Botshelg, Kristin Lavransdatter i tankene og alt de balte med av bot og faste.
Mye fokus på sang, ikke bare i mine to kor men også hvilke salmer vi skal ha senere på gudstjenester
Bilen ble godkjent for vinterdrift.
Jeg spiste noen nudler som satte meg ut av drift en dag
To regndager holdt meg inne hvor jeg bare så gjennom familiebilder fra bestefar
Synes tiden har gått altfor fort, men at bjørketrærne holder igjen på løvet sitt
Alle dager kan være fine, uansett alder
På tirsdag kan noe (stabs)deles
Onsdag og torsdag, vedarbeid og tre storsekker. Band-øvelse istedenfor kor-øvelse.
Fredag elvis konsert - likte kanskje best Help me
Lørdag rydding og det fineste nordlys-showet jeg har sett så langt sørpå. Kulda er på vei og man kan også være skuffa over statsbudsjettet.
Søndag-surrer rundt og tenker på mamma. Finner igjen proppene til oppvaskene. Rydder og går tur i skogen så stille. Hvorfor gjør en liten rusletur så godt iblandt?
Avsluttet dagen i ukjent landskap
Nevøer og nieser vokser. Jeg brukte høsteferien på å være sammen med de eldste nevøene. En feiret 13år, den andre øvelseskjørte når vi gjorde hyggelige ting i lag som en gåtur i Tromborgsfjellet. Vi så klubb-fotball og kinofilm også, i tillegg til å lage mat sammen. De to aller minste jeg er onkel til var det også kjekt å besøke i østfoldbadet og i deres hjem.
Igår besøkte jeg onkel Erling, som det føles er altfor lenge siden jeg besøkte. Fra ham fikk jeg mye spennende bilder å (ut)forske videre på fra familiens verden.
Jeg håper nåde og visdom kan vokse videre i den nye generasjonen, selv om det er en rekke konflikter og kriser som ser fastlåste ut.
Tre begravelser, noe forkjølelse, nattefrost og fine klare ettermiddager. Har storkost meg med reddit, markens grøde de to dagene jeg bare trengte å slappe av.
En hele uke borte, sannelig på tide å reise hjem på høstferie
En uke uten begravelse, rart. Gjorde tre oppdrag for andre, når jeg kom hjem fra kort jobb uke.
Tiden går fort, så det var fint å se Oliver spille en fotball-kamp
To sangøvelser og bidro i forsanger-gruppa i Olberg idag, der alle salmene var fra korsvei-sang-oversikten jeg koser meg med daglig.
Denne står egentlig ikke på oversikten min men den var så fin at jeg deler den
bryllup, sang for konfirmanter, pappa tid, epler og plommer, tromme-øvelse, MR, begravelse, besøk på gården - jobb gudstjeneste, pinsemøte
Ferie-uka har vært ganske variert og preget av regn, men det har ikke ødelagt de gode stundene med familien.
PODKAST uka. Denne fredagen dukket tre av mine favoritter opp med nye episoder: Dokka, Og Kulturmisjonen. I tillegg dukket Lesärpodden opp tidligere med et nytt finfint forslag om Reflektoriet. Hodet flyter over av mange tanker. Fredstanker om Aloshja (se 38min) som hører på sin eldre og klokere bror Ivan som strever med det ondes problem. Han lytter, sier ingenting, men kysser ham til et slags svar.
Har ingen tid tel overs no (5min30s)
Som Isak Sellanrå ville sagt: å ja herregud. Det er lenge siden jeg har hørt den sangen og det stikker meg i hjertet over tiden.
Har vært mye på farten, til reine Vestfold krematorium, digre domkirka i Tønsberg. Fin stiftsdag i bispedømme. Tankar om de 99 andre sauene som ikke er bortkomne men hjemlause. Salmer på pub - sang om å være omsluttet. Spiste kremet fiskesuppe og jammen ble det spagetti carbonara i en helt annen by idag. Merkelig helg på loffen og besøk hos en fetter.
Det har også kommet nye innkomne tanker om framtiden. Hvordan de vil komme fram i dagen, for bloggen vise
Idag var jeg veldig usikker på om jeg hadde klart å miste nøkkelen på sykkelvei hjem igår. Det ble en tufsete sykkeltur på feil side av veien for å speide. Jeg skal heller ikke la brudepar kaste hvite blomsterblader som ikke er nedbrytbare på trappa. De hadde funnet en fin sang jeg ikke har hørt før
Jeg har ellers lest om å tenkte på 'Med den andre FOR ØYE'
stikkord: Om å hjelpe andre å ta beslutninger i eget liv.
