Juleaften

Et par ting som ikke gikk etter planen i trondheim på denne dagen hvor vi feirer jesu fødsel for 2010år siden:
Ikke alle fikk slippe inn i Nidarosdommen så halvparten av familien dro til Vår Frues kirke isteden. Der opplevde vi en sterk og bevegelig preken og jeg husker ordet takk og medmenneske.
Ja vi har en RISK-omgang gående også og jeg er spent på hvem som vinner (det blir nok ikke meg men jeg er med). Julenatt nærmer seg og jeg gleder meg til flere overraskelser. Jeg er langtfra forberedt meg i år som ifjor men jul blir det uansett nå

Billett til jul

Endelig har koret fått sunget julen i Lærdal. Vi startet tidlig og reiste fra skolen kl 13 og varmet opp før julekonserten begynte kl 17. Jeg ble utrolig varm i hodet under gjennomsynging av Amazing Grace - det var rent underlig. Kyrie i Faures Reqium gikk også bra når jeg fikk skikkelig fotfeste under beina i korhuagen som var stabla opp. Nervøs var jeg bare en liten stund.
Dagens kapittel i Julesmysteriet handlet om/eller hadde en undertittel om at Guds rike er åpent for alle, også for dem som reiste uten billett. Og det hadde ikke vi til konserten men vi var jo med og bidro så bra vi kunne. Samferdselsministren hørte på oss også. Imorgen blir det noe av det samme programmet i Sogndal og så reiser inn i ferien og ender forhåpentligvis opp i Trondheim på julaften.

Diplom

Jeg har fått et diplom idag: for godt oppmøte på danse-mandagene.
Jeg har glemt noe viktig ikveld, nøklene til rommet mitt ligger igjen på danselokalet
Jeg har vært med på mye morro imorres, luciaferd rundt på skolen og tråkket på en katt som veste
Jeg føler meg litt trøtt også, men mest glad over at dagene kan fylles, luker åpnes, liv leves,

Helter før i tiden og nå

Det var en gang i 1992 i Nintendo-bladet at to historier dukket opp om heltene Mario og Zelda. Disse fikk jeg ikke lest ferdig før langt utpå 00-tallet. Jeg var like ved å kjøpe Nintendo Wii denne uken og da kom jeg til å tenke på disse heltene.

Forresten så skjedde det dramatikk på skolen i går. Veksthuset kunne med en porsjon mer uflaks ha brent ned. En tankevekker! Men vi har helter også på skolen som reddet situasjonen som ble skapt av noe som i utgangspunktet var uskyldige luftballonger (laget av silkepapir).

Nei vi for forholde oss mest til virkeligheten

"Kor tar denne elva oss"

Jeg er i Ola Bremnes-RUS
Det er i grunn det som er mest gøy med å dra på konserter - i etterpå røynda så ligger den nye verdenen du ikke viste om før. I tillegg til å finne igjen hva som ble spilt. For fire år siden hørte jeg Lars Bremnes i Alta og det var en stor opplevelse. Nå hørte jeg på eldstebroren i Aurland og en dag om noen år som blir triologien kanskje komplett med Kari Bremnes i nok en kirkekonsert?
Men en annen ting er dette høstmørket - kor blir det alle sammen av i innspurten av dette året.
Kor blir det av megselv - den siste uka har vært lite effektiv: jeg klarer ikke å lese noe. Skole, mat, kveldsaktivitet og søvn - kun det og jeg føler litt mangel på overskudd.
Til å gjøre litt mer - har jo driftsoppgave om gården. Derfor blir det godt å reise hjemom til helgen å være mer bestemt på hva jeg skal planlegge i den store tverffaglige oppgaven. Jeg har berget meg unna sykdom denne høsten tro det eller ei. På tide å ikke være så forsiktig som jeg har vært i forrige uke

”What are the rules”

Jeg snur litt om på ting i dag: ser på film når jeg står opp for eksempel!
Jeg tittet på filmen om John Constantine. Jeg humret mot slutten i møte med Gabriel og Lucifer – alt ble snudd på hodet. Hvilke regler skal man følge.
Etterpå fikk jeg med en liten flik av en dokumentar om gmo ville være bra for afrika
Strange strange - leser heller noe annet jeg har skrivi

I feel old

Jo det hadde seg så at jeg tittet litt gjennom mappene elevrådene har etterlatt seg i årenes løp her på SJH. Tre mapper ble til en. Artig å se hvordan tidligere elever har bestrebet seg mot høstfesten som er et lite høydepunkt for elevråd-gjengen. Høstfesten vår er langt unna ennå, faktisk en måned alt.

Fortiden arkivet i en mappe. Fremtiden kaster nye dimensjoner fram for SJH

Ja det tredje var undervisningen i dag, den ga klarhet over tidligere undervisning. Jeg skjønte at jeg virkelig begynner å skjønne ting og tang.

Barndom

Jeg har lyst å reflektere litt om dette tema. Det er ikke mer en to uker igjen til lillegutt har sin toårsdag. Jeg har reist til Trondheim på besøk hos Lydia og Roy. På veien hit fra Aurland kjørte jeg sammen med en liten kjernefamilie og hørte på raffinert barnemusikk på gammeldagse kassetter; lakrislåter3 og Torbjørn Egner. For en barnearv larkislåtene var! men faktisk var det underligste og finest å høre en sang av egner som jeg ikke hadde hørt før "Den Glade Familie".
Jeg tenkte litt på å kjøpe en liten bbursdagsgave mens jeg var i Polen og var like ved å kjøpe en treleke.
I går ble endelig handelen gjort uten å røpe hva, her og nå.
Det er underlig å tenke på barndommens dal og det som var en selvfølgelighet den gang, leker og ting kom seilende inn fra mor og far og slekt. Hva som ble en del av meg. Livet handlet selvsagt ikke bare den gang om å få ting, opplevelser vil også komme.
Dette siste ble jeg minnet om på Freetex, der fant jeg en barnebok fra 80-tallet som vakte gjenkjennelse. Jeg vurderte den en liten stund helt til det dukket opp et bilde i boka. Det fantes ingen tvil. Denne måtte jeg investere i. En av tingene svogeren min ser fram til er å ta med sønnen ut i skogen. Finne et fiskevann. Dele en barndomsopplevelse.
De siste dagene har vært i barndommens tegn. De små ting som har betydd mye.

