Forrige helg var det bjørnehelg i Flå. En tremenning som bor i Frankrike, stiller ut bildene sine som handlet om bjørn. Det lille jeg har fått med meg av nyheter i uka som har gått - har det blitt skadeskutt en bjørn. Nei ikke bare bare med jakt. Mamma er så fascinert over et programmet "min bjørnefamilie" på tv.
SÅ er det min tur til å nevne bjørn og det hadde seg slik:
Jeg har tatt ned flere hesjaer, endelig, og jeg har sett at nede ved Kleieverud har det vært underlige bær i krattene. I kveld var det på tide å plukke... bjørnebær, masse over 3 liter. Store og svarte. Her skulle man nesten hatt selvplukk og gjort en slant. Bjørnebær-buskene stikker så man må være varlig, for det er jo ikke farlig. Det har ikke vært noe spesielt bær-år men bjørnebæra vil jeg nok huske.
Plommene har pappa plukka, mens eplene ikke plages av mark.
torsdag 25. august 2011
torsdag 18. august 2011
Gjøre noe rett i hvert fall
Alle dagene denne uka har jeg sovet uber-lenge
Regnet har sabotert evnt arbeid og dataen stoppet opp i tillegg - og det saboterte arbeidslysten - når regnet danset ute. I dag tok jeg meg sammen, plukket solbær, luket i persillen og hjalp til med høying. Vi stod regnet av i dag og berget masse høy - det føles bra. Nå blir det ikke mer høying før på lørdag i følge metrologene.
Postet brev andre dagen har jeg også gjort.
Hm i godt humør - eneste jeg gikk glipp av var in treatment men jeg ser reprisen imorgen
Regnet har sabotert evnt arbeid og dataen stoppet opp i tillegg - og det saboterte arbeidslysten - når regnet danset ute. I dag tok jeg meg sammen, plukket solbær, luket i persillen og hjalp til med høying. Vi stod regnet av i dag og berget masse høy - det føles bra. Nå blir det ikke mer høying før på lørdag i følge metrologene.
Postet brev andre dagen har jeg også gjort.
Hm i godt humør - eneste jeg gikk glipp av var in treatment men jeg ser reprisen imorgen
søndag 14. august 2011
Hesjeuka
Det har vært en lang uke. deilig med helligdag idag men regnet kunne spart seg.
Ja hvor mange lenk har vi hesja denne uka - over 100! Fem dager på rad
Og nå hører jeg regne strømme utenfor - herk
Jeg syns dette har lignet på sommer, en uke med bare regn en dag. Men noen bemerket at de ikke syns det er sommer lenger - nei det er lukter høst
Ja hvor mange lenk har vi hesja denne uka - over 100! Fem dager på rad
Og nå hører jeg regne strømme utenfor - herk
Jeg syns dette har lignet på sommer, en uke med bare regn en dag. Men noen bemerket at de ikke syns det er sommer lenger - nei det er lukter høst
tirsdag 2. august 2011
Norge på tvers (3dager)
Langt og lengre enn langt, befant undertegnede seg oppe i det som kalles Narvikfjellene. Endelig etter to hele dager med reising hjemmefra. Nå skulle jeg få bli med på en tur som Johannes og fetteren Benjamin hadde snakket om lenge (fikk jeg høre). Nå var tiden inne, været tilstede, oppakningen ferdig. Faren kjørte opp til svenskegrensen gjennom Skjomendalen og solen skinte. 600moh. Destinasjonen var Slåttlia, over fjell, over vann, bortover, ned, ned gjennom skog og elv.
Ja bare gå du – veien vet hvor du skal. Dette utsagnet passer bra å bruke i ettertid.
Vi hadde hver vår sekk, den ene mye tyngre enn de andre to. En jolly-kano og to fiskestenger. Det første vi gjorde var å gå – en liten bæreetappe ned til Sijdasjávre. Duppe beina i vannet og spise litt mat før de første åretak på svensk jord. Siden dette var helt i begynnelsen var vi forsiktige med å stable oss ombord i kanoen. En stein var også farlig nær i bekkeutløpet vi startet fra. MEN så var det bare å padle av hjertens lyst. Og det trengs når motvinden gjør det mer attraktivt å gå stien langs land. Derfor gjorde vi også - en person tok den tyngste sekken og gikk. Når Sijdasjávre tok slutt var vi i Norge igjen og bar kanoen til neste vann og etter dette vannet også var blitt historie var tiden inne for å kvelde.
