På fylla

Hva kan et kjennetegn være på sommeren?
Hva med at det skjer en rekke ting!
Hva om du i tillegg ikke forventet dem heller?
1. Det virker som jeg har vært veldig lenge vekke fra Gåranplassen. Gresset har grodd til igjen. Regnet kommer og går, noen ganger treffer det oss og noen ganger bare ser vi det. Guttorm kaller Østensetra for røtahull, fordi det regner støtt der. Det er en vill kanin gående rundt på gården har mamma fortalt.
2. I dag fikk vi besøk (selvsagt mens jeg var i fjøset), men på fredag for jeg et varslet besøk. En av mine gamle lærere sa han ville komme på besøk en gang, og det er jo lett og tenke at det glemmer de bort, eller så glemmer man det selv. Nei det var veldig gøy å plutselig bli oppringt med en slik (besøks)beskjed. STREK magasinet kom i posten, herlig. Dyrlegen kom å inseminert en av kuene, mens den andre som var i brunst ikke ville bli med på morroa. Så har jeg endelig vært på den kommunale søppelfyllinga, så slik sett har vi vært på fylla. Dit skal jeg flere ganger og få kastet som DeLillos synger ”alle papirene – det er så befriende”.
3. Vi er på gang. Og det er bare å ta steg for steg. Tenk at Kurt Aasle Arvesen skulle vinne Tour-etappe, har vi fulgt med og er strålende fornøyd over det. Oppgavene er endeløse, men da er det fint å tenke på pappa som tok en multetur etter å ha kjørt til søppelplassen, og meg videre til fjøset. Tok med et kaninbur som står tomt, kanin forsvant da jeg skulle passe på fjøs og dyr forrige måned. Kanskje vi kan gjør godt igjen.
Det er de utroligste ting som kan skje

Interrail sitater

I know I can count on you. You got the love. You are the love. Sometimes I feel like throwing my hands up in the air (Source feat Candi Saton).
Ombord på Bahnen var det rikt utvalg av radiokanaler. Vi noterte oss disse stikkord fra sangen og du kan se at det lønner seg for med litt søking på etheren finner man artisten.
Salme 66,4: (Hele jorden skal bøye seg og tilbe deg, de skal spille for deg og prise ditt navn.)
Inne i Berlins store hage var det en henvisning til bibelverset.
Bjartmann, Bjartmann! Komma til lukan.
Om bord på Viking Line til Finland, hørte vi denne beskjeden to ganger og den moret meg ettertrykkelig. Hvorfor? Fordi det hørtes ut som det hastet litt og det var ikke en mer vennlig betjeningsstemme. Var det slik at om denne Bjartmann (eller Bjørkmann husker ikke helt) ikke kom ned til lukan, ville båten gått i lufta? Neida eller, sånt er morsomt i mitt hodet.
Jo jeg synger om Lulu - en morgen her på Honolulu (Knutsen-og-Ludvigsen)
Levende musikk fra Slåttlia og denne sangen satte seg litt på hjernen (didelideli dididi ja det var tider det)
Å sette ting på den grønne gren.
I bussen like før Brønnøysund pratet to trøndere i sete foran meg på Bård-og-Harald trøndersk. Det var nesten som å høre på et humor program bare at dette sitatet ikke passet helt inn
Få se!
Filosofering av bildeflommen dagens barn blir utsatt for, bilder tas hele tiden og man kan hele tiden "få se" hvordan det ble

"For en tid som denne"

Jeg har virkelig gjort noe skremmende dette året: dradd av gårde på en lang ferie midt på sommeren!

Men det har ikke vært så skrekkelig (som min mor trodde på forhånd at jeg ikke hadde lyst til å reise avgårde på interrail). For interrail ble det så jeg kan skrive under. Det hele startet på Charles de Gaulle flyplassen 28.juni. Jeg var spent på om jeg ville klare å finne fram dit jeg skulle treffe søstera mi. Meldingene tikket heldigvis inn på mobilen. Endelig kom bagasjen min og så bar det av sted og jeg følte jeg trengte bruksanvisning for hver sving. Plutselig stoppet toget opp og jeg måtte skifte til noe annet. Men fra dette punkt slo jeg fra meg (en god del av) usikkerheten som måtte ha blitt med: Jeg fant den rette metroen som førte rett til Notre Dame. Så kjem Lydia, og hun starter som Paris-guide for sine venner og familie nok en gang (hun har hatt mye besøk disse åtte måneder hun har jobbet i denne verdensbyen). Men vi to utforsker for det meste bare steder vi ikke har sett før begge to. I Paris var dette en kirke og Disneyland. Disse hadde hun ikke sett før, men selvsagt så jeg de mest besøkte stedene også i hjerte av Paris.

 Vårt interrail startet kvelden 30.juni og at vi ikke kom oss fra byen. Kanskje lurt med bedre planlegging og reservasjon? Men kanskje først av alt, hvor skulle vi reise hen? Dagene hadde vært voldsomt innholdsholdsrike (noe de fortsatte med). Så neste morgen ble interrail-passet vårt stemplet. Destinasjon Berlin. Det var en flott by og komme til. Plutselig fant vi ut retningen i Europa for turen vår. Neste dag leide vi sykler og nå hadde jeg overtatt kommandoen med by-kartet, klamt i den ene syklende hånden. Båttur på elven var en av Lydias drømmer som fikk i oppfyllelse. Så tok vi nattoget, til Malmø! Hva med Europa da? Hva med Skandinavia da? ÅLAND var bare helt fantastisk å komme til, antagelig landet vi falt mest for. Her syklet vi også, badet, spilte mini-golf.
Vi klarte på en måte å ha det fett på begges prinsipper. Kveldsreisen til Finland var begredelig, men Mummidalen hjalp på humøret igjen. Det var bare en liten øy i forhold til det massive Disneylandet, men dette måtte jo være det perfekte stedet for de små barna. Så dro vi til grensen mellom Finland og Sverige og ved kryssingen her følte vi oss lurt, men tror du ikke vi uten grunn fikk pengene tilbake. Så ikke noe ondt om finske taxi sjåfører. Dette var den enste dagen uten sol, men vi fant et badesenter. Dette var i korte trekk interrailen til meg og Lydia. Og jeg lærte en masse om søstera mi.
Destinasjon Boden i Sverige, herfra dro Lydia tilbake til kjæresten sin i Oslo, mens jeg dro til Narvik slik at jeg kunne besøke Slåttlia på nytt. Der ble jeg over to dager og nå sitter jeg hos tanten min i Brønnøysund og skriver alt dette.
For et renn, det har vært

Cafe-turer eller besøk

Å besøke Oslo er ikke spøk:
Det blir så mye kafe-greier, selv om det er hyggelig så blir man fort litt trett av det. Fire kafe-besøk på tre dager i Oslo. Jeg er ikke særlig interessert i å kjøpe noe, bare for å sette seg ned og få litt ro til å snakke med den man har skaffet seg avtale med (det er jo ofte vanskelig nok å treffes). Oslo er hva jeg vil kalle for tett og massiv. Jo nærmere man er, så virker avstanden større (enn vanlig). Når jeg altså tar turen til tigerstaden korter jeg inn den fysiske avstanden ganske betraktelig, men det er ofte ikke nok, fordi de man kjenner har for liten tid, og ja leseren tar sikkert poenget.
Men jeg gleder meg til sommeren skal begynne - spiste jordbær-terte på to av kafeene. Det var en god smak på jordbær og bringebær som modner for hver dag nå hjemme.
Jeg er ikke total kritisk til å møtes på cafe men jeg liker jo ikke kaffe. Men noen gode smaker kan man treffe. Jeg er jo også vær (gjerrig av meg).
Nå er jeg i Kristiansand og den siste lillesøstera mi skal flytte ut. Også her skaffet jeg en avtale, men istedenfor å gå på cafe, gikk vi. Det var friskt, godt med aktivitet, mindre andre mennesker og helt gratis.
Så fra landet kommer jeg og der liker jeg seg nok best

Friskt og sol

Endelig er alt graset vekke, som pappa slo i forrige uke. Det ble knusk tørt og riktig konsentrert fôring. Pappa kjørte det siste lasset nu nettopp. Jeg har stått mange ganger oppi tilhengeren og lagt meg ned, så ikke noe av det dyrebare lasset skulle falle av eller blåse vekk. I går kjørte pappa tilhengeren inn og det var fascinerende å ligge og titte opp på kveldshimmelen. Jeg tittet bare den veien, opp, og rettet noen bønner, så var jeg plutselig rygget inn på låven, fin avslapping.

I dag lurte jeg på om sjansen jeg hadde tatt ved å la ei ku stå inn skulle gi uttelling. Hun lå og virket så utmattet under stellet nemlig og så ventet de kalv sto det også, i dagboka. Det ble bingo, det ble godfølelse av å ha gjort noe rett denne gangen da en ny oksefant var å se i dag tidlig. Han heter Søren fordi jeg er så dårlig til å finne på navn.

Så nå er jeg på gang igjen og fungerer nesten som før jeg ble maga-sjuk.

Farkstreker

Pappa er morsom når han småhumrer nå og da. I går eller kvelden før, så ba jeg og mor om å høre hva det var han reagerte på.
Det var ustyrlig murusamt, forfatterinna heter Ragnhild Magerøy, boka 'Kjærligheten spør ikke' og inngrepet fra side 26:
"Du skal fortel han Mekkel at han er ikkje tå det slag likar slekt han, kan du sei du, ban
Bessfar hans smurt gammelost i skrevet da han skulle møt for å gjera kongens tenest, så doktoren villjaga'n og villa hverken hør eller sjå folk med slik fæl sjukdom. Han for med mangt, den Mekkel'n. Slikt er farkestreker, kan du smett i'n Litj-Mekkel"
"Vart'n sjuk tå det da, bessmor, tå gammelosten?"
"Nei da, ban"
Bessmor ler (litt)
"Men doktoren trudd at han ha ein fryktelig sjukdom som vi kalla stygg-sjukå"
Bessmor kommer med flatbrød med tjukkrømme på. Rømmen er så tjukk at den står av seg selv. Og klokka ble igjen høgmælt med sitt søn-dag, søn-dag
Gammalosten blir aldri det samme igjen etter dette. Dette er siste del av en trilogi om skikkelige kjerringer fra eldre tider, fikk lyst å lese dette senere

Skriver fra sykeseng

Nå har jeg opplevd årets sykdom, pleier jo å slå til en gang i blant vært år (så da får dette være nok for i år). Feber og løs mage, manglende vilje, ligget mer eller mindre i to døgn.
Situasjonen minner meg om sykdommen som rammet meg i Cabarete. Aner ikke eventuelt hva galt jeg har spist, men det er tropevarme ute og kroppen fungerer ikke som den skal nå. Jeg var på grensen til stresset også og mamma sier jeg har arvet hennes tarmer som også blir stressa i blant.
Så på 2 Indiana Jones filmer i går, oppvarming til årets kino-comeback. Skulle egentlig tatt ny eksamen i ex.phil men det utgår i dag.