Nedfallsfrukt

Nå er høsten på sitt mest brutale!
Alt står til nedfalls ute har det gått opp for meg. Uka går mot høstferie og en tur vekk fra Aurland igjen.
Det er litt trist å ikke kunne følge opp plantene ute skikkelig. Vi plukket epler i dag og det passet bra etter fire timer om birøkt. Pollineringen har ikke vært like god overalt for det gjør at eplene blir RUNDE. Et eple som ikke er skikkelig rundt har ikke blitt pollinert skikkelig.
Det er så mye som ikke blir gjort skikkelig i disse siste tider. Det hersker mangel.
Jeg savner noe i øynene på folk. Høst glød. Jeg ser det hos altfor få.
Det var underlig å presentere hva vi hadde gjort i Polen – ting som vi syntes var morsomme var plutselig ikke morsomme lenger innså jeg.
Uansett og det er litt trist å skrive pessimistisk på blogg, men vår menneskelig natur har lettest for å skrive om det. Når alt går på skinner er det ikke noe å snakke om, eller så har man ikke tid til det.
Høsten startet så innmari fint, høsten tar slutt når vi raker inn løvet på skolen.
God høstferie
Kveldens filmklubb var det bare to som så på, men jeg ble lykkelig for det. God bye Lenin! men ei om jeg kan huske alle detaljene som da jeg så filmen første gang. Jeg hadde ikke vært i Berlin, jeg hadde ikke tyske venner, hadde jeg skjønt at JonBlund var ddr?, jeg kjente heller ikke filmens dobbeltgjenger, en klassekamerat fra i fjor. Ja, jeg tenker fort på meg selv, hva mine ønsker og behov er for noe. Folk er u-i-mottakbare. Men jeg elsker meg selv, selv i mørkret så lyser det fram minner fra mitt eget liv. Det som har vært livet mitt før har vært vakkert. Jeg sitter og takker meg selv for at jeg har gledet megselv, mest av alt i kveld. Jeg sitter i lykke, for lyset det er sterkere enn mørket

Jakt del TI - HMS

Dette blir siste oppføring fra Polen. Vi har gjort litt denne dagen også. Hogget ned trær og busker som ble kutta opp i en slags fôrhøster og samla opp i tilhenger. Det bråka forferdelig. Jeg hadde ønsket meg øreklokker. Dette med HMS var det ikke altfor mye fokus på ettersom buskene falt, men ingen blei skada. Jeg klatret høyt opp i et tre som unger hadde brukt som ei hytte tror jeg. Det er mye som mangler men vi får kalle dagens trehogst for nok en kulturutveksling.
Det ble en jakttur mot kvelden, men den dro ut slik at vi ikke fikk høre historiefortelling av Lukas

Reisens slutt del NI - gråvær

Hvor utrolig lenge vi kjørte bil i går! Begynner å få hjemlengsel, drømmer stadig om noe hjemme.

Lille-Anders traff oss i Krakow sentrum og vi så litteran av byen, men mest av alt: trafikk kaos. Kø inn og ut av byen, to biler kræsja like foran oss. Vi reiste fra Zakopane 1030 og kom fram 0030 neste dag. Vi stoppet flere ganger fordi vår fantastiske sjåfør Lukas kjørte hele veien. Spiste flere ganger og tømte tanken og fylte tanken. I dag har vi rydda med traktor og henger men det var vanskelig; hengeren hadde fire hjul og de to første var selvdreiende – men det var en liten smak av at det er viktig å kunne dette. Ingen har slike traktor-tilhengere som vi er vant med hjemme (to hjul).

Det var godt å bli ferdig med skolepresentasjonen om skolen vår til hele den polske skolen som markerte ukeslutten med st.patrionsday og vi fra SJH.

Kjenner vi er slitne etter dette. MEN kreftene kom tilbake når vi besøkte en gård og en ung gårdbruker som kunne engelsk. Så vi kjørte omkring på jordet hans og plukket stein. Det var gøy – kulturutveksling som passet godt inn nå som vi for det meste tenker på å reise hjem.

Jeg håper vi finner bankkortet mitt når vi får rydda oss ut på internatrommet vårt for ellers har jeg et problem.

Langtur del ÅTTE - Kasprowy

I går var vi ganske lei av å kjøre bil for det tok over 8 timer. I dag var jeg litt lei på slutten for da hadde vi gått fjelltur i over 6 timer. Så høydepunktet ble toppen Mt Kasprowy Wierch og det var underlig å gå i bare granskogen, plutselig så kom vi bare oppover, så taubanen og fortsatte opp gjennom fjellgranskog i tåkehavet og så ble det snø og så ville jeg bare komme opp på toppen for der var det jo ly og restaurant. Ja det var riktig godt å komme opp, MEN vi så ingenting for tåka hadde lagt seg på toppen. MEN vi fikk jo gått mye da. Nå har vi sittet i bil 36 timer gjennom vår polen-tur.
Det må jo sies at vi har besøkt et nytt land også for fjellet ligger på grensen til Slovakia. Så nå har jeg vært på sydpolen også (eller sydlig Polen hehe). Jentene tok heisen ned igjen så de fikk tid til å shoppe i byen - alle ble fornøyde med dagen tror jeg. Vi startet dagen med å kjøpe saueost som var røkt. Landskapet er merkelig her nede og vi stoppet ved en gammel kirke som lignet vår stavkirke og der var det messe eller noe sånn med masse gamle mennesker som sang, en opplevelse av en annen tid nesten. Dagen før hadde vi tittet på den nærmeste kirka der vi overnatter i Zapokane og den var skikkelig stilig laga. Så kirker og fjelltopper er det som opptar oss nå.
Blir nok en lang tur i morgen når vi skal tilbake til Vinnicia-skolen, men ikke minst innom Krakov gamle byen. Ja vi opplever mye. Vi har spilt litt biljard på huset vi bor på nå og løp på treningsmølle i går, men nå vil jeg bare hvile meg i grunn. God natt dobrenoc

Bakeri del SYV - penkledd

Vi reiste drittlangt for å besøke et økologisk bakeri.
Men det var noe mer på denne plassen som toppet dagens hovedbesøk og det var gårdseiernes idealistiske arbeid som kanskje gjorde mest inntrykk. Fruen på gården fortalte masse om hva foreningen de hadde startet gjorde og ønsket å gjøre. Det er ikke lett å gjengi dette, men hun snakket blant annet om og viktighet av å reise, nye inntrykk, det du lærer kan du ta med hjem, i verste fall kommer de til å hate hjemplassen sin, intet annet vet. Hun minnet med om Platons berømte hulelignelse. De engasjerer seg virkelig for miljø og mennesker, men de som bare er vant med den vanlige tralten vil ikke høre, og når katastrofene kommer - kommer de i hu at det var noen som hadde varslet om dette og gir dem skylda (hvorfor skal vi bruke krefter på å verne skog og dyr når flommen kom).
Takket være Alinta kom vi i kontakt med enda flere flotte mennesker, henne som ville at vi skulle besøke bakeriet.
Kristina fant helt spontant opp en ny vits på veien tilbake: Hvilken sykdom er vanskeligst å oppdage? Skriver svaret litt senere.
Vi dro rett på fin middag på et slott etter klokka18. God mat men jeg var sliten. Jeg lever mest på menneskene som gir mening til livet. Triumfbuen i Paris nevner Pultusk der Napoleon vant en slåsskamp og jeg har vært på begge deler nå.
Syk-list var svaret på gåten, det var stort å oppleve Kristinas oppfinnsomhet, stort.
I morgen reiser vi til Zakopane – 8 timer i bil. Puff, men jeg har funnet ut noe verre og det er at blogg-tjenesten på MSN legges ned mars 2011. Rart. Denne bloggen hadde jeg veldig god bruk for da jeg var i Cabarete, nå er jeg på tur i Polen. Vil det være et passende farvel?