Det var en underlig kveld, det er jammen lenge siden jeg har vært ute på telttur og hørt primusen brenne. Mens gutta prøvde noen fiskekast, ville jeg for morro skyld se om jeg fikk til et lite bål, der det lå aske fra et gammelt bål. Trær fantes ikke, så jeg fant noe gress og brukte sikkert 10 fyrstikker før jeg gav opp. Da blåste det opp såpass at den lille gnisten flammet opp. Utrolig; et bål - pølsene ble grillet denne kvelden.
Neste dag innså jeg at det var vakkert dekorert med myrull i vannkanten - for ikke å si et myrull-eldorado. For sikkerhets skyld sprayet på med myggspary. Så var det bæreetappe fra Forsvatnet til Guovddelisjavre. Dessverre ble det mer bæring og inn og ut av kanoen fordi vannet var oppdempt og langt fra fullt. Så hva kartet gav uttrykk for var noe annet enn virkeligheten. En fugl virket til å forfølge oss og vi ble lei av dens utrøttelige pip etter pip. Noe som vi så dagen før var at tåka samlet seg om en fjellkant. Det samme skjedde nå og det over et parti vi skulle over til Geitvatnet. 100 meter opp og ned. Siste gang vi så sola den dagen. for tåka lå tjukk og rolig over vannet. Vel motvind fantes ikke, men her i tåkeland kunne vi fort mistet holdepunkt for vår posisjon ganske fort. Jeg satt midt i kanoen med kart og kompass mellom beina og syns det var en fryd og se hvor beint nord det gikk. Sted for teltplass trodde jeg hvor var men helt rett var det ikke. Middagen var spagetti og nudler og tre poser "smak" som gjorde det til en "varm" opplevelse for flere måter. Denne natten var vi spent på været neste dag; ville vi få samme tåkeværet ville vi trenge kompasskurs videre, Benjamin mente vi hørte ulvehyl men da var jeg for trøtt og bare sovnet til regn på teltet.
Drømmedagen. Jeg ville ikke byttet bort været vi fikk denne dagen. Men det ble masse bæring av kano, over en mil. Først til Røvatnet og så den tyngste etappen til Melkevatnet. Men igjen for et vær og for et syn som ventet oss på hele turens høyeste punkt: hele verden lå for våre føtter: alle tysfjords topptopper med lofotveggen i bakgrunnen > det kunne aldri blitt større forskjell i forhold til tåkedagen da vi ikke så noen ting og heller ikke denne Frostis-breen. Nei for et vidunderlig syn (håper det ble noe av bildene som fotografen vår tok). Nå startet altså "nedturen" og det tok tid til Rørvatnet selv om det ikke så så lant ut fra himmelutsikten. Det var skikkelig langgrunt så vi gikk barføtt sikkert 100meter uti før kanoen kunne bære oss. Sola begynte å gjøre seg gjeldende også, etter matpause og titt på en for bratt trase (for kanotransport) så begynte nytt slit. De to første dagene hadde vi båret kanoen for det meste på/med hodet. Nå kom vi inn i "mer bebygd strøk" altså trær å passe seg for når man går med kanoen på sine skuldre. Johannes ble mer hissig over at jeg gikk for fort bakerst. Sorry, men vi ble ikke uvenner pga kano-bæringen heldigvis. To små vann ble padlet som avkobling fra strevet og mellom disse stoppet vi momentant for å spise de deiligste multer.
Mot slutten av vår marsj ble hodet og kropp mer og mer slitne og vi var heldige som ikke gikk skikkelig på trynet like før Melkevatnet var nådd. Det ble bading og litt matlaging. Like før vi skulle dra møtte vi folk som hadde vært i Skårvatnet og fått fisk på 5kg, vi måpte for vårt fiske hadde slått feil. Jeg hadde bestemt meg for å reise sørover med bussen kl8 neste dag. Så nå var det bare strake veien mot Slåttlia. Nå kom vi inn i kjente farvann for Johannes og Benjamin og jeg fikk høre historier om hvor fisken hadde bitt. Vi begynte å konkludere med at det var utrolig at vi ikke hadde fått napp på kroken da det selvsagt skjedde midt på Sjurvatnet. Hurra, hurra 500gram på kroken.
