. Det var fokus på profetien om at når fire barn/ungdommer besitter tronen skal tyranniet ta slutt. Men geletopper er det beste som finns, det eneste som er bedre ville nok vært å kunne få tid på smart-telefonen sin om cs lewis hadde skrevet historien nå.

Det var gøy å bruke familie-tid på volleyball og freesbe dagen etterpå himmefarstdagen

Da åtte dager var gått og han skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus, det som engelen hadde gitt ham før han ble unnfanget i mors liv.

Tusen takk til ingriD prest og alle prekene dine i Nesbyen gjennom 14 måneder
Denne uka bare fløy sin vei mellom to begravelser, menighetsråd og tårnagenter

Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem.

Hatt lange dager før 17mai - de blir fyllt av alt til tider, men også av ingenting.

Noen ganger føler jeg meg på rett sted, andre ganger står alt stille - som jeg er koblet til the Matrix og savner gården når jeg er på jobb ELLER tenker på å gjøre jobben min når jeg er hjemme.

Det har vært godt å se hvor mange som har fått gravminnene sine pynta til nasjonaldagen, jeg gledet meg mest over å fått hjulpet en fester som hadde gravsteinen sin altfor nært et stort bjørketre.

Det jeg likte best fra MGP-finalen var starten med flagg-inngangen som ble avsluttet av techno og sveitsergarden som kom trommende inn. Det rører mitt gamle trommehjertet (gå til 5m og 40min).

Jeg tenkte egentlig at det ville bli en kjedelig finale, men dette er første gang jeg streamet showet og hørte alt på hodetelefon. Miksen av låter ble ikke så værst - jeg hadde ikke særlig høye forventninger heller. Idag vender vi tilbake fra fest-talene

Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte.

En uke full av sol og jobb, dugnad, utplanting av stemor, konfirmanter og sykling

Jeg grunner sammen med KI på skoleoppgaven min og etter å finne den originale Sylvia som skrev dette brevet til Gud: «Kjære Gud, er gutter bedre enn jenter? Jeg vet at du er gutt, men prøv å være rettferdig.»

Jeg fant den tilslutt og en barneforestilling, basert på boka.

Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte.

Det store, det lille poenget fra tante Ingebjørgs begravelse var øvergivelsen:

"Det som blir sådd forgjengelig, oppstår uforgjengelig

Det som blir sådd til ringhet, oppstår i herlighet

Det som blir sådd svakt oppstår i full kraft"

Mens denne teksten fra 1.kor15,42 ble lest, knakk seremonilederen tre blomster og la de på kisten

En slik bibellesning er mer himmelvendt enn (1mos3,19) av jord er du kommet til jord skal du... det var annerledes og det var fint:-)

Gud vi takker deg for livet som du gir oss. Det er underbart og ufullstendig. Fullt av arbeide og slit. Fullt av tåre og glede og snart forbi. Gud vi takker deg for det evige livet og det ljus som lyser over våre korte dager og år.

Det tynnes i rekkene og tante i Sverige var den jeg kjente minst av alle mine tanter og onkler. Det er igjen to på farssiden og tre på morsiden nå. Jeg undret meg over alt som ble sagt om tante Ingebjørg.

Da jeg gjenfortalte en del av det som ble sagt etterpå til pappa - nikket han og smilte: ja det der lærte hun av mor: Tenk godt om alle

Fint å høre at vi som seilere på livets hav, på tidens skiftende bølge

En lys gudstjeneste 

Deres bønner ligger over dere

Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet.

Uka har vært en berg og dalbane:
en pave som ligger fredelig i en enkel gravkiste
ledere som skryter av hverandre - men også begynner å miste tålmodigheten
det har gått 97 dager uten at det har blitt fred i Ukraina

Selv har jeg rotet og glemt å skrive opp en avtale - men det løste seg heldigvis ved å stå grytidlig opp. April er en måned for skolefrister og jeg venter spent på nytt neste uke.

Helgen ble full av musikk - vårkonsert med hornmusikken i Nesbyen hvor vi i koret sang med på 'Circle of life'. Den var en fin konsert men høydepunktet kom i dag, med 'Messe for alle sanser'. Bønnen er stor men orda er små: Vær så snill vær så snill gjør noe nå 

Prekenteksten handler om Tomas og Jesus

da jeg trengte en venn var du der...  Den spesielle fine gjengen fremførte også bl.a. temaet fra Camilla og Tyven. Den slapp ikke taket og fikk meg til å skrive litt om på teksten, til alle som tviler gjennom påskemørket:

Hvem er din nye venn, tvilling Tomas?
Er det en som du kan stole på?
Er det en du kan se trygt i hånden, (joh20,27)
når veien synes håpløs lang å gå?
Natten vil komme snart, i Getsemane.
Da blir himmelen mørk med stjerner på.
Og du trenger noen som er våkne, (mark14,37)
for enda har du langt igjen å gå.

Jesus, Jesus, hva tenker du nå? (mark 14,36)
Tør du tro Gud er en far, som du kan stole på?
Peter, Peter, hva tenker du nå? (matt26,75)
Tør du tro han er en venn, som du kan stole på?

Gråt ikke mer for meg, Zions døtre. (luk23,28)
For mitt liv som offerlam er helt forbi.
Jeg må ta den straffen jeg fortjener.
Så kommer jeg igjen, da er jeg fri.
Vi venter Sebastian, en dag er du fri.
Det skal bli en dag med nye muligheter i.
Maria, Maria, jeg kommer igjen. (joh20,16)
Og jeg tror at du vil ta imot meg som en venn.

Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben.

SKULLE ønske flere kunne vært på jobb og at jeg kunne fått svar på noen av spørsmålene jeg går og surrer med. Men det er påske og vi må bare vente noen dager til før jeg og flere får svar på våre undringer.

Men altså Palmesøndag til påskedag:

Det har vært utrolig flott å få være kirketjener igjen i min dåpskirke. Kirketårnet svaier når klokkene med menneskelig makt blir satt i aksjon tre ganger før tre av gudstjenestene der. Presten har henvendt seg til barna, ikke bare på palmesøndag (med overraskelser i mange påskeegg) men også på skjærtorsdag da han spurte om hva det ville si å vaske hverandres føtter.

Langfredag var eneste dagen i min vanlige jobb og fjellkirka har også en klokke som må ringes med for hånd. Den ble en lang ferd opp og tilbake med Lydia og jentene som fikk se kirka for første gang. Pasjonsteksten fra Lukas ble fremført av fortelleren Sigurd Dahle som engasjerte og hadde menighetens fulle oppmerksomhet.

Lørdagens høydepunkt var en palestinsk sang fremført i Stjernekamp som har fått plass i salmeboka. Wow denne vil finne veien til mange gudstjenester fremover

Det hele ble kronet med en ungdom som sa ja til å døpes og søstra hennes som sang "Elsket for den du er"

Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.»

Noen ganger er det flott med busser som fører helt fram. Dette var greia denne uka når ferden gikk til Ål og vår-besøk. Vanligvis er det ålingene som kommer på vårbesøk til oss i Plassen, men rollene litt byttet om i år. Vi snakket om gamle dager og så gjennom foto-album. Det er rart med fortiden når noen av de gamle trekker seg tilbake. Mitt digitale bildearkiv økte denne uka også.

Jeg fikk høre en utrolig fin fremføring av Blå Salme tilbake på jobb, vi hadde en dobbel begravelse så vi kan gå inn i den stille uka med påskemysteriet i sentrum. Niesene mine har fått kyllinger som de kan passe på og ha ansvar for... for lyse døgn for barneskritt i tunet...

Liv og død og mysterium. Håper utfordringene i fremtiden også har muligheter til å løse seg - slik som denne puslespill-nøtten jeg ikke klarte å løse i Ål

«Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!»

Gloria in excelsis Deo

Denne uka har jeg fått gjort, i mine øyne en god del bra lese-arbeid med skoleoppgave om "kjønn, telogi og historie". Jeg håper at jeg er på sporet av noe som kan bli en problemstilling. Stikkord er metaforisk teologi, der jeg har får håpe å ha noe konstruktivt og komme med også.

Jeg har vært på menighetsrådsmøte og småbrukarlags-årsmøte heime og styremøte i koret på Nes. Hyggelig alt sammen, selv om jeg gruet meg til et av møtene på forhånd.

Men det er budskapet om at vår eldste tante gikk bort ikveld som utløser sorg men også: Gloria være deg kjære tante, tiden blant mennesker er over. Gud har glede i deg

Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:

FOR EI UKE ALTSÅ
Dette blir nok ei skryteliste men allikevel da - 

Burs-mandagen ble brukt inne i Oslo og noen fantastisk givende timer med Jan-Olav Henriksen (klok mann). Så hadde jeg litt tid og gikk på kino og animasjonen FLOW. Ingen spesiell film utenom at det sånt jeg kan like å se, i en tid som dette hvor mange er så skråsikre på alt mulig: musikk og fravær av prating!!!

Så var jeg flere dager (lillelørdag-helg) i Valdres og nerdet videre i den bearbeide bildearkivets verden 1980-2020 med hjelp av tante. La oss kalle det påskemysterier, vi brukte en del tid på to spesielle caser, å finne den eksakte datoen til bilder og som vi kom til bunns i. Vi klarte også å ta en tur til Lyskapellet og mediterte over våren og at alt som vokser ikke går så himla fort. Det kan dessuten ta litt tid å justere livs-instrumentet sitt også.

Tilbake i Nesbyen var det klart for mini-sangerstevne på lørdagen med tre andre kor. Nå har det gått hele seks uker siden jeg har sunget sammen med Nes-koret og det var derfor så gøy å høre hvordan det satt. Vi skape latter under 'The drunken sailor' og god stemning med 'Jave Jive'. De andre korene hadde forskjellige profiler, men alle hadde med seg minst en fredssang - BRA. Den største opplevelsen ble kor-arrangementet av 'Vårens första dag' - den var det MASSE følelser i altså

Jammen meg fikk jeg ikke dansa litt etter også etter at stoler og bord var flyttet mange ganger til/fra korkonserten til middag og så bort for å lage dansegulv.
Så våknet jeg idag og prosten imponerte oss i kirka med solo-sang i forbindelse med dåp.

Denne uka har jeg uten tvil vært omgitt av en himmelsk hærskare.
Og siste salme i kirka ble 'Vår Gud er så fast en borg'

Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.»

Tegn på våren presser seg fram. Krokus i hagen og blåveis under Brattåstoppen. De aller siste vinter eplene tas fram fra kjelleren.

Denne våren har lagt seg en måned tidligere en ifjor og beviset var en rakejobb som jeg gjorde denne uka, nøyaktig en måned tidligere enn ifjor.

Jeg har hjulpet naboen i fjøset og kjørt møkk til en beredskapshage.

Vi mistet en ConBrio-korist dagen før Sokna konserten vår, våren er ikke bare full av nytt liv.
Men endelig framførte vi denne korversjonen:

I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Den salvede, Herren.

Optimist tross alt

Denne uka startet med blåmandag som gav meg en annen frihelg enn jeg hadde tenkt meg.
Mars løper av gårde, og det er så lite jeg får gjort.
Gøy å henge på østfold-besøk med nieser og nevøer.
- Fikk flere melodier på hjernen, apt men mest denne fantasy

Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket:

Snøen smeltet bort, en glede å være kvitt isen på arbeidsplassen min.

Jeg frykter jeg ikke klarer å lese nok pensum, mandagen var fin på MF (inkludert en tur innom blodbanken og kino i Hønefoss). Men jeg oppslukes av bildescanningen, og helgen har bare blitt brukt å se over lysbilder.

SkiVM avsluttet med et smell og det er bare å skamme seg, slik visse autoritære ledere ute i verden også burde gjøre.

Fastetiden er i gang - ukas sang er denne

Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel

Antikrist? Redsel

Når man en stakket stund trodde det ikke kunne bli verre.

Bildene som rystet hele den vestlige verden, minner om de barnlige bildene av mine tvillingsøstre når de var to år gamle og hadde en slåsskamp for åpent kamera. Heldigvis ble de ikke fiender (som essau og jakob) og alle de andre bildene viser tegn på sivilisasjon, respekt og vennskap.

Å bli gammel kan bli å gå tilbake til barndommens banaliteter.

Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin

mr.T i sentrum:

Europa må klare segselv

Utenom dette har jeg kommet langt i bildearkivet, gjennom hele fantastiske 80-tallet og tikker frem til 1995. Jeg bryner hjernen på å finne best mulig ut når bildene har blitt tatt, dette mysteriet trigger - mye mer enn utenriksnyhetene

og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem

Denne uka var det husrom å finne hos tante i Valdres. Vi nerdet masse om gamle dager, fordi jeg er i gang med den store bilde skanningen gjennom min historie. Jeg følger mor og fars blikk gjennom bildenegativene de har tatt og samlet siden 1980.

Det er rart å tenke på den første barndommen jeg ikke husker. Det skjedde mye overalt i mine første år. 

Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde,

Denne uka startet med undervisning om kjønn, teologi og historie sammen med vordende prester på MF. Ganske spennende for å si det mildt.

Idag, en uke etterpå så vi på patriarkene, men Gud velger ikke de tøffeste verken Ismael eller Essau, men Isak som var mer femini og Jakob som var sin mors favoritt.

Velger Gud det feminine, den som underkaster seg?

for å la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til ham, og som ventet barn.

Denne uka ble lang og full av sang

En kald korøving i kirka, en varm åpning av kirkekjøkkenet og tilbygg - bl.a med sangen vi har øvd på: what a wunderfull world.

Påfølgende dag ble jeg med presten til aldershjemmet og testet ut vår nye karaoke-lydboks og utfordra til å synge solo: You raise me up

I helga på bortebesøk ble jeg på nytt overrasket over musikk talentene til den største nevøen min - som plutselig gjenskapte Porcelain og What is Love

På bispevisitas hørte jeg Gud du sender ditt regn

Uka ble også gjennomsyret av Betesdadammen, av ingrid prest, kari biskop og mamma ingvild

Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt,

Så endte vi opp med tilsammen 7 gravferd/bisettelse denne måneden (en mer enn ifjor).
Jeg har hatt to fine skidager i hjemskogen og på Noresund. To korøvelser også.

Jeg unngikk med nød og neppe å kjøre på en elg. puff

En ny president er ikke redd for å komme på kollisjonskurs med verden. Fikk gåsehud av presten som ba for ham å vise nåde.

I skrivende stund har det gått 6døgn uten at krigen i Ukraina har tatt slutt, noe POTUS mente han skulle fikse på 24timer.

Var på et interessant foredrag om 'Valg i verden' ikveld, underlig saker å være valgobservatør

Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by.

Hver til sitt...

Nei vi skulle ikke splittes, men heller vært mer sammen. Jeg fikk sterke flashbacks tilbake hvor denne bloggen startet for tjue år siden: Retningen gikk fra å sitte foran pc-skjermen til å komme seg ut.

Det ble enda en uke med tre seremonier, men ingen lydproblemer. Nesbyen er en rar kuldegrop, beveger man seg bare hundre meter opp fra byen kan det skille MANGE varmegrader.

Ukens tenkepause ble Verdibørsen sammen med

Denne første innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria

Står det egentlig: GÅ UT OG gjør alle folkeslag til mine disipler ELLER:

Hvis du likevel er ute, gående... hvorfor ikke slå av en prat om de store tingene?

Dette var noe av innholdet i årets første podkast fra OG.

Hva kommer til å definere vår tid? Hvem vokser opp til å bli en forskjell om noen tiår?

Uke2: Hvor mye av vår tid kommer Trump og Musk til påvirke. Selv om det ennå er igjen en uke før det braker løst.

Snø, begravelser og kulde i Hallingdalen, brann-inferno i Los Angeles. Prøv å ikke sett batterier feil vei i mikrofonen neste uke:-)

Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall

Mitt nyttårsforsett er å meditere hver uke over alle de 52 versene som står skrevet i Lukas evangelium kapittel 2. Denne ideen dukket opp da jeg forberedte meg og leste juleevangeliet i fjellkirka. 

Igjen skjedde det altså, starten på et nytt år. Kaldt. Annerledes. Uke 1: Lederne i landet vårt holdt taler. Kongen ba oss om å bli kjent med noen vi ikke kjenner. Statsministeren ville ha skolene tilbake til bøkene og mindre skjerm. Kommer vi til å se dem holde taler om ett år? Det var vemod over framtiden for mye hadde gått galt, men slaget var ikke tapt.

Jeg rakk tre kirkelige seremonier. Stikkordene ble Matt11,28-30  Ef2,10 og Joh12,46. Dette er gode ord å gå inn i ett nytt år med. Fordi julevarmen og julematen er i ferd med å ta slutt og flere skal skrives ut av manntallen: Vi hadde vår første begravelse på to måneder i Nesbyen, neste uke blir det to til.

101 ute

Åremålsdagen som fast ansatt i kirken er overstått!

Lauvet er rakt bort og telen vil klore seg fast. Forberedelsene til "vinter"begravelsene vil kreve mer energi fremover.

Idag har jeg bestemt meg for å ikke se på nyhetene. Jeg har gått en tur med bikkja, den lyste oransje opp, hvor frosten hadde gjort marken hvit og stiv. Hørte på en podcast om "Another Now" av Varoufakis. Framtidsvisjoner døde i 2016, noen er redd for at demokratiet døde idag - selvsagt er også jeg redd for det men jeg vil heller lese dagens bibelord flere ganger enn jeg leser om Trump. Sitatet fra Salmene 40,3 var også en pådriver for å komme seg ut: få fotfeste, rette seg opp i ryggen, ikke synke ned i gjørma. Ønsker vi nok - en annen verden - (spør de i pocasten ca 49min uti)

Jeg blir minnet på de korsveiske veiviserne som jeg har levd med siden finanskrisen. Alle fire er vanskelige til tider, men det som plager mest er å "fremme rettferdighet" - det er så vanskelig: har ikke alle nok med sine egne plager? Det er alltid noe som forsinker og står i veien.

Så er det raskt tilbake på hjemmebane, hvordan har man det der da? Jorden er og blir en tanke mer øde og tom for hver person som forlater oss. Mange lys tennes for å minnes dette i mørketiden før advent. Minst annenhver uke møter jeg nye pårørende og min oppgave er orden og verdighet på gravplassen. Det er livets gang, rett og slett utgang som skjer i et stort spekter fra dramatisk til mer forventet. Sorgen og gleden vandrer til hopes, vandringen med mor er over men jeg minnes hvert skritt så lenge tid og rom gir meg filosofisk erkjennelse og åndelig håp. "Can you hear the music Ingvild?"

Sitatet er som Oppenheimer fikk av Bohr: "Algebra er som noter, det viktigste er ikke at du kan lese musikk, det er at du kan høre den". Selv hørte jeg denne filmmusikken ihjel frem til mammas diagnose ifjor desember. Hun lyttet på alt jeg og andre hadde å si, men tiden for å dele musikk var over - for hørselen var forvrengt. Likevel tror jeg at ingen steder, stod sangen sterkere enn den indre musikken som bar henne over til det hinsidige. Dette får bli et større tema en annen gang, et annet sted men sett av tid til å lytte til Ludwig Gøranson: Der er sorg over å ha skapt noe alt-ødelleggende, men også glede over det hverdagslige + undring og utfordringer. Helt på slutten er det et stykke SINNE over alt som handler om urettferdig behandling, der selve filmscenen er så voldsom, gjennom to kvinneøyne som gir klar beskjed om uretten.

"Salig er den som stoler på Gud, som ikke vender seg til de stolte, til dem som faller for løgn".

P for pause

Etter to år lander jeg studiene for pause. Skulle gjerne gått videre i høst men jeg må vente ett år nå. Det siste semesteret har vært preget av apokalypse. Jeg ble ferdig med dette temaet før mor forlot oss. Et hyggeligere tema har vært religiøs kunst og bildet som skulle analyseres er et av Caravaggio sine best. Mot slutten av eksamen-skrivingen gikk tankene fra en døende jesus til min egen mor.

Hvordan er det å dø? Åndedrettet som stopper, "min gud min gud hvorfor har du forlatt meg (oss)."

Hva om Markus-evangeliet hadde stoppet i vers 16,8?

For dere som syns det er morsomt og konspirere kikk litt på dette

Mark 16,9-20 - disse versene mangler i de eldste håndskriftene (det er mange vers...)

-------------------------------

Mark16,12 er interessant fordi den knyttes til Lukas 24,13-36:

Hva om Peter er den ene som går til Emmaus, han er så skuffa etter å ha fornektet Jesus så det beste er bare å stikke av fra hele greia. Sjekk ut Caravaggio sitt maleri av av måltidet fra 1601 - der har ikke Jesus skjegg - er det derfor de ikke kjenner han igjen før han bryter brødet - mens det er mye som tyder på at gjesten med skjegg er Peter

Gå tilbake til fortsettelsen av Mark 16,13. Det er jo enighet om at denne teksten er eldst av evangeliene og hvorfor ikke tolke det slik i Markus at himmelspretten skjer samtidig med at Jesus viser seg for disiplene?

Sjekk derfor ut selv, om Kristi himmelfartsdag like godt kan være 1 eller 2.påskedag?

Det står ingenting om tiden fra Jesus ble gjenreist, til himmelspretten. Sjekk ut Joh 20,19. Det var veldig mye som kunne ha skjedd allerede denne dagen, kvinnene og Maria (Joh+Mark) som møter Jesus først. Peter sprang jo til graven også (Luk24,12 og Joh20,6) og det passer ikke helt inn hvis Peter traff ham først i Luk 24,31. Den siste som får se Jesus er tvilende Tomas

Hva om Peter bare ble fylt av undring av den tomme graven i Luk24,12 - kanskje han ble sprø og langt fra opplyst eller troende. Hvorfor ikke stikke av (med inspirasjon fra Jonas bok hvor hovedpersonen stakk av fra Guds oppdrag). Så griper Jesus inn i Emmaus. Hm det kan jo fungere, fordi Simon/Peter har jo ikke sett noe i graven som det påstås i vers 34, det gjorde han derimot i Emmaus. Ergo kan de første påskedagene også her ha vært himmelspretten.

---------------------------

Matteus 28,16 - vil ha himmelspretten på et fjell for å ligne på Moses på Sinai

Lukas mener dette skjer på Oljeberget Apg1,12 (sjekk også ut  fotnoten til Luk 24,50)

---------------------------

Fokus Pinse

Det er Lukas som i Apg 1,3 angir en 40dagers periode med Jesus besøk fra påskedag til pinsedag.

Pinsedag er når disiplene får Den hellige ånd, men Jesus har allerede tyvstartet litt i Joh20,22 (påskedag?), mens Tomas får sitt Jesu-møte 8 dager etterpå (Joh 20,26).
Ble Luk24,40 lagt til etter at Johannes-evangeliet ble skrevet?

Johannes er så hemmelighetsfull, han kunne fortalt mer - hvorfor gjør han ikke det aarrrg.

Hva så med Lukas - det er han som binder sitt evangelium sammen med apostelgjerningene.

Peters åndelige reise er heftig: Fra fornektelsen, hvor Jesus ser på ham i vers 22,61 

(Carravagio tegner - Peter på gråten).

Er ikke Peter TREIG i hodet med tanke på episodene fra graven og i Emmaus.

Johannes er både raskere (Joh20,4) og tror fortere (Joh20,8 + Joh 21,7) ), men til Peters forsvar fikk han ikke se to menn/engler i graven (Luk24,4), men de dukker opp igjen i Apg1,10?

SÅ kommer combacket og den store talen hans på pinsedag og Peter er hovedperson helt til Paulus dukker opp.

Men henger det siste kapittel i Lukas og de to første i APG på greip?

God pinse

All the divas were born as the human beings

Denne våren heier jeg igjen på Ukraina i Eurovisjonen. Det er enkelt fordi de finner på noe nytt, lager en lullaby, vuggevise med mørke undertoner, med interessant tekst. Dypt inspirert av kristne helgener som tilbes som hellige men som også bare er menneskelige. Teksten under er en slags oversettelse med refrenget i uthevet skrift.

Jeg tror det er damene som skal fram, om det er en hulder-aktig seterjente som vi sender med kulokk, tvillingene som synger om en uoppnåelig jente og tilslutt fokus på helgeninner i mørke fra den patriarkalske krigen. Et folk som synger slike sanger er ikke nazister, men hjerte ditt er like steinhardt som en gammel farao i Egypt. Ukraina er ikke noe perfekt land og heller ikke Israel. Håper det rette landet for oppmerksomhet den neste uka

Våren går sin gang

Uansett hva, bærer hun verden på sine skuldre

Idioter - svingete, steinete,

men du skal vite, din egen lykke er i din hånd

Kom igjen, baby, brenn

I'm not holy, I'm alive

Mor Teresa og Jomfru Maria er med oss

Barbeint, som et blad, gikk de på bakken

With us Mama Teresa, Diva Maria

All the divas were born as the human beings

Fra vi vår små lette vi etter en vei,

men livet er som en løkke for de som faller

En jente fortsatt så ung, bærer en bøtta av smerte

Ser at alt blir feil om kravene til å være

Enten for myk eller mager som en kvist

Halvnakne eller går ned midtgangen i kirka

hvor er barnet ditt?

hva er livet ditt verdt?

Men årene flyr, og da er det snart over

Og selv om noen vil at vi skal stoppe

Selv om energien i deg -

gjør at du ikke jobber med albuene dypt, men fingrene dypt

Og selv om noen skjuler hat og misunnelse bak et smil

Når du slipper sinne inn i hjertet ditt

I stedet for vennlighet og kjærlighet

Da er det helgener i himmelen

De har gått på denne jorden,

Du vet, din tornete vei er ikke forgjeves

Og selv om det kan være veldig skummelt og mørkt og  ikke alltid lett

vil du alltid ha dine forfedre som følger deg fra himmelen

Heavy dag

 Idag har jeg rukket mye:

Registrert meg i blodbanken

Obligatorisk oppmøte (og tips) i apokalypse faget

Sett igjen og nikket til studenter jeg først så i kalde januar

Vært på gråten av å se Ibelin

Kebab før neste kinofilm Dune part2

OG alt har passet med kollektivtrafikken

Tomorrow back to work

Small steps

Den siste uka har vært spennende da jeg fikk en telefon jeg ikke trodde jeg kom til å få, for tiden har gått siden i sommer etter Korsvei uten at noe har skjedd.

I dag ble jeg ringt opp igjen og kanskje den viktigste eksamenen min har blitt bestått. November står for døren og snøen har satt en strek over alle spor av høstfargene. Jeg skal tråkke opp nye spor i Nesbyen, en times kjøring hjemmefra og jobbe som kirketjener m.m.

Small steps for one mankind, nå har jeg fått igjen troa og sporet av å komme videre en vakker dag på presteveien. Jeg trenger mer jobb-relatert erfaring for å komme videre og det får jeg nå

Trospraksis

Mens bilen tok helga på eu-kontroll har jeg vært på Trospraksis-bienalen.
Først prøvde jeg å gjøre ferdig en MF-skoleoppgave jeg ikke tror blir bestått, jeg har tenkt og tenkt uten å klare å sette meg ned å gjøre det, før det ble for sent og det blåste surt når jeg gikk til Centralkirken. Der hvilte jeg og hørte på to seminarer før en lang dag var over. Jeg var ikke helt sikker på hvordan jeg skulle komme meg hjem neste dag, men lykken står den kjekke bi og jeg fant sambygdinger som skulle kunne gi meg skyss neste dag. Stikkord fra foredragene var sjelelig blod, hjerneforskning, høyere og større bevissthet, dialogen og bibel-fantasi.

Konfirmanten

En måned har gått og jeg har fått tre anledninger til å være sammen med høstens store hovedperson. 

Konfirmasjonshelgen har jeg gledet meg mest til i år. En liten gutt rager høyt nå. Han skal vi pepre med gode ord og minner. Jeg har brukt noen uker på å skrive en tale og lage noen videoer, selv om det var bare så vidt jeg rakk å få det ferdig. Jeg syns tiden gikk fort fram til konfirmasjonsdagen 3.september.

Fine-fine-gutten han er. Snart er min lille nevø større enn meg (og bruker allerede større skostørrelse enn meg). 

Tre uker etterpå dro vi på filmmusikk-konsert sammen, som tante sol ville sponse på oss. (Men først gledet estetikeren og romantikeren i meg på begynnelsen av dagen, over å vende tilbake kinoen og se igjen bilder fra Venezia, med broer, kanaler og hus. Mesterdetektiv Poirot ble dopet ned og trodde på spøkelser og brukte en hel natt på å komme til bunns i mysteriet i barnas Pazello.) Men tilbake med Isak vi hørte godbiter fra Hans Zimmers lange musikk-karriere. Ved begge anledningene kombinerte jeg seminardager på MF med temaer om islam og hinduisme (sikhisme).

Jeg kommer meg nok ikke ut i verden igjen, men det er spennende å lese om den

To uker til gikk og jeg fikk være med på familiens høstferie i Valdres. Tre dager med fjellturer og stor utsikt. Men det jeg kanskje vil huske best er Isak som satte seg ned bak pianoet og lærte seg favoritt poplåter og –filmmusikk med hjelp av youtube. Han slutter aldri å imponerer og jeg gleder meg til å lytte neste gang musikken krysser våre veier, lykke til videre.

4måneder

Det er kanskje verdt å nevne at geitene ikke skal tråkke gjennom hagen vår lenger på vei til mitt lille elendige fjøs. 4måneder får holde, vinteren er på vei og det nye fjøset er klart for å bli tatt i bruk. HURRA. Det blir litt rart om morgenen framover og ikke se dem og komme trippende til melking hver dag eller sjekke i nofence appen hvor flokken befinner seg.

Alt har sin tid og nå kan Bjørnstjerne melke på sin hjemmebane.

Barbie og atombombens fedre

Tre forskjellige filmer har gjort inntrykk på meg. Jeg hadde ingen forventninger til Barbie men så den sammen med eldste niesen min for det passet så bra. En perfekt tale og kjønnsroller snudd på hodet, i tillegg til å møte barbies mor gjorde meg oppglødet.

Siste eksamen ble gjennomført igår, da jeg feiret etterpå og så to filmer på rappen

Oppenheimer brakte meg tilbake til mellomkrigstiden. Vitenskapens store menn, viss oppdagelser fører fram til det verste våpenet vi noen gang har funnet på. Pilatus vasket sine hender og ville ikke ha noe med korsfestelsen av Jesus, oppenheimer prøvde også å distansere seg fra utviklingen av atomvåpenene. Men var det ikke Einstein sin skyld også, som slapp ånden ut av lampen. Og hva med utviklingen av kunstig intelligens. Hvem vil ta ansvaret for det.

Den siste filmen handlet om Harold Frys eventyrlige pilgrimsferd. En optimistisk tilnærming til slutten på levde liv. Livet blir ikke alltid slik vi tenkte at det skulle bli. Hva om vi kunne gjøre noe godt igjen, for noen andre.

Vedlegget fra eksamen viser Kristus i underverdenen. Tråkkende på dødens hersker Hades for å oppreise menneskeheten. Noen forbindelser mellom disse fire opplevelsene, kanskje

Alle disse vindene som kom og gikk, ikke viste vi at det var livet

Korsvei tanker

Vinden, veven, vrimmel

Enda en lang korsvei festival er over, for små og store. Jeg var spent på å ha med meg to onkelbarn, Mathilde har vært på to festivaler før mens Oliver deltok for første gang. Jeg var spent på om dette var noen god ide, og det startet med at vinden nesten ødela teltet vårt. Heldigvis er man aldri alene på korsvei, bøyde stenger ble tapet, og han som ble tunhøvdingen vår hadde ekstra plass i campingteltet sitt hvis vårt skulle gå helt i stykker. Vinden følte vi på kroppen hver dag, men som ett under ble teltet stående de neste seks dagene. Verre ble det for presenningen vi neste dag festet over tunets fellesbord, den måtte tas ned etter voldsomme vindkast. Årets fortsettelsehistorie handlet også om vinder og vindkraft. Noe av det kjekkeste jeg gjorde var å kaste freesbe med Oliver, da var det fint å ha vinden som en tredje medspiller.

Det ble en gruppe på fem 11åringer som hang sammen i tunet vårt, til foreldrenes glede. Selv om jeg bare er onkel, så var det en opplevelse for meg også. Noen ganger skjønner man ikke hvor tweensa gjør av seg og leiter, andre ganger får de bare gjøre som de vil. Kusine Bodil lærte barna et favorittspill: Murre, denne lagleken vevde de godt sammen. Alle hadde forskjellige aktiviteter de ellers brant for på dagtid, fotball, lage kunst, danse, teater. Soveposesamlingen inneholdt en skattejaktfortelling som engasjerte, i tillegg til murringen.

Oliver syntes det var rart at fortellingen om Den barmhjertige samaritan, ble lest hver dag. Vi levde oss inn i karakterene, og så hvordan røvere, prester, lovkyndige, husverten, den som ble overfalt, ja alle sammen utfordret oss: Hvem er vår neste? Klarer vi å bygge fellesskap

Jeg rakk ikke mye dugnad på denne festivalen, jeg sang Taize-sanger – høydepunktet var lørdagskvelden hvor sangen ikke stoppet men holdt på en halvtime til, etter at kor-gruppa var ferdig. Oliver sprang 13km til inntekt for basaren, tremeningen Inger Lovise klarte 9km. Korsvei prøvde ut en ny vri på folkefesten, ikke inne i sirkusteltet, men i den stille hagen. Jeg var ganske skeptisk først for hver dag kom det en-to timer med regn. Da paraden startet regnet det, men det tok slutt inne på folkefest-plassen. Det var kjempegøy å ende opp i en 600meter stor leikarring med greske rytmer. Barna la seg rundt midtnatt hver dag, utenom fredag – da bøttet det ned og regnet trommet mot teltet klokka 22. Jeg lå litt utsatt til, pga teltstengene som hadde bøyd seg, måtte jeg sikret teltet vårt med ekstra stropper og ett ”vindu” kunne ikke lukkes. Så da regnværet satt inn onsdag, var retningen rett inn gjennom vinduet og da var vi alle tre i teltet, mens jeg lå i feltsengen og dekket til vinduet fra innsiden med liggeunderlag. Dette skjedde ganske nøyaktig neste dag også, men da fikset Oliver og Mathilde dette selv, for jeg ble for opptatt med å prate om bibeltimen som hadde vært.

Alt blir en vrimmel, hva vil vi huske best? Det blir kanskje vinden i fra sør som gjentakende sang ’binadamu’ – og på søndag fikk vi vite at dette betyr ’menneske’ på swahili. Barna nynnet på denne deilige varme rytmen, før de sovnet i bilen på vei hjem. Teltet holdt, vil veven av minner og inntrykk holde. En hel korsvei-uke er lang, men føles kort etterpå

"Danser med ulver” - enn måned på heimstølen

Min dagsrytme denne sommeren har blitt å titte på telefonen når jeg står opp og går opp til skogsgrinda og slippe geitene inn. Men hvorfor trenger jeg å bruke mobilen så tidlig; jo den forteller meg om geitene er i nærheten eller om de er langt unna. I dag regnet det og det hater de så da tok det lenger tid før flokken somlet seg fram. Noen ganger venter de ved og på at grinda skal åpnes og da springer vi sammen nedover Skibakken. Bloggtittelen er litt misvisende men mer kjeksi, men vi henger sammen i en springmarsj før jeg lukker igjen fjøsdøra. Så spiser jeg frokost mens Bjørnstjerne melker sine femti geiter, og jeg får de oftest etterpå til å gå ut igjen, gjennom grinda og så finner de veien tilbake til Olavsbråtan og beiter der.

I går var det fint vær og da hadde jeg ett ærend oppe ved Nyklemyrhytta. Geitene gikk ganske lenge på rekke oppover bak meg, men så trakk de fort nedover og endte opp på en berghylle. Da lokket jeg de tilbake til stien. Så fikset jeg litt på veien, mens lauv og bringebærkratt ble matauk for de firbeinte. Vips så var flokken tilbake på Bråtan og jeg vandret tilbake for dugurd. Hvis jeg legger meg etter måltidene blir jeg fort liggende for lenge denne sommeren som heldigvis ikke har blitt en tørkesommer vi var redde for. Bilveien har flommet noen ganger, men grønn grøde er viktigere. Dessuten er det godt at en skutt bjørn som har streifet rundt om i fylket ikke tok veien om oss. Vandring med beitedyr er kjekt og jeg håper på flere turer.

Årets lengste dag

Saueklippingen tok hele dagen, men belønningen ute i skogen var fin.

Geitene har også fått komme ut i skogen, de kan gå nordover og finne beite hos eierne på Sansegården. Men de må melkes her daglig en stund til.

Min fjerde "eksamen" siden sist var et jobbintervju jeg syntes gikk som de andre tre jeg har fortalt om, - altså under pari. Dog har jeg fått sensur på tre og faktisk bestått, dog på nåde for en av dem.

Heldigvis har det kommet litt regn den siste tiden og jeg raker opp etter restene av 1.slåtten og gir til de få dyrene som er igjen i fjøset.

"Nu har vi den varmaste ria, vi slit med å karre oss frem, om et knapt halvår så tenker vi igjen på betlehem" fritt etter nordnorsk julesalme.

Finnes det fri vilje?

Åååå det spørsmålet turte jeg ikke å begi meg ut på i løpet av tre dager. Men forholdet mellom reliogion og vitenskap, prøvde jeg å drøfte.

Det ble altså ikke bra denne eksamen heller, jeg synes det var ganske sprøtt å få spørsmål om en type av fri vilje, akkurat på den dagen da ca 50 sauer og 50 geiter ankom med dyrebilen til mitt lille fjøs!!!

Nå er de fleste merket med nofence-bjeller og imorgen skal sauene klippes før de kan dra til skogs, det er jo så varmt og tørt nå så jeg gleder meg på dems vegne. Kaos råder og det lille beitet stilt til rådighet er tillintetgjort. Jeg må nok gresstrimme rundt husene ikveld, rake og gi dem noe å gumle på, så dyrene holder ut til imorgen.

Skjer alt med nødvendighet?

Må bevisstheten være kausalt aktivt?

Føler meg dum

Dagens skriftelige eksamen på MF var bedrøvelig. Jeg sjekket chatGPT appen på vei hjem og den brukte bare 10sekunder på å somle sammen ett svar som jeg brukte 4timer på. Nei vi to skulle nok ha byttet idag. Jeg kunne også ha valgt en annen eksamen i billedkunst og pratet litt etterpå med de trivellige pensjonistene  som viste sine oppgaver (se bilder)

Bakgrunnstoff 

Men jeg hadde i vært fall flaks på ett område og det var at bussen helt hjem til noresund sto fast i kø til Sandvika mens toget gikk som det skulle dit. Slik kom jeg meg helt hjem ( uten at noen trengte å hente meg). Og kuene jeg hadde lovet naboen å melke på kvelden trengte ikke å vente.

Jeg får kose meg med 9flasker fersk melk og håpe på nåde. One more (week) to go

Alle duene...

Endelig er jeg ute av eksamensstrømmen og kan puste litt  før neste helg. 

Jeg feiret med å sette georginer og frø av korn- og ringblomst i jorda. Naboen er vel også snart klar til å sette nye grassfrø i pløyd, steinryddet jord, så vi håper på vekst.

Leieboeren hadde lyst å ha duer og jeg sa ja uten å tenke på at vi har en katt som synes dette er interessant. To av duene slapp ut idag og sitter oppe på taket og ser ned på oss. Jeg føler ikke får å tale i pinsetunger men ånden sitter litt løst. Sauene har også vært ute og beitet i to uker og føler på frihet.

Ja det hadde vært fint og ikke hatt dårlig samvittighet for alt jeg ikke rekker over på gården, med to eksamener igjen

Hva ville Paulus sagt 17mai

Jeg tittet på nasjonaldagens kirketekster og likte alle godt. Starten på Salme 97 er grunnlaget for Fedrelandsalmen vår. Marias lovsang (Luk 1,50-53) er god musikk for å feire frihet, fred og folket.

Men hva ville Paulus sagt om han skulle holdt tale i Norge og ikke oppe på Areopagos-høyden?

Kjære nordmenn, jeg ser dere er et demokratisk folk.

Men hvilke helligdommer kan vi være stolte over eller flaue av?

Stortingspresidenten besøkte Kiev på denne dagen ifjor i solidaritet. Det er flott at han kunne invitere sin ukrainske motpart til vårt land i år.

Vi har barnetog, altfor mange stater viser fram sine militære muskler på sine nasjonaldager.

Barn er en gave fra Gud, livsfrukt er en lønn.

Gud spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet.

Vi fikk ett nytt lam på Kristi himmelfart

Siste MF-dag før eksamen

Jeg er litt betenkt. Jeg har mistet litt av motivasjonen med studiene mine med dårlige nyheter og en følelse av at jeg har kastet bort masse tid til å gjøre jobben fram mot eksamen godt nok.

Var det vits å gå den aller siste skituren mellom Varpet og Snauåsen idag?

Om knappe 16 dager er det første eksamen-leveringsfrist og så følger to uker med to påfølgende eksamener. Hjelpes meg.

Siste forelesning på lørdag var grei nok om kristen etikk, men så gikk jeg på kino og så 'Everything everywhere, all at once'. En svært underlig film det ikke var særlig lurt å se, om du begynner å bli ganske trøtt etter en hel dag. Jeg bråvåknet igjen og igjen og lurte på om jeg hadde gått glipp av mye. Tenk om jeg kunne ha retta på alt som går meg feil?

Drømmepåske varer lenge

Nye fine skiturer, spesielt til Damtjern har vært gode som gull. 

Fine besøk i påsken, men bilen vår ville ikke mer. Det har kommet flere lam etter påsken og noen har ikke klart seg. Jeg har også gått på ski til klokkeringe-jobb i begravelser.

En rød tråd følger mine gjøremål og omgivelser.

17 skidager siden bursdagen min

Bursdager ofte på ski

Idag satte jeg meg ned med dagbøkene over mitt liv.

10 ganger har jeg hatt fødselsdag i påsken.

11 ganger har jeg ikke feiret hjemme på gården.

OG minst like manger ganger har jeg gått skitur. For å bidra på statistikk følte jeg meg kallet til en bitteliten skitur oppi åsen hvor jeg ikke har gått før.

6 ganger har jeg hatt oppdrag i fjøset, som i kveld gikk da det gikk ganske raskt sammenlignet med de syv timene jeg brukte i det store jobb-året mitt.

Men nå skal jeg ikke snakke om flere tall, men vinke tilbake til alle som husker på meg. Det siste bildet er fra en tur tidligere i måneden. Når det er så rikelig med snø bør man ta seg en tur hver dag og bare smile:-)

TLOU

Så var det slutt for denne gangen.

En bemerkelsesverdig ting jeg driver med for tiden er å oppdra en niese i 80-tallet. Grunnen er at vi har sett gjennom 'Drømmen om Norge', og favoritt episoden hennes er om... 80-tallet. For å demonstrere hårsveis, musikk og dårlige video-effekter tittet vi på MGP-finalen fra 87. 'Never let me down again' av Deepeche Mode ble utgitt dette året også, min favoritt fra dette året er nok 'True faith' av New Order. Jeg husker ikke konkret detaljene hva vi hørte den gangen men jeg kjenner på et avtrykk av følelsen, både at dette virker kjent - men at jeg ingenting kunne vite i 87. Det var et av mine beste år.

'The last og us' er ferdig for denne gang, og selvsagt vil vel ingen miste sine beste av venner. Veldig interessant at singelen hadde et kartutsnitt fra Russland (eller USSR som det het).

Men jeg tror vi skal finne fram den aller beste MGP finalen fra 1985 neste gang vi ser tilbake til pastellfarge-årene.

Syng ut til alle tider

Denne helga var jeg usikker på hvor kaldt det ville være og om jeg skulle få med meg en teater forestilling. Under turen inn til Oslo sov jeg nesten hele tiden, deilig. Tiden gikk fort på bibliotek og så var det kveldseminar med bildefokus på Pasjonen men jeg deler heller dette bildet.

Jeg forspiste meg litt på små kaffesjokolader som lå i kantina. Neste dag hos Solfrid var super og vi pratet masse om tvserien The Choosen fram til sesong tre. Vi hørte på musikk og gikk tur med David som gratispassasjer. Samuel kom fornøyd jobb-kjørende med minibuss. Tv-kvelden ble hos Svanhild med The Voice og neste dag var det mange som var interessert i å ta t-banen til Holmenkollen. Det var stille og teologisk på MF hvor vi hadde godt gruppearbeid om frelse/forsonings perspektiv ifra noen utvalgte salmer. Derfor bestemte meg å bli dagen ut i Oslo og fikk med meg frigjøring- og feminist teologi. Nynnende gjennom byens rette og lange gater endte jeg opp i sentrum og Sven Tindbergs siste forestilling og undring om gudspartikkelen. Hmm se den om du har mulighet.

Så hadde jeg nok strøm på mobilen til å være med på Alle mot 1 før nattbussen trillet hjemover. Hva mer kan man kreve og alt henger sammen med alt.

Tettpakket MF-dag

Av fri vilje brukte jeg 12 timer i MF-bygningen idag.

Klokka 9: Hva er sannsynligheten for evig pine eller fri vilje? (jeg fikk lyst å lese Spinoza omigjen. Jeg har hørt på masse podcaster som lærerne har bidratt i.)

Kl 12: Jeg snek meg med i en undervisningstime (som jeg ikke hadde planlagt) sånn passe interessant.

Kl 14: Jeg grublet over de store spørsmålene i biblioteket.

Kl 15: Jeg sa hei til studentpresten.

Kl 17: Det var en ny morsom og lang bilde montage om Jesu offentlige virke.

Vipps var kl 21 og bussen rullet hjem

Den korteste måneden

Nå skulle jeg skrevet: har vært flink hjemmestudent, men det føles ikke slik ut selv om jeg har kommet meg gjennom flere leveringer. Å følge undervisning på skjerm, det er jo fristende å ta ett lite spill eller følge med på skisporten...

Akk, men jeg har gått mange turer opp og ned til Nyklemyrhytta og laget en god løype opp i all snøen som har kommet. Gabriella er grei å ha med seg på tur, hun lyser opp denne siste vinterferie uka.

Legger ved en fin podkast jeg hørte om igjen på skitur i terreng jeg aldri har gått tur i. Det er rart når skog blir hogd, men det åpner seg nye utsikter og ski-muligheter, som ovenfor Tranga.

Ikoner og luther øre

Denne uka har jeg vært masse i indre Østfold. Først med foreldrene mine så de fikk se sitt nyeste barnebarn for første gang.

Deretter på egenhånd i forbindelse med studiene. De ortodokse ikonene er evige med feks Jesus på sitt moders fang. Jeg fikk flere fine bilder selv av vår egen David på fridagen min.

På vei tilbake stod Luther og kirkehistorien som fulgte etterpå i sentrum. Har vi vært lutter øre opp gjennom reformasjonen? Vi er så ofte dårlig forberedt når makten plutselig bestemmer noe over oss. Lørdagen ble så avsluttet med mektige fantasy-filmen 'Avatar way of water'. Den handlet dypest sett om å stå sammen som familie. Ja det var en klok og forpliktende avslutning på uka. 

Mange lag i puslespillet

Føles godt å være i gang med nytt år.

Snøen laver ned og en jeg har laget meg en ny ski-rute, litt til forskjell fra tidligere år. Det var ett voldsomt slitt å vasse i snø til knes og høre på når snølagene knekker i massene, ja nå er det sikkert lett å utløse snøskred på fjellet. På skituren fant jeg ut at naboen trengte hjelp med å snømåking på taket til sitt nye fjøs, og en liten lørdagstur ble til 15 timer med snøhøvling av 350m2.

Jeg har også hjulpet til i to begravelser og ringt med klokkene i tårnet. Derfra var det så fint da presten før jordpåkastelsen siterte: Jeg løfter mine øyne opp mot fjellet – hvor skal min hjelp komme fra. Utsikten var fabelaktig for snøværet hadde gitt seg, blå himmel, Norefjell i makt og prakt, mens dalfjorden halvt dekket i trolltåke ikke kunne vært vakrere til avskjed.

Så var det tid for skule, og nye fag i kristen billedkunst og historie. Det jeg ikke satte pris på denne helga var (buss)transporten. Det var herlig å slippe ut litt tidligere å spasere litt lenger enn vanlig til MF.

Jeg velger meg dette bilde som har slagskygger (apg 5,15)

Neste dag sto i barnas tegn. En avslappende dag mellom forelesninger og å være onkel for måned gamle lille David. Ting forandrer seg for familier i vekst og storesøster drev stadig å stilte store spørsmål.

Det ble noen aha-opplevelser om kristendommens historie de første 15hundreårene. Noen flere puslespill biter, som foreleseren delte i en podkast også.

Det hele ble avsluttet med kirkekonsert av Handels Messias. Jeg var sistemann fordi bussen selvsagt var kvarteret forsinket, men jeg ble plassert i midtgangen og vil ikke klage.

Jeg får avslutte med apostlenes hester: ”Hvor vakre de er, føttene til dem som bringer godt budskap”. God lytt

Sykdom og frost

Vel, det har skjedd lite denne adventen. Vi har fått corona - 2,5år etter alle andre.
Jeg var uggen i uka som gikk, syns det var slitsomt å spise mat, ganske kaldt var det ute også og nå har altså gamlemor testet positivt.

Slitsomt og gjør ikke mye, men julekonserten gikk fint forrige uke (under generalprøve var det så godt å synge skikkelig ut på Det lyser i stille grender og Frost-joiken).

VM-fotballen er endelig ferdig, den har sammen med sykdommen gjort at vi mangler mye på juleforberedelsene. Det som gir glede er å tenke på en liten nevø som ble født kl 11 den 11desember. Han gleder jeg meg til å bli kjent med det neste året.

Antagelig blir selve jula rolig og uten besøk men det er best slik.

Så var det hele over

 Sitter ikke igjen med den aller beste følelsen av eksamensbesvarelsen. Men gjort er gjort.

Jeg brukte mest tid på å skrive eksempler på nytte og konsekvens-etikk. Det ble litt hektisk kvelden før, da jeg skulle sjekke at alt var i orden med pcen jeg hadde lånt, ja jeg har lært å skrive skriftlig eksamen på pc for første gang og da trengs en pc med god nok nettleser OG ikke minst er det kjekt å ha riktig strømkontakt med seg, det siste ordnet da jeg dro tidlig avgårde om morgenen. Jeg hadde litt vondt av en medstudent som slet med å få jobb-pcen sin i gang minutter før klokka 10, men det løste seg for alle og det var en trygg atmosfære i eksamenskjelleren.

Etter fire timer gikk vi ut sammen og hang på et utested, de som ville, etter eksamenslutt.

Det var hyggelig, noen kommer jeg til å se igjen til neste år, andre er ferdige med studiepåfyll for denne gang.

Jeg utsatte hjemreisen til neste dag, via en venn. Vandret ettertenksomt fra Birkelunden via Grønland og ned mot Lambda som var stengt, men det var gøy utsikt oppe fra nye Deichman da. Det er julestemning, men lite snø i gatene. Fotball-vm blir det forhåpentligvis mindre av snart om en ukes tid.

Fint å ikke være nervøs alene

Siste forelesning for året er forbi og fortsatt er det høst i været. Epistemologi var tema og kanskje hadde det vært lurt å hatt det tidligere; hva kan vi stole på?

I pausene fant jeg at jeg ikke var alene om å være litt nervøs fordi eksamen er to uker unna. Det føltes godt i tillegg til at noen delte en morsom video. Det er så lenge siden jeg tok noen eksamener sist, håper jeg ikke freaker ut som denne kandidaten, alle spørsmålene han fikk er aktuelle for oss.

Etterpå hadde jeg en fin overnatting i Askim og det var stas å få være tilskuer til en spennende innebandy-kamp dagen derpå. Det er jo like lenge siden jeg har spilt innebandy også, i Aurland. Jeg lærte regler jeg ikke viste om og kampen var spennende til siste minutt. Jeg spilte Monopol for første ganske også, det er litt rart så mange brettspill jeg har lært meg (80 nå), men ikke originalen. Før jeg dro hjem hadde vi fellesmiddag på Knapstad, det er godt å være sammen og møte tvillingsøstrene mine.

Weekend canceled

Denne studiehelga ble avlyst og jeg ble heller ikke med på ukas korsang som var en forberedelse til bispe-vistias i bygda. Grunnen til all avlysningen var regnværet og at jeg på forhånd hadde blitt bedt i barnevelsignelse i Hønefoss, så det er dette jeg kan skrive noe om:

Det er lenge siden jeg har vært tilstede i en frikirkelig gudstjeneste, ingenting åndelig slo fyr denne søndagen men jeg merket meg måten taleren snakket på.

For hvordan skal jeg selv en vakker dag holde tale over ett skriftsted?

Når trenger man ingen huskelapp?

Når taler man som til et barn (på godt og dumt)?

Ja hvem er vel jeg til å dømme… jeg lytter og sovner litt tilslutt.

På festen etterpå ble jeg kjent med nye mennesker som pratet om behovet for mat og om faste en dag i uka. Det var inspirerende selv om jeg spiste godt av småmaten, pølser og kaker. Den lille hovedpersonen fikk sin egen kahoot-spørrekonkurranse, en morsom måte å få et lite innblikk inn i livet så langt til en toåring. Høydepunktet var avslutningen da to av gjestene sang og spilte gitar, melodien var så fin at jeg bare må legge den ved:

Ang tanging alay ko