MorgenMarked del SEKS - raspa

Nå har vi nettopp vært på marked. Der var det masse fugler av alle slag (duer, høner, gås) og kaniner, hund og kattunger til salgs. Skikkelig gammeldags marked som ikke finnes lenger i Norge. Sola var stått opp og det var litt disig, bra å stå opp til et slikt syn og vanke omkring mellom folk, ting og dyr.
Kvelden begynte tidlig med festyn, en slags markering de har i ny og ned, denne gang av Matteus. Teknoen durer i et sett ut på åpen scene. Jentene er ute og danser og svinger seg. Har brukt mye av dagen til å skrive postkort til dem hjemme i gamlenorge, så nå kan de bare glede seg

Warzone del FEM - leonardo

I dag har det vært en ny lang dag. Warszawa har blitt besøkt med sitt kongelige palass og krigsruiner. Imellom spiste vi piroger med laks inni.
Palasset ble jevnet til jorden etter 2.verdenskrig men blitt gjenbygd. Guiden en gammel mann hadde et sterkt poeng med at Europa var i krise når Polen ikke var i balanse. Det var også galleri og et bilde av Leonardo da Vinci. Vi gikk flere ganger frem og tilbake for å finne servering av pirogene. Krigsmuseet var fullt av info om motstanden og at de ble sviktet av de allierte når de strike back at the germans.
Dette er den åttende hovedstaden jeg besøker (ellers har jeg også vært i fem andre land)
Til sist ble det litt shopping og jeg fikk kjøpt det siste jeg tenkte på, badebukse/shorts.

Full mage del FIRE - bioforsk

Dette Har vært en Av de flotteste dagene til nå. Et intensivt besøk på polsk bioforsk. Etter at Polen ble med i EU i 2004 økte antall omlegging til økologisk kraftig pga subsidier fra Europa. Rart å ikke besøke en bonde i dag, men få overordnet oversikt fra en lærd mann. Han hadde en mektig bart, jeg åt masse søte-kjøpe-kaker mens han holdt på i over to timer og fortalte. Jeg drømte en artig drøm forresten, og jeg holdt humør oppe hele dagen.
Jeg delvis skrek i bilen når bilene kom i mot på feil side. Vi er nesten mer slitne nå enn etter fjellturene våre i Aurland. Men solbrillene mine får jeg god bruk for. Den mest skumle bilkjøringen til nå (på hovedveien fordi det alltid ville kjøre noen forbi oss) til et utrolig flott museum. Her gikk vi rundt og sugde til oss inntrykk av hvordan polakkene bodde før på 1800-tallet og fram til 1960-åra. Alt dette gjorde vi innen klokka 15 og da var vi skrubb sultne. Men vi ble mettet til de grader på vertshuset i museet, de største brødskivene jeg har sett og det feteste smøret jeg har smakt. Toppunktet ble mølla, for et utrolig byggverk de lagde og brukte vinden til å male mel med. Husene var særegne og fine, bare bruk av fornybart materiale, det var mye dyr og fugler som spaserte i hagene til de forskjellige husene.
På vei tilbake sov jeg heller i bil-baksete.

Tanker midt på dagen del TRE – og sola skinn

Dette er hjemmesidene til skolen vi bor på. Vi har vårt på museum for positivisme i polen og nå skal vi reise en tur til.
Sola blir med oss videre, Lukas kjører fortsatt veldig raskt på veiene, over homp og stump. Vi viste ikke riktig hvor vi skulle på besøk nummer to, men vi fant fram til ett nytt koselig bondepar. Han hadde overtatt gården etter bestefaren sin. Vi hjalp til med å kutte opp pepperrot, kjempefornøyde var vi. Polakkene syns det var litt rart, for vi skulle jo være gjester, men tolken vår Anette begynner å kjenne seg på oss. Hun hadde en veldig flau episode som vi lo godt av. Vi hadde satt oss ved middagsbordet og noen trengte å gå på do. Det manglet en stol og vi merket oss dette. Theres no place for lukas. He use the toilett svarte hun (hørte ikke helt hva vi sa) – og så begynte vi å le – hoho – så komisk.
Ellers hadde vi en lang samtale med bonden. Kona hans hadde tørke til urter og frukt og div. Det luktet helt fantastisk når vi gikk inn, hun hadde tørka sopp og det var lukten vi kjente. Den største gården vi har besøkt til nå, 20hektar og mange forskjellige produksjoner altså.
Nå er det kveld og fullmåne fin og gul på høstjevndøgnet denne dag

Tanker på sengekanten del TO - fra et polsk skoleinternat

I dag fungerte nettet ganske bra og på kvelden la vi merke til dette etter en liten fotball-match. Bilder fra SJH tittet vi på, hvordan har de det hjemme i gamlenorge?
Vi er litt slitne av å ikke gjøre noe, vi får så utrolig mye uten at vi gir særlig mye igjen. Gjestfrihet lyser gjennom menneskene. Nei nei sier de, dere trenger ikke å ta av skoene når vi blir bedd inn. I dag dristet jeg meg til å ta dem av og er stolt av det. Jeg har sett polsk rødt fe, de kan sammenlignes med vestlandsk fjordfe. Han hadde masse framtidstanker; hadde et godt øko-hode og pratet masse. Tak er et av ordene vi hører mest, det betyr ja på polsk.
Det er masse svartor i dette landet. Vår utmerkede tolk nevnte at de (polakkene) ikke var så tolerante lenger, på 1500-tallet var det annerledes. Noen ganger føler jeg det er litt svart og håpløs, men når jeg endelig fikk se en økobonde i dag ble håpet oppvarma. Grønt håp, i dette flate jordbrukslandet.

Stadig blir jeg minnet om cabarete tiden, fugle-lydene, fattig-strøkene, bikkjer og høner i disse strøkene, og i dag morres så spiste jeg sjokolade-flakes noe jeg heller ikke har gjort siden cabarete. Tenker også litt på kokka vi hadde der, jeg spiste alt hun laget med et smil. Mat er masse godhet og takknemlighet å vise tilbake gjør man aldri nok av.
Nat forteller stadig om Amerika, landet minner man om midtvesten med flate landområder og planter gjenkjennes igjen her (20.sept)

Skinn fra Dovre del EN - sprengkraft

Litt om Polen hittil:
Det er helt klart en annen verden. Annen form.
Vi har tittet litt på skolen. Sitter litt som spørsmålstegn. Tankene er overalt. Hva som skal skje. Hva man kunne gjort. Rektoren har vi møtte på i dag – en opptatt mann med flere telefoner samtidig som han tok. Han var opptatt av energi mens vi mest ville snakke økologisk. Få tenker på mat og dyr. Bil, tekno og jobb i byen er ungdommenes drømmer, men hva blir man oppfordret til å gjøre med livene sine. Kristina er ikke helt i form, hun har kaffi abstinenser men først og fremst litt pjusk og kald forkjøla i emning. La oss fortsette å være friske.
Vi gikk på bomtur mot en skog vi aldri kom fram til, landet er flatt så langt øye kan se (selvsagt med skog her og der til beskyttelse mot vind). På egenhånd mot denne skog men kom ikke fram, men Nat fant noen morsomme planter når vi ikke orket å gå lenger. Når man tok på dem så eksploderte de, en liten eksplosjon, til vår store fornøyelse
Om du uttaler "Skinn Dovre" så betyr det god dag på polsk.
Nå har vi vært her i polen over en hel dag. Eller nå har det vel blitt to.