Fra Lillevatnet ble det ny bæring og nå bestemte de to andre seg for at de også ville kommet seg helt heim til Slåttlia. Togheter all waykræsja.
Endelig på Forsavatnet og klokka ble 0045 neste dag ankomst Slåttlia. jeg fikk litt søvn og dro neste dag. Jeg gratulerer Johannes og Benny som jeg regner med tok den siste mini-sjarmør-etappen ned til Efjorden og avsluttet en Norge-på-tvers-tur jeg vil huske lenge
Vi hadde hver vår sekk, den ene mye tyngre enn de andre to. En jolly-kano og to fiskestenger. Det første vi gjorde var å gå – en liten bæreetappe ned til Sijdasjávre. Duppe beina i vannet og spise litt mat før de første åretak på svensk jord. Siden dette var helt i begynnelsen var vi forsiktige med å stable oss ombord i kanoen. En stein var også farlig nær i bekkeutløpet vi startet fra. MEN så var det bare å padle av hjertens lyst. Og det trengs når motvinden gjør det mer attraktivt å gå stien langs land. Derfor gjorde vi også - en person tok den tyngste sekken og gikk. Når Sijdasjávre tok slutt var vi i Norge igjen og bar kanoen til neste vann og etter dette vannet også var blitt historie var tiden inne for å kvelde.
Det var en underlig kveld, det er jammen lenge siden jeg har vært ute på telttur og hørt primusen brenne. Mens gutta prøvde noen fiskekast, ville jeg for morro skyld se om jeg fikk til et lite bål, der det lå aske fra et gammelt bål. Trær fantes ikke, så jeg fant noe gress og brukte sikkert 10 fyrstikker før jeg gav opp. Da blåste det opp såpass at den lille gnisten flammet opp. Utrolig; et bål - pølsene ble grillet denne kvelden.
Neste dag innså jeg at det var vakkert dekorert med myrull i vannkanten - for ikke å si et myrull-eldorado. For sikkerhets skyld sprayet på med myggspary. Så var det bæreetappe fra Forsvatnet til Guovddelisjavre. Dessverre ble det mer bæring og inn og ut av kanoen fordi vannet var oppdempt og langt fra fullt. Så hva kartet gav uttrykk for var noe annet enn virkeligheten. En fugl virket til å forfølge oss og vi ble lei av dens utrøttelige pip etter pip. Noe som vi så dagen før var at tåka samlet seg om en fjellkant. Det samme skjedde nå og det over et parti vi skulle over til Geitvatnet. 100 meter opp og ned. Siste gang vi så sola den dagen. for tåka lå tjukk og rolig over vannet. Vel motvind fantes ikke, men her i tåkeland kunne vi fort mistet holdepunkt for vår posisjon ganske fort. Jeg satt midt i kanoen med kart og kompass mellom beina og syns det var en fryd og se hvor beint nord det gikk. Sted for teltplass trodde jeg hvor var men helt rett var det ikke. Middagen var spagetti og nudler og tre poser "smak" som gjorde det til en "varm" opplevelse for flere måter. Denne natten var vi spent på været neste dag; ville vi få samme tåkeværet ville vi trenge kompasskurs videre, Benjamin mente vi hørte ulvehyl men da var jeg for trøtt og bare sovnet til regn på teltet.
Drømmedagen. Jeg ville ikke byttet bort været vi fikk denne dagen. Men det ble masse bæring av kano, over en mil. Først til Røvatnet og så den tyngste etappen til Melkevatnet. Men igjen for et vær og for et syn som ventet oss på hele turens høyeste punkt: hele verden lå for våre føtter: alle tysfjords topptopper med lofotveggen i bakgrunnen > det kunne aldri blitt større forskjell i forhold til tåkedagen da vi ikke så noen ting og heller ikke denne Frostis-breen. Nei for et vidunderlig syn (håper det ble noe av bildene som fotografen vår tok). Nå startet altså "nedturen" og det tok tid til Rørvatnet selv om det ikke så så lant ut fra himmelutsikten. Det var skikkelig langgrunt så vi gikk barføtt sikkert 100meter uti før kanoen kunne bære oss. Sola begynte å gjøre seg gjeldende også, etter matpause og titt på en for bratt trase (for kanotransport) så begynte nytt slit. De to første dagene hadde vi båret kanoen for det meste på/med hodet. Nå kom vi inn i "mer bebygd strøk" altså trær å passe seg for når man går med kanoen på sine skuldre. Johannes ble mer hissig over at jeg gikk for fort bakerst. Sorry, men vi ble ikke uvenner pga kano-bæringen heldigvis. To små vann ble padlet som avkobling fra strevet og mellom disse stoppet vi momentant for å spise de deiligste multer.