Fragmenter i tankene også

Jeg ble med pappa på en liten tur i skogen. Så vi kjørte opp til Flea først. Jeg tenkte bakover på tidligere tider og andre besøk her oppe. Først tenkte jeg på veien for nå er det en bred og fin trailer vei. Slik var det ikke første gang jeg var oppe ved Vinna-setra. Onkel Finn tok med meg og Trond Asle en uforglemmelig vinterdag. Det som var det spesielle, snøfreser-turen ned igjen - et eventyr tjukt inni granskauen. Hva ville livet vært uten dette øyeblikket? Før verden ble så betraktelig mindre, veiene større og barnslighet mindre. Jeg så også spennvidden i Norefjell. Nede på Gåranplassen ser vi bare fjellveggen, mens opp på vår åsside ser vi Høgevarde reise seg. Det var som fjellet kallet på meg. Den hvite silhuetten slår sprekker og landet kommer mer til syne. Fjellet kaller. Det har tiltrekningskraft når det stiger frem.
"De sier at havet er troløst, men det har ikke lovet noen ting."Andre fragmenter har vært kuene. Jeg slå meg ned med den ene kalven da jeg skulle hvile. Jeg lå i graset og hørte kalven puste og luktet graset dufte. Kalven måtte jeg holde rundt så den ikke skulle springe sin vei. Dyr er hjertemedisin og bør oppbevares tilgjengelig for barn. Hører på kassett fra tante marthe; Ole Edvart Antonsen først og så snur jeg kassetten og avslutter med Arve Tellefsen (super melke-musikk). Neste gang tar jeg med eventyrkassett, håper kuene godtar det
Kaster freesbe også og det fungerer som en gjeter i blant. Årets oppfinnelse kanskje? Kuene har et dovent blikk på den svarte plata. Jeg er også barnslig og trenger publikum som kan se på mine kunster (har truffet hornet en gang også).
Bassenget er fullt, men orker jeg å hoppe uti. Hopp hopp hopp hører jeg, men orker jeg? Det blir første gang med dette rumpetroll-håret å stupe uti bekkevannet.

Jubileumsblogg

Dette blir den 133 bloggoppføringen jeg skriver for nøyaktig 3 år siden. Tiden.
Jeg begynner nesten å bli svett for våren kjennes på kroppen. Stikkord at det hele tiden skjer etter annet på våren:
Som kalvefødsler. Rydding av rinning. Spennende studiebesøk hos inn-på-tunet gård. Hodepine om man ikke tar seg tid til kvil på dagen. Enda flere kalvefødsler, kanskje tvillinger også. Familiebesøk av bestetante og Svanhild. I går en blåveis tur med utforskning av et merkelig tre på Brattåstoppen inkl overraskelse rett over oss, en hangglider. TEGN. Gira over at andre er gira
Ingen dager er like om våren, og bra med gode ting, men svett over alt som har og kan skje. Det er rutinene som brytes om våren.

Endelig smalt det!

Hvor? Etter tunnelen mellom Gruva og Gardermoen Rv35. Hvorfor? Fordi vi (meg og pappa) skiftet om til sommerdekk kvelden før. På lørdag var det sludd og jammen var det masse snø på veien når jeg kom i 80 ut av tunnelen.
HVA? Pliktoppfyllende prøvde jeg å komme over i venstre fil fordi ellers ville vi fått bot gjennom bilbommen. Det var ikke smart for jeg kom bare halvveis på vei. Hva annet kan jeg si at det smalt. Pang, rett inn i det som delte veibanen (mellom autopass og pengeautomaten. Surrealistisk. Endelig smalt det. Nei og nei. Pappa sa et par ting, men det husker ikke. Faktisk husker jeg veldig godt at mamma holdt helt kjeft, sa ikke et ord (hun satt i tillegg i baksete). Og hva hjelper nå det, man får ikke gjort annet enn hva føreren er i stand til.
Dette har jeg jo faktisk opplevd før da jeg krasjet i avkjøringen ned til fjøset på Green. Kjenner at dekkene ikke tar tak. Den gang ble skadene minimalistiske i møte med en gjerdestolpe. I går traff vi noe bredere. Og ja, jeg vil anta at vi traff litt hardere, men bilen ble ikke noe total havari. De eneste skadene vi fikk, var at jeg skar meg i fingeren. Dette fordi lyskasterne foran fikk jeg en truck (for å si det mildt) og vi prellet av en del glass vekk.
Naturlig nok byttet jeg plass med pappa som kjørte resten av veien til Fokhol gård hvor vi skulle: Om årsmøte i Øko-urt var det en riktig positiv opplevelse! Besøkte en annen gård hvor de håndmelket og ble fascinert. Slike folk trenger vi flere av, dette var bønder etter mitt hjerte i fire herlige timer. Jeg hørte så mye denne dagen som uten tvil er av Sannheten. Alle kan søke Sannheten og dette er Gandhis ord at han ikke betraktet seg som vismann (mahatma) men en sannhetssøker. Jeg hadde ikke forventet å høre det jeg fikk denne dagen.
I dag dro vi hjem igjen (før det ble mørkt) fordi vi ikke har skikkelig lys på bilen. Det føles som det har gått 3 dager på disse to dagene i Hedemarken. Det ble dramatikk på veien og det hadde lønt seg med bot på hundre kroner istedenfor tusen. MEN besøket ellers var ingen lei seg for.

Det våres

I dag har jeg følt på livet, at det er liv som skal være formålet med landskapet utenfor våre kultiverte hus. Etter å ha vært i Green-fjøset hadde jeg avtalt å reise rett til Bråtan-fjøset. Der kom jeg rett til et drama, for ei kvige hadde kalvet ute. Hva er nå så farlig med det?- jo jeg mistenker denne førstegangsmora for å mangle noen morsegenskaper. Kalven lå i en vannpytt og var nedkjølet. MEN kom til hektenene igjen inne i fjøset i menneskets favn. Hvilke autostradaer vi ser utover, så livløse de er. Hva er formålet? bare fyke hit og dit, mellom jobb og hjem? TV på og huske på å slå den av når kvelden blir for mørk? Nei det er som en foreleser uttrykket om Johannes-evangeliet; ITS ABOUT LIFE. Glemmer vi livet?
Det våres sa frokost-vertene i går. I dag kjenner jeg dette. I tillegg til at naboene trenger mere hjelp for å få kabalen til å gå rundt. Akk kabalen og presset, men så kan jeg jo bare tenke på at det handler om livet. Lik som i går kveld også (det var også fint). Da fikk jeg spontan beskjed om å melke (de andre) kuene etter at jeg hadde kommet igjen fra Green. På Bråten var det kommet to nye kalver 1.april. Radioen var stilt inn på et klassisk program og det var et vidunderlig tsarKUofski øyeblikk og harmoni i musikk og dyrene. Dessuten har jeg fått enda en venn, i en katt som er skikkelig kose-syk.
ITS aboute LIFE

Lesedagen

I går hadde jeg en rasende bra lesedag. Jeg gjorde nær ingenting annet enn å lese. Først lå jeg ute isola. Lå på tre liggeunderlag, tenkte litt tilbake på filosofihaugen-tiden; dette ved å bare være ute det gjør jeg alt for lite av. Man trenger en riktig god pute, men aller mest trengs tid. Gandhis 'vi er alle søsken' var det av en eller annen grunn gått litt trått med, men i går gikk sidene unna. Hva passet vel ikke bedre enn å ligge ute og føle varmen i fra sola (med slalombriller og solhatt). Der lå jeg og lyttet til summingen. Et og annet fly for over himmelvelvingen, men det var fluene og at de ikke gjorde en flue for-tred som var fasinasjonen. Solveggen var fullt av fluer, som bare satt og koste seg og ladet opp batteriene. Ingen fant på å gjøre pek, vi bare var og eksisterte
Men så leser jeg også om noe som ikke er like viktig som ikkevold og patriotisme for alle i hele verden. Mamma har mange bøker av Aril Edvardsen og i dag forsvant en hel kveld sittende å lese om 'solgudens autorstrada'. Hvorfor satt jeg å leste så iherdig, dog får jeg ikke med meg alle detaljer. Dette er den rene fantasy og utrolig spennende historie om førhistoriske tider. Er myter bare myter? Den athenske Solon fikk høre dette av en epyptisk øversteprest: "Solon, Solon, dere grekere er som barn, og det finnes ikke noen ting som kan kalles oldtidsgresk. Dere grekere har alle et ungt minne. Dere har ingen mytologi som har røtter i eldgamle tradisjoner, og ingen kunnskap om urgammel tid. Historiene dere har er bare en mytologisk versjon av virkeligheten." Jeg har ikke kommet lenger enn til side 96 i denne boka men om jeg først skal lese noe som er såpass tungt så la det være en fantastisk historie om forhistoriske tider, som arkelogien, pantolegi, geologien... har funnet bevis for. Jeg tenker på Tolkien, at han kunne ha laget enda større historier enn de han laget fra engelands mythologi som er mye yngre enn vestlandenes, araberne, grekerne, epypterne, babelonerne eller semitterne. Jeg leser et interessant eventyr, som Edvardsen har tilnærmet seg på egen hånd. Om jeg er hekta: JA
Hvilken virkelighet er det vi ønsker å leve i? Vi har en jordklode. Vi er alle søsken!