21.sep: Jeg har kjøpt meg nytt skaut, gult tiger og nye innesko til gym i aurlandshallen. Jeg fikk også tatt ut penger først ellers ville det ikke blitt noen handel. Vi var engstelige for at Lukas ikke ville kjøre oss i det hele tatt og satt over en halvtime i bilen og ventet. Dette medførte at brøddeigen vi begynte på fikk vi ikke satt i form men var ferdig når vi kom tilbake fra byen. Først og fremst ble det en god dag. Selv om det ble litt seint. Hvor ofte tar man en ny facebook-friend i hånda?
Alinta snakket tysk med... med en av skogvokterne, ansiktet hans lyste opp.
Jeg så en hakkespett som hamret på et gammelt ospetre. Trivdes i skogen der.
Vi fikk oss en overraskelse etter at vårt offisielle besøk (hvis man kan si det slik) var ferdig i naturparken, vi ble invitert hjem til en av skogvokterne som bydde på kake og kaffe og hans kone var kunstner og hun viste sin spesielle veve-teknikk.

Vi har ikke gjort så mye praktisk ennå. Men vi ser og ser rundt oss, jordene og skogen. Kjører mye bil til forskjellige attraksjoner. Alle bilskiltene begynner med W. Warszawa blir uttalt helt annerledes enn hva man skulle trodd. Bruker masse tid på å prøve å komme seg på nettverket, men det går veldig treigt og kommer ingen vei.

Forventninger før Polen-turen

Det ville være lurt å skrive ned denne ideen om hva en forventer seg før noe nytt skal til å skje. Som oftest blir det ikke tid, men kanskje jeg får det til nå?
Jeg skal altså dra til Polen og Warszawa, sammen med tre andre elever fra VG3-klassen min pluss læreren vår. To uker.
Grunnen (et lite tilbakeblikk): et besøk fra en polsk landbruksskole som var interessert i økologisk landbruk. SJH og den polske skolen ble venner. Nå skal vi altså besøke dem, godt hjulpet av prosjektmidler fra Leonardo da Vinci program. Meningen var også at de skulle komme på besøk til oss, men de har ikke vært like heldig med sin prosjektsøknad som oss. Det er litt trist - men vi skal gjennomføre intensjonen de to skolene ble enige om. Det er andre året SJH-elever reiser ned til skolen jeg skal lære meg navnet på neste gang jeg skriver blogg.
To altså. Noen dager lengre enn hva jeg har brukt på interrail for å sammenligne. To uker og et språk verken jeg eller noen i reisegruppen kan, men kommunikasjonen skal fungere med engelsk. Jeg husker ordet for brød på polsk. Vi har sett bildene fra fjorårets reise to ganger i høst. Det er deres beskrivelse av hva de opplevde som fyller det meste av mine forventninger til turen: fordi
Mye av opplegget blir annerledes. Stemmer omtalen av polakkene med det vi møter? Kulturen - jeg har ikke vært i et annet (enkelt)land så lenge før på fem år. Vi skal jo titte på jorda også, hvilke muligheter de har og utfordringer (økologiske som konvensjonelle) gårdene står ovenfor.
Hvor mange inntrykk det blir? Vi har bestemt oss for ikke å legge en visitt om Auschwitz, selv om vi også skal sørover til Krakow/Zakopane.
Dette blir på en måte min fjerde interrail-tur, men uten søstrene mine. Hva oversikt også kan fortelles, tror jeg det også blir likheter – en reise til et annet land kan aldri planlegges godt nok i ens indre! Jeg reiser ikke bare for å reise, men for å leve deler av mitt liv. Livet skal gripes i blant, av nødvendighet.


Ta en titt på avisoppslaget om bondestøtte også. Det er en murstein i det klassiske fjøset, men for å trekke noe positivt ut av det:

Vi må spørre oss hva som er støtteverdig, og det er mange indikasjoner på at kulturlandskap og miljøvennlige driftsteknikker verdsettes. Da bør vi rette inn virkemidlene mot det.
Hvis man heller støtter distriktene med for eksempel lavere arbeidsgiveravgift og bedre infrastruktur, er sannsynligvis det en billigere måte å skape arbeidsplasser på.

Jeg får komme tilbake til dette, for jeg ble ganske rasende i begynnelsen når jeg las artikkelen (enda en økonom som bare forsker på tall). Men jeg vet jo også at det er mye riv ruskende galt i norsk landbrukspolitikk også. Vel, Polen nå, Norge siden.

Regnvær kaller

Nå har jeg skrevet litt på noen skoleoppgaver. Blant annet dyrevelferd, og religiøs-slakting. Jeg har gitt stemme til begge deler. Ikke deler jeg jøder eller muslimers bokstavlige og historiske forhistoriske regler. Ikke deler jeg noen glød for dagens massive slakterier som presser dyret gjennom som en ting (før det har blitt slaktet). Vitenskapen forteller om hvor fort slaktedyret mister bevisstheten med moderne utstyr (feks boltepistol i storehjernen) kontra gammelt utstyr (knivsnitt i halsen). Ja slikt er det mange som grubler over.
Etter en uke med sol har regnet meldt seg, korn og halm er berget inn her på skolen. Vi laget kompostrenke i går, en perfekt dag. Nå blir den vannet og den trenger det også, litt vann må den ha ellers vil komposteringsprosessen stoppe opp. Planlagt fjelltur denne helgen ga jeg opp. Følte at begeret rant over i forrigårs. Satt i gang dør-konkurranse sammen med en kreativ sjel i den nye klassen, så det blir spennende å se hva de vil finne på!
Jeg drømmer og våknet kl06 i morres. Notatet jeg skrev ned ble på en A4-side – en drøm med en drøm til inni seg. Jeg hører en del (spesielt sistesporet) på filmmusikken til filmen Inception som (antakelig) gjorde meg oppmerksom på dette. Rop og anklager fra mørkret. Sånne drømmer skulle / kommer ikke så ofte lenger.
Regnet laver ikke ned men demper uteaktiviteten. Finner ingen riktig avslutning – for det finnes bare fortsettelse.