Mot slutten av vår marsj ble hodet og kropp mer og mer slitne og vi var heldige som ikke gikk skikkelig på trynet like før Melkevatnet var nådd. Det ble bading og litt matlaging. Like før vi skulle dra møtte vi folk som hadde vært i Skårvatnet og fått fisk på 5kg, vi måpte for vårt fiske hadde slått feil. Jeg hadde bestemt meg for å reise sørover med bussen kl8 neste dag. Så nå var det bare strake veien mot Slåttlia. Nå kom vi inn i kjente farvann for Johannes og Benjamin og jeg fikk høre historier om hvor fisken hadde bitt. Vi begynte å konkludere med at det var utrolig at vi ikke hadde fått napp på kroken da det selvsagt skjedde midt på Sjurvatnet. Hurra, hurra 500gram på kroken.
Fra Lillevatnet ble det ny bæring og nå bestemte de to andre seg for at de også ville kommet seg helt heim til Slåttlia. Togheter all waykræsja.
Endelig på Forsavatnet og klokka ble 0045 neste dag ankomst Slåttlia. jeg fikk litt søvn og dro neste dag. Jeg gratulerer Johannes og Benny som jeg regner med tok den siste mini-sjarmør-etappen ned til Efjorden og avsluttet en Norge-på-tvers-tur jeg vil huske lenge
Sommerens eventyr
Det ekstraordinære
Det som man ikke forventet - positivt vel og merke
De tingene har vært sommerens eventyr.
Eventyret som ligger for hånden akkurat nå - ble en "liten" avstikker/forlengelse fra forrige eventyr:
Korsvei 2011.
Vilt og tenke på at det allerede er to uker siden, at jeg ikke har fått omhandlet begivenheten som jeg gledet meg til i to år egentlig. Forventningene var store siden festivalen i 2009. Programmet og gangen i festivalen forekom meg ikke med like stor forundring, men med glede av å være et felleskap. Det var for mye å velge i også, og jeg lærte meg tango (rask innføring) og lyttet nøye etter til alle bibeltime-holderene.
NordNorge
Jeg havnet på tur i Narvikfjellene. Bilturen hjem fra Korsvei i Seljord endte opp med ideen om å bli med søster og svogers videre få dager etterpå fra Trondheim til (så langt jeg ønsket) Lavangen. Og etter å ha undersøkt en dag var det full mulig grunn til å bli med så jeg kunne besøke kjente og kjære i Nordland kommune.
Lange dager!
Idag er første gang på lenge at jeg har sovet til åtte. Reiseplanen har vært lang og da passer det godt å strekke på beina og ta livet med ro hos tante. Neste etappe blir Namsos imorgen.
Men nå er det på tide med noen skikkelige reiseskildringer fra SOMMEREVENTYRET
Det som man ikke forventet - positivt vel og merke
De tingene har vært sommerens eventyr.
Eventyret som ligger for hånden akkurat nå - ble en "liten" avstikker/forlengelse fra forrige eventyr:
Korsvei 2011.
Vilt og tenke på at det allerede er to uker siden, at jeg ikke har fått omhandlet begivenheten som jeg gledet meg til i to år egentlig. Forventningene var store siden festivalen i 2009. Programmet og gangen i festivalen forekom meg ikke med like stor forundring, men med glede av å være et felleskap. Det var for mye å velge i også, og jeg lærte meg tango (rask innføring) og lyttet nøye etter til alle bibeltime-holderene.