Bursdagstips

Nå kom jeg på å skrive ned noe jeg sterkt anbefaler andre å gjøre:

GÅ ifra MOBILEN når du går skitur på bursdagen din

OK ikke sant

Hvis du spørr 'Hvorfor'? det sier seg selv. Nyt en strålende dag ute og kom igjen til bursdagsmeldinger som hoper seg opp. Takk til alle

Denne påsken hadde jeg ingenting planlagt, men summerfuglene har flydd over meg å ledet meg på gode stier.

Jeg er veldig glad over alle jeg har sett, ventet og uventet

Til sist: Tenke seg til at jeg får en nevø å titte etter i november (bare elsker den måneden november, den har vært den gyldeste i flere år nå).

kvinnedagen

Å gjennomgå avisene er spennende. Jeg gjorde det i går med Vårt Land, der var masse som ga refleksjoner. Slikt må rives ut og resten kastes. Men jeg satt igjen med følelsen av å måtte lese om igjen om tro. Jeg følte meg alene, av å se ut av en korridor, stadig vekk. Stadig vekk blir jeg opplyst.
I dag er det kvinnedagen, noe tabloidene skriker til meg om når jeg stoppet på bensinstasjonen. Jeg hadde vært i det andre fjøset og da må jeg bruke bil. Kua Hege hadde jurbetennelse og var temmelig galen i går. Når det eneste som hjelper er å melke juret tomt og sette en sprøyte etterpå, sier det seg selv at hvis kua bare sparker så føler man seg ganske maktesløs. Det var flott at kvinner tar seg av andre moderlige, og takler det. Ja jeg er imponert, for da kua begynte å sparke som verst i går, mistet jeg helt motet. Men Hilde klarte biffen og oppgaven med bravur i dag morges.
Om kvinnekamp og behovet av kvinner: ja de trengs!
Stikkordet det er viktig å tenke på er objekt / subjekt
Lykke til videre

mars tiden

Vel i disse mars tider begynner jeg å tenke på ting jeg mangler
1. Brevpapir - Taize blokka har kun to ark igjen og det er det samme som tomt. Så etter eller annet slags brevpapir ville være utmerked som bursdagsgave til 2.påskedag (første gang jeg har bursdag etter påskedag)
2. Mobil - Telefonen ble plutselig borte under skogshogst. Jeg har bare meg selv å takke for at den ligger gjemt blant millioner av granbar, antar jeg. Mamma spurte meg dagen før (som hun forutante noe) hvor lenge jeg hadde hatt dette vrak av en mobil; 3,5år så takk for stunda! Jeg fikk den brukt og nå søker jeg en ny brukt mobil. Bedre brukt med skramler enn splitter ny og for mye rablader. SIM-kort trenger jeg ikke men venter på nytt
3. Litteratur - et eller annet anbefalt fra fjellbibelskolen. 'Nådens bok' av Leonard Cohen er en tittel som har gjort meg nysgjerrig på hva den inneholder for noe

Og ikke minst: Overraskelser og fantasi (for det er jeg ikke særlig flink til) er også hyggelig

FEKS: at noen finner mobilen min, det liker jeg. Hmm så da kan det punktet strykes på en måte. ISBOR hadde vært artig å hatt nedpå fjorden

Bursdagsgave på forhånd

Som takk for frillivig-hjelpen fikk jeg på underligvis noe jeg svært gjerne ønsket meg til bursdagen min: Glenn Gulli

 
Så det var jo et lite bønnesvar eller, gleden er hos Gudmund som har gjort andre glad i denne musikken, inkludert meg. Fant jo tilfeldigvis Gullis forrige CD hjemme og den har jeg pleid å høre på før jeg sovner.

 
 Nå har jeg negge to og flere sanger å sovne til

Snakker om appelsiner er sundt!...

Pappa er glad i appelsiner, eller så virker det i hvert fall sånn: får han kjem alltid med en netting full av dem hver gang han er ute og handler (nå trengs det ikke å handles så veldig mye 1-2 ganer i uka. De siste han kom med var blodappelsiner. Appelsiner er pappa! for meg!
Mor har vært i paris og jeg syntes dette var et bilde også jeg kunne bruke i bloggen min. Ser jo veldig stilfullt ut. Mamma kom hjem igjen i går fra pari paris, men en kink i ryggen la en liten demper på stemningen. Men forstod det slik at hun likte seg godt i Lydias nærvær
Når noen kommer reiser andre så derfor dro jeg til Hemsedal og det blåser riktig frisk her oppe på KRIK høyfjellssenter. Men det er fint og blir nok en fin tid her oppe i den uka jeg skal være frivillig. God vinterferie

Sitat

Hero

I dag kom endelig dagen hvor anledning, vær og lyst til å gjennomføre en høvelig skitur kommet. Dette blir en liten logg. Men startet fra gårdshuset klokka 10, også pappa dro, til skogshogst på Bråta-bruket. Sola gjorde sin entre midt ute på Krøderfjorden; dette blir en topp dag med klar blå himmel. Noe annet jeg tenkte var at jeg hadde kledd på meg altfor godt under skøyteklyvene. Ved heisen kostet enkeltbilletten 50, men det pussige var at selve heiskortet kostet mer i tillegg. Alpinanlegget begynte nok å fylles opp med busser fra eksempel Moss. Det var helt vilt med utsikten på toppen av heis A; landet var jo dekket med tåke så langt øye kunne se! Av en eller annen grunn så lå ikke tåka i vår dal, men alle andre. Naturen er vakker. Jeg la i vei mot langrennsløypene, målet mitt var høgfjellet og gjerne Høgevarde. Den vanligste skiløypa dit var forandret pga byggearbeider så jeg valgte den andre som er noe lengre. Det var ingen å se i skisporet men en skipatrulje-scooter kjørte frem og tilbake. Til slutt stoppet han da jeg labbet med skiene på nakken opp en bakke, og ga meg kyss (skrev jeg riktig nå? søstrene mine har alltid så morsomt med å erte meg om jeg skriver det ordet feil! det skjedde ikke noe mellom oss altså). Dette lettet meg for 5-6km med oppoverbakker, kjekt! Nå var det bare 2,5km til Høgevarde som jeg ankom ved 12-tiden: 2 timer fra Gåranplassen til Høgevardehytta for 130kr - slå den!
Jeg hadde ikke med nøkkel til hytta som er sjelbetjent, men jeg fant ly i inngangen. Det blåste merkbart mer og temperaturen var -2C. Jeg snudde for å vende hjemover, og det er ikke mange oppoverbakkene da. Men etter å ha passert Grindefjell ble jeg i tvil om hva jeg skulle; fulgte skiløype eller prøve å kjøre ned til Østensetra. Dette har jo vært noe jeg har drømt om i mange år å være på skitur i setertraktene (vanligvis er det jo multene om sommeren/høst som frister med dit). Jeg valgte å min egen vei og bakkene var ikke avskrekkende til og begynne med. Derimot blåste det jo godt, men vi skulle jo samme vei, nedover. Føret var hardt som i alpinbakken, forestilte jeg meg, men ble litt skremt da jeg gikk gjennom snøen et sted. En stund etter krysset jeg fingrene på at det ikke skulle skje igjen, for da gikk det rakst i et langt slakt strek ned til Steintjern. Nå var jeg på kjente trakter og jeg tok ny pause klokka 13.30 ved Grøbekken. Sola var på sitt flotteste, dessuten blåste det ikke lenger, av med klærne og nyte sola litt, sende noen meldinger også for mobilkontakten ville bli borte lenger nede. Det var pussig og se på fjellet hvor snøen kom susende nedover som ville bekker, ørkensand. Men det sluttet liksom brått å blåse under 1000moh.
Det var flere ryper jeg skremte på min også, mens neste skritt var å komme seg ned forbi Krekabu og her kronglet jeg litt. Stien til Østensetra var merkelig å følge gjennom skogen. Heller ikke nøkkel hit hadde jeg så det var jo som en befaring dette. Løa vår hadde en stavlenge tjukk snø på taket, og jeg var sterkt fristet til å gjøre noe med dette, om jeg hadde hatt en spade tilgjengelig. Av samme grunn var det like mye snø som sperret for (den ulåste) døra også. Videre på min ferd, klundret jeg litt med å finne traktorveien ved Snauhaug. Denne traktorveien er forholdsvis bratt og jeg gjorde et mislykket forsøk på å sitte på skiene for å bremse farten, (jeg mistet staven og bittelitt opprispet i hånda. Men så gikk tankene tilbake på min siste skitur 17.mai i fjor i Øvre Dividalen. Faren til kameraten min bremset opp farten ved å sette stavene mellom beina (man må selvsagt være litt forsiktig så de edle deler ikke kommer til skade). Denne bremsemåten er effektiv når man kjører i løssnø, og gjett hva slags snø det hovedsakelig gikk i ned til brua over Ringneselva? Jepp og jeg var veldig fornøyd, sola forsvant også under nedfarten som jeg var godt fornøyd med (nederst bøyde trærne seg mer over veien men så var det ikke like bratt). Klokka var 14.45 nede ved brua og da kom solen tilbake, men jeg ble ganske pompa av å vasse opp bakkene til bommen. Herfra hadde jeg den verste etappen for om veien videre ned til lokalveien var brøytet for hyttebrukerne i dette området. Ååååååå jeg ble helt ør i hodet av å bremse med skiene, det var svært slitsomt, jeg skulle hatt en kjelke her. Men ned kom jeg og var glad ingen biler overrasket meg.
Du kan sikkert tenke deg jeg var overlykkelig over å komme ned på Krøderfjorden igjen, bare flate plankekjøringen igjen. Hjemme var jeg rundt klokka 16 og da forsvant solen for siste gang denne dagen. Og jeg var sliten. Jeg hadde brukt alt godt, og opplevd stor natur. Jeg er litt irritert i øynene, selv om jeg hadde brillene på, og  varm i hodet selv om jeg smurte meg tre ganger.
Så skal jeg oppsummere hvor langt dette ble (for de som ikke er kjent i Norefjell-traktene)
2,5km Gåranplassen - Skiheisen
15km Skiheisen - Høgevarde (rettelse 9km på scooter)
9km Høgevarde - Østensetra (luftdistansen er kortere, men for bratt)
4km Østenstra - Brua over Ringneselva
6km Rigneselva - Gåranplassen
Kanskje 28km og da er halvparten ren nedoverkjøring
Jeg tenker på at denne dagen har vært en drøm, liksom bare i drømmer kan jeg leke meg slik jeg gjorde i dag. Siste punkt på agendaen i dag er siste episode av Heros: Det gleder jeg meg til slik at jeg ikke har noen tv-serier å følge med på lenger. Legger med som en hero i kveld.

Søster-filosofi

Les min søsters filosofi!

Et lite tips

Den elendige bilen

Men først skal jeg fortelle om to svært gode dager på etableringskurset for Kunstnerdalen i regi av Norges Vel (så har jeg skrytt litt av dem). MEN i dag hadde jeg min verste kjøretur, og det eneste kan slå opplevelsen fra i dag ville være en kræsj.
Da jeg ble vekket på morgenen så hadde det snødd en god del, og mamma og hennes kompanjong ville at jeg skulle ta med varer når jeg først skulle til Prestfoss (der kurset var). Vi måtte dra bort til hun Hilde for å hente varene, og jeg viste at vi ikke ville komme opp veien til henne fra riksveien, så vi kjørte 7.45 hesteveien til naboen. Naboens hester er galopphester og vi har respekt for å bruke veien som "motorvei", men på morgenen tok vi bare sjansen, for ved å kjøre hesteveien ville vi komme til Hilde (nabo nr2 og slippe den bratte veien). Nå har det seg slik at det ikke er fordi veiene er for bratte at bilen vår for problemer, det er snøen som ikke har blitt frest bort som er problemet. Vi kom ikke opp tun-svingen, men det gjorde ikke så mye for vi var like ved varelageret og hentet det vi trengte. Mamma var stresset om gelene var stive nok, men vi satset på at det gikk bra. For å vende snuten ned til riksveien trodde jeg det ville holde å rygget inn til siden, legge over, og kjøre av gårde. Men så lett gikk det ikke for det gikk bare med nød og neppe og stor innsats fra mamma som skjøv.  Bilen ble stående på tvers av veien, og det var latterlig. Dekkene ville ikke ta tak. Siden lurte jeg på om det ikke var meningen at jeg skulle klare å komme meg av gårde herfra.
På riksveien fikk jeg en tankevekker da vi kjørte fordi en bilkræsj mellom personbil og lastebil. Jeg hadde i forkant irritert meg over å kjøre bak en brøytebil, men jeg kunne jo ikke kjøre forbi og tapte flere minutter. Jeg skulle til den andre deltageren fra kommunen som skulle på kurset, men jeg viste ikke helt hvor hun bodde. Mamma skulle ha gitt henne beskjed om å gå til lokalveien, men jeg så henne ikke. Klokka 9 startet kurset og klokka var 8.35 når jeg kjørte for å finne henne var jeg stresset. Først kjørte jeg inn på en gård som var feil og jeg fikk beskjed om hvor jeg skulle kjøre, men jeg kjørte nok feil igjen og her var det bare et bilspor og ingen og se. Her brukte jeg enda noen minutter på flat mark og krøke meg over en meter der det ikke var bilspor fra før. Det var en enda større vits og jeg ga opp etter dette å finne Gunnhild for hun tok ikke telefonen. Jeg fortalte min frustrasjon til mamma klokka 8.45 for nå ville jeg komme for sent. Jeg kjørte mot Prestfoss, men så ringer mamma opp og forteller at Gunnhild hadde forsovet seg. Nå hadde jeg alt kjørt et stykke og kommet så langt at det ville være vanskelig å snu (med tanke på den dårlige framkommeligheten til bilen). Jeg fant en liten lomme og prøvde forsiktig og kjøre frem og tilbake for å få bilen snudd. Nå kommer høydepunktet: tror dere ikke at bilen tilslutt sperret lokalveien!!!!!! Bilen spant og spant og ville ikke dra seg på rett kjøl, med fronten inne i brøytekanten. Jeg løp og satte ut en varseltrekant, tilbake kom det en lastebil som stoppet. Jeg trengte jo hjelp og han dyttet uten at det hjalp. Så kom det en annen bil og når hun også dyttet gikk det. Selvsagt var denne snuoperasjonen til ingen nytte, for Gunnhild hadde alt dradd (jeg hadde jo sendt mor en utrolige sms: "Nei nå gir jeg meg ende over. Har kjørt fast bilen midt i veien"). Jeg kom fram til Prestfoss 9.40, etter to forferdelige timer bak rattet (vanlig tidsbruk burde vært 45min).
Hva har jeg lært?
Jeg skal ikke gjøre meg avhengig av bilen. Jeg kjører ikke en meter før bakdekkene er utskiftet. Jeg kan ikke kjøre når jeg vet at dette er rene dødsfellen å stresse rundt i. Jeg hadde også en irriterende episode 1.februar: da begynte jeg som avløser i nytt fjøs. Fjøset ligger på nedsiden av riksveien og jeg hadde kjempeproblemer med å komme ut på veien (brøytekant). Det var dessuten fredagskveld, og da er det IKKE morsomt å kjøre på riksvei 7 (alle oslofolka som skal til hyttene sine). Det var ustabilt også da men snø og greier. Jeg rygget to ganger ned på gården for å kjøre opp, men jeg kunne jo ikke ha snuten ute i bilveien og dermed kom jeg ikke ut på veien. Eksospotta datt også av tidligere denne dagen
Jeg har vel ikke klart å skrive dette avbalansert nok heller, og det har vært flere nyanser som også har gitt meg skrekk av å kjøre bil, hit eller dit.
ALTSÅ det har vært traumatisk. Hvilken kontrast denne bilkjøringen er i forhold til skigåingen til fjøs. DET er det gode liv.

Gå på ski til fjøset?

Vinteren gir mange inntrykk. I dag var det kommet litt snø på morgenen og landskapet var polert. Det er lyset om morgenen som er det fineste og det går det ikke an å ramse opp. Men 17.januar morgenen var jeg nødt til å smse til mor (etter at jeg var gått bortover): Gå ut å se på fjellet + ta bilde! Norefjellet hadde en slik morgenglød, og det eneste ordet som vil passe er gull, gullforgylt fjell. Aldri har jeg sett Høgenatten så til de grader pen.
Skiføret det varierer, men jeg plages ikke. For eksempel hvis det blir varmt og kladder, ja da er det lett å traske på skiene rett opp den bratte bråtabakken. Er det hardt, da går det radig unna ned bakken. Hesteveien til naboen er skøytestrekket og det går greit å bruke kreftene selv om det er mørkt.
Det handler vel mest om å gli inn i rutine; om å bruke skiene mer, så hvorfor ikke til fjøset. Nå blir jeg engasjert i et annet fjøs også. Da må jeg bruke 10min med bil (bruker noe mindre på ski). Det er to damer som har startet med ku og de trenger hjelp en-to dager i uka.
Men det er uansett herlig med vinteren, og jeg føler at jeg bruker årstiden

Disney del2

Mange har hørt om problemet i Napoli, hvor mafian har tatt kontroll over søppelet slik at byen har blitt en svinesti (link). Dette er ingen ny historie for en donald-pocket leser på 90-tallet og jeg henviser til Mikke Mus - urent mel i posen. Der herjer også mafiaen med Andeby og søppelfolkene krever svært høy lønn for å rydde vekk søppelet (helt urealistisk for kommunen/myndighetene å etterkomme). Dermed blir søppelet bare liggende og ingen tør å flytte det, for da får de skurkene på ryggen.
Nok en gang har en tegneserie fortalt meg en historie som ikke har gjort meg så overrasket over at den finner sted på ordtnlig (nesten).

Nytt Fadervår

Det var en dag, ganske vanlig sådan men noe fanget interesse i VL. En forfatter som ønsker en mer folkelig Bibel. Men det mest spennende var hans konkrete innsats og utspill med et nytt:
FADERVÅR
1  (Vår) Far i himmelen!
    La alle forstå at du er Gud,
2  la riket ditt bli virkelighet,
3  la alt bli slik du vil ha det
    her på jorden slik det allerede er der i himmelen.
4  Gi oss brødet vi har bruk for i dag.
5  Tilgi oss alt vi har gjort galt
    slik vi har tilgitt andre.
6  La være med å sette oss på prøve,
    men befri oss fra ondskapens makt.
7  For du er Gud, du har makten.
    Amen.
Først, kommer jeg til å bruke en slik Fadervår?
Problemet er (eller et det et problem?) at jeg kan den tradisjonelle bønnen helt utenat. Den kommer jeg ikke til å glemme. Jesus sier jo før han lærer disiplene bønnen: ”Når dere ber, skal dere ikke ramse opp ord… For dere har En Far som vet hva dere trenger, før dere ber ham om det” (Matt 6.7-8)
Så jeg leser denne nye oversettelsen med glede. Den førte til en liten diskusjon hos oss tre her i heimen; blir dette rett? Pappa rettet spontan kritikk til 5. og 6.del. Og det fine var at jeg forstod hvorfor. Like etter nikket han. En oversettelse skal jo testes mot Bibelen (Guds Ord). Slik teksten ble tolket i hodet mitt, er det lederinger fra forskjellig undervisning på fjellbibelskolen som gjorde seg gjeldende. Eller var det en TimeOut følelse, for bedre å forstå. Tiden er inne til å fortsette TO7-journalen.
Liker 7.del (og flere) er i hvert fall sikkert; assosiasjoner til Rudi Myntevik sang: noe som ikke er så vanskelig å si (eller synge) men som er bare godt!
Se kilden for oversettelsen

På vei til fjøset

Jeg blir ganske i godt humør av å gå til fjøset om morgonen. Grunnen ligger at jeg går dit på ski den siste uka, og da har jeg en bratt bakke å se frem til når jeg skal tilbake. I går var på nære nippe at jeg ble værende lenger ute da jeg var kommet tilbake (heime altså), nydelig temperatur og føre. I dag var det trått, men da kladdet det hele bakken opp så aldri så galt. Kuene oppfører seg slik at bjellekua kommer først, så går jeg etter å ha melka henne ned og vekker de neste på rangstigen, og til sist ho som ligger i et skur lenger unna (hvis hun ikke har stått opp selv). Rart at halve januar er gått. Far hogger i skogen der oppe på Bråten – og jeg hjelper til

Velsignede vedovn

Nu kommer en kald melding: i dag kjentes ut som den kaldeste hittil og derfor vil jeg også skrive under at det har vært en kald tid siden exphil eksamen siden den 11.des. I grunnen har det bare blitt kaldere og kaldere og kulda har listet seg inn i de tusen hjem på Østlandet. På valdres-termometeret vårt utenfor døra viser at no e det "inga flugeplage" 17 men det har liggi mest på 15 og "grepa kaldt". Det er så lenge siden at det var så kaldt i desember som hva det er nå - og derfor blir man jo litt motløs av å sitte her og for det meste se ut. Noe annet om kulda: jeg har blitt vant med at den setter inn i januar.
Så rapporter fra fjøset; det er kulda som er poenget der også. Vannet må for all del ikke fryse til for da har jeg ikke varmt vann å vaske anlegget og kuene med. Jeg pleier å ta kveldsstellet og har hatt ca. ett stell om dagen siden TimeOut. Jeg liker meg best om kvelden for da blir jeg ikke skuffet over at det er kaldt selv om dagslyset er på. Månen gir et herlig lys om dagen. En kveld så jeg 10 stjerneskudd så da var det kosmisk aktivitet. Først hadde jeg og Solfrid stor fasinasjon av kulda legger mange lag krystaller på trærne. Jeg går stadig rundt 1,5km på vei til/fra fjøset og det er jo et eventyr å gå i vinterlandskap som nå MEN jeg  begynner å bli lei av å fryse i ansiktet. Så nå må vi finne finnlandshetta mi så kan øynene mine nyte mer av gåturen. Om stjernehimmelen tenker jeg at den iblant har frosset til den også. Jeg la over 200sider av HarryPotter7 i går. Koser meg i varme rom på Gåranplassen. Mor hjelper meg å knyte på meg et skaut så håret mitt holder seg på plass og beskyttes i fjøset. Værønsket mitt er 10grader mer så man får lyst til å være mer ute.
Har ikke skrevet ned drømmer på lenge men på den fronten er det mye lek for tiden. Veldig glad jeg klarte å bli kvitt julebrevet
Det er en merkelig følelse NU: av LOST og akkurat her skal du være

Snakker om Rariteter

I dag skjedde som det så ofte skjer i To gode naboer: noe går i stykker. Jeg og pappa var hos naboen for å hugge i skogen. Jeg rygger traktoren opp og setter vinsjen ned, hekter på e stokk og drar inn- Litt rar lyd la jeg merke til i maskineriet før jeg satte i gang. Så bryter ulyden eller helvete løs som noen sikkert vil si: dessuten går det veldig fort. noe hopper av av skjede, hekter seg i veiakselen som til slutt knekker, skjeden ryker og nesten som olje renner ut av sine tøyler. SÆRT og fylstendig tullete. Veiakselen fortsetter å snurre rundt men heldigvis stopper den fordi motoren kveles.
Så går jeg ned til pappa og ler, hva ellers kan man i sådan stund. Så drar vi hjem og videre til Hønefoss for å reparere skjede.
Dette skjedde fordi det manglet en fjær og så sto vinsjen litt for høyt så uheldighetene kunne finne sted
Uf, men da har vi hadde en dag som ikke ble som den skulle 
Sitat

Rariteter

Noen som husker To gode naboer?

Har sett over 30 episoder og kost meg. Biljarden er en av de beste

Tilbake på Plassen

Tilbake på Plassen. Der ble jeg møtte av en usedvanlig fin morgenstemning og kvelden var også fin, antent av sol gnistene. I dagene etterpå har det snødd og vært mindre sikt til stjernene om natten. Avløsingen fortsetter og nå ønskes mine tjenester om kvelden. Så jeg rusler av sted og går glipp av TV-tid mellom 18-21, et lite offer m.a.o. Mor knyter et skaut rundt dreads-hodet mitt og det fungerer utmerket, så jeg er riktig budeie nå.
Jeg har riktig kost meg med en gjennomgang av gamle brev fra søstrene mine her om dagen. Perspektiv.
I natt hadde jeg en god action-preget og underholdende drøm: Superagenter og rollespill. Merkelig å være tilbake fra TimeOut. Jeg blir minnet på at de vil dukke opp og underholde meg i drømmer og med tid og stunder også i brevform.
Kjenner jeg også gleder meg til å reise rundt for å besøke søstrene mine.

Rariteter

Noen som husker To gode naboer?

Har sett over 30 episoder og kost meg. Biljarden er en av de beste

Mye forskjellig

I november, det har ikke riktig vært som oktober, på en måte: Nå er fjellbibelskolen bare en uke igjen.

Jeg har gjort mye forskjellig, snøen har kommet og det har blitt noe aking, på diverse underlag. I går tok jeg med ufoer opp på Øystølnøse og det var RÅ morsom nedfart. Minimalt med snø noen steder men og skumle steiner, men det gikk fint. Faktisk var et av de største hindrene hunden Sharis som trodde vi leket og ville være med. Men det var jo ikke noe særlig å bli bitt i tide og utide ned på u-utforskede stier. Dagen før var jeg på alenetur og da forsvant hun da vi skulle gå ned fra den motsatte toppen. Det var lite artig for det ble mørkt og lite sikt. Langt om lenge (føltes det) dukket hun opp. Fotballbingen måtte "tømmes" for snø 1 par ganger. Klatretårnet har blitt åpnet og 18bruskasser ble høyden jeg klarte å stable meg (opp).

I dag da? får ikke sove og skriver i minnebøkene våre. Jeg gjør en liten fiks ting, plukket ut klistremerker som passer for vedkomne. På lørdag er det avslutningsfest og jeg har fått toastmaster-jobb. Blir merkelig å slutte på skolen.

De 10 beste dagene mine var vært i Slåttlia

Mitt beste år: militæret

De 10 beste ukene: TimeOut07

Hvorfor jeg ikke bruker Facebook lenger

Første punkt: jeg har ikke tid.

Andre punkt: Skal jeg dele noe av verdi, eller som jeg har lyst. JEG vil ikke rope ut at LES det jeg skrive.

tredje: Jeg føler meg mindre fri ved å måtte være med i fjesboka.

Det er ikke så mange som leser bloggen min, men jeg er glad for de

Pappas dag

Idag blir pappan min 69år!

I anledningen så jeg gjennom tilgengelige bilder i space-albumet (dette er hva jeg fant):

På tante-kalenderen; der går pappa over taltjern i multe-kliv. Jeg har skrevet kommentar til bilde (for en stund siden): min far, min far hvorfor har jeg forlatt deg. Men det er jo ikke sant for meg selv; jeg ser fortiden på en måte, og det gode overskygger alt.

Men for noen kan det være et spørsmål å stille seg: hvorfor har jeg forlatt deg far?

TIPS fra undervisningen

(uke1) En spennende ekskursjon gjennom bibelen
bible-teacher.com
(uke3) Det største Farshjerte du kan lytte til:
A Fathers Love Letter
(uke4) Hjertefokus; Den guddommelige loddsnor liten referense fra Amos bok
(uke5) Jesu møte med enkeltpersoner i Johannes evangeliet
(uke8) Daniel og åpenbaringen Aprokryfer
(uk10) Menighet første møte med Strek

Om 'hornulf'

La meg fortelle noe om hornulf; jeg er særdeles lite fornøyd med denne spurken.

Men jeg priser min Gud, for han har ikke forlatt meg. Hvem har sagt det? spør djevelen "for du skal bli som ham".

Hm dette er noe av hva hjertefokus uka handler om, hornulf er rasende nå, ytterst rasende, vi er inne i en prosess der jeg kan glede min største søster med disse ord (til stor forandring fra 1.aug i år): jeg er verdifull. JEG er dyrebar. OG JEG ER høyst elsket. Dette er et språk, dette har en mening utover denne verden. Jeg tenker på filmen "The passion of Christ" (forøvrig nynner litt til broen i sangen "everything": "Christ in me, CHRIST IN ME...") der hornulf skriker ut i forbitrelse over Jesu nederlag på korset, den store seier og den store forløsning (for oss).

Dette er noe av det verste viruset du kan lese på internett og det er hornulf sin skyld at jeg ikke fikk sove så langt denne kvelden. Derfor gjør jeg de tingene jeg hadde tenkt å gjøre noe senere MED EN GANG! Skriver dette bittre viruset, uten tanke på hvilket skade-effekt det vil ha på djevelen som latterliggjøres mer og mer. I hans amnesti, i mørket legger han sine planer, og hvem kan se i mørket? Derfor blir planene og løgnene kortsiktige, men de kan være svært effektive (sett fra vårt svake menneskelige hold). Gud har legedom og lys og unike prosjektplaner for oss, tiltak for oss, han arbeider når vi ber. Jeg takker Ham, Jesus JESUS. Jeg takker for å være der jeg er NÅ. Hvordan kunne jeg være noen andre steder? Takker for at Gud kan snu alt på hodet, burde ha ligget i sengen min og irritert meg grenseløs over at jeg ikke sover. Istedenfor laget vi dette viruset

TimeOut

Jeg får i grunn liten tid til å skive noe fornuftig fra fjellbibelskolen.

Den som er så heldige i være i Hemsedal!

Det er for mye annet å skrive ned. Vi har vært på 3dagers fjelltur, spist mat som gjør meg mett etter en porsjon, spilt fotball, delt troshistorien min, reflektert over bergpreken, gått ned til tippoldefars plass (veldig bratte aner jeg derfra har). Dessuten smugskriver jeg dette på andres maskiner i det trådløse nettverket på hotellet, jeg er virkelig på et luksus-hotell.

Vi skal skrive ukentlige journaler om hva vi har befestet av tanker tidligere, hva som er nytt og egne observasjoner. Dette blir en god status-her-og-nå hvor jeg har tatt veien hittil. Nei jeg liker meg å gleder meg til undervisningen begynner for alvor i morgen.

UiO

Herligheten for et sted, dette universitet er.

Jeg har gått rundt med store øyne 11.september. Her er det mange rare folk, idealister, prøve-og-være-flinke, lesehester, datahester, det er en eller annen form for besmittelse i denne massen som skal være studenter, eller kremen.