Reinsdyrdagen

Åse.   Peer du lyver! Peer Gynt (uten å stanse). Nei, jeg gjør ei! Åse.   Nå, så bann på det er sant! Peer Gynt. Hvorfor banne? Åse. Tvi; du tør ei! Alt i hop er tøv og tant! Peer Gynt (står). Det er sant - hvert evig ord! Åse (foran ham). Og du skjems ei for din mor? og til slutt med åpne øyne mener du å få meg bilt inn de verste skytterløgne! - Nå, hvor traff du så den bukken? Peer Gynt. Vest ved Gjendin. Åse (ler spotsk). Riktig, ja!

Peer Gynt. Hvasse vinden bar ifra; bak et oreholt forstukken han i skaresneen grov efter lav - Åse (som før) Ja riktig, ja! Peer Gynt. Pusten holdt jeg, sto og lyttet, Hørte knirken av hans hov, så av ene hornet grenene. Derpå varsomt mellem stenene frem på buken jeg meg flyttet. Gjemt i røsen opp jeg glytte; - slik en bukk, så blank og fet. Skulle du vel aldri set! Åse.   Nei bevares vel! Peer Gynt. Det smalt! Bukken stupte bums i bakken. i samme stund han falt

Slik starter det i Ibsens udødelig Peer Gynt. I dag har det vært litt på samme måten, om vi bytter ut Peer med Torvald og mor Åse med elevene som spiste frokosten og ventet på nytt ifra jaktlaget. Klokka passerte 7.30 og det spraket på radioen. Hallo? Torvald har skutt tre reinsdyr. Responsen var jubel og vantro, typisk man vet aldri hva som kan skje. Vi skulle egentlig dra og ta opp garn i fiskevann inne i Rasmusdal-området. Tre rein ojojoj, kunne det være sant? Vi labbet av gårde med tomme sekker, la fisk være fisk i dag, nå må vi bistå jegeren. Olav og Alinta hadde trosset regnværet vi våknet til og satt på orkesterplass når skuddene falt, sikkert et minne for livet. Men dette bukkerittet skulle vise seg å inneholde løgn når vi kom fram etter en times gange. Olav hadde meldt at tre rein falt men hadde kommet ut av tellingen – det var faktisk fire (en bukk, to simler og en kalv).
Kjenner i skuldrene at vi har båret noe tungt. En skutt vill rein kan ikke planlegges, men vi fikk masse læring av å flå dyrene, skille skinn og kjøtt, bruke kniv, knekke noen bein som en nøtt. Det som var gøy også var at alle syv elevene holdt seg i aktivitet og hadde noe å gjøre med skrottene. Dyret mister varmen og blir en ting etter som tiden går. En perfekt dag når vi satte oss i bilen med hengeren full av kjøtt. En pangstart for foredelingsfaget vi skal ha videre på høsten, nå får vi vært med på absolutt hele prosessen.
Fisken må vi ha en ekstradag på å hente i morgen. Det vil sende meg på fjelltur, femte dag på rad. Jeg kommer også ut av tellingen over hvor mange høydemeter jeg har besteget disse dagene, men over 2000 har det blitt. Hvorfor lyve? Nei livet har vært en direktesending så det holder fra dag en på SJH.

Snørte sammen sommeren

18.august - jeg har snørt sammen sommeren - eller slik føles det i hvert fall
Det er få dager igjen til skolestart.
Solen er fraværende og regnet gir forsinkelser med innhøstingen
Sommeren kan deles opp i tre deler.
22.mai - 21.juniDet startet med bryllupet til Svanhild
Hjem tilbake til skolen og et proppfult program, (solskinns)turer, sangarstemne i Måløy, klassetur
Tiden flyr og ikke tid til å snu seg tilbake, gjennomførte eksamen med dårlig bein (overtråkk)
22.juni - 16.juliTil Paris og et nytt eventyrbryllup, interrail i 9dager til Venezia, hjem til høying, sommerkurs og teaterforestillingen Sol av Isfolket
DE VARMESTE DAGENE helt klart
17.juli - 22.august
Britt Maries bryllup og direkte til Sinjarheim og ysting
De neste 4uker hjemme (skolefrie). Besøk og nabofeiring av bryllups-søstrene mine. Molteturer. Forspising av bringebær. Solfrid-tid (hjelper med litt flytting i Oslo). Kinofilmen: Inception. 10årsjubilant siden forrige vgs.

Først nå har jeg kjent meg litt sliten, det var vært en intens tid og en sommer enda mer ulik de jeg har opplevd før (dagene hjemme på Plassen har vært få mot normalt). Kun 10 ganger har jeg bada (inkl kun to ganger i bassenget)
Jeg nøstet sammen ståltråden fra en hesja som har stått gjennom sommeren, dette skulle vært gjort før, men det er først nå at sommeren kan avsluttes. Lenge leve høsten, høsten er jo fortsettelsen, men det er ikke sommertid og TO måneder siden sola snudde - tenk det! Jeg håper på en mindre regnfull høst enn i fjor - jeg gleder meg masse.
Bringebær-krattet er stusslig og ferdig, men urtehagen er fortsatt fin

Vene-iza

For en rar by som ligger fordelt på øyer. Tenk vi gikk jo bare rett ut fra togstasjonen og over i samferdselssystemet deres; båt. Det var natt når vi ankom, det var kveld når vi reiste.
Opera og bygninger og en vanvittig ny varm dag.
Øyhopping var fint og alternativt til vandringer hele dagen lang.
Hostallet var stort og jeg trengte alltid en dusj før jeg la meg, for å kjøle meg ned og finne roen.
Jeg spiste spagetti med blåskjell, mens Solfrid bestilte en enda mer sjømat-minnerik fiskesuppe.
Jeg fikk lyst også til å anbefale disse to andre ungdomsherbergene også i Nice og Stockholm som vi brukte på interrailen.

Det letner litt

Nå har jeg gått litt i dag og uroet meg:
På den fantastiske turen opp til Stigen og videre opp mot 900meter, så var det var et skår i gleden – jeg kunne ikke finne lommeboka når jeg kom att ende på SJH!
I dag (dagen etter) har jeg i grunn bare kost meg og hatt litt ved-laging i atter solskinn – tatt et bad i elva (ved rundkjørringen til Lærdalstunnelen). Fint å bade men jeg hadde ventet litt på at noen skulle være med, jeg glemte meg bort, jeg badet atter en gang med telefon i lomma!
Dette var min uro ved kveldsmaten men jeg hadde ikke tid å uroe meg for mye – korøving i Ljøsne venta. En korøving vi hadde veldig god bruk for før Sangarstevne neste helg. Jeg hadde prøvd å få liv i telefonen min for jeg hadde gitt noen beskjed om at jeg hadde tulla bort ei lommebok ved Stigen. Når øvinga var slutt i kveld, prøvde jeg atter å sette sammen mobilen, den dreiv å blinka og slo seg av, men det kom inn ei melding, jeg så rask på den og så ikke alt utenom dei første orda: vi fant han.
Så hipp hurra – det ordner seg – det letner opp, heten legger seg, pusten, dagen går til ro ved solefall