NordNorge
Jeg havnet på tur i Narvikfjellene. Bilturen hjem fra Korsvei i Seljord endte opp med ideen om å bli med søster og svogers videre få dager etterpå fra Trondheim til (så langt jeg ønsket) Lavangen. Og etter å ha undersøkt en dag var det full mulig grunn til å bli med så jeg kunne besøke kjente og kjære i Nordland kommune.
Lange dager!
Idag er første gang på lenge at jeg har sovet til åtte. Reiseplanen har vært lang og da passer det godt å strekke på beina og ta livet med ro hos tante. Neste etappe blir Namsos imorgen.
Men nå er det på tide med noen skikkelige reiseskildringer fra SOMMEREVENTYRET
tirsdag 26. juli 2011
Pappas ekstremsport
Min far har en ting han liker å gjøre som mamma sikkert ville kalle for ekstremsport tenker jeg
Jeg tenker på multesankingen, han for av gårde idag og er ennå ikke kommet tilbake fra Hyttemyran under Østensetran. Tenk om han ikke kommer tilbake. Mor liker at jeg er med, men jeg kan ikke være med på alle turer. Ute blant multene er min far i sitt ess. Der er lykke å fred, mens der nede i bygden famler vi andre
Jeg tenker på multesankingen, han for av gårde idag og er ennå ikke kommet tilbake fra Hyttemyran under Østensetran. Tenk om han ikke kommer tilbake. Mor liker at jeg er med, men jeg kan ikke være med på alle turer. Ute blant multene er min far i sitt ess. Der er lykke å fred, mens der nede i bygden famler vi andre
søndag 24. juli 2011
Tilbakeblikk
Idag røk dataskjermen. Svogeren min sa at han syntes synd på skjermen og like etterpå så svartnet det.
Game over!
Så kom jeg på det - den skjermen kjøpte jeg på dagen 11.september i Oslo. For en underlig tilfeldighet og skrive om det nå.
Vi var i Seljord på Korsvei og jeg lærte meg tango da det smalt. Kvelden ble spesiell, nydelig gudstjeneste i teltet akkompagnert av joikingen til Frode Fjellheim. Påfølgende Taize-meditasjon startet med den første "empati"-meldingen jeg hørte fra utlandet: broder Alois. Selv om vi lite viste og ikke så noe særlig nyheter før vi kom hjem idag, vil jeg si at å være sammen i bønn er uvurderlig.
Tider forandrer seg.
På samme måte som 1981, 1991 og 2001 var merkeår har også 2011 nå blitt nettopp det
Game over!
Så kom jeg på det - den skjermen kjøpte jeg på dagen 11.september i Oslo. For en underlig tilfeldighet og skrive om det nå.
Vi var i Seljord på Korsvei og jeg lærte meg tango da det smalt. Kvelden ble spesiell, nydelig gudstjeneste i teltet akkompagnert av joikingen til Frode Fjellheim. Påfølgende Taize-meditasjon startet med den første "empati"-meldingen jeg hørte fra utlandet: broder Alois. Selv om vi lite viste og ikke så noe særlig nyheter før vi kom hjem idag, vil jeg si at å være sammen i bønn er uvurderlig.
Tider forandrer seg.
På samme måte som 1981, 1991 og 2001 var merkeår har også 2011 nå blitt nettopp det
fredag 15. juli 2011
I blogg-siget
På samme viset hadde var det nesten idag som igår. Jeg tok kontroll over min (sommer)dag.
Plukket kamille etter middagen. Tenkte på slutten av In treatment, de gode poengene.
At jeg hadde det godt med meg selv. Etterpå plukket jeg litt (gul)rips til kveldskoz.
Det er også litt rart å ikke ha en liten nevø på besøk, dele interesser (for blant annet monarda-plukking).
Hesjaen vi satte opp først på dagen i Kleiverud tenkte jeg: ein hesja er mer enn ord, den er tålmodig
Plukket kamille etter middagen. Tenkte på slutten av In treatment, de gode poengene.
At jeg hadde det godt med meg selv. Etterpå plukket jeg litt (gul)rips til kveldskoz.
Det er også litt rart å ikke ha en liten nevø på besøk, dele interesser (for blant annet monarda-plukking).