Neste dag drar Svanhild meg med på ex.phil forelsning om Decartes, noe jeg vil karaktisere som repitisjon men også svært nyttig for meg å kjønne noe av logikken ved hele dette ex.phil. Det var ganske morsomt fordi jeg kom rett fra frisøren med dreeds, Decartes hadde filosofert en god del om 'voks' og det var nettopp dette som hovedingridiensen i håret mitt. Det er rart å ha slike antenner, det var en lang prosess 6,5 time tok det og jeg var ganske sliten i baken, ryggen og halsen.

Idag sitter jeg mer fritt, men jeg syns jeg har vært i tigerstaden lenge nok, menneske trenger mer enn brød og vann (og sirkus). Jammen fikk jeg innvilget søknad i Lånekassen også, og jeg har god tid på å studere ex.phil, tre forsøk har man og dette emne skal ikke være min sovepute men en måte å ikke bli en ting blant tingene (decartes)

Så nå gjelder det bare å si: Hemsedal her kommer jeg (om ikke altfor lenge 17.sep)

RUN FORREST

I går kveld satte jeg på Forrest Gump, storfilmen fra midten av 90-tallet. "Verden blir ikke helt den samme etter at du har sett den gjennom Forrest øyne" er introen på coveret. Vel min parallell er at jeg foretok den berømte "FUN FORREST, FUUUN" scenen idag morres:

Min arbeidsgiver skulle flytte tre kviger ned på mye bedre beite, men denne flyttinga er ikke bare bare! Man må travasere riksveien7 på vei til Klæiverud som innmarka heter. Pappa ble med og stod i den bakre enden av og Dag Finn i enden av veien hvor grinden til beite var. Og jeg, ja jeg spiste forstatt en brødskive da jeg lusket bort til kvigene med kraftfor-bøtta, de bet på agnet så det holdt. Herfra og videre vart det mye løping, det var jo ikke særlig vanskelig der det gikk nedover til riksveien. Nede på riksveien bremset vi opp trafikken, men klokka var ikke riktig syv. Ser vi bort fra litt vansker i starten for to av kvigene tok grusveien opp igjen men snudde og kom settende etter i rett retning. Det kom en stor tankbil i motgående kjørefelt og jeg hilste, men kvigene ble litt skremt av denne (alle bilene som var på riksveien kjørte sakte og ansvarlig) og da var det fint pappa var bak og sperret rett-retten.

Nå ser jeg for meg hele dette scenarioet med latter, for det minner jo slik om gutten som løp og løp for å komme fram i verden. RUN RUN men ingen ropte dette til meg, for meg var det jo best og komme seg av gårde og av veien fortest mulig for å unngå noen ulykke. Når bilene var ansvarlig var jeg vel den som så ut som en galning, løpende på harde livet med en bøtte og tre sprintere av noen kuer, galloperende (på siden men en liten periode også). Men endelig var jeg kommet fram til beiteområde og The Journey var over. Kvigene fortsatte og springe rundt og nå ser jeg for meg hester på savannen eller zebraer på Serengeti, springende. Det er jo langt fra like grasiøse men uten at de helt var klar over det tror jeg dette er himmelrike for kvigene.
Pappa syns jeg kanskje hadde det litt vel travalt, men det gikk godt. Jeg lurer på om trafikkmeldingen ble opplyst om episoden på riksvei 7 mellom Noresund og Flå? Vel det var nok artig for en reisende å se slik et skue, jeg fikk ikke nyte det like fullt, for jeg var deltager og er ganske fornøyd med megselv. 1.september og august med sine bringebær, rips og bassengbading er over. Leve den som føler han har gjort riktig mye før klokka passerer 9 - en lørdagsmorgen.

Disney del1

Uten å ha lest Sympiosen eller ”Drikkegilde i Athen” av filosofen Platon har jeg nedskrevet samtaler/dialoger fra sjølbergingsdagene i fjor. Etter dette gikk jeg gjennom det nyere Disney delen av mitt bibliotek for å merke spesielle historier der det er verdt å trekke noe ut av. Dette er en av dem Mikke Mus og galaksenens herskere. I historien oppdriver Mikke og Langbein en forstyrrer fra verdensrommet som vil lage kaos på planeten vår ved å infiltrere bilene som blir laget med intelligens som vil gå til aksjon mot de som kjører dem. Jeg gir dere avslutningen hvor Langbein sier ja til å bli den første som for spesiallaget en bil fra fabrikken og Mikke aner ikke hvordan de skal få stoppet forstyrrerens plan.

Mikke: Men… hvem vet hva han…
XB-CPU126: Han er en mester! Hjernen hans er ren og uten ondskap! Det han gjør vil være det rette!
Direktøren: Velkommen! Som jeg sa er fabrikken helautomatisk og bygger den første bilen helt etter ditt ønske!
Langbein: Supert!
Direktøren: Herfra kommer din personlige bil ut!
Langbein: Altså… mumle… jeg vil ha en helt stillegående bil!
Direktøren: Antistøytfiltre… ekstra lydisolasjon…
Mikke: Se! Fabrikken er i gang!
Langbein: Så vil jeg at den ikke skal slippe ut noe eksos…
Direktøren: Eksospotte med katalysator… venstredreiende propper…
Langbein: Og så skal bilen ha pedaler, for jeg liker at det går sakte!
Direktøren: (Gisp) Buktende motor… kraftbegrenser…
Langbein: Nypusset og fin… mørk for ikke å blende syklistene… og klassisk musikk i stedet for horn!
Direktøren: Bilen blir grotesk… (Hulk!) Var det alt?
Langbein: Vel… fjern hjulene så den ikke ødelegger blomsterbedene… og motoren så den ikke bruker bensin
 
Direktøren: (Ulp!) Hva skjer?
Ikke navngitte personer: Fabrikken går i luften! – Hjelp! – For en ulykke!
Direktøren: En katastrofe! De dumme ønskene dine sprengte maskineriet!
Langbein: Jaså?
Direktøren: En gigantisk kortsluttning! (Hulk!) Alt er ødelagt!
Langbein: Ikke dårlig! Jeg forblir vel fotgjenger, da!
Mikke: Utrolig! Fabrikken ødela seg selv!
XB-CPU126: Ja! Forstyrrerens forandringer i den elektroniske hjernen hadde laget en ultraperfekt mekanisme… men maskineriet tålte ikke de ulogiske kravene fra mesteren!
Mikke: Og slik reddet han jorden! Du er super, Langbein!
Langbein: Hva? For meg var det ganske logisk!

Jeg bare elsker denne avslutningen på historien. Langbein er jo tosken/tullingen og Mikke helten men i denne avgjørende situasjon kommer helten vår til kort og bare Langbein vet ubevisst hva som kan redde jorden fra metallene. Men budskapet, det ligger jo et budskap og kritikk av bilen som menneskenes beste venn. Merk dere hva vokteren XB-CPU126 (en datamaskin på Mikkes side) sier om Langbein ”Hjernen hans er ren og uten ondskap!”. Det å bruke bil; kan vi gå så langt å si at det er ondskap? JA hvorfor ikke, det er uansett galskap å forbrenne ikke-fornybare ressurser i dagens omfang og fylle atmosfæren med mengder av CO2 som jeg helst ikke vil tenke på en gang. Jeg skal ikke si for meget for jeg synes meningsutvekslingen over taler for seg selv.

August

Jeg har i august fylt vårt private basseng med vann og gjort mine første bad den tid da det virket å være sommer en stund. Da rakk jeg også å bli solbrent på ryggen. O hvilken fryd det var å gå rundt lettkledd oppå jordet som endelig var blitt slått (utsatt lenge pga været selvsagt) og bli stekt men gjøre et godt arbeid for å gi bedre liv til oppad spirende liv nok en gang.
Vel, ellers er det trist å berette om kua Søta som har gått med jurbetennelse og vært til bekymring, men det virker som ”knutene” inni juret gir seg meg tid(en) og massering.
Regnet kom altså igjen og plommene og eplene jeg gledet meg sånn til å nyte fra vår hage eldes fort og det er den daglig kamp: Spis eller kast, altså spis før det blir uegnet appetittligheter. De fleste eplene tar jeg med som krøtter mat for kuene (jeg har avløst nesten hver eneste morgen hittil denne måneden og det er fint å bli vekket av mor eller megselv og starte dagen på en god måte)
Det er merkelig å ikke starte på nytt studiesemester, men jeg digger det.

Fyttirakkern

En del ting har skjedd for første gang  på lenge

Oversvømmelse i bekken, heldigvis flommet det ikke så mye at hesjaen blir våt på beina

Jammen var det ikke blitt oversømmelse i kjelleren også, så da jeg gikk for legge meg, ble jeg forundret over å se vann. Men pappa fikk tømt kommen ute så da blir det en liten ryddings der nede ved senere anledning.

Jeg skriver dette fra Hønefoss og hele Sokna-vassdraget holder på å legge veiene under seg så det blir spennde om jeg kommer meg hjem igjen.

Jeg reddet hesjagras fra Klæverud før dette monsun regnet satte inn og det er jeg veldig fornøyd over.

Dessuten er det en fryd å være ute når man er klissbløt og hoppe i søleputten

Sommeren begynner nok ikke før i august denne gangen

Slutter som det starter

Dette blir siste oppføring i det alternative livet i Alta

Igår ble teltet revet under Komsatoppen, saker samlet. Det var en regnfull dag og mange gråe skyer gjorde sitt.

Da min siste kveld var komen skinte solen igjen og tørket opp et vått telt. Arild var sammen med meg slik han var da han dukket opp 20.august ifjor på flyplassen, hjalp meg med bagasjen og satte opp "gamleteltet" for første gang ifjor. NÅ er mange måneder gått og igår var forskjellen at jeg skulle dra idag, og han overnattet i mitt nye telt. Det har gått en måned siden bestefars begravelse, og bacheloroppgaven var innlevert tidligere på dagen.

Jeg har så mange ting å ha med hjem, men jeg skal bruke båt til Risøyhamn. Men arild er den første og siste. Litt leit å ta farvel bare som et siste hei. Den siste natten overnattet vi ved Alta havn og fant vi en grei teltplass, og vi leste "Farvel Norge" av P.W. Zappfe.

Farvel Alta

Å skifte ham(n)

Det er merkelig å gå oppå Komsatoppen. Grunnen nå er først og fremst alt nytt liv som spirer og gror der oppe.

OG MEST AV ALT, multeblomstene som de eneste (i tillegg til noe myrull) hvite etterlevningene etter vinteren.

HVOR ER DET JEG BEFINNER MEG 8.juni? Jo fortsatt på skolen, og langt mot nord. Det vil bli vanskelig å vende seg til mørkret i sør. I grunn så kjennes det ut som verden snurrer helt og holdtent av seg selv.

Det eneste jeg vet, at om noen dager er alt over, og hjem skal jeg reise
Det kjentes veldig trist ut da jeg kjente litt på det nå, jeg har latt meg oppgaveskriving i vold, noe jeg skulle ha gjort for lenge siden, så kunne jeg ha gjort helt andre saker nå.

MEN JEG KOMMER HJEM. det er jeg viss på

For årstidene har skiftet og jeg skifter med dem, jeg gleder meg til å lese og hekle og nyte

Oppdagelser

Imorres husket jeg hvorfor mus er så lite likt av meg:

Mus gnager seg gjennom marg og bein, eller bedre sagt plast. Gnagerne rundt filosofihaugen er veldig glad i brunost og spiste seg gjennom plastikkposen (matposen min) og tok seg til rette men bare på brunosten. Tiltaket var å legge brunosten i matboksen min, den kommer musa ikke gjennom

Jeg sover altfor lenge, våknet 5.30 og det var 30min-60min for tidlig, så jeg sov videre og våknet 8.30. Men jeg sover så godt for tiden. Du skulle bare vært og kjenne følelsen når en legger seg ned.

Gjøken hørte jeg på vei ned til høgskolen. Det er en annen fugl som flyr og flakser masse med vingene og har en ganske spesiell låtutvikling i fuglesangen sin. Nå er jeg blitt vant til den men dere skulle hørt den også! Gulspurven ønsker meg godmorgen ved Komsa bebyggelsen.

Også plantene begynner å ligne noe; ved Høgskolen legger jeg merke til masse rødt, blåblæra er i gang. Hadde jeg vært sørpå er det meste kommet lengre, jeg har liksom forsovet med i forhold til årstiden jeg er vant med på denne tiden.

MEN

Det blir vanskelig å dra hjem å oppleve så mørke kvelder og at det er mørkt kl23!

Slavoj Zizek

Jeg leste nettopp dette esseyet. (Forfatteren er en av mine favoritter som jeg leser i 'Le Monde')

Denne artikkelen rettet tankene mot en rekke ting:

• Menneskerettigheter, hva skal fattige med det. Det tjener bare oss selv som dårlig samvittighet. Når rettighetene ikke kan brukes til noe, gjør du det samme som veldedige personer gjør med de gamle klærne sine. Du gir dem til de fattige

• Boken om Don Camillio, han hadde mange gode kamper med kommunisten i Italia etter andre verdenskrig 
• "Hvorfor skal vi ha utvikling?" Spør Johannes om dette, han har betraktet det på en måte flere burde gjøre ham etter

Lille Sprett

To ganger i løpet av kort tid - en kanin eller hare ligger gjemt og redd. Jeg kommer gående i de filosofiske innbringende og skvetter minst like mye når dette lille, søte men redde dyret farer opp og i skjul. Dette er Lille Sprett, kanskje så jeg moren hans i fjor, hun var raskere og fløy som vinden når jeg kom for nær. Men hun var lett å se for hun skiftet til hvit pels for tidlig

Den lille kanin er et symbol på frykt, og det er ikke til å komme forbi at rundt min vandringsvei ligger mange i skjul og søker dekning for mine tanker og handlinger. Jeg kan heller ikke varsle haren, jeg blir jo skrekkslagen en liten stund selv med tanke på at jeg var like ved å tråkke denne "såpeboblen" i hjel.

Det var derfor helt på sin plass å lese om kaninen i Selskinnet, og meditere litt omkring det. Der referes 1.joh 4.18: den fullkomne kjærlighet driver frykten ut. Hmm altså er min kjærlighet langtfra fullkommen, men noe er fullkomment (Decartes "ergo sum") og sant (Spinoza "uendelighetens synsvinkel"). Trenger mennesker å vinne over menneske slik Nietczhe antyder å bli overmenneske (men dette er også kilden til menneskelig undergang).

Jeg frykter ganske lite, utenom å tråkke ned kaniner. Jeg liker heller ikke å ringe i mobilen når jeg lett kan sende en sms

velvel filosofen har ikke (blitt) dusjet av på fire dager og går dit nå for å vaske av seg skitt og visdom (ånden førte ham ut i ødemarken...)

En ny dag

Det finnes ikke ord for deg og meg...

Ja brødre

Bortsett fra kanskje "brødre"... i alt, om ikke i blod

oj ojoj - jeg er SÅ hekta på Alvefolket. nei og nei og jeg som skal lese mot eksamen i naturfag. Nå har jeg lest 100 sider på to timer kanskje og jeg har lyst å gå tilbake til biblioteket å låne bind nr 4.

Noen betrakninger fra boka 'Selskinnet':

Alle barn kjenner såpeboblenes henmmelighet, får de eksisterer bare i nået. I det øyeblikk de brister, tilhører de fortiden. De er borte.

Mens vi (voksne) ser på en såpeboble, undrer vi oss over det umiddelbare ved den, den tynne, fine overflaten, den fullkomne helheten, regnbuefargene. Det er ikke vanskelig å la seg begeistre

Jo da - mors bok til meditasjon for sine barn kan virkelig gi gode glimt. Jeg tenker og forstår at denne teksten tolkes veldig forskjellig

Jeg følte jeg hadde forsovet meg i minst 10-11 timer dagen etterpå: men det viste kun å være 8 kvalitetstimer under åpen himmel oppå Komsatoppen. Det føltes lenger, fordi jeg syntes sola hadde flyttet seg UTROLIG langt, flere slike netter skal gjentas for været er godt NÅ. Det er dessuten fint å spise på steinhelleren min igjen!!

Facebook vs. andre nettsamfunn

I tider hvor alle har snakket UTROLIG mye om fjesboken, skal jeg skrive på får og mot forslag
Grunnen er at jeg har sittet og vært helt SPACE hekta i dag. Jeg har gått gjennom blogg-innleggene mine helt fra startet av - men det som arbeidstema å legge bilder (som allerede ligger i album) inn der det passer i historien. Det har vært en skikkelig ansiktsløfting fordi noe av det som jeg har skrevet for lenge siden har godt av å ha bilder så man skjønner hva jeg egentlig snakker om. Da jeg skrev hadde jeg ikke bildene, men de har jeg fått senere og jeg legger UTVALG, ikke rubbel og bit som andre gjør. Men noen ganger skrives rubbel og bit av ord inn i bloggen og da er det viktig å ikke glemme. Cabarete tiden er en typisk tid hvor jeg først har skrevet og så laget album for å vise hvordan jeg har hatt det. Nå har jeg altså koblet bilder fra albumet mot teksten (trikset er å gå inn selv å legge en kommentar på den oppføringen du fikk lyst å gjøre noe med, på forsiden i redigeringsmodus kan du så gå inn å "pusse opp". Dette var kort fortalt)
Facebook er genial på fjes hvor man tagger individene på bildene man legger inn og det setter individet i sentrum

1. Hvorfor begynte vi egentlig med å blogge feks på space? det er jo så tungvindt i forhold til fjesboka. Hvis jeg vil spre budskap må jeg jo gjøre det på fjesboka! Hvorfor?
2. Fordi man slipper å logge seg på messenger (som space er koblet mot). Messenger er det mange som har fått sperre for å bruke fordi det NETTOPP DUKKER OPP SÅ MANGE MAN IKKE KJENNER (men vil ikke dette bli et problem på fjesboka etter en tid også - var de ikke en gang venner de man hadde på messenger, en gang?). Mitt poeng og det er jeg helt enig i er at forsiden på fjesboka er fin for man ser hva "vennene" har gjort av oppdateringer uten å måtte starte et tilleggsprogram (som messenger er hvis man vil se om noen har oppdatert noe). Fjesboka vinner denne runden
3.  Følger jeg videre Fjesbokas logikk, dens strategi om at alt kan man legge igjen en kommentar på og når man gjør det så får vedkommende en mail for dette. I dag stanset jeg utbruddene fra fjesboka (link her), så nå vil det komme 75% mindre henvendelser. Jeg slipper å bli tressa og føle meg nødt til å gå inn å sjekke hver minste hendelse som trigger mine interesser på fjesboka. På messenger lyser det en liten stjerne når man gjør en oppdatering, dersom noen legger igjen en kommentar på bilde vil ikke jeg være i stand til å se dette på space-forsiden (for eksempel fant jeg en kommentar på et bilde i dag på et gammelt album). Fjesboka har en hendelses oversikt som antakelig kommer til å bli etterlignet av andre, denne er noe av det BESTE ved hele fjesboka, får dette gjør andre nysgjerrige.
4. Nysgjerrigheten er facebook største image. Den opprettholder nysgjerrigheten ved at man ser et fjes på en venns bilde og kan klikke seg direkte til til denne personen (men man må spørre om å bli venn hvis man skal se profilen dens). Men vent nå litt, man kan også se bilder hos noen man ikke trenger å være venn av, hvis man bare er venn av personen som er avbildet hos noen andre (disse andre behøver ikke du være venn med). Dette gir mange valgmuligheter og brukervennligheten er stor.
5. Alle disse rare og underfundige gruppene som blir laget da. Kanskje det er derfor det kommer så lite kjedebrev i mailkassa hvor (”send denne videre til ALLE du kjenner, ellers…”, denne form for påført kjedebrev har altså flyttet seg til Facebook, vær snill å la det ligge der)
6. MEN hva er svakheten, alle har noe man kan sette fingeren på? Hvor er linkingen mellom innleggene? Hvorfor kan man ikke gjøre gjenbruk av bilder? Hvis man har brukt et bilde i et album som man også vil bruke i et innlegg da, hehehehehehe da begynner det å ryke i hodet på facebook elskerne tenker jeg.
7. JEG ER IKKE FORNØYD MED DETTE PUNKTET, gjør noe med det NÅ.
   PONDUS
8. Bloggen, det finnes ikke noe blogg på Facebook, jeg tro mange skulle ønsket enda mer av disse to siste punktene i fjesboka.

Er det flere ting (og det er det helst sikkert av finurligheter på fjesboken), så gjør deg oppmerksom på dem

Oppsummeringen: hvor morsomt det enn er med facebook, husk på dette: har du ikke et liv som er av større verdi enn å slite ut hendene og sette av så mye tid foran datamaskinen? På viddene ville Henrik Ibsen sagt

Telt og Tall

Hvordan har jeg sovet det siste året?
140 overnattinger primært ute (25 i lavvo og rundt 100 i telt, pluss noen litt uortudokse)
94 overnattinger innendørs (kun to av disse har dyna blitt brukt)

En av mine beste venner har altså vært soveposen som har blitt brukt 230 kvelder fra 20.august06 til 11.juni07 (både inne og ute)

Når jeg regner litt mer på denne tiden så har jeg brukt 84kr/ dag i Alta (studieturene inkludert) i matutgifter
Boutgiftene er den morsomste lesningen for den kan jeg trekke gjennom hele studieåret og ligger da på et dagssnitt 42kr (faktisk 25 for mamma sponset husleia inne for 2mnd, "der lyt han ikkje fryse")

Oppsummert om det har lønt seg å bo slik?
Bevares ja hvis vi ser økonomisk på det, noen dager er slitsomme andre de enkleste i verden.

Jeg inne og det er de kaldeste månedene (jan-mars)

Dersom klimaforandringer fortsetter bør flere studenter vise sin protest ved å bo ute!

Motivet for å leve ute slik finnes ingen god mal for, fordi det finner man ettersom tiden går

Jeg kan telle frosne dager, men noen av de verste forfrysningene er de som råker når man er beskyttet og ikke lider noen ting. Nei gi meg sunne dager ute.

Videre fordypning vil det nok ikke være dumt å lese Zappfe, Ingstad...

Faktisk ville jeg ikke orket å gjennomføre dette studieåret om jeg hadde bodd annerledes

Lyst til å skryte

"17 må jeg ha vært da jeg fikk mitt første våpen" Erik Bye

Ikke at giganten skryter av dette men jeg våknet til telling og den forundelige måten å uttale tall på igjen.
Derfor teller jeg ting jeg har skrevet

• 31 dikt
• 50 sider (word.doc) med drømmer

Disse er det enklest jeg kan telle over, de er det håndfaste og enklest publiserende fra mitt matriale (dog er ikke hele drømmeloggen min noe som kan omsettes på nett, men det har vært lekkasjer av og til)

• Brevene har jeg kommet ut av kontroll med, emailene kan nok telles også

Hva har jeg lest?

• 57 bøker
• over 10tusen sider av ymse slag (tegneseriene er ikke inkludert)
• nært 200 timer med lydbokpreik (disneys eventyrkassetter er ikke inkludert)

Det handler mye om tall og statistikk, pga bacheloroppgaven og spørreundersøkelsen. Derfor tror jeg at jeg så gjennom noen andre ting med samme øyne hehe

hvad kan man at sie

Dette er andre natten jeg klarer å (for)sove meg til klokka 10. Men andre ord er våren god mot meg.

Komsatoppen fungerer fortsatt for øyeblikk og det er verdt å nevne, sola dukket såvidt under kl 23.45 for to netter siden.

Det er litt dumt at jeg ikke har klart å sette opp teltet der oppe et sted, men tiden er ikke helt moden. Jeg har heller ikke like gode grunner, alle forsvinner hver til sitt snart. Teltet, det nye står like ved skolen og bare SE hvordan jeg forsover meg. Det er rart for det å sove ute har jo vært en kvalitets vekkerklokke før. Skolearbeidet går seint videre. Der hvor det skal gjøres noe (på PCene) ligger også fallemmer for å bruke tiden ikke like nyttig.

Mai har hvert en produktiv tid, noe ettertiden vil kunne bevise.

Det blir TimeOut til høsten, bibelkurs i 10 uker på Hemsedal. De lette brikkene faller på plass.

De grove steinene har jeg ikke tenkt å flytte på (varsku)

Hvorfor reise fra solen når den viser seg hele dagen, håper jeg får avsluttet tiden riktig med vennene her oppe

Adiø mitt gamle telt

Noen korte ord, mine utedøgn etter påske blir avbrutt av hjemreise og bestefars begravelse

Jeg har for det meste holdt til i lavvo men satte opp mitt blåe telt kvelden 5.5

Så jeg har hatt noen netter på plassen denne gjengen her holdt til i fjor. Jeg gjør meg ikke like bemerket, dessuten er det langt enklere å bo ute nå enn i vintermånedene januar - mars

Det er riktig deilig å sovne inn for tiden, det er lyst. Lavvoen var veldig mørk de siste døgnene og atter som eit under nytt liv til døe gror.

Nå fær jeg hjem med masse stass, blant annet mitt blå telt

Jeg har kjøpt nytt som jeg skal teste ut på tur med Arild i neste uke

Snakker om Livets skole

Vel jeg har lyst å benevne lillesøsters attest:
Trampolinen er ikke noe leketøy for 80-tallsbarna, vi er for gamle! Men vi kan sprette tilbake på ryggen. Jeg skal være i forbønn for deg til den dagen du faller i tillit bakover (framover glemmer vi, som sagt)
Jeg husker en gang vi (hele den unge søskenflokken) hadde plukket en bøtte med blåbær og jeg stolt syklet tilbake med bøtta på håndtaket. Plustelig ble det full stopp i motbakken før låven, fordi skolissene hadde satt seg fast i kjede eller hva det nå var. Jeg prøver å passe på å ikke ødelegge endene på buksene mine, nå for tiden
Å stupe gjør man ikke alltid ustraffet når man hoppet med hodet først heller. Det er min erfaring
Jeg føler jeg tar noen store sjanser i blant, de ender med svært forskjellig resultat i forrige uke
Jeg tenkte å finne ut dagen jeg så ferdig "Six feet under" men klarte ikke å finne det i notatblokken, hadde jeg bare hatt den første dagboka så..  Poenget var utsagnet happy for jeg husker jeg så ut den serien ifjor og det var avsluttningen der som jeg ikke klarer å legge fra meg. Jeg skal ikke røpe slutten men du vil ikke finne maken, karakterene der spør seg virkelig om de er glade selv, eller om andre de har stått nær har det bra. Det er noe å tenke på det
Sitat

Livets skole

Selvutnevnt attest i Livets skole:

I løpet av uke 18, 2007 har Solfrid Sønsteby (født en deilig søndag seint i mai på 80tallet) lært blant annet dette:

• Ikke prøv å sprett på magen på trampoline
• Ikke sykle med kjole
• Ikke stol på plastikkbestikk
• Ikke stup med linser
• Noen sjanser må man bare ta- Forbønn hjelper

Dette er i samsvar med Livets skoles nåværende verdiutsagn:
"Be young, be foolish, but be happy!"

1.mai

La meg fortelle om en stor opplevelse:
Jeg har feiret min første reelle 1.mai
Er det en grunn til at vi har rødt i flagget så skal det være pga 1.mai – arbeidernes dag. Klassekampen hadde hele 5 appeller for denne dagen. Den ene hjalp meg til å forstå, huske på at jeg ALDRI skal ta på meg russeklærne mine igjen. I dag er startskuddet for en av de mest vanvittige feiringer i vesten. Det at de fleste våkner fyllesyke og uten forstand for hvorfor de egentlig kan det (de FÅR jo en ekstra fridag), er et syk sykt tegn. Egentlig håpte jeg å bruke tiden på å fly paraglider men vinden ville meg noe helt annet idag... leser videre

Kapitalismen er det utsatte målet, hele tiden når man leser Klassekampen: og 1.mai var det så mange forskjellige måter det ble gjort på, at jeg rett og slett ble imponert. Direkte slagord var det få av, unntaket var Kapital er bare størknet svette. Kapital er langt fra noe levende, jeg kan ikke annet en å hente fram glansbilde av min kjære far: Han er levende så det holde når han arbeider, så svetten omkranser hele hans kobberrygg i gull. Hvilken kontrast det er til dannede franskmenn med parykker og sminke som du fortjener, for et bourgeoisiet.

Den som arbeider skal ikke være flau over å lukte av selve livet, for slik blir retten til lediggang som de rike og u-arbeidende har, gjort til latter. Det lukter i grunn bål (endelig fyrt bål for første gang i år) og helvete av meg, men jeg er stolt, for i dag har jeg arbeidet og lest så det monner.
Mange paralleller blir hentet fram fra 1800-tallet, det som var aktuelt den gang kommer på nytt under dagens søkelys

Noe av det merkeligste er forsiden på Klassekampen som fokuserer på vårt multietniske samfunn. Den første i familien med utdanning står det om på forsiden, og det gleder meg voldsomt for jeg har nettopp lest ut en bok om en annen muslim og hans vei mot et nytt liv i Norge (takk for tipset Solfrid). Med tanke på alle de andre STERKE sakene som kunne ha fått plass på forsiden, var det å velge dette totalt sett, rett og slett et under av en avis.

Det er 20 år siden Bruntlandrapportenen, og på bakerste side avsluttes festavisen med prologen: VÅR ENESTE HIMMEL
Blå er vår eneste himmel
Grønn er vår eneste jord
Her er vår eneste fremtid,
nå setter vi våre spor
(men ingenting har skjedd på 20 år)

Dette fikk meg til og tenkte på at partiet RØDT må til for å få fram GHB. Fra den dag av trenger vi ikke lenger noe norsk flagg som vaier i vind på 1.mai. Når vi husker så mye annet BULLSHIT er det som jeg har skrevet først, utrolig at dagen i dag bare blir en oppvask-dag og ikke en kampdag.

Denne 1.mai har jeg lest en hel avis som VIL meg noe.

Nyhetene på tv og nett vil ingenting, bare vise meg at:

"uff det var jo trist at det og det skjedde ute i verden, og så var det sporten, er det noe festlig å følge med på tro før jeg legger meg?"
'In my dreams'

Leve revolusjonen! Halleluja for 1.mai