Museum og tur-dag

Underlig hvor og hva man kan få med seg?
Jeg lot meg kanskje litt for lett overtale til å bli med på Urte- og staudedagen ved Sogndal Folkemuseum. For et fantastisk flott museum – jeg gikk litt rundt og bare nøt – de andre som var med og hjalp til (SJH hadde utsalg av planter fra gartneriet nemlig) var skjønt enige. Sjekk ut hjemmesiden ser også helt fantastisk ut!
Fergeturen over fjorden møtte vi på lærer Marco som kjørte motorsykkel.
I Lærdal ville jeg gå en liten tur opp til et turtrim-mål som het Løberghaugen 360moh. Halvveis opp ser jeg en vindmåler og jeg legger merke til en åpning fra ellers tettpakket einer-vegetasjon (det må sies at stien/stølsvegen var svært god å gå). En mann gjør seg klar til å fly paraglider, for en fantastisk plass å starte fra tenker jeg. Det var gøy å se ham starte, han brukte ikke lange stunden på å komme 100meter til værs tror jeg. Jeg fulgte med, og da jeg nådde mitt mål var han langt borte.
Jeg er litt matt – det er vanskelig ikke å føle seg velsigna – sola stod jo på hele dagen!
Jeg fikk oppleve mye mer enn jeg hadde trodd!

Matt 22,34-40 til nasjonens glede

No har me nett sunge i Lærdal og aldri har Fagert er landet låte betre i avslutninga av ei 17.mai-gudstjeneste. Høgtid og særs vakkert. Organisten var ein dreads-gut som hadde komme heim til bygda si denne dagen og han spela liv inn i sjela.
Eg gløymde å nemne at distansen ble på ei mil da eg gikk bakkeløpet i Lærdal torsdag. På laurdag padla eg ei mil på fjorden. Å Vesteland, vestland, når eg ser deg slik med fagre fjell og fjord og tronge vik… nei då er livet herleg, vilt og vakkert.
Eg kan faktisk rekke gudstenesta i Aurland også, men det regnar litt ute. Litt synd. Folketoget kjem tilslutt åt skulen men da mao kuadn nok bli stelt.
Nei å for ei flott tid vi står oppe i.

I Sognedomen etterpå mediterte jeg under prekenen fordi noen unger bråket forferdelig. Jeg hadde Kristus-kransen min i hendene og det berget en rød tråd gjennom preiken (bra tips fra meg om du sliter med konsentrasjon under en preken). Ellers var det ganske likt, greit å ikke måtte prestere foran hele kyrkjelyden. Ei god seljefløyte hadde jeg ennå og den laget stort spetakkel i barnetoget. Ja jeg har nok ikke laget så mye leven siden jeg var en liten pode selv.

Ja dette var vært en av de beste og morsomste nasjonaldagene jeg har vært med på!

Lærdal in my heart

"For en vakker, skyet, slitsom, utholdende, spennende, nysgjerrig dag"
Nå har jeg sett Lærdal i fra flere forskjellige perspektiver – Folket her er meg stor oppmuntring
I dag deltok jeg på Storhaugen Opp og brukte 70min på denne strekningen. På veg opp var det masse positive meldinger; sjuska pao, no kan du se målet, 80m igjen. På toppen fikk jeg et kart over Lærdal med 16 turtrim-forslag.
Eg prata med ein som eg syng i koret med, som gode mosjonistar både opp og ned frå Storehaug. Eg passerte mange på vei opp, og på vei ned løp dei aktive deltakarane i bakkeløpet alt dei kunne opp (antakeleg blei det sett rekord). Eg hadde 1 ½ time å gå på før bussen gikk att ende til Aurland og den tida brukte eg til å gå om eit sted dei kallar Mjølkeflaten. Så innan dagen var omme hadde eg merket av tre av disse på et deltakarkort (15 av totalt 100poeng). Kanskje eg skal gå på dei resterenda turmåla også? Eg trur eg har blitt litt tent!
På 17.mai skal eg/koret synge i Hauge kyrkje i Lærdal (igjen).
Planane før dette blir å hjelpe te litt i SJH-fjøset og sjå Star Wars-trilogien, kveld for kveld.

Skjelver

Nå føler jeg at noe bra er på gang!
Jeg har vært på flytur for første gang siden august i fjor. Jeg kjenner først nå at jeg skjelver litt over å være glad og ned i god behold atter en gang.
Det tikker inn meldinger fra landet som gleder meg; jenny fra klassen har endelig blitt mor, lydia har giftet seg rent formelt (skal jo feire i paris senere), ting skjer og takk for det. Ja det har vært en god dag – jeg hadde for første gang på lenge vanskelig for å sovne i går.
God hjelp fikk jeg på starten ved siden av Turlifossen, på et sted som het Berg, tilslutt hold vinden såpass at jeg ble sendt ut i Aurlandsdalen og landet 500m fra skolen (sank fort). Det var nydelig – jeg fikk hver eneste meter opp med paraglideren på ryggen og nøt mitt otium i knappe 7minutter kanskje, 450høydemetre og en flydistanse på underkant av 2km.

Oppdatering(er)

Lite lyd i fra Aurlendingen – det får vi gjøre noe med nå
Det er i grunn gått i et siden mars, flytsone vil jeg si siden januar. Det har vært så mye bra stunder, det skal være vist. Påskeferien ble utvidet med en uke til, altså to uker hjemme og i nabofjøset. Tannlegen konkluderte bare tannstein ingen hull denne gangen heller (noe jeg ikke har hatt siden visdomstennene ble fjernet i 2006). Ho mor var glad over urtesamlinga til Norsk-økourt gikk smertefritt helt til jeg dro til SJH 11.april – da sklei ho på den aller siste lille rest av vinteren og vips – hånda i fatle. Typisk for jeg hadde en fin dag i Lærdal hvor koret var med og sang på kulturkveld.
Deretter har det gått nedover med meg også. Jeg ble forkjøla etter en for lettkledd dag i tomathuset. Ja jeg slet med rennende nese og hoste i to uker tror jeg. Men jeg sto nå på i siste fjøsuke på skolen, og det ble avløst av lamminger og lammevakter i en uke, pluss stalltjeneste med hestene. Så det er lenge siden jeg ikke har stått opp klokka 6 eller 7 nå (det går automatisk). Solfrid skulle komme på besøk og bil, men over Geiteryggen velta hun bilen. Hun kom uskadd fra det, men bilen står på verksted, kan ha vært mikro-nils' siste tur.
Vendepunktet i disse stundene var 26.april – da ble prosjekt morell-beskjæring avsluttet og de siste billass med kvist gikk på komposten. Så byrdene begynte å bli færre og formen betraktelig bedre. Stemmen var såpass at det endelig ble ny korøving (vi skal synge masse nye sanger, i tillegg til å holde tunga rett i munnen når nasjonalsangen skal synge med tenorstemme). Det er mer stemning av vår ute også.
Så årets vårdepresjon (hvis man kan kalle det - det) går altså mot slutten. Avslutter denne blogg-økten med en link til Amazing grace og anbefaling av Rockettothesky

Fjøsmusikk

Enya fungerer utrolig bra – det fant vi ut i dag
Det gikk som et olja lyn, alt fløt som vann, alt ble gjort fort og feiende flott i SJH-fjøset

Bursdag

Takk til alle har sendt en hilsen til meg. I dag har jeg feiret på praktisk vis: tatt imot klemmer og tradisjonelle sang ved middagen. Vi drev på med prikle-arbeid og var overrasket over at sola skulle skinne på morgningen. Derfor måtte vi danse syntes jeg; etter middagen, cdspiller i annen etasje, full guffe, og reinlender barbeint rundt tunbjørka. Nå har jeg tatt en dusj etter å ha klipt klauvene til sauene og planlegger avslapping og høre på en cd spesial laget til meg på denne dagen.
Ja bursdager er fine saker!