Hesjaen vi satte opp først på dagen i Kleiverud tenkte jeg: ein hesja er mer enn ord, den er tålmodig
torsdag 14. juli 2011
Monarda lyser opp hagen som en solnedgang for sjelen
In treatment episode 29 (sesong 2) avsluttet i solnedgangen fra vinduet. STERK episode, og for once there was summer. En dag med hesjing og sol. Etterpå satt jeg i hagen kl19 tipper jeg, plukket kamillie, kamilleplantene har snart gjort sitt og mange and starts to die.
Monardaen blomsterer
Nå tar den vår oppmerksomhet i dagene framover. Den lyser opp hagen i ett gammelt sinn.
Livsfaser, ingenting slutter - det er andre som tar over.
Tenk jeg kan ikke huske sist kveldshimmelen var så vakker rød - som monarda
Jeg kjenner på at jeg eldes på den måten at jeg tar det mer med ro angående sommerarbeidet, det går som det går. Tenk jeg drev på til klokka 23 somme dager for å berge avlingen.
Nå tar jeg skritt for skritt og ikke disse skippertakene
Kanskje jeg gjør som fra tv-serien: jeg lar skje hva som skjer
det er vanskelig, vi ser ut som idoiter. om vi mangler noko så er det ydmykhet.
Pussig tanke om terapeuter og bønder hohoh
gjer som som du tror du er til hjelp
Monardaen blomsterer
Nå tar den vår oppmerksomhet i dagene framover. Den lyser opp hagen i ett gammelt sinn.
Livsfaser, ingenting slutter - det er andre som tar over.
Tenk jeg kan ikke huske sist kveldshimmelen var så vakker rød - som monarda
Jeg kjenner på at jeg eldes på den måten at jeg tar det mer med ro angående sommerarbeidet, det går som det går. Tenk jeg drev på til klokka 23 somme dager for å berge avlingen.
Nå tar jeg skritt for skritt og ikke disse skippertakene
Kanskje jeg gjør som fra tv-serien: jeg lar skje hva som skjer
det er vanskelig, vi ser ut som idoiter. om vi mangler noko så er det ydmykhet.
Pussig tanke om terapeuter og bønder hohoh
gjer som som du tror du er til hjelp
onsdag 6. juli 2011
Følelse av noe nytt
Disse siste to dagene
en gjennomlevelse av å gå side ved side av fortiden. Jo jeg går på kjente stier
men det å se uten å se
føle uten å behøve
for ett og to år siden var punktene de samme
men øyeblikket
de øyeblikkene
ligger der
Før man vet ordet av det får ideen en vri av andre igjen, det blir ikke full repitisjon
Det man gjør for andre får man også igjen fra noen andre derigjen
en gjennomlevelse av å gå side ved side av fortiden. Jo jeg går på kjente stier
men det å se uten å se
føle uten å behøve
for ett og to år siden var punktene de samme
men øyeblikket
de øyeblikkene
ligger der
Før man vet ordet av det får ideen en vri av andre igjen, det blir ikke full repitisjon
Det man gjør for andre får man også igjen fra noen andre derigjen
torsdag 23. juni 2011
Vestlandsdrøm
Denne juni-måned har jeg nesten gjort som tornerose. Jeg har gått inn i en tilstand hvor jeg har gjort mer eller mindre ingenting. I en tilstand av ro. Vente-modus. Tå-negelen har jeg nevnt før, så foten min trenger å leges videre. Dette at eik før ask gir plask har ennå ikke slippi taket så sol og slåttearbeid står på stedet hvil fortsatt. Høstplaner er ikke spikra.
Kortsiktigheten rår. Og jeg fant ut at jeg ville unne meg en tur tilbake til draumen om vestlandet. Dette var nemlig siste uka at ei klassevenninne er budeie i Stondalen i Aurland så jeg dro av sted. Vist du vil noe nok jobber universet med deg så du skal få det til.
Stondalen forbinder jeg med bratt nedover-tur da vi ikke fant den rette veien ned fra Hovdungo i 2005. Nå fikk plassen en helt ny mening – nå yret det av liv. Så vidt ute av bilen ser jeg geiteflokken og så fører budeia an i flokken og det blir en lang, lang rekke av 124 mjølkegeiter og 38 killinger. Sola skinn, her skjønner jeg at budeia liker seg. Ho har vært her i to uker – første uka var stille, mens i den andre har det vