Bare en skrot pc igjen

I morgen reiser lillesøster til Spania og en kamerat tilbake til Tromsø.
Hver med sin bærbare PC som okkuperte kjellerstua.

Et steg i riktig retning

Nå har jeg snart vært et døgn her på Skillebyholm. Det har vårt positivt og være i lag med den lille gruppen som har tatt initiativet til å dra hit. Her er det ikke noe platic fantastic, men deilig økologisk atmosfære.
Regnet har holdt seg vekk inntil nå, men vi har luket bort en masse ugress og tistler fra rødbetene.

De har en fin urtehage og er delt mellom flerårig og ettårig. Jeg minnes landbruksskoler. Kroppen er gammel, men særlig langt i livet har jeg ikke kommet når jeg tenker på at det er 9år siden jeg lærte landbruk på videregående. Men jeg har lært en masse jeg ikke vil.
Ikke lat deg drive videre av verdens vilje, hva er det vi egentlig vil. Hva vil vi verne og kjempe for? Det kommer man i hug.

Finn din vei!

Arne Næss har gitt verdifulle avslutninger på kveldene tre ganger på rad nå. Riktige gode sitater å sovne inn til.
Skal man velge verdens vilje eller følge sin egen vei?
Hva er det de andre velger? Og jeg blir litt skuffet, får viljen (som Schopenhauer beskriver) har et overtak.
Men jeg har gjort et valg, jeg skal følge min vei. Vilje og forståelse er samme sak (Spinoza). Jeg går for forståelsen, ett skritt i rett retning, dag for dag.

Lyn og torden

Kort, veldig kort: huhei for et ustabilt vær eller høytrykk som ligger over oss i dager som går. Det er merkelig å høre torden bak åsen og se styrtregn i fjellet.
Nye dager er i vente. Mange tenker, eller begynner å ha skolen i tankene.
Endelig har Arild kommet (i går) i fra nord! Fint å ha selskap i arbeidet på gården. Ha en undersått å passe på, det gjorde at jeg kom på å finne fram en parasoll for å gi oss skygge da vi plukket rips. Hvorfor har jeg ikke tenkt på slikt før? Tror det har noe med at jeg ikke tenker så mye på megselv, men når man har andre å tenke på, så tenker man litt lenger tror jeg.
Deretter var vi ut i bassenget og det er lenge siden det har vært slik en perfekt temperatur i vannet. Det var helt nydelig, og man kan spise bringebær samtidig som man er utti.
Arild hadde med fisk og vi spiste røya, og dette koste vi oss med før tordenværet satte inn. Vi så opp på fjellet med lyn og regn.

Men vi ble ikke avbrutt i maten. Regnet satte inn når vi var ferdige og i hus. Fenomenal gårsdag.

Fresia tråkket på foten min

Hvem er Fresia? Hun er yngst av kuene som jeg melker.
I fjøset er det 7melkeplasser, men det er 8 som skal melkes. Fresia går sist inn og for å skape orden geleides hun inn i en binge. Når Søtnos er melket ferdig sender jeg henne ut og så kan Fresia gå lett på tå inn på den ledige plassen. Det var her Aina alltid pleide å stå, nærmest utgangen og hun måtte bindes for hun slet seg løs. Nye krefter må slippes til. Se så liten Fresia var for to år siden…

Hun er fortsatt søt av utseende, nær alle jerrsy-kuer er det, men hun tråkket meg på foten i dag. Jeg gikk dessverre ikke med vernesko, men foten er like hel, men forbannet ble jeg likevel. Dette har jeg alltid vært redd for, men forunderlig at ingenting ble ødelagt? Jeg ble også litt paff en gang jeg ble sparka til uten forvarsel: "hm jeg ble sparka i beinet, men det gikk greit" tenkte jeg. Snodig.
TIL SIST: i går søkte jeg tilflukt på det mest behagelige stedet, hva angår temperatur; mitt eget rom i kjølig kjeller. Det er altfor varmt ute nå! Jeg har snart skrevet blogg i to uker nå, et morsomt prosjekt å se hva jeg har nedfelt. Pleier ikke å skrive så mye, men morsomt å nedfelle en del av denne sommeren på denne måten

Kanodag – men mest solstrand

På eventyr i barndommens rike. En del av det rike vil være Ørpen Camping, barndommens badeplass, den beste i verden. I år 2008 i kano
Leide kano på andre siden av fjorden og padlet over. Soling og bading i skjønn forening. Kan heller ikke erindre at jeg har grillet pølser på engangsgrill heller. Altså grill og kano var nytt, og følget til søstrene mine: babymage + kjæreste.
Dagen ble litt vel lang for meg som ikke er vant med så mye sol, uten å gjøre noe. Manglet skyggen som under palmetrærne i Cabarete, der slappet jeg av og hvilte meg, aldri nede på stranden.
Men det var gildt å være nede på campingplassen og tenke på de viktigste tider som har vært (enhver barndom er jo det).
Barn blir jeg ei igjen, men vitne til et nytt. Nå blir det andre fremtidige tider.

”En solskinnsdag i ferien min”

For en reise det har vært til Larkollen. Vannvittig varmt og helt latterlig å kjøre i bil. Man burde ikke kjøre bil, men ligge på en solskinnsstand. Men for å komme til denne stranda og møte kjente og kjære folk måtte bilturen til Larkollen gjennomføres. Vi hadde vinduet på vidt gap og startet med full fres: Prodigy anno 1998, det er saker det!
Vel framme hos onkel og tante og deres herlige klan pustet vi lett ut før latterbåndene fikk en påkjenning under Larkoll-revyen på kvelden. Sketsj-replikkene femten meter utedass, og ska det vera ein vaffel kommer jeg til å huske. Det var en bra kveld sammen med mine to søstre (+kjærester) + hesjadal-slekta. Jeg måtte ta tidlig kveld fordi jeg ikke hadde hatt tid til å hvile.
I dag har vært en solskinnsdag av de sjeldne på stranden i Larkollen. Skulle ha vært lenger men jeg måtte dra tilbake å ta fjøsstell på kvelden. Nå er vi inne i sommerens varmeste. Jeg prøvde å sjonglere og det var en veldig fin vann-aktivitet; still deg med ryggen mot solen og prøv, øv, om og om igjen. Altså, ha med sjongleringsballer neste gang på stranden. Det er svært lenge siden jeg har hatt slik tid på stranden og nå er ryggen blitt enda rødere, men jeg er glad. Det er i gleden jeg lever nå, over alle rundt. Fjøsstellet gikk utrolig raskt unna for pappa ble med å hjalp til, slik at når vi kommer hjem kunne vi sette oss til is og bær i den avslappende kveldstemperaturen.
Det siste jeg gjør er å skrive dette, på rommet mitt hvor mor har flyttet om på seng og hyller, det ble jo stilig og pent. GUD ER GOD

Så lite, men dog så fjernt

Mobilen er ikke død allikevel! Det var en stor glede å våkne opp til men: MEN jeg finner ikke sim-kortet nu. Denne lille filletingen som gjør at vi opprettholder det eller det mobilnummeret.

Dette er noe så lite og ubetydelig men det utgjør en forskjell. Finne den går vel ann, men det er ikke lett i alt kaos i huset nå!

Brent av solen

Dette har vært turbodagen, så langt i sommer!
Vi har flyttet ut den store matbenken som i alle år har stått nede i kjelleren vår. NÅ er dens plassering historie, fordi den står oppe i annen etasje i det andre huset. Da ble vi gode og svette i de 30°C som rådet ute på denne varmeste av sommerdagene vi har opplevd. Jeg er glad i dag.
Og en annen ting er at alle i husstanden også virker å være det: Lydia selvsagt er fornøyd med at annen etasje i det andre huset begynner å ta form. Pappa, han motsatte seg ikke flyttingen, vi plukket monarda og solbær, så vi var ikke fullstendig ensartet på flyttinga. Mamma flytter ut malingsspann o.l. nå på ettermiddagen, hun syns det er helt utrolig over all plassen det har blitt i kjelleren. Solfrid har sittet, kost seg (med Coldplay først) og lest i bøkene sine i skyggen av pæretreet, hun har sittet i en sofa vi måtte ha ut for å få ut denne matbenken.

Vi har kost oss overmåte egentlig. Jeg kommanderte til svømmetur i bassenget etter at matbenken var oppe og i boks. Jeg har blitt solbrent i dag, men det er nok ikke det eneste. Vi brenner for å forandre tingene rundt oss. I morgen har vi planlagt dessuten å reise til Larkoll-revyen. Godt å få flere og flere detaljer på plass.
Vi sov bare tre timer fordi jeg ikke klarer å unnvære Mummidalen på TV klokka 7.30: En profet sa de burde vende om til naturen for å bli fri. Dette var som å høre "Slik talte Zarahustra" og jeg ga Lydia en forelesning fra det beste kapittelet i Schopenhauers hovedverk "Verden som vilje og forestilling", kapittel 70.

Puuuh for en familie vi er.

Gjenbruk

Det virker som om den gamle telefonen min endelig har tatt kvelden. Gått to dager siden den ble med i bassenget, den vil ikke starte opp.
Det er litt trist. Trist er det ikke at vi hadde tenkt å hive en sofa på (søppel)fylla, men så langt kommer vi ikke; for naboen tar den. Han skal fylle hele låven med sofa og stoler fordi han skal ha stort bryllup om 16 dager. Kult, så da ble det ikke noen "fylle-tur" denne uka.
Det beste hadde vært å være som pappa. Dette blir andre gang i sommer jeg kjører han opp til Varpet, slik at han kan spasere rett inn i multeland bak Seteråsen. Godene er at han slipper å gå oppover bakke 2km fra gården, og så trenger han ikke å returnere til bilen for den kjører jeg jo ned igjen. Mens jeg, jeg kommer meg vist ikke riktig skikkelig ut i skogen for tiden. Kanskje jeg skal gå i møte med ham etter at han har vært av gårde ca tre-timers tid. Jaja den vanskeligste personen å tilfredsstille er en selv!

Litt sliten

Gjort relativt lite i forhold til dagene før. Har ikke gjort noe jeg ser størrelsen av.

Slik at det jeg er egentlig er sliten over er at jeg ikke har gjort noe.

Dagene står raskt i kontrast til hverandre. Regn igår, solskinn idag

Mjødurt OG utålmodighet

Dårlig samvittighet jeg har, over alt mjødurten som ikke har blitt plukket og står igjen kvár. Mjødurt er en plante med sterk forbindelse til sommeren. Vi høster "det hvite" som er i på toppen, og så mikser mamma sammen mjødurt-saft. Nå har jeg endelig fylt en pose full og viste stolt fram.
Bringebæra kommer bare sterkere og sterkere og gir fortsatt den blblbla trøst og støtte. Det gjør ingenting om man først plukker mjødurt og så mauler av bringebær. Det høres litt for fint ut at man plukker mjødurt. Bedre å si; rasper til seg, for jeg river og sliter noen ganger hele planten opp fra jorden. Hendene blir støvbærere, tilsmurt av blomsten. Når man hiver seg etter bringebæra i neste omgang, krydres bærene av hendene før de finner veien til min munn. Mmmmm! Dette går vel an? Godt krydder eller sukker om du vil. MEN ikke overdriv, plukker du mjødurt i en time ville jeg ha vasket dem om de skulle brukes i kontakt med mat igjen.

Huhei i vilden sky
over alt som vokser og kryr
seg til. Eller som Inger Hagerup skriver og Finn Kalvik synger om:
vet du hva det beste er?
Jo hele enga er full av
røde
søte
store bringebær!
Bare spise alt du vil
Det ble mye utålmodighet på slutten av dagen bare hør på dette: Kuene hadde brutt seg åpning i det nye strømtråd gjerdet (fristelse på andre siden, mye vil ha mer). Dette førte til en del løping og jaging og jeg ble ganske møkkete på klærne mine (ikke fjøsklærne). Så jeg bestemte meg for å showe litt og hoppet i badebassenget med alt jeg hadde på på. Utålmodighet nr2; glemte å ta ut mobilen, men den har hatt ni liv før håper det går bra. Det neste jeg ser etter å ha beundret regnbuen (det vekslet mellom å regne sol) var sofaen som står på rommet mitt utenfor døråpningen, det regnet lett. Utålmodighet nr3; Lydia som ikke kunne ha ventet på meg å hadde startet utflytting uten meg. Så lemper vi det vekk. Solfrid hadde vært utålmodig på jobben og vil ha meg med å se en tullefilm i kveld.  Pappa er den siste utålmodige som dro til skogs for å titte på nytt etter skogens gull.

For en familie

Raskt eller seint

I går gjorde jeg et ganske raskt fjøsstell, alt gikk som smurt, alt gikk glimrende helt til jeg fant ut at jeg hadde gjort en liten feil. Feilen bestod i at 5 ½ av melka til kuene havnet rett i sluket. Det er så erke ergerlig og humøret faller som en stein. Vanligvis når dette inntreffer så glemmer man å sette melkespydet, inne på melkerommet, oppi tanken, da er man berga. Dette er en liten ubetydelig ting å glemme. Men merk at jeg skrev jo at ingenting hadde jeg glemt. Jeg hadde gjort en feil med melkespydet og satt den inn der den skulle stå når jeg vasket gjennom anlegget. TUFS sier man om sånt. Dette fjøsstellet gikk altså litt for fort. Det blir noen liter mindre på tanken og jeg spiste bringebær på veien tilbake.
I dag ble fjøsstellet nokså seint fordi det var veiing av melken for hver ku. Det regnet ute. Jeg koste meg med eventyrkassetter fordi jeg ikke orket å høre arve tellefsen igjen, når jeg var kommet halvveis. Wuzzlene hørte jeg på og de ble plaget av flaurer (fluer og maur), kjempemorro når jeg ikke kunne melke effektivt. Disse fabeldyrene fant en tyrefink-unge (halvt fugl og halvt ku).

Men det er og blir irriterende å komme inn på melkerommet og finne gulvet i melkehvitt. Filla. Jeg får trøste meg med at jeg ikke kan telle disse feila på to hender, det har jo skjedd før at melka har havnet i sluket men ikke over seks ganger. Ikke gråt over spilt melk. Kuene hadde det fint, for det.

Husflua

Dette begynner å bli en liten sommer aktivitet å skrive litt (tull) for hver dag.
Problemet er at det ikke er så mye å skrive om, og det er jo også fint. Har brukt kreftene mine i dag svært behagelig og sovet i over to timer på sofaen, uten irriterende husfluer. Dette kan jeg skrive mer om og dele noen tips:
1. Når du entrer et rom om sommeren, steng alle dører etter deg, for da får du kanskje et forsprang. Og du slipper terroren husflua fører med seg
2. Kle på deg, ikke ha for mye blanke læmer som slenger. Det er så forferdelig å sitte litt trøtt i shortsen og få disse grusomt irriterende skapningene i berøring med kroppen sin. Jeg sliter med dette etter når jeg sitter en skakket stund i slåvbrokken. Hverdagsmagi m.a.o.
3. I fjøset kryr det dessverre av fluer men jeg tror det kunne vært verre. Da mister kuene sin tålmodighet og melkeorganene farer mang en gang i golvet under melkingen. Jeg har full bekledning på selv om det blir litt for varmt i blant. Gevinsten er at jeg slipper fluer som har lyst å sette seg på armen min.

Dagens smakebit

Hva kunne dagens smakebit være å dele. Hm en liten knapp på dette, et av mine yndlingssitat: Det er ikke så viktig om man ikke får sove, bare man hviler (litt).
I dag glemte jeg å hvile fordi det var nok en fullstappet dag. Jeg satt utenfor fjøset og ventet på dyrlegen. Grunn: inseminering (noe jeg ikke er særlig god til). Men det morsomme var at kuene samlet seg utenfor fordi når jeg kommer så pleier det å være melketid. Jeg tror ikke jeg sov eller klarte å hvile noe særlig, men når jeg kvikner til er dyrlegen ankommet og alle kuene har lagt seg ned utenfor fjøs - inngangen (som jeg satt ved). Hvilke tålmodige sjeler de er i blant, og som jeg kunne tenkt meg å være (i blant).
Må nevne Søta som greide kunststykke å gå inn på egenhånd, inn i fjøset, gjennom to dører, hjelpemiddel; et klokt hode som vet å bruke sine horn på rette måten. Hun klarte dette kunststykke for ett år siden også, så jeg ble ikke like overrasket. Maken til målretta dame du, rett på plassen siden, det er Søta det.
For første gang på lenge ble jeg ferdig før Arve Tellefsen spilte Albinoni/Giazotta - Adagio. Den er så langtekkelig, men fin.
Altså vil det være lurt å huske å sette av en hvilestund i morgen så jeg blir litt mer opplagt på kvelden. Hjernen var ganske alene og jeg rotet bort mobilen i lasset med gras som pappa hadde gjort klart (også til i morgen). Kalvene fortjener det, skikkelig gras og ikke slikt sekunda, det er vil ikke sekunda det jeg serverte dem de siste dagene heller, men det er rart med det, de spiser det opp, jeg er imponert, men det er vel sånn at de ikke får noe annet valg enn å spise det jeg finner fram til dem.
Fjøset lever fremdeles

Bringebæra

Bringebær har begynt å bli moden. Hvilken glede! Det er så ubeskrivelig godt å stoppe opp mens man går langs hesteveien, og rekke hånda ut for å bringe seg noen bær. Konteksten er at jeg har vært i fjøset og bringebæra hilser meg på min vei tilbake. Skaperverket. Bringebæra er en vandrers trøst. Det spiller på lag med meg. Om få dager er overfloden et faktum og minuttene kommer nok til å gå fort fordi fristelsen av bærene er så uimotståelig. Ripsen nærmer seg også, men det er hagebær.

På fylla

Hva kan et kjennetegn være på sommeren?
Hva med at det skjer en rekke ting!
Hva om du i tillegg ikke forventet dem heller?
1. Det virker som jeg har vært veldig lenge vekke fra Gåranplassen. Gresset har grodd til igjen. Regnet kommer og går, noen ganger treffer det oss og noen ganger bare ser vi det. Guttorm kaller Østensetra for røtahull, fordi det regner støtt der. Det er en vill kanin gående rundt på gården har mamma fortalt.
2. I dag fikk vi besøk (selvsagt mens jeg var i fjøset), men på fredag for jeg et varslet besøk. En av mine gamle lærere sa han ville komme på besøk en gang, og det er jo lett og tenke at det glemmer de bort, eller så glemmer man det selv. Nei det var veldig gøy å plutselig bli oppringt med en slik (besøks)beskjed. STREK magasinet kom i posten, herlig. Dyrlegen kom å inseminert en av kuene, mens den andre som var i brunst ikke ville bli med på morroa. Så har jeg endelig vært på den kommunale søppelfyllinga, så slik sett har vi vært på fylla. Dit skal jeg flere ganger og få kastet som DeLillos synger ”alle papirene – det er så befriende”.
3. Vi er på gang. Og det er bare å ta steg for steg. Tenk at Kurt Aasle Arvesen skulle vinne Tour-etappe, har vi fulgt med og er strålende fornøyd over det. Oppgavene er endeløse, men da er det fint å tenke på pappa som tok en multetur etter å ha kjørt til søppelplassen, og meg videre til fjøset. Tok med et kaninbur som står tomt, kanin forsvant da jeg skulle passe på fjøs og dyr forrige måned. Kanskje vi kan gjør godt igjen.
Det er de utroligste ting som kan skje

Interrail sitater

I know I can count on you. You got the love. You are the love. Sometimes I feel like throwing my hands up in the air (Source feat Candi Saton).
Ombord på Bahnen var det rikt utvalg av radiokanaler. Vi noterte oss disse stikkord fra sangen og du kan se at det lønner seg for med litt søking på etheren finner man artisten.
Salme 66,4: (Hele jorden skal bøye seg og tilbe deg, de skal spille for deg og prise ditt navn.)
Inne i Berlins store hage var det en henvisning til bibelverset.
Bjartmann, Bjartmann! Komma til lukan.
Om bord på Viking Line til Finland, hørte vi denne beskjeden to ganger og den moret meg ettertrykkelig. Hvorfor? Fordi det hørtes ut som det hastet litt og det var ikke en mer vennlig betjeningsstemme. Var det slik at om denne Bjartmann (eller Bjørkmann husker ikke helt) ikke kom ned til lukan, ville båten gått i lufta? Neida eller, sånt er morsomt i mitt hodet.
Jo jeg synger om Lulu - en morgen her på Honolulu (Knutsen-og-Ludvigsen)
Levende musikk fra Slåttlia og denne sangen satte seg litt på hjernen (didelideli dididi ja det var tider det)
Å sette ting på den grønne gren.
I bussen like før Brønnøysund pratet to trøndere i sete foran meg på Bård-og-Harald trøndersk. Det var nesten som å høre på et humor program bare at dette sitatet ikke passet helt inn
Få se!
Filosofering av bildeflommen dagens barn blir utsatt for, bilder tas hele tiden og man kan hele tiden "få se" hvordan det ble

"For en tid som denne"

Jeg har virkelig gjort noe skremmende dette året: dradd av gårde på en lang ferie midt på sommeren!

Men det har ikke vært så skrekkelig (som min mor trodde på forhånd at jeg ikke hadde lyst til å reise avgårde på interrail). For interrail ble det så jeg kan skrive under. Det hele startet på Charles de Gaulle flyplassen 28.juni. Jeg var spent på om jeg ville klare å finne fram dit jeg skulle treffe søstera mi. Meldingene tikket heldigvis inn på mobilen. Endelig kom bagasjen min og så bar det av sted og jeg følte jeg trengte bruksanvisning for hver sving. Plutselig stoppet toget opp og jeg måtte skifte til noe annet. Men fra dette punkt slo jeg fra meg (en god del av) usikkerheten som måtte ha blitt med: Jeg fant den rette metroen som førte rett til Notre Dame. Så kjem Lydia, og hun starter som Paris-guide for sine venner og familie nok en gang (hun har hatt mye besøk disse åtte måneder hun har jobbet i denne verdensbyen). Men vi to utforsker for det meste bare steder vi ikke har sett før begge to. I Paris var dette en kirke og Disneyland. Disse hadde hun ikke sett før, men selvsagt så jeg de mest besøkte stedene også i hjerte av Paris.

 Vårt interrail startet kvelden 30.juni og at vi ikke kom oss fra byen. Kanskje lurt med bedre planlegging og reservasjon? Men kanskje først av alt, hvor skulle vi reise hen? Dagene hadde vært voldsomt innholdsholdsrike (noe de fortsatte med). Så neste morgen ble interrail-passet vårt stemplet. Destinasjon Berlin. Det var en flott by og komme til. Plutselig fant vi ut retningen i Europa for turen vår. Neste dag leide vi sykler og nå hadde jeg overtatt kommandoen med by-kartet, klamt i den ene syklende hånden. Båttur på elven var en av Lydias drømmer som fikk i oppfyllelse. Så tok vi nattoget, til Malmø! Hva med Europa da? Hva med Skandinavia da? ÅLAND var bare helt fantastisk å komme til, antagelig landet vi falt mest for. Her syklet vi også, badet, spilte mini-golf.
Vi klarte på en måte å ha det fett på begges prinsipper. Kveldsreisen til Finland var begredelig, men Mummidalen hjalp på humøret igjen. Det var bare en liten øy i forhold til det massive Disneylandet, men dette måtte jo være det perfekte stedet for de små barna. Så dro vi til grensen mellom Finland og Sverige og ved kryssingen her følte vi oss lurt, men tror du ikke vi uten grunn fikk pengene tilbake. Så ikke noe ondt om finske taxi sjåfører. Dette var den enste dagen uten sol, men vi fant et badesenter. Dette var i korte trekk interrailen til meg og Lydia. Og jeg lærte en masse om søstera mi.
Destinasjon Boden i Sverige, herfra dro Lydia tilbake til kjæresten sin i Oslo, mens jeg dro til Narvik slik at jeg kunne besøke Slåttlia på nytt. Der ble jeg over to dager og nå sitter jeg hos tanten min i Brønnøysund og skriver alt dette.
For et renn, det har vært

Cafe-turer eller besøk

Å besøke Oslo er ikke spøk:
Det blir så mye kafe-greier, selv om det er hyggelig så blir man fort litt trett av det. Fire kafe-besøk på tre dager i Oslo. Jeg er ikke særlig interessert i å kjøpe noe, bare for å sette seg ned og få litt ro til å snakke med den man har skaffet seg avtale med (det er jo ofte vanskelig nok å treffes). Oslo er hva jeg vil kalle for tett og massiv. Jo nærmere man er, så virker avstanden større (enn vanlig). Når jeg altså tar turen til tigerstaden korter jeg inn den fysiske avstanden ganske betraktelig, men det er ofte ikke nok, fordi de man kjenner har for liten tid, og ja leseren tar sikkert poenget.
Men jeg gleder meg til sommeren skal begynne - spiste jordbær-terte på to av kafeene. Det var en god smak på jordbær og bringebær som modner for hver dag nå hjemme.
Jeg er ikke total kritisk til å møtes på cafe men jeg liker jo ikke kaffe. Men noen gode smaker kan man treffe. Jeg er jo også vær (gjerrig av meg).
Nå er jeg i Kristiansand og den siste lillesøstera mi skal flytte ut. Også her skaffet jeg en avtale, men istedenfor å gå på cafe, gikk vi. Det var friskt, godt med aktivitet, mindre andre mennesker og helt gratis.
Så fra landet kommer jeg og der liker jeg seg nok best

Friskt og sol

Endelig er alt graset vekke, som pappa slo i forrige uke. Det ble knusk tørt og riktig konsentrert fôring. Pappa kjørte det siste lasset nu nettopp. Jeg har stått mange ganger oppi tilhengeren og lagt meg ned, så ikke noe av det dyrebare lasset skulle falle av eller blåse vekk. I går kjørte pappa tilhengeren inn og det var fascinerende å ligge og titte opp på kveldshimmelen. Jeg tittet bare den veien, opp, og rettet noen bønner, så var jeg plutselig rygget inn på låven, fin avslapping.

I dag lurte jeg på om sjansen jeg hadde tatt ved å la ei ku stå inn skulle gi uttelling. Hun lå og virket så utmattet under stellet nemlig og så ventet de kalv sto det også, i dagboka. Det ble bingo, det ble godfølelse av å ha gjort noe rett denne gangen da en ny oksefant var å se i dag tidlig. Han heter Søren fordi jeg er så dårlig til å finne på navn.

Så nå er jeg på gang igjen og fungerer nesten som før jeg ble maga-sjuk.

Farkstreker

Pappa er morsom når han småhumrer nå og da. I går eller kvelden før, så ba jeg og mor om å høre hva det var han reagerte på.
Det var ustyrlig murusamt, forfatterinna heter Ragnhild Magerøy, boka 'Kjærligheten spør ikke' og inngrepet fra side 26:
"Du skal fortel han Mekkel at han er ikkje tå det slag likar slekt han, kan du sei du, ban
Bessfar hans smurt gammelost i skrevet da han skulle møt for å gjera kongens tenest, så doktoren villjaga'n og villa hverken hør eller sjå folk med slik fæl sjukdom. Han for med mangt, den Mekkel'n. Slikt er farkestreker, kan du smett i'n Litj-Mekkel"
"Vart'n sjuk tå det da, bessmor, tå gammelosten?"
"Nei da, ban"
Bessmor ler (litt)
"Men doktoren trudd at han ha ein fryktelig sjukdom som vi kalla stygg-sjukå"
Bessmor kommer med flatbrød med tjukkrømme på. Rømmen er så tjukk at den står av seg selv. Og klokka ble igjen høgmælt med sitt søn-dag, søn-dag
Gammalosten blir aldri det samme igjen etter dette. Dette er siste del av en trilogi om skikkelige kjerringer fra eldre tider, fikk lyst å lese dette senere

Skriver fra sykeseng

Nå har jeg opplevd årets sykdom, pleier jo å slå til en gang i blant vært år (så da får dette være nok for i år). Feber og løs mage, manglende vilje, ligget mer eller mindre i to døgn.
Situasjonen minner meg om sykdommen som rammet meg i Cabarete. Aner ikke eventuelt hva galt jeg har spist, men det er tropevarme ute og kroppen fungerer ikke som den skal nå. Jeg var på grensen til stresset også og mamma sier jeg har arvet hennes tarmer som også blir stressa i blant.
Så på 2 Indiana Jones filmer i går, oppvarming til årets kino-comeback. Skulle egentlig tatt ny eksamen i ex.phil men det utgår i dag.

Fragmenter i tankene også

Jeg ble med pappa på en liten tur i skogen. Så vi kjørte opp til Flea først. Jeg tenkte bakover på tidligere tider og andre besøk her oppe. Først tenkte jeg på veien for nå er det en bred og fin trailer vei. Slik var det ikke første gang jeg var oppe ved Vinna-setra. Onkel Finn tok med meg og Trond Asle en uforglemmelig vinterdag. Det som var det spesielle, snøfreser-turen ned igjen - et eventyr tjukt inni granskauen. Hva ville livet vært uten dette øyeblikket? Før verden ble så betraktelig mindre, veiene større og barnslighet mindre. Jeg så også spennvidden i Norefjell. Nede på Gåranplassen ser vi bare fjellveggen, mens opp på vår åsside ser vi Høgevarde reise seg. Det var som fjellet kallet på meg. Den hvite silhuetten slår sprekker og landet kommer mer til syne. Fjellet kaller. Det har tiltrekningskraft når det stiger frem.
"De sier at havet er troløst, men det har ikke lovet noen ting."Andre fragmenter har vært kuene. Jeg slå meg ned med den ene kalven da jeg skulle hvile. Jeg lå i graset og hørte kalven puste og luktet graset dufte. Kalven måtte jeg holde rundt så den ikke skulle springe sin vei. Dyr er hjertemedisin og bør oppbevares tilgjengelig for barn. Hører på kassett fra tante marthe; Ole Edvart Antonsen først og så snur jeg kassetten og avslutter med Arve Tellefsen (super melke-musikk). Neste gang tar jeg med eventyrkassett, håper kuene godtar det
Kaster freesbe også og det fungerer som en gjeter i blant. Årets oppfinnelse kanskje? Kuene har et dovent blikk på den svarte plata. Jeg er også barnslig og trenger publikum som kan se på mine kunster (har truffet hornet en gang også).
Bassenget er fullt, men orker jeg å hoppe uti. Hopp hopp hopp hører jeg, men orker jeg? Det blir første gang med dette rumpetroll-håret å stupe uti bekkevannet.

Jubileumsblogg

Dette blir den 133 bloggoppføringen jeg skriver for nøyaktig 3 år siden. Tiden.
Jeg begynner nesten å bli svett for våren kjennes på kroppen. Stikkord at det hele tiden skjer etter annet på våren:
Som kalvefødsler. Rydding av rinning. Spennende studiebesøk hos inn-på-tunet gård. Hodepine om man ikke tar seg tid til kvil på dagen. Enda flere kalvefødsler, kanskje tvillinger også. Familiebesøk av bestetante og Svanhild. I går en blåveis tur med utforskning av et merkelig tre på Brattåstoppen inkl overraskelse rett over oss, en hangglider. TEGN. Gira over at andre er gira
Ingen dager er like om våren, og bra med gode ting, men svett over alt som har og kan skje. Det er rutinene som brytes om våren.

Endelig smalt det!

Hvor? Etter tunnelen mellom Gruva og Gardermoen Rv35. Hvorfor? Fordi vi (meg og pappa) skiftet om til sommerdekk kvelden før. På lørdag var det sludd og jammen var det masse snø på veien når jeg kom i 80 ut av tunnelen.
HVA? Pliktoppfyllende prøvde jeg å komme over i venstre fil fordi ellers ville vi fått bot gjennom bilbommen. Det var ikke smart for jeg kom bare halvveis på vei. Hva annet kan jeg si at det smalt. Pang, rett inn i det som delte veibanen (mellom autopass og pengeautomaten. Surrealistisk. Endelig smalt det. Nei og nei. Pappa sa et par ting, men det husker ikke. Faktisk husker jeg veldig godt at mamma holdt helt kjeft, sa ikke et ord (hun satt i tillegg i baksete). Og hva hjelper nå det, man får ikke gjort annet enn hva føreren er i stand til.
Dette har jeg jo faktisk opplevd før da jeg krasjet i avkjøringen ned til fjøset på Green. Kjenner at dekkene ikke tar tak. Den gang ble skadene minimalistiske i møte med en gjerdestolpe. I går traff vi noe bredere. Og ja, jeg vil anta at vi traff litt hardere, men bilen ble ikke noe total havari. De eneste skadene vi fikk, var at jeg skar meg i fingeren. Dette fordi lyskasterne foran fikk jeg en truck (for å si det mildt) og vi prellet av en del glass vekk.
Naturlig nok byttet jeg plass med pappa som kjørte resten av veien til Fokhol gård hvor vi skulle: Om årsmøte i Øko-urt var det en riktig positiv opplevelse! Besøkte en annen gård hvor de håndmelket og ble fascinert. Slike folk trenger vi flere av, dette var bønder etter mitt hjerte i fire herlige timer. Jeg hørte så mye denne dagen som uten tvil er av Sannheten. Alle kan søke Sannheten og dette er Gandhis ord at han ikke betraktet seg som vismann (mahatma) men en sannhetssøker. Jeg hadde ikke forventet å høre det jeg fikk denne dagen.
I dag dro vi hjem igjen (før det ble mørkt) fordi vi ikke har skikkelig lys på bilen. Det føles som det har gått 3 dager på disse to dagene i Hedemarken. Det ble dramatikk på veien og det hadde lønt seg med bot på hundre kroner istedenfor tusen. MEN besøket ellers var ingen lei seg for.

Det våres

I dag har jeg følt på livet, at det er liv som skal være formålet med landskapet utenfor våre kultiverte hus. Etter å ha vært i Green-fjøset hadde jeg avtalt å reise rett til Bråtan-fjøset. Der kom jeg rett til et drama, for ei kvige hadde kalvet ute. Hva er nå så farlig med det?- jo jeg mistenker denne førstegangsmora for å mangle noen morsegenskaper. Kalven lå i en vannpytt og var nedkjølet. MEN kom til hektenene igjen inne i fjøset i menneskets favn. Hvilke autostradaer vi ser utover, så livløse de er. Hva er formålet? bare fyke hit og dit, mellom jobb og hjem? TV på og huske på å slå den av når kvelden blir for mørk? Nei det er som en foreleser uttrykket om Johannes-evangeliet; ITS ABOUT LIFE. Glemmer vi livet?
Det våres sa frokost-vertene i går. I dag kjenner jeg dette. I tillegg til at naboene trenger mere hjelp for å få kabalen til å gå rundt. Akk kabalen og presset, men så kan jeg jo bare tenke på at det handler om livet. Lik som i går kveld også (det var også fint). Da fikk jeg spontan beskjed om å melke (de andre) kuene etter at jeg hadde kommet igjen fra Green. På Bråten var det kommet to nye kalver 1.april. Radioen var stilt inn på et klassisk program og det var et vidunderlig tsarKUofski øyeblikk og harmoni i musikk og dyrene. Dessuten har jeg fått enda en venn, i en katt som er skikkelig kose-syk.
ITS aboute LIFE

Lesedagen

I går hadde jeg en rasende bra lesedag. Jeg gjorde nær ingenting annet enn å lese. Først lå jeg ute isola. Lå på tre liggeunderlag, tenkte litt tilbake på filosofihaugen-tiden; dette ved å bare være ute det gjør jeg alt for lite av. Man trenger en riktig god pute, men aller mest trengs tid. Gandhis 'vi er alle søsken' var det av en eller annen grunn gått litt trått med, men i går gikk sidene unna. Hva passet vel ikke bedre enn å ligge ute og føle varmen i fra sola (med slalombriller og solhatt). Der lå jeg og lyttet til summingen. Et og annet fly for over himmelvelvingen, men det var fluene og at de ikke gjorde en flue for-tred som var fasinasjonen. Solveggen var fullt av fluer, som bare satt og koste seg og ladet opp batteriene. Ingen fant på å gjøre pek, vi bare var og eksisterte
Men så leser jeg også om noe som ikke er like viktig som ikkevold og patriotisme for alle i hele verden. Mamma har mange bøker av Aril Edvardsen og i dag forsvant en hel kveld sittende å lese om 'solgudens autorstrada'. Hvorfor satt jeg å leste så iherdig, dog får jeg ikke med meg alle detaljer. Dette er den rene fantasy og utrolig spennende historie om førhistoriske tider. Er myter bare myter? Den athenske Solon fikk høre dette av en epyptisk øversteprest: "Solon, Solon, dere grekere er som barn, og det finnes ikke noen ting som kan kalles oldtidsgresk. Dere grekere har alle et ungt minne. Dere har ingen mytologi som har røtter i eldgamle tradisjoner, og ingen kunnskap om urgammel tid. Historiene dere har er bare en mytologisk versjon av virkeligheten." Jeg har ikke kommet lenger enn til side 96 i denne boka men om jeg først skal lese noe som er såpass tungt så la det være en fantastisk historie om forhistoriske tider, som arkelogien, pantolegi, geologien... har funnet bevis for. Jeg tenker på Tolkien, at han kunne ha laget enda større historier enn de han laget fra engelands mythologi som er mye yngre enn vestlandenes, araberne, grekerne, epypterne, babelonerne eller semitterne. Jeg leser et interessant eventyr, som Edvardsen har tilnærmet seg på egen hånd. Om jeg er hekta: JA
Hvilken virkelighet er det vi ønsker å leve i? Vi har en jordklode. Vi er alle søsken!

Bursdagstips

Nå kom jeg på å skrive ned noe jeg sterkt anbefaler andre å gjøre:

GÅ ifra MOBILEN når du går skitur på bursdagen din

OK ikke sant

Hvis du spørr 'Hvorfor'? det sier seg selv. Nyt en strålende dag ute og kom igjen til bursdagsmeldinger som hoper seg opp. Takk til alle

Denne påsken hadde jeg ingenting planlagt, men summerfuglene har flydd over meg å ledet meg på gode stier.

Jeg er veldig glad over alle jeg har sett, ventet og uventet

Til sist: Tenke seg til at jeg får en nevø å titte etter i november (bare elsker den måneden november, den har vært den gyldeste i flere år nå).

kvinnedagen

Å gjennomgå avisene er spennende. Jeg gjorde det i går med Vårt Land, der var masse som ga refleksjoner. Slikt må rives ut og resten kastes. Men jeg satt igjen med følelsen av å måtte lese om igjen om tro. Jeg følte meg alene, av å se ut av en korridor, stadig vekk. Stadig vekk blir jeg opplyst.
I dag er det kvinnedagen, noe tabloidene skriker til meg om når jeg stoppet på bensinstasjonen. Jeg hadde vært i det andre fjøset og da må jeg bruke bil. Kua Hege hadde jurbetennelse og var temmelig galen i går. Når det eneste som hjelper er å melke juret tomt og sette en sprøyte etterpå, sier det seg selv at hvis kua bare sparker så føler man seg ganske maktesløs. Det var flott at kvinner tar seg av andre moderlige, og takler det. Ja jeg er imponert, for da kua begynte å sparke som verst i går, mistet jeg helt motet. Men Hilde klarte biffen og oppgaven med bravur i dag morges.
Om kvinnekamp og behovet av kvinner: ja de trengs!
Stikkordet det er viktig å tenke på er objekt / subjekt
Lykke til videre

mars tiden

Vel i disse mars tider begynner jeg å tenke på ting jeg mangler
1. Brevpapir - Taize blokka har kun to ark igjen og det er det samme som tomt. Så etter eller annet slags brevpapir ville være utmerked som bursdagsgave til 2.påskedag (første gang jeg har bursdag etter påskedag)
2. Mobil - Telefonen ble plutselig borte under skogshogst. Jeg har bare meg selv å takke for at den ligger gjemt blant millioner av granbar, antar jeg. Mamma spurte meg dagen før (som hun forutante noe) hvor lenge jeg hadde hatt dette vrak av en mobil; 3,5år så takk for stunda! Jeg fikk den brukt og nå søker jeg en ny brukt mobil. Bedre brukt med skramler enn splitter ny og for mye rablader. SIM-kort trenger jeg ikke men venter på nytt
3. Litteratur - et eller annet anbefalt fra fjellbibelskolen. 'Nådens bok' av Leonard Cohen er en tittel som har gjort meg nysgjerrig på hva den inneholder for noe

Og ikke minst: Overraskelser og fantasi (for det er jeg ikke særlig flink til) er også hyggelig

FEKS: at noen finner mobilen min, det liker jeg. Hmm så da kan det punktet strykes på en måte. ISBOR hadde vært artig å hatt nedpå fjorden

Bursdagsgave på forhånd

Som takk for frillivig-hjelpen fikk jeg på underligvis noe jeg svært gjerne ønsket meg til bursdagen min: Glenn Gulli

 
Så det var jo et lite bønnesvar eller, gleden er hos Gudmund som har gjort andre glad i denne musikken, inkludert meg. Fant jo tilfeldigvis Gullis forrige CD hjemme og den har jeg pleid å høre på før jeg sovner.

 
 Nå har jeg negge to og flere sanger å sovne til

Snakker om appelsiner er sundt!...

Pappa er glad i appelsiner, eller så virker det i hvert fall sånn: får han kjem alltid med en netting full av dem hver gang han er ute og handler (nå trengs det ikke å handles så veldig mye 1-2 ganer i uka. De siste han kom med var blodappelsiner. Appelsiner er pappa! for meg!
Mor har vært i paris og jeg syntes dette var et bilde også jeg kunne bruke i bloggen min. Ser jo veldig stilfullt ut. Mamma kom hjem igjen i går fra pari paris, men en kink i ryggen la en liten demper på stemningen. Men forstod det slik at hun likte seg godt i Lydias nærvær
Når noen kommer reiser andre så derfor dro jeg til Hemsedal og det blåser riktig frisk her oppe på KRIK høyfjellssenter. Men det er fint og blir nok en fin tid her oppe i den uka jeg skal være frivillig. God vinterferie

Sitat

Hero

I dag kom endelig dagen hvor anledning, vær og lyst til å gjennomføre en høvelig skitur kommet. Dette blir en liten logg. Men startet fra gårdshuset klokka 10, også pappa dro, til skogshogst på Bråta-bruket. Sola gjorde sin entre midt ute på Krøderfjorden; dette blir en topp dag med klar blå himmel. Noe annet jeg tenkte var at jeg hadde kledd på meg altfor godt under skøyteklyvene. Ved heisen kostet enkeltbilletten 50, men det pussige var at selve heiskortet kostet mer i tillegg. Alpinanlegget begynte nok å fylles opp med busser fra eksempel Moss. Det var helt vilt med utsikten på toppen av heis A; landet var jo dekket med tåke så langt øye kunne se! Av en eller annen grunn så lå ikke tåka i vår dal, men alle andre. Naturen er vakker. Jeg la i vei mot langrennsløypene, målet mitt var høgfjellet og gjerne Høgevarde. Den vanligste skiløypa dit var forandret pga byggearbeider så jeg valgte den andre som er noe lengre. Det var ingen å se i skisporet men en skipatrulje-scooter kjørte frem og tilbake. Til slutt stoppet han da jeg labbet med skiene på nakken opp en bakke, og ga meg kyss (skrev jeg riktig nå? søstrene mine har alltid så morsomt med å erte meg om jeg skriver det ordet feil! det skjedde ikke noe mellom oss altså). Dette lettet meg for 5-6km med oppoverbakker, kjekt! Nå var det bare 2,5km til Høgevarde som jeg ankom ved 12-tiden: 2 timer fra Gåranplassen til Høgevardehytta for 130kr - slå den!
Jeg hadde ikke med nøkkel til hytta som er sjelbetjent, men jeg fant ly i inngangen. Det blåste merkbart mer og temperaturen var -2C. Jeg snudde for å vende hjemover, og det er ikke mange oppoverbakkene da. Men etter å ha passert Grindefjell ble jeg i tvil om hva jeg skulle; fulgte skiløype eller prøve å kjøre ned til Østensetra. Dette har jo vært noe jeg har drømt om i mange år å være på skitur i setertraktene (vanligvis er det jo multene om sommeren/høst som frister med dit). Jeg valgte å min egen vei og bakkene var ikke avskrekkende til og begynne med. Derimot blåste det jo godt, men vi skulle jo samme vei, nedover. Føret var hardt som i alpinbakken, forestilte jeg meg, men ble litt skremt da jeg gikk gjennom snøen et sted. En stund etter krysset jeg fingrene på at det ikke skulle skje igjen, for da gikk det rakst i et langt slakt strek ned til Steintjern. Nå var jeg på kjente trakter og jeg tok ny pause klokka 13.30 ved Grøbekken. Sola var på sitt flotteste, dessuten blåste det ikke lenger, av med klærne og nyte sola litt, sende noen meldinger også for mobilkontakten ville bli borte lenger nede. Det var pussig og se på fjellet hvor snøen kom susende nedover som ville bekker, ørkensand. Men det sluttet liksom brått å blåse under 1000moh.
Det var flere ryper jeg skremte på min også, mens neste skritt var å komme seg ned forbi Krekabu og her kronglet jeg litt. Stien til Østensetra var merkelig å følge gjennom skogen. Heller ikke nøkkel hit hadde jeg så det var jo som en befaring dette. Løa vår hadde en stavlenge tjukk snø på taket, og jeg var sterkt fristet til å gjøre noe med dette, om jeg hadde hatt en spade tilgjengelig. Av samme grunn var det like mye snø som sperret for (den ulåste) døra også. Videre på min ferd, klundret jeg litt med å finne traktorveien ved Snauhaug. Denne traktorveien er forholdsvis bratt og jeg gjorde et mislykket forsøk på å sitte på skiene for å bremse farten, (jeg mistet staven og bittelitt opprispet i hånda. Men så gikk tankene tilbake på min siste skitur 17.mai i fjor i Øvre Dividalen. Faren til kameraten min bremset opp farten ved å sette stavene mellom beina (man må selvsagt være litt forsiktig så de edle deler ikke kommer til skade). Denne bremsemåten er effektiv når man kjører i løssnø, og gjett hva slags snø det hovedsakelig gikk i ned til brua over Ringneselva? Jepp og jeg var veldig fornøyd, sola forsvant også under nedfarten som jeg var godt fornøyd med (nederst bøyde trærne seg mer over veien men så var det ikke like bratt). Klokka var 14.45 nede ved brua og da kom solen tilbake, men jeg ble ganske pompa av å vasse opp bakkene til bommen. Herfra hadde jeg den verste etappen for om veien videre ned til lokalveien var brøytet for hyttebrukerne i dette området. Ååååååå jeg ble helt ør i hodet av å bremse med skiene, det var svært slitsomt, jeg skulle hatt en kjelke her. Men ned kom jeg og var glad ingen biler overrasket meg.
Du kan sikkert tenke deg jeg var overlykkelig over å komme ned på Krøderfjorden igjen, bare flate plankekjøringen igjen. Hjemme var jeg rundt klokka 16 og da forsvant solen for siste gang denne dagen. Og jeg var sliten. Jeg hadde brukt alt godt, og opplevd stor natur. Jeg er litt irritert i øynene, selv om jeg hadde brillene på, og  varm i hodet selv om jeg smurte meg tre ganger.
Så skal jeg oppsummere hvor langt dette ble (for de som ikke er kjent i Norefjell-traktene)
2,5km Gåranplassen - Skiheisen
15km Skiheisen - Høgevarde (rettelse 9km på scooter)
9km Høgevarde - Østensetra (luftdistansen er kortere, men for bratt)
4km Østenstra - Brua over Ringneselva
6km Rigneselva - Gåranplassen
Kanskje 28km og da er halvparten ren nedoverkjøring
Jeg tenker på at denne dagen har vært en drøm, liksom bare i drømmer kan jeg leke meg slik jeg gjorde i dag. Siste punkt på agendaen i dag er siste episode av Heros: Det gleder jeg meg til slik at jeg ikke har noen tv-serier å følge med på lenger. Legger med som en hero i kveld.

Søster-filosofi

Les min søsters filosofi!

Et lite tips

Den elendige bilen

Men først skal jeg fortelle om to svært gode dager på etableringskurset for Kunstnerdalen i regi av Norges Vel (så har jeg skrytt litt av dem). MEN i dag hadde jeg min verste kjøretur, og det eneste kan slå opplevelsen fra i dag ville være en kræsj.
Da jeg ble vekket på morgenen så hadde det snødd en god del, og mamma og hennes kompanjong ville at jeg skulle ta med varer når jeg først skulle til Prestfoss (der kurset var). Vi måtte dra bort til hun Hilde for å hente varene, og jeg viste at vi ikke ville komme opp veien til henne fra riksveien, så vi kjørte 7.45 hesteveien til naboen. Naboens hester er galopphester og vi har respekt for å bruke veien som "motorvei", men på morgenen tok vi bare sjansen, for ved å kjøre hesteveien ville vi komme til Hilde (nabo nr2 og slippe den bratte veien). Nå har det seg slik at det ikke er fordi veiene er for bratte at bilen vår for problemer, det er snøen som ikke har blitt frest bort som er problemet. Vi kom ikke opp tun-svingen, men det gjorde ikke så mye for vi var like ved varelageret og hentet det vi trengte. Mamma var stresset om gelene var stive nok, men vi satset på at det gikk bra. For å vende snuten ned til riksveien trodde jeg det ville holde å rygget inn til siden, legge over, og kjøre av gårde. Men så lett gikk det ikke for det gikk bare med nød og neppe og stor innsats fra mamma som skjøv.  Bilen ble stående på tvers av veien, og det var latterlig. Dekkene ville ikke ta tak. Siden lurte jeg på om det ikke var meningen at jeg skulle klare å komme meg av gårde herfra.
På riksveien fikk jeg en tankevekker da vi kjørte fordi en bilkræsj mellom personbil og lastebil. Jeg hadde i forkant irritert meg over å kjøre bak en brøytebil, men jeg kunne jo ikke kjøre forbi og tapte flere minutter. Jeg skulle til den andre deltageren fra kommunen som skulle på kurset, men jeg viste ikke helt hvor hun bodde. Mamma skulle ha gitt henne beskjed om å gå til lokalveien, men jeg så henne ikke. Klokka 9 startet kurset og klokka var 8.35 når jeg kjørte for å finne henne var jeg stresset. Først kjørte jeg inn på en gård som var feil og jeg fikk beskjed om hvor jeg skulle kjøre, men jeg kjørte nok feil igjen og her var det bare et bilspor og ingen og se. Her brukte jeg enda noen minutter på flat mark og krøke meg over en meter der det ikke var bilspor fra før. Det var en enda større vits og jeg ga opp etter dette å finne Gunnhild for hun tok ikke telefonen. Jeg fortalte min frustrasjon til mamma klokka 8.45 for nå ville jeg komme for sent. Jeg kjørte mot Prestfoss, men så ringer mamma opp og forteller at Gunnhild hadde forsovet seg. Nå hadde jeg alt kjørt et stykke og kommet så langt at det ville være vanskelig å snu (med tanke på den dårlige framkommeligheten til bilen). Jeg fant en liten lomme og prøvde forsiktig og kjøre frem og tilbake for å få bilen snudd. Nå kommer høydepunktet: tror dere ikke at bilen tilslutt sperret lokalveien!!!!!! Bilen spant og spant og ville ikke dra seg på rett kjøl, med fronten inne i brøytekanten. Jeg løp og satte ut en varseltrekant, tilbake kom det en lastebil som stoppet. Jeg trengte jo hjelp og han dyttet uten at det hjalp. Så kom det en annen bil og når hun også dyttet gikk det. Selvsagt var denne snuoperasjonen til ingen nytte, for Gunnhild hadde alt dradd (jeg hadde jo sendt mor en utrolige sms: "Nei nå gir jeg meg ende over. Har kjørt fast bilen midt i veien"). Jeg kom fram til Prestfoss 9.40, etter to forferdelige timer bak rattet (vanlig tidsbruk burde vært 45min).
Hva har jeg lært?
Jeg skal ikke gjøre meg avhengig av bilen. Jeg kjører ikke en meter før bakdekkene er utskiftet. Jeg kan ikke kjøre når jeg vet at dette er rene dødsfellen å stresse rundt i. Jeg hadde også en irriterende episode 1.februar: da begynte jeg som avløser i nytt fjøs. Fjøset ligger på nedsiden av riksveien og jeg hadde kjempeproblemer med å komme ut på veien (brøytekant). Det var dessuten fredagskveld, og da er det IKKE morsomt å kjøre på riksvei 7 (alle oslofolka som skal til hyttene sine). Det var ustabilt også da men snø og greier. Jeg rygget to ganger ned på gården for å kjøre opp, men jeg kunne jo ikke ha snuten ute i bilveien og dermed kom jeg ikke ut på veien. Eksospotta datt også av tidligere denne dagen
Jeg har vel ikke klart å skrive dette avbalansert nok heller, og det har vært flere nyanser som også har gitt meg skrekk av å kjøre bil, hit eller dit.
ALTSÅ det har vært traumatisk. Hvilken kontrast denne bilkjøringen er i forhold til skigåingen til fjøs. DET er det gode liv.

Gå på ski til fjøset?

Vinteren gir mange inntrykk. I dag var det kommet litt snø på morgenen og landskapet var polert. Det er lyset om morgenen som er det fineste og det går det ikke an å ramse opp. Men 17.januar morgenen var jeg nødt til å smse til mor (etter at jeg var gått bortover): Gå ut å se på fjellet + ta bilde! Norefjellet hadde en slik morgenglød, og det eneste ordet som vil passe er gull, gullforgylt fjell. Aldri har jeg sett Høgenatten så til de grader pen.
Skiføret det varierer, men jeg plages ikke. For eksempel hvis det blir varmt og kladder, ja da er det lett å traske på skiene rett opp den bratte bråtabakken. Er det hardt, da går det radig unna ned bakken. Hesteveien til naboen er skøytestrekket og det går greit å bruke kreftene selv om det er mørkt.
Det handler vel mest om å gli inn i rutine; om å bruke skiene mer, så hvorfor ikke til fjøset. Nå blir jeg engasjert i et annet fjøs også. Da må jeg bruke 10min med bil (bruker noe mindre på ski). Det er to damer som har startet med ku og de trenger hjelp en-to dager i uka.
Men det er uansett herlig med vinteren, og jeg føler at jeg bruker årstiden

Disney del2

Mange har hørt om problemet i Napoli, hvor mafian har tatt kontroll over søppelet slik at byen har blitt en svinesti (link). Dette er ingen ny historie for en donald-pocket leser på 90-tallet og jeg henviser til Mikke Mus - urent mel i posen. Der herjer også mafiaen med Andeby og søppelfolkene krever svært høy lønn for å rydde vekk søppelet (helt urealistisk for kommunen/myndighetene å etterkomme). Dermed blir søppelet bare liggende og ingen tør å flytte det, for da får de skurkene på ryggen.
Nok en gang har en tegneserie fortalt meg en historie som ikke har gjort meg så overrasket over at den finner sted på ordtnlig (nesten).

Nytt Fadervår

Det var en dag, ganske vanlig sådan men noe fanget interesse i VL. En forfatter som ønsker en mer folkelig Bibel. Men det mest spennende var hans konkrete innsats og utspill med et nytt:
FADERVÅR
1  (Vår) Far i himmelen!
    La alle forstå at du er Gud,
2  la riket ditt bli virkelighet,
3  la alt bli slik du vil ha det
    her på jorden slik det allerede er der i himmelen.
4  Gi oss brødet vi har bruk for i dag.
5  Tilgi oss alt vi har gjort galt
    slik vi har tilgitt andre.
6  La være med å sette oss på prøve,
    men befri oss fra ondskapens makt.
7  For du er Gud, du har makten.
    Amen.
Først, kommer jeg til å bruke en slik Fadervår?
Problemet er (eller et det et problem?) at jeg kan den tradisjonelle bønnen helt utenat. Den kommer jeg ikke til å glemme. Jesus sier jo før han lærer disiplene bønnen: ”Når dere ber, skal dere ikke ramse opp ord… For dere har En Far som vet hva dere trenger, før dere ber ham om det” (Matt 6.7-8)
Så jeg leser denne nye oversettelsen med glede. Den førte til en liten diskusjon hos oss tre her i heimen; blir dette rett? Pappa rettet spontan kritikk til 5. og 6.del. Og det fine var at jeg forstod hvorfor. Like etter nikket han. En oversettelse skal jo testes mot Bibelen (Guds Ord). Slik teksten ble tolket i hodet mitt, er det lederinger fra forskjellig undervisning på fjellbibelskolen som gjorde seg gjeldende. Eller var det en TimeOut følelse, for bedre å forstå. Tiden er inne til å fortsette TO7-journalen.
Liker 7.del (og flere) er i hvert fall sikkert; assosiasjoner til Rudi Myntevik sang: noe som ikke er så vanskelig å si (eller synge) men som er bare godt!
Se kilden for oversettelsen

På vei til fjøset

Jeg blir ganske i godt humør av å gå til fjøset om morgonen. Grunnen ligger at jeg går dit på ski den siste uka, og da har jeg en bratt bakke å se frem til når jeg skal tilbake. I går var på nære nippe at jeg ble værende lenger ute da jeg var kommet tilbake (heime altså), nydelig temperatur og føre. I dag var det trått, men da kladdet det hele bakken opp så aldri så galt. Kuene oppfører seg slik at bjellekua kommer først, så går jeg etter å ha melka henne ned og vekker de neste på rangstigen, og til sist ho som ligger i et skur lenger unna (hvis hun ikke har stått opp selv). Rart at halve januar er gått. Far hogger i skogen der oppe på Bråten – og jeg hjelper til

Velsignede vedovn

Nu kommer en kald melding: i dag kjentes ut som den kaldeste hittil og derfor vil jeg også skrive under at det har vært en kald tid siden exphil eksamen siden den 11.des. I grunnen har det bare blitt kaldere og kaldere og kulda har listet seg inn i de tusen hjem på Østlandet. På valdres-termometeret vårt utenfor døra viser at no e det "inga flugeplage" 17 men det har liggi mest på 15 og "grepa kaldt". Det er så lenge siden at det var så kaldt i desember som hva det er nå - og derfor blir man jo litt motløs av å sitte her og for det meste se ut. Noe annet om kulda: jeg har blitt vant med at den setter inn i januar.
Så rapporter fra fjøset; det er kulda som er poenget der også. Vannet må for all del ikke fryse til for da har jeg ikke varmt vann å vaske anlegget og kuene med. Jeg pleier å ta kveldsstellet og har hatt ca. ett stell om dagen siden TimeOut. Jeg liker meg best om kvelden for da blir jeg ikke skuffet over at det er kaldt selv om dagslyset er på. Månen gir et herlig lys om dagen. En kveld så jeg 10 stjerneskudd så da var det kosmisk aktivitet. Først hadde jeg og Solfrid stor fasinasjon av kulda legger mange lag krystaller på trærne. Jeg går stadig rundt 1,5km på vei til/fra fjøset og det er jo et eventyr å gå i vinterlandskap som nå MEN jeg  begynner å bli lei av å fryse i ansiktet. Så nå må vi finne finnlandshetta mi så kan øynene mine nyte mer av gåturen. Om stjernehimmelen tenker jeg at den iblant har frosset til den også. Jeg la over 200sider av HarryPotter7 i går. Koser meg i varme rom på Gåranplassen. Mor hjelper meg å knyte på meg et skaut så håret mitt holder seg på plass og beskyttes i fjøset. Værønsket mitt er 10grader mer så man får lyst til å være mer ute.
Har ikke skrevet ned drømmer på lenge men på den fronten er det mye lek for tiden. Veldig glad jeg klarte å bli kvitt julebrevet
Det er en merkelig følelse NU: av LOST og akkurat her skal du være

Snakker om Rariteter

I dag skjedde som det så ofte skjer i To gode naboer: noe går i stykker. Jeg og pappa var hos naboen for å hugge i skogen. Jeg rygger traktoren opp og setter vinsjen ned, hekter på e stokk og drar inn- Litt rar lyd la jeg merke til i maskineriet før jeg satte i gang. Så bryter ulyden eller helvete løs som noen sikkert vil si: dessuten går det veldig fort. noe hopper av av skjede, hekter seg i veiakselen som til slutt knekker, skjeden ryker og nesten som olje renner ut av sine tøyler. SÆRT og fylstendig tullete. Veiakselen fortsetter å snurre rundt men heldigvis stopper den fordi motoren kveles.
Så går jeg ned til pappa og ler, hva ellers kan man i sådan stund. Så drar vi hjem og videre til Hønefoss for å reparere skjede.
Dette skjedde fordi det manglet en fjær og så sto vinsjen litt for høyt så uheldighetene kunne finne sted
Uf, men da har vi hadde en dag som ikke ble som den skulle 
Sitat

Rariteter

Noen som husker To gode naboer?

Har sett over 30 episoder og kost meg. Biljarden er en av de beste

Tilbake på Plassen

Tilbake på Plassen. Der ble jeg møtte av en usedvanlig fin morgenstemning og kvelden var også fin, antent av sol gnistene. I dagene etterpå har det snødd og vært mindre sikt til stjernene om natten. Avløsingen fortsetter og nå ønskes mine tjenester om kvelden. Så jeg rusler av sted og går glipp av TV-tid mellom 18-21, et lite offer m.a.o. Mor knyter et skaut rundt dreads-hodet mitt og det fungerer utmerket, så jeg er riktig budeie nå.
Jeg har riktig kost meg med en gjennomgang av gamle brev fra søstrene mine her om dagen. Perspektiv.
I natt hadde jeg en god action-preget og underholdende drøm: Superagenter og rollespill. Merkelig å være tilbake fra TimeOut. Jeg blir minnet på at de vil dukke opp og underholde meg i drømmer og med tid og stunder også i brevform.
Kjenner jeg også gleder meg til å reise rundt for å besøke søstrene mine.

Rariteter

Noen som husker To gode naboer?

Har sett over 30 episoder og kost meg. Biljarden er en av de beste

Mye forskjellig

I november, det har ikke riktig vært som oktober, på en måte: Nå er fjellbibelskolen bare en uke igjen.

Jeg har gjort mye forskjellig, snøen har kommet og det har blitt noe aking, på diverse underlag. I går tok jeg med ufoer opp på Øystølnøse og det var RÅ morsom nedfart. Minimalt med snø noen steder men og skumle steiner, men det gikk fint. Faktisk var et av de største hindrene hunden Sharis som trodde vi leket og ville være med. Men det var jo ikke noe særlig å bli bitt i tide og utide ned på u-utforskede stier. Dagen før var jeg på alenetur og da forsvant hun da vi skulle gå ned fra den motsatte toppen. Det var lite artig for det ble mørkt og lite sikt. Langt om lenge (føltes det) dukket hun opp. Fotballbingen måtte "tømmes" for snø 1 par ganger. Klatretårnet har blitt åpnet og 18bruskasser ble høyden jeg klarte å stable meg (opp).

I dag da? får ikke sove og skriver i minnebøkene våre. Jeg gjør en liten fiks ting, plukket ut klistremerker som passer for vedkomne. På lørdag er det avslutningsfest og jeg har fått toastmaster-jobb. Blir merkelig å slutte på skolen.

De 10 beste dagene mine var vært i Slåttlia

Mitt beste år: militæret

De 10 beste ukene: TimeOut07

Hvorfor jeg ikke bruker Facebook lenger

Første punkt: jeg har ikke tid.

Andre punkt: Skal jeg dele noe av verdi, eller som jeg har lyst. JEG vil ikke rope ut at LES det jeg skrive.

tredje: Jeg føler meg mindre fri ved å måtte være med i fjesboka.

Det er ikke så mange som leser bloggen min, men jeg er glad for de

Pappas dag

Idag blir pappan min 69år!

I anledningen så jeg gjennom tilgengelige bilder i space-albumet (dette er hva jeg fant):

På tante-kalenderen; der går pappa over taltjern i multe-kliv. Jeg har skrevet kommentar til bilde (for en stund siden): min far, min far hvorfor har jeg forlatt deg. Men det er jo ikke sant for meg selv; jeg ser fortiden på en måte, og det gode overskygger alt.

Men for noen kan det være et spørsmål å stille seg: hvorfor har jeg forlatt deg far?

TIPS fra undervisningen

(uke1) En spennende ekskursjon gjennom bibelen
bible-teacher.com
(uke3) Det største Farshjerte du kan lytte til:
A Fathers Love Letter
(uke4) Hjertefokus; Den guddommelige loddsnor liten referense fra Amos bok
(uke5) Jesu møte med enkeltpersoner i Johannes evangeliet
(uke8) Daniel og åpenbaringen Aprokryfer
(uk10) Menighet første møte med Strek

Om 'hornulf'

La meg fortelle noe om hornulf; jeg er særdeles lite fornøyd med denne spurken.

Men jeg priser min Gud, for han har ikke forlatt meg. Hvem har sagt det? spør djevelen "for du skal bli som ham".

Hm dette er noe av hva hjertefokus uka handler om, hornulf er rasende nå, ytterst rasende, vi er inne i en prosess der jeg kan glede min største søster med disse ord (til stor forandring fra 1.aug i år): jeg er verdifull. JEG er dyrebar. OG JEG ER høyst elsket. Dette er et språk, dette har en mening utover denne verden. Jeg tenker på filmen "The passion of Christ" (forøvrig nynner litt til broen i sangen "everything": "Christ in me, CHRIST IN ME...") der hornulf skriker ut i forbitrelse over Jesu nederlag på korset, den store seier og den store forløsning (for oss).

Dette er noe av det verste viruset du kan lese på internett og det er hornulf sin skyld at jeg ikke fikk sove så langt denne kvelden. Derfor gjør jeg de tingene jeg hadde tenkt å gjøre noe senere MED EN GANG! Skriver dette bittre viruset, uten tanke på hvilket skade-effekt det vil ha på djevelen som latterliggjøres mer og mer. I hans amnesti, i mørket legger han sine planer, og hvem kan se i mørket? Derfor blir planene og løgnene kortsiktige, men de kan være svært effektive (sett fra vårt svake menneskelige hold). Gud har legedom og lys og unike prosjektplaner for oss, tiltak for oss, han arbeider når vi ber. Jeg takker Ham, Jesus JESUS. Jeg takker for å være der jeg er NÅ. Hvordan kunne jeg være noen andre steder? Takker for at Gud kan snu alt på hodet, burde ha ligget i sengen min og irritert meg grenseløs over at jeg ikke sover. Istedenfor laget vi dette viruset

TimeOut

Jeg får i grunn liten tid til å skive noe fornuftig fra fjellbibelskolen.

Den som er så heldige i være i Hemsedal!

Det er for mye annet å skrive ned. Vi har vært på 3dagers fjelltur, spist mat som gjør meg mett etter en porsjon, spilt fotball, delt troshistorien min, reflektert over bergpreken, gått ned til tippoldefars plass (veldig bratte aner jeg derfra har). Dessuten smugskriver jeg dette på andres maskiner i det trådløse nettverket på hotellet, jeg er virkelig på et luksus-hotell.

Vi skal skrive ukentlige journaler om hva vi har befestet av tanker tidligere, hva som er nytt og egne observasjoner. Dette blir en god status-her-og-nå hvor jeg har tatt veien hittil. Nei jeg liker meg å gleder meg til undervisningen begynner for alvor i morgen.

UiO

Herligheten for et sted, dette universitet er.

Jeg har gått rundt med store øyne 11.september. Her er det mange rare folk, idealister, prøve-og-være-flinke, lesehester, datahester, det er en eller annen form for besmittelse i denne massen som skal være studenter, eller kremen.

Neste dag drar Svanhild meg med på ex.phil forelsning om Decartes, noe jeg vil karaktisere som repitisjon men også svært nyttig for meg å kjønne noe av logikken ved hele dette ex.phil. Det var ganske morsomt fordi jeg kom rett fra frisøren med dreeds, Decartes hadde filosofert en god del om 'voks' og det var nettopp dette som hovedingridiensen i håret mitt. Det er rart å ha slike antenner, det var en lang prosess 6,5 time tok det og jeg var ganske sliten i baken, ryggen og halsen.

Idag sitter jeg mer fritt, men jeg syns jeg har vært i tigerstaden lenge nok, menneske trenger mer enn brød og vann (og sirkus). Jammen fikk jeg innvilget søknad i Lånekassen også, og jeg har god tid på å studere ex.phil, tre forsøk har man og dette emne skal ikke være min sovepute men en måte å ikke bli en ting blant tingene (decartes)

Så nå gjelder det bare å si: Hemsedal her kommer jeg (om ikke altfor lenge 17.sep)

RUN FORREST

I går kveld satte jeg på Forrest Gump, storfilmen fra midten av 90-tallet. "Verden blir ikke helt den samme etter at du har sett den gjennom Forrest øyne" er introen på coveret. Vel min parallell er at jeg foretok den berømte "FUN FORREST, FUUUN" scenen idag morres:

Min arbeidsgiver skulle flytte tre kviger ned på mye bedre beite, men denne flyttinga er ikke bare bare! Man må travasere riksveien7 på vei til Klæiverud som innmarka heter. Pappa ble med og stod i den bakre enden av og Dag Finn i enden av veien hvor grinden til beite var. Og jeg, ja jeg spiste forstatt en brødskive da jeg lusket bort til kvigene med kraftfor-bøtta, de bet på agnet så det holdt. Herfra og videre vart det mye løping, det var jo ikke særlig vanskelig der det gikk nedover til riksveien. Nede på riksveien bremset vi opp trafikken, men klokka var ikke riktig syv. Ser vi bort fra litt vansker i starten for to av kvigene tok grusveien opp igjen men snudde og kom settende etter i rett retning. Det kom en stor tankbil i motgående kjørefelt og jeg hilste, men kvigene ble litt skremt av denne (alle bilene som var på riksveien kjørte sakte og ansvarlig) og da var det fint pappa var bak og sperret rett-retten.

Nå ser jeg for meg hele dette scenarioet med latter, for det minner jo slik om gutten som løp og løp for å komme fram i verden. RUN RUN men ingen ropte dette til meg, for meg var det jo best og komme seg av gårde og av veien fortest mulig for å unngå noen ulykke. Når bilene var ansvarlig var jeg vel den som så ut som en galning, løpende på harde livet med en bøtte og tre sprintere av noen kuer, galloperende (på siden men en liten periode også). Men endelig var jeg kommet fram til beiteområde og The Journey var over. Kvigene fortsatte og springe rundt og nå ser jeg for meg hester på savannen eller zebraer på Serengeti, springende. Det er jo langt fra like grasiøse men uten at de helt var klar over det tror jeg dette er himmelrike for kvigene.
Pappa syns jeg kanskje hadde det litt vel travalt, men det gikk godt. Jeg lurer på om trafikkmeldingen ble opplyst om episoden på riksvei 7 mellom Noresund og Flå? Vel det var nok artig for en reisende å se slik et skue, jeg fikk ikke nyte det like fullt, for jeg var deltager og er ganske fornøyd med megselv. 1.september og august med sine bringebær, rips og bassengbading er over. Leve den som føler han har gjort riktig mye før klokka passerer 9 - en lørdagsmorgen.