Food rules

For en tid tilbake i hørte jeg en man som hadde skrevet en bok: Food rules
Dette var hos Jon Stewart som har interessante gjester i blant, og denne gang var det en som het Michael Pollan. Og dette var noe som jeg plukket opp som han nevnte i januar:

Kanskje helsereformen får forsikringsselskap til å få folk til å spise skikkelig mat (fordi det vil være billigere i henhold til helsen man får ved å spise fast food)

Nå, to måneder etterpå har denne helsereformen til Obama blitt godkjent. Det har vært sterke krefter som ikke ville ha noe av dette, og jeg tenkte selv en liten stund, kanskje det var for godt til å være sant, for Amerika trenger forandringer. Et steg på veien dette vil være. Når dunkle krefter ønsker sin vilje, som på film StarWars for eksempel, de er færre enn gruppen av de gode, men skumle. Med et nødskrik har en liten drøm blitt virkelighet.
Det er fortsettelsen videre som blir enda mer spennende, for ringvirkningene vil bli store.

Tidlig vår

Det begynner å våres. Sist uke, da var skiføre ennå brukbart ved SJH. Faktisk sto jeg på ski i tømmer bak en hest i galopp. Det var spennende. Eleanor skulle trene hesten sin og jeg var på rett tid og rett plass når hun skulle ride. Det har vært mye fruktbeskjæring den siste tiden også. De fleste trær på skolen er nå beskjært, men noen av oss har lyst å øve oss videre og kommet i kontakt med noen som nylig har overtatt en eiendom med moreller, plomme og epletrær som ikke har vært stelt på flere år. SÅ det blir en fin utfordring.
Men våren og solen som merkbart gjør alt blir meire bjart, men vi ser jo opp på fjellene også og den snøen, der ligg gullet videre.
Alle går rundt med forventninger tror jeg også – om livet som skal utfolde seg ennå en sommer

13,50

Det er sant at jeg fant flere ting i en sving:
En tier, tre kroner og en 50øring
Jeg irriterte meg nettopp over at en 20kroning hadde forsvunnet, men tenkte at jeg viste hvor den kunne tatt veien. I SOFAEN! Når jeg legger meg nedpå der pleier ting å falle ut av bukselommene mine og da ofte mobilen (ja svært ofte når jeg har lett etter mobilen ligger den i sofasprekken). Mynten med 20 lå under første puten som antatt, men her lå det flere mynter. Resultatet etter å ha gjennomgått hele sofaen ble som Andre Bjerkes i barnedikt. Onkel Skrue ville vært fra seg av begeistring tror jeg.

Ein skilnad

Kva er skilnaden på to hundre meter? En forskjell mellom lyset fra sola og dagen slik den fortoner seg uten sola.
Kva er skilnaden på å somle bort fem minutter i sola? Aktivhet. En dose galskap (for de som gikk og glimtet en skigåer, skøytende rett over jordet og gjennom epletrærne og like opp til bergveggen). Bevisthet og glede.

Kva er skilnaden? Thank you for the music! Du er god

Flaskeautomaten

I dag har jeg vært to ganger på butikken, fordi jeg fant flere tomflasker. Jeg har gått rundt og rundt på skolen og småryddet, sett til hønene, hogd opp ved, spist grøten min, satt på en klesvask, hengt opp dem opp, stjålet eggene til hønene, laget (håper jeg) yougert i ysteriet…
Det føles godt, for jeg har unngått tv- eller nett-titting. Som fetter Sølve har sagt "meningen med livet er å gi det mening", det er just på slike dager at det føles litt sånn, jeg har puttet mening rundt omkring. Ergo merket meg noe ved flaskeautomaten, på displayet var det animasjon av en som viste hvordan det skulle gjøres. Jeg går ikke så ofte til butikken for å pante andres søppel, men det kunne nesten virke sånn for animasjon-personen hadde dreads, det manglet bare ryggsekk og jeg hadde virkelig begynt å lure!
Dette var en liten men konkret liten beskrivelse av en helgedag på SJH, da puster jeg ut

Så manga uka alt gått

To helger med fjell og hytteopplevelse, to med fjøs, en med sykdom.
Så sitt jeg atter en gang og tenker over ditten og datten, denne gang at januar er over. Jeg vil at dagene må fortsette å være slik som de siste. Dager med mye glede, langt fra planlagte til siste detalj, men meget gode. Tenk at jeg får være med på så mye og at folk er glade for det lille jeg finner på. Jeg snakket hele uken om at nu skulle det vært fint med fjelltur til Rasmusdalen. Det var nesten så det hele ble med tanken, men tilslutt var folk klare og transport skaffet. Vi koste oss med mye snakk og litteratur i hytta foran peisen, og jeg anbefaler i den anledning Karsten Isachsen sin bok "En slitesterk livsstil" som tilfeldigvis lå på hytta. Alle tilfeldigheter la seg til rette for denne tur og tanker. I dag gikk vi videre innover i Rasmusdalen og inn i sola, det er spesielt for oss som tilbringer tiden nedi dette Aurlands-hølet. Ja det var skikkelig godt å oppleve solens stråler igjen. Det har ikke manglet på noe i livet mitt, det gis bevissthet og får kraft (Isachsen). Nå venter jeg på å avslutte denne flotte måneden som har gitt meg så mye og blitt kjent med så mye, med dvd-fun.
Ett er sikkert og det er at tvsport vil jeg ikke få tid til eller velge, når det banker på døren om to uker.

For fyrste gong i kor

Ja nå har det endelig skjedd, det som du ikkje skulle tro; at eg ble med på kor-øvelse. Ja no use for words just music
Jeg viste ikkje hvor eg skulle plassere meg – men gikk inn i tenor stemme. Vi song flotte sanger om "Sola skyt livkveikjingspiler", "Neimen om eg ville", "Borgund gamle stavkyrkje" og "Gamlegata" pluss "SMILE".
Tidligere på dagen så eg på filmen ONCE og det er det også song i fokus. En musikk dag går mot ende

Atter slike fjell og damer

Denne uken har blitt tonesatt av "no ser eg atter slike fjell og dalar" – ja aasmund o. vinje er vår helt. Denne uken har jeg prøvd ut melkegrava på skolen og mens jeg har stått og vasket og massert jura til kyra så har jeg sunget oppatt og om att om at slike fjell og dalar deim såg eg i min ungdomsvår. Vi er jo midt i en vinter og ser snjoen slik som fyrr det låg. Kvar ei ku er for meg ein kjenning, for slik var det når ei leikte som gut. Sjølv om det kan bli strid og styr så gløymer eg det når neste dag er komen – ta det med eit smil – gjør din skaper blid. Vi går mot lysere tider – vi er den forskjellen vi ønsker å være.
I helga har jeg gått rett til floden og fortsatt der jeg begynte 7.januar med morgenbad. Det er finfin fortsettelse etter at fjøsstellet er over. Down down down, dont turn around. Hm ja livet strøymer på meg som det strøymer, dagen er bare så vidt begynt.
Jeg har også hengt opp teksten til "eg gjette tulla" og "mellom bakkar og berg" – Olav kan den siste nesten utenatt, mens jeg kan starten på tulla i ulla. Appropo klarer jeg ikke å huske det hele, men dei to fyrste versa blandar eg ikkje lenger.
God helg til alle

Epedemi?

Mitt forslag til ny pandemi: løs mage og spysyke. Nå er halve internatblokka slått ut. Jeg må nesten fortelle litt om ei helvetesnatt i ordets rette forstand:
På fredagskvelden la jeg meg og så frem til skitur på fjellet og kanskje paragliding? Først våkner jeg og må på do. Da skulle klokkene ha begynt å ringe oppi hodet mitt for magen var løs. Så har jeg mareritt og må oppgi mitt leie i senga. Tiden blir for knapp og på vei til toalettet blir det vått omkring meg. Jeg er en skikkelig bråkmaker når det gjelder å spy. Men det skulle bli verre – og da tenker jeg ikke på å tørke opp sølet på gulvet. Det neste som skjer er nemlig at brannklokkene kimer til julefest, populært i denne kulda yea right. Klokka er mellom 4 og 5 tror jeg. Ute på plassen tar jeg knestående og spyr enda litt til, men betraktelig mindre. Så får min del er dette kanskje vendepunktet (selv om jeg må en siste liten tur på toalettet før det blir dag). Ellers la jeg meg på sofaen i peisestua og så tv og dvd resten av dagen. Men det er fint med folk som bryr seg altså, jeg fikk mat og cola. Maten spiste jeg ikke opp før i dag. Nå føler jeg meg mer kjekk.
Men om jeg har kommet meg litt på beina så er fire-fem andre utslåtte – så det noe som er ute å går her på skolen (faktisk har en som drar hjem hver helg også fått kjenne på basillen).
Om denne sykdommen skyldes bading i fjorden torsdagen som var? Vet ikke – forkjølelse er ikke langt unna. Kulda er slitsom med henspeiling til "The day after tomorrow". Så først og fremst dritlei av å ikke fungere. Men det er tankekors

Årets første morgendag

På vei tilbake fra fjøset tenkte jeg på den ville starten av 1.januar. Jeg lo litt for meg selv. Nå skulle jeg bare kjøre opp fra riksveien og sette bilen i garasjen. Men det hadde snødd et lite silkelag på veien, oj dette hadde jeg aldri trodd skulle bli virkelighet.
Men la oss først begynne med starten og ankomsten til fjøset. Rutinemessig går jeg rett inn og vasker gjennom melkeanlegget. Så måtte jeg flytte litt på kalvene så båsene var ledig til å befolkes av melkekyrne. Melkekyrne ja, de lå sikkert og slappet av i møkkakjelleren hvor vi etterfyller med halm så de ligger behagelig. Ja da er det bare å spasere ned og si i fra at nå må dere opp og stokke beina og komme seg inn. Det er et rom til som dyrene vanligvis ligger i men det var nå merkelig, ingen kyr å se? nei vel da ligger de alle sammen i den andre kjelleren, ikke sant, men hva: er dette en nyttårsspøk? Har jeg kommet til rett klode, hva er det som har skjedd? Ingen kyr hvert i kjellerne eller på fôringsplassene eller andre steder. Hvor har de tatt veien? Det er jo ingen steder å gå til om vinteren. Jeg snakker med Dagfinn og han gir meg et tips som jeg følger. Kanskje de har gått nordover og da endelig finner jeg spor som jeg følger. Det er fortsatt mørkt men temperaturen er brukbar, sporene samler seg og fører inn i skogen. Det er lett å gå for det har gått mange før meg. Skogen tetner til, har de kommet seg veldig langt mon tro? Endelig er det tegn til at noe stort har lagt seg ned i snøen, flere spor og der er en ku også. Der er hele bølingen, de titter over gjerdet og ned til Haugen. Nå får vi se å tulle oss hjemover, tullebukkene. Nå toget vi tilbake men ikke nødvendigvis i samme leie vi brukte for å komme hit. Tre kuer var foran meg og flere kom, noen i litt desperasjon over at kameratene hadde forsvunnet, andre fordi at sånn var det bare, noen syns at det kanskje var idioti å gå uti skauen andre at det var artig å springe litt i det ukjente. Vel ømoji så får det bli. Jeg står på jordet og mønstret dem, hver og en og alle virket i godt humør – la oss holde på humøret. Etter dette gikk det mer normalt, kuene ble melket og jeg spiste nisten min. Ringte hjem og fortalte årets første morsomme hendelse til mammas begeistring i den andre enden.
Dette satt jeg og tenkte på skulle bli morosamt å dele med alle som ellers sov denne tidlige morgenen. Alle som hadde vært på en liten sving, de skulle ha sett ku-gjengen i sakte video med Vangelis-musikk i bakgrunnen. Jeg ser det nesten bedre for meg som det var. Nå skulle jeg bare kjøre hjem ja, hjem kjære hjem og ikke brøytekanten. Ja jeg kræsja i en sving og skar ut til venstre. Svarte og da, så unødvendig, jeg satt og tenkte jeg skulle ta skiene fatt neste tur til fjøset for det var blitt så kjedelig å kjøre (men det hadde vært nødvendig i siste dagene for jeg var litt forkjøla) men nå skal jeg gå selv. Det blir alltid litt sladd i denne svingen og det er bare morsomt men denne gangen misberegnet jeg. Noe gikk i stykker men ikke mye så mye utenom litt stolthet. Pappa tok en liten kjøretur etter nyttårskonserten og så fikk vi en god grunn til aketur og Solfrid fortsatte på en skitur mens jeg kjørte bilen i garasjen.
Mine søstre sier jeg omtaler kuene mine som noen stuter. Gårsdagen nyttårstale overhørte vi sammen og bare ei ku tisset under talen ellers lyttet vi i oppmerksomhet. Men nyttårsrakkettene var litt for hardt kost for dyra og førte til denne ekstraordinære situasjonen. Lilja er den eldste og hun hadde vist spist og bare trukket på skuldrene over lysene på himmelen, men noen andre hadde tydeligvis blitt mer redde og dradd med seg hele flokken.