Og så har jeg brukt altfor mye tid på å redigere excel-ark - men det bare så himla artig å få statistikken til å fungere
Kan man se lyset, fra landemerker som Tjuvenborgen og Hestejuvnatten? Det blåste på begge toppene men det varmet å være der sammen med nevøene mine.
Gabriella var ivrig med badminton og det ble flere brettspill i min siste ferieuke
Denne uka har varmen gått ut av sommerballongen, og jeg er kjekk igjen. Tiden fløy og jeg vil nok huske best at jeg har mimret gjennom 550 korsvei-sanger. Hjemme i egen hage bugner busker og trær av frukt og skogen er full av blåbær.
Ukens oppdagelse var en salme-podkast
Gjennom to konserter og to øvelser, stjal Tord Gustavsen hjerte mitt totalt.
Vi forlot Korsvei-festivalen med mange følelser. Det er godt å komme hjem, og samles i denne bevegelsen: korsvei er en gave vi gir til hverandre. Av nye dugnader hentet jeg bagasjen til de som kom med ekspressbussen - jeg vasket også wc. Ellers var det rart å ha med seg en tenåring som bare lurte på når det var mat og hvor mobil-laderen var. Tunet mitt kjente hverandre fra før og fungerte utmerket og alle var nye bekjentskaper for meg.
Vi reiste til Seljord i regn, etter to dager gledet vi oss over kun sol i værmeldingen, men det kunne bli for mye sol også. For meg ble høydepunktet torsdag og fredag pga en viss pianist. Det var så gøy å bare høre på disse stemme-øvelsene over "jeg er"-temaet - dette var i storTeltet og der var det godt å være når solen var for varm. Konserten med Rysstad var stålende og jeg var forventningsfull på fortsettelsen neste dag. Da crescendoet bare økte og Gustavsen gasset opp og modulerte på siste vers av "Å, for djup i Jesu kjærleik" - da kunne jeg ha fart derfra i fred. Det var så mektig og selv om det var blitt kveld ble jeg varm langt inn i hjerterota
Jeg tenker på temaene til Interstellar
Gjentagelsene: I am the bread of life
Eller ekkoet fra fortellingen: 'Gud er, jeg er, du er, Gud er.'
Det var liv og det var hvile - nå kan høsten starte for meg for jeg har fått oppleve det jeg håpet på
Ei alt for varm uke er over. Sommerens høydepunkt venter rundt neste sving, men jeg er betenkt over mange ting når man blir varm i topplokket. Jeg har løst jobb-uka bra og rukket et Valdres-besøk, passet på høner også men uroen plager men før avreise imorgen.
Skulle ønske noen tok meg i armene sine og kunne velsigne det ufullendte i livet.
tre triste begravelser men mye fin sang, som minnet og savnet av mor når du går,
Spre litt glede spre litt liv. Denne sangen har ikke sluppet meg, en påminner om å være et eksempel for andre. Bibelholderen gjorde en god jobb de to dagene som gikk på familieleir på Hermon. Bilder om båten i dårlig vær, redningsvest... men dessverre har mat spilt en hovedrolle siden jeg ble litt dårlig etterpå og måtte tømme magesekken og starte på nytt. Derfor er det rart etter en lat uke å ikke føle seg helt fresh til å ta tak i en ny uke med jobb. Det er små feil å rette opp fra igår
Jeg binget white lotus3 og the last of us2. Det gav meg noe annet å tygge på.
Vår kjære Guttorm ble gravlagt, pappas gode hjelper om sommeren. De var hverandres støttespillere og det som var et slit med våronn, silo og hesjing ble aldri kjedelig når de to jobbet gjensidig sammen. Han spredde alltid litt glede og jeg ville alltid følge i deres fotspor. Somrene handlet ikke først og fremst om ferie (spise drikke og sole seg) men rettferdighet, glede og kjærlighet i arbeidets ånd; å være der for den andre.
Passende å være på jobb når et brudepar forlot kirka fornøyde idag:-)
Denne uka ble fullstendig fullspekket av lange jobb dager med utplanting av betuliaer og full gjennomsjekk av stell-registeret. Feriehjelperen min på gravplassen kommer til å gjøre en god jobb. Så startet ferien med fjelltur inn til Leppejuvet på fredag. Denne ble gjort m slektningene til pappa. Den største dagen ble etterpå og tilsammen 33 søsken, søskenbarn m sine familier samlet på Plassen til fellesbilde. Om kvelden hadde det regnet og det var grått, men når vi gikk tur til Taltjern dukket solen frem. Vi som kjenner ekko-vannet godt svømte over og tilbake. Noe bading ble det også ved Kryllingheimem og ikke minst grilling. Det var veldig kjekt å ikke møtes i begravelse som det har vært flere av den siste tiden. Denne gangen var det mest av alt i gleden av å være, spille vippe-pinne, vasse i strandkanten.
Etter at jeg fulgte pappa tilbake til omsorgsplassen sin fikk vi nyheten om at hans gode fetter og nabo hadde sovnet inn. Så dagen ble ikke fri for dødsbevissthet. Fred være m de gode minnene.
Idag gikk turen til en plass jeg ikke har vært på siden 1988. Jeg spiste eftas-buffet i 1,5t før kveldsmøte hvor bibelordet paradoksal var rom14,17.
Sommerofferet er å passe på at slåtten går som den skal i Plassen.
Det er tørt og skal fortsette med det.
Uka startet med et gjensyn av Bromma som hadde bygdedag og sluttet med Skotselv hvor jeg tilfeldigvis var innom for å finn.no - og fant ei kirke langs veien i samme slengen som hadde gudstjeneste. Jeg var på vei til Solsetra for å hente noen som hadde hatt det gøy på leir.
Jeg er spent på vår nye unge prostiprest - han liker å synge.
Det var høye skuldre før Arve Tellefsen skulle komme på besøk. Jeg har hørt gjennom mye av katalogen hans etterpå og tror jeg skal bruke det i bakgrunnen når jeg jobber med bildekatalogen over barndommen.
En begravelse denne uka også, og det var så fint når enken sang andre-stemme på deg være ære, ute ved jordpåkastelsen. Det ble også kor-sang på lørdagen, på torget og eldrehjemmet - møtte igjen en smilende glad gammel dame som satte pris på det lille repertoaret vårt og ønsket seg ekstranummer. Varm i bringa av sånne folk:-)
En skoleoppgave er over men jeg har lært noe helt annet:
Narnia starter med 2.verdenskrig som kjennes på kroppen av folk i London som sender barna sine ut på landet, hvor det er tryggere for blitz-regnet av bomber
Tusen takk til ingriD prest og alle prekene dine i Nesbyen gjennom 14 måneder
Denne uka bare fløy sin vei mellom to begravelser, menighetsråd og tårnagenter
Hatt lange dager før 17mai - de blir fyllt av alt til tider, men også av ingenting.
Noen ganger føler jeg meg på rett sted, andre ganger står alt stille - som jeg er koblet til the Matrix og savner gården når jeg er på jobb ELLER tenker på å gjøre jobben min når jeg er hjemme.
Det har vært godt å se hvor mange som har fått gravminnene sine pynta til nasjonaldagen, jeg gledet meg mest over å fått hjulpet en fester som hadde gravsteinen sin altfor nært et stort bjørketre.
Det jeg likte best fra MGP-finalen var starten med flagg-inngangen som ble avsluttet av techno og sveitsergarden som kom trommende inn. Det rører mitt gamle trommehjertet (gå til 5m og 40min).
En uke full av sol og jobb, dugnad, utplanting av stemor, konfirmanter og sykling
Jeg grunner sammen med KI på skoleoppgaven min og etter å finne den originale Sylvia som skrev dette brevet til Gud: «Kjære Gud, er gutter bedre enn jenter? Jeg vet at du er gutt, men prøv å være rettferdig.»
Jeg fant den tilslutt og en barneforestilling, basert på boka.
Uka har vært en berg og dalbane:
en pave som ligger fredelig i en enkel gravkiste
ledere som skryter av hverandre - men også begynner å miste tålmodigheten
det har gått 97 dager uten at det har blitt fred i Ukraina
Selv har jeg rotet og glemt å skrive opp en avtale - men det løste seg heldigvis ved å stå grytidlig opp. April er en måned for skolefrister og jeg venter spent på nytt neste uke.
Helgen ble full av musikk - vårkonsert med hornmusikken i Nesbyen hvor vi i koret sang med på 'Circle of life'. Den var en fin konsert men høydepunktet kom i dag, med 'Messe for alle sanser'. Bønnen er stor men orda er små: Vær så snill vær så snill gjør noe nå
Prekenteksten handler om Tomas og Jesus
da jeg trengte en venn var du der... Den spesielle fine gjengen fremførte også bl.a. temaet fra Camilla og Tyven. Den slapp ikke taket og fikk meg til å skrive litt om på teksten, til alle som tviler gjennom påskemørket:
Hvem er din nye venn, tvilling Tomas?
Er det en som du kan stole på?
Er det en du kan se trygt i hånden, (joh20,27)
når veien synes håpløs lang å gå?
Natten vil komme snart, i Getsemane.
Da blir himmelen mørk med stjerner på.
Og du trenger noen som er våkne, (mark14,37)
for enda har du langt igjen å gå.
Jesus, Jesus, hva tenker du nå? (mark 14,36)
Tør du tro Gud er en far, som du kan stole på?
Peter, Peter, hva tenker du nå? (matt26,75)
Tør du tro han er en venn, som du kan stole på?
Gråt ikke mer for meg, Zions døtre. (luk23,28)
For mitt liv som offerlam er helt forbi.
Jeg må ta den straffen jeg fortjener.
Så kommer jeg igjen, da er jeg fri.
Vi venter Sebastian, en dag er du fri.
Det skal bli en dag med nye muligheter i.
Maria, Maria, jeg kommer igjen. (joh20,16)
Og jeg tror at du vil ta imot meg som en venn.
SKULLE ønske flere kunne vært på jobb og at jeg kunne fått svar på noen av spørsmålene jeg går og surrer med. Men det er påske og vi må bare vente noen dager til før jeg og flere får svar på våre undringer.
Men altså Palmesøndag til påskedag:
Det har vært utrolig flott å få være kirketjener igjen i min dåpskirke. Kirketårnet svaier når klokkene med menneskelig makt blir satt i aksjon tre ganger før tre av gudstjenestene der. Presten har henvendt seg til barna, ikke bare på palmesøndag (med overraskelser i mange påskeegg) men også på skjærtorsdag da han spurte om hva det ville si å vaske hverandres føtter.
Langfredag var eneste dagen i min vanlige jobb og fjellkirka har også en klokke som må ringes med for hånd. Den ble en lang ferd opp og tilbake med Lydia og jentene som fikk se kirka for første gang. Pasjonsteksten fra Lukas ble fremført av fortelleren Sigurd Dahle som engasjerte og hadde menighetens fulle oppmerksomhet.
Lørdagens høydepunkt var en palestinsk sang fremført i Stjernekamp som har fått plass i salmeboka. Wow denne vil finne veien til mange gudstjenester fremover
Det hele ble kronet med en ungdom som sa ja til å døpes og søstra hennes som sang "Elsket for den du er"
Noen ganger er det flott med busser som fører helt fram. Dette var greia denne uka når ferden gikk til Ål og vår-besøk. Vanligvis er det ålingene som kommer på vårbesøk til oss i Plassen, men rollene litt byttet om i år. Vi snakket om gamle dager og så gjennom foto-album. Det er rart med fortiden når noen av de gamle trekker seg tilbake. Mitt digitale bildearkiv økte denne uka også.
Jeg fikk høre en utrolig fin fremføring av Blå Salme tilbake på jobb, vi hadde en dobbel begravelse så vi kan gå inn i den stille uka med påskemysteriet i sentrum. Niesene mine har fått kyllinger som de kan passe på og ha ansvar for... for lyse døgn for barneskritt i tunet...
Liv og død og mysterium. Håper utfordringene i fremtiden også har muligheter til å løse seg - slik som denne puslespill-nøtten jeg ikke klarte å løse i Ål
Gloria in excelsis Deo
Denne uka har jeg fått gjort, i mine øyne en god del bra lese-arbeid med skoleoppgave om "kjønn, telogi og historie". Jeg håper at jeg er på sporet av noe som kan bli en problemstilling. Stikkord er metaforisk teologi, der jeg har får håpe å ha noe konstruktivt og komme med også.
Jeg har vært på menighetsrådsmøte og småbrukarlags-årsmøte heime og styremøte i koret på Nes. Hyggelig alt sammen, selv om jeg gruet meg til et av møtene på forhånd.
Men det er budskapet om at vår eldste tante gikk bort ikveld som utløser sorg men også: Gloria være deg kjære tante, tiden blant mennesker er over. Gud har glede i deg
FOR EI UKE ALTSÅ
Dette blir nok ei skryteliste men allikevel da -
Burs-mandagen ble brukt inne i Oslo og noen fantastisk givende timer med Jan-Olav Henriksen (klok mann). Så hadde jeg litt tid og gikk på kino og animasjonen FLOW. Ingen spesiell film utenom at det sånt jeg kan like å se, i en tid som dette hvor mange er så skråsikre på alt mulig: musikk og fravær av prating!!!
Så var jeg flere dager (lillelørdag-helg) i Valdres og nerdet videre i den bearbeide bildearkivets verden 1980-2020 med hjelp av tante. La oss kalle det påskemysterier, vi brukte en del tid på to spesielle caser, å finne den eksakte datoen til bilder og som vi kom til bunns i. Vi klarte også å ta en tur til Lyskapellet og mediterte over våren og at alt som vokser ikke går så himla fort. Det kan dessuten ta litt tid å justere livs-instrumentet sitt også.
Tilbake i Nesbyen var det klart for mini-sangerstevne på lørdagen med tre andre kor. Nå har det gått hele seks uker siden jeg har sunget sammen med Nes-koret og det var derfor så gøy å høre hvordan det satt. Vi skape latter under 'The drunken sailor' og god stemning med 'Jave Jive'. De andre korene hadde forskjellige profiler, men alle hadde med seg minst en fredssang - BRA. Den største opplevelsen ble kor-arrangementet av 'Vårens första dag' - den var det MASSE følelser i altså
Jammen meg fikk jeg ikke dansa litt etter også etter at stoler og bord var flyttet mange ganger til/fra korkonserten til middag og så bort for å lage dansegulv.
Så våknet jeg idag og prosten imponerte oss i kirka med solo-sang i forbindelse med dåp.
Denne uka har jeg uten tvil vært omgitt av en himmelsk hærskare.
Og siste salme i kirka ble 'Vår Gud er så fast en borg'
Tegn på våren presser seg fram. Krokus i hagen og blåveis under Brattåstoppen. De aller siste vinter eplene tas fram fra kjelleren.
Denne våren har lagt seg en måned tidligere en ifjor og beviset var en rakejobb som jeg gjorde denne uka, nøyaktig en måned tidligere enn ifjor.
Jeg har hjulpet naboen i fjøset og kjørt møkk til en beredskapshage.
Vi mistet en ConBrio-korist dagen før Sokna konserten vår, våren er ikke bare full av nytt liv.
Men endelig framførte vi denne korversjonen:
Optimist tross alt
Denne uka startet med blåmandag som gav meg en annen frihelg enn jeg hadde tenkt meg.
Mars løper av gårde, og det er så lite jeg får gjort.
Gøy å henge på østfold-besøk med nieser og nevøer.
- Fikk flere melodier på hjernen, apt men mest denne fantasy
Snøen smeltet bort, en glede å være kvitt isen på arbeidsplassen min.
Jeg frykter jeg ikke klarer å lese nok pensum, mandagen var fin på MF (inkludert en tur innom blodbanken og kino i Hønefoss). Men jeg oppslukes av bildescanningen, og helgen har bare blitt brukt å se over lysbilder.
SkiVM avsluttet med et smell og det er bare å skamme seg, slik visse autoritære ledere ute i verden også burde gjøre.
Fastetiden er i gang - ukas sang er denne
Antikrist? Redsel
Når man en stakket stund trodde det ikke kunne bli verre.
Bildene som rystet hele den vestlige verden, minner om de barnlige bildene av mine tvillingsøstre når de var to år gamle og hadde en slåsskamp for åpent kamera. Heldigvis ble de ikke fiender (som essau og jakob) og alle de andre bildene viser tegn på sivilisasjon, respekt og vennskap.
Å bli gammel kan bli å gå tilbake til barndommens banaliteter.
mr.T i sentrum:
Europa må klare segselv
Utenom dette har jeg kommet langt i bildearkivet, gjennom hele fantastiske 80-tallet og tikker frem til 1995. Jeg bryner hjernen på å finne best mulig ut når bildene har blitt tatt, dette mysteriet trigger - mye mer enn utenriksnyhetene
Denne uka startet med undervisning om kjønn, teologi og historie sammen med vordende prester på MF. Ganske spennende for å si det mildt.
Idag, en uke etterpå så vi på patriarkene, men Gud velger ikke de tøffeste verken Ismael eller Essau, men Isak som var mer femini og Jakob som var sin mors favoritt.
Velger Gud det feminine, den som underkaster seg?
Denne uka ble lang og full av sang
En kald korøving i kirka, en varm åpning av kirkekjøkkenet og tilbygg - bl.a med sangen vi har øvd på: what a wunderfull world.
Påfølgende dag ble jeg med presten til aldershjemmet og testet ut vår nye karaoke-lydboks og utfordra til å synge solo: You raise me up
I helga på bortebesøk ble jeg på nytt overrasket over musikk talentene til den største nevøen min - som plutselig gjenskapte Porcelain og What is Love
På bispevisitas hørte jeg Gud du sender ditt regn
Uka ble også gjennomsyret av Betesdadammen, av ingrid prest, kari biskop og mamma ingvild
Hver til sitt...
Nei vi skulle ikke splittes, men heller vært mer sammen. Jeg fikk sterke flashbacks tilbake hvor denne bloggen startet for tjue år siden: Retningen gikk fra å sitte foran pc-skjermen til å komme seg ut.
Det ble enda en uke med tre seremonier, men ingen lydproblemer. Nesbyen er en rar kuldegrop, beveger man seg bare hundre meter opp fra byen kan det skille MANGE varmegrader.
Ukens tenkepause ble Verdibørsen sammen med
Står det egentlig: GÅ UT OG gjør alle folkeslag til mine disipler ELLER:
Hvis du likevel er ute, gående... hvorfor ikke slå av en prat om de store tingene?
Dette var noe av innholdet i årets første podkast fra OG.
Hva kommer til å definere vår tid? Hvem vokser opp til å bli en forskjell om noen tiår?
Uke2: Hvor mye av vår tid kommer Trump og Musk til påvirke. Selv om det ennå er igjen en uke før det braker løst.
Snø, begravelser og kulde i Hallingdalen, brann-inferno i Los Angeles. Prøv å ikke sett batterier feil vei i mikrofonen neste uke:-)
Åremålsdagen som fast ansatt i kirken er overstått!
Lauvet er rakt bort og telen vil klore seg fast. Forberedelsene til "vinter"begravelsene vil kreve mer energi fremover.
Idag har jeg bestemt meg for å ikke se på nyhetene. Jeg har gått en tur med bikkja, den lyste oransje opp, hvor frosten hadde gjort marken hvit og stiv. Hørte på en podcast om "Another Now" av Varoufakis. Framtidsvisjoner døde i 2016, noen er redd for at demokratiet døde idag - selvsagt er også jeg redd for det men jeg vil heller lese dagens bibelord flere ganger enn jeg leser om Trump. Sitatet fra Salmene 40,3 var også en pådriver for å komme seg ut: få fotfeste, rette seg opp i ryggen, ikke synke ned i gjørma. Ønsker vi nok - en annen verden - (spør de i pocasten ca 49min uti)
Jeg blir minnet på de korsveiske veiviserne som jeg har levd med siden finanskrisen. Alle fire er vanskelige til tider, men det som plager mest er å "fremme rettferdighet" - det er så vanskelig: har ikke alle nok med sine egne plager? Det er alltid noe som forsinker og står i veien.
Så er det raskt tilbake på hjemmebane, hvordan har man det der da? Jorden er og blir en tanke mer øde og tom for hver person som forlater oss. Mange lys tennes for å minnes dette i mørketiden før advent. Minst annenhver uke møter jeg nye pårørende og min oppgave er orden og verdighet på gravplassen. Det er livets gang, rett og slett utgang som skjer i et stort spekter fra dramatisk til mer forventet. Sorgen og gleden vandrer til hopes, vandringen med mor er over men jeg minnes hvert skritt så lenge tid og rom gir meg filosofisk erkjennelse og åndelig håp. "Can you hear the music Ingvild?"
Sitatet er som Oppenheimer fikk av Bohr: "Algebra er som noter, det viktigste er ikke at du kan lese musikk, det er at du kan høre den". Selv hørte jeg denne filmmusikken ihjel frem til mammas diagnose ifjor desember. Hun lyttet på alt jeg og andre hadde å si, men tiden for å dele musikk var over - for hørselen var forvrengt. Likevel tror jeg at ingen steder, stod sangen sterkere enn den indre musikken som bar henne over til det hinsidige. Dette får bli et større tema en annen gang, et annet sted men sett av tid til å lytte til Ludwig Gøranson: Der er sorg over å ha skapt noe alt-ødelleggende, men også glede over det hverdagslige + undring og utfordringer. Helt på slutten er det et stykke SINNE over alt som handler om urettferdig behandling, der selve filmscenen er så voldsom, gjennom to kvinneøyne som gir klar beskjed om uretten.
"Salig er den som stoler på Gud, som ikke vender seg til de stolte, til dem som faller for løgn".
.jpg)
For dere som syns det er morsomt og konspirere kikk litt på dette
Mark 16,9-20 - disse versene mangler i de eldste håndskriftene (det er mange vers...)
-------------------------------
Mark16,12 er interessant fordi den knyttes til Lukas 24,13-36:
Hva om Peter er den ene som går til Emmaus, han er så skuffa etter å ha fornektet Jesus så det beste er bare å stikke av fra hele greia. Sjekk ut Caravaggio sitt maleri av av måltidet fra 1601 - der har ikke Jesus skjegg - er det derfor de ikke kjenner han igjen før han bryter brødet - mens det er mye som tyder på at gjesten med skjegg er Peter
Gå tilbake til fortsettelsen av Mark 16,13. Det er jo enighet om at denne teksten er eldst av evangeliene og hvorfor ikke tolke det slik i Markus at himmelspretten skjer samtidig med at Jesus viser seg for disiplene?
Sjekk derfor ut selv, om Kristi himmelfartsdag like godt kan være 1 eller 2.påskedag?
Det står ingenting om tiden fra Jesus ble gjenreist, til himmelspretten. Sjekk ut Joh 20,19. Det var veldig mye som kunne ha skjedd allerede denne dagen, kvinnene og Maria (Joh+Mark) som møter Jesus først. Peter sprang jo til graven også (Luk24,12 og Joh20,6) og det passer ikke helt inn hvis Peter traff ham først i Luk 24,31. Den siste som får se Jesus er tvilende Tomas
Hva om Peter bare ble fylt av undring av den tomme graven i Luk24,12 - kanskje han ble sprø og langt fra opplyst eller troende. Hvorfor ikke stikke av (med inspirasjon fra Jonas bok hvor hovedpersonen stakk av fra Guds oppdrag). Så griper Jesus inn i Emmaus. Hm det kan jo fungere, fordi Simon/Peter har jo ikke sett noe i graven som det påstås i vers 34, det gjorde han derimot i Emmaus. Ergo kan de første påskedagene også her ha vært himmelspretten.
---------------------------
Matteus 28,16 - vil ha himmelspretten på et fjell for å ligne på Moses på Sinai
Lukas mener dette skjer på Oljeberget Apg1,12 (sjekk også ut fotnoten til Luk 24,50)
---------------------------
Fokus Pinse
Det er Lukas som i Apg 1,3 angir en 40dagers periode med Jesus besøk fra påskedag til pinsedag.
Pinsedag er når disiplene får Den hellige ånd, men Jesus har allerede tyvstartet litt i Joh20,22 (påskedag?), mens Tomas får sitt Jesu-møte 8 dager etterpå (Joh 20,26).
Ble Luk24,40 lagt til etter at Johannes-evangeliet ble skrevet?
Johannes er så hemmelighetsfull, han kunne fortalt mer - hvorfor gjør han ikke det aarrrg.
Hva så med Lukas - det er han som binder sitt evangelium sammen med apostelgjerningene.
Peters åndelige reise er heftig: Fra fornektelsen, hvor Jesus ser på ham i vers 22,61
(Carravagio tegner - Peter på gråten).
.jpg/525px-The_Denial_of_Saint_Peter-Caravaggio_(1610).jpg)
Johannes er både raskere (Joh20,4) og tror fortere (Joh20,8 + Joh 21,7) ), men til Peters forsvar fikk han ikke se to menn/engler i graven (Luk24,4), men de dukker opp igjen i Apg1,10?
SÅ kommer combacket og den store talen hans på pinsedag og Peter er hovedperson helt til Paulus dukker opp.
Men henger det siste kapittel i Lukas og de to første i APG på greip?
God pinse
Denne våren heier jeg igjen på Ukraina i Eurovisjonen. Det er enkelt fordi de finner på noe nytt, lager en lullaby, vuggevise med mørke undertoner, med interessant tekst. Dypt inspirert av kristne helgener som tilbes som hellige men som også bare er menneskelige. Teksten under er en slags oversettelse med refrenget i uthevet skrift.
Jeg tror det er damene som skal fram, om det er en hulder-aktig seterjente som vi sender med kulokk, tvillingene som synger om en uoppnåelig jente og tilslutt fokus på helgeninner i mørke fra den patriarkalske krigen. Et folk som synger slike sanger er ikke nazister, men hjerte ditt er like steinhardt som en gammel farao i Egypt. Ukraina er ikke noe perfekt land og heller ikke Israel. Håper det rette landet for oppmerksomhet den neste uka
Våren går sin gang
Uansett hva, bærer hun verden på sine skuldre
Idioter - svingete, steinete,
men du skal vite, din egen lykke er i din hånd
Kom igjen, baby, brenn
I'm not holy, I'm alive
Mor Teresa og Jomfru Maria er med oss
Barbeint, som et blad, gikk de på bakken
With us Mama Teresa, Diva Maria
All the divas were born as the human beings
Fra vi vår små lette vi etter en vei,
men livet er som en løkke for de som faller
En jente fortsatt så ung, bærer en bøtta av smerte
Ser at alt blir feil om kravene til å være
Enten for myk eller mager som en kvist
Halvnakne eller går ned midtgangen i kirka
hvor er barnet ditt?
hva er livet ditt verdt?
Men årene flyr, og da er det snart over
Og selv om noen vil at vi skal stoppe
Selv om energien i deg -
gjør at du ikke jobber med albuene dypt, men fingrene dypt
Og selv om noen skjuler hat og misunnelse bak et smil
Når du slipper sinne inn i hjertet ditt
I stedet for vennlighet og kjærlighet
Da er det helgener i himmelen
De har gått på denne jorden,
Du vet, din tornete vei er ikke forgjeves
Og selv om det kan være veldig skummelt og mørkt og ikke alltid lett
vil du alltid ha dine forfedre som følger deg fra himmelen
Idag har jeg rukket mye:
Registrert meg i blodbanken
Obligatorisk oppmøte (og tips) i apokalypse faget
Sett igjen og nikket til studenter jeg først så i kalde januar
Vært på gråten av å se Ibelin
Kebab før neste kinofilm Dune part2
OG alt har passet med kollektivtrafikken
Tomorrow back to work
Den siste uka har vært spennende da jeg fikk en telefon jeg ikke trodde jeg kom til å få, for tiden har gått siden i sommer etter Korsvei uten at noe har skjedd.
I dag ble jeg ringt opp igjen og kanskje den viktigste eksamenen min har blitt bestått. November står for døren og snøen har satt en strek over alle spor av høstfargene. Jeg skal tråkke opp nye spor i Nesbyen, en times kjøring hjemmefra og jobbe som kirketjener m.m.
Small steps for one mankind, nå har jeg fått igjen troa og sporet av å komme videre en vakker dag på presteveien. Jeg trenger mer jobb-relatert erfaring for å komme videre og det får jeg nå
Tre uker etterpå dro vi på filmmusikk-konsert sammen, som tante sol ville sponse på oss. (Men først gledet estetikeren og romantikeren i meg på begynnelsen av dagen, over å vende tilbake kinoen og se igjen bilder fra Venezia, med broer, kanaler og hus. Mesterdetektiv Poirot ble dopet ned og trodde på spøkelser og brukte en hel natt på å komme til bunns i mysteriet i barnas Pazello.) Men tilbake med Isak vi hørte godbiter fra Hans Zimmers lange musikk-karriere. Ved begge anledningene kombinerte jeg seminardager på MF med temaer om islam og hinduisme (sikhisme).
Jeg kommer meg nok ikke ut i verden igjen, men det er spennende å lese om den
To uker til gikk og jeg fikk være med på familiens høstferie i Valdres. Tre dager med fjellturer og stor utsikt. Men det jeg kanskje vil huske best er Isak som satte seg ned bak pianoet og lærte seg favoritt poplåter og –filmmusikk med hjelp av youtube. Han slutter aldri å imponerer og jeg gleder meg til å lytte neste gang musikken krysser våre veier, lykke til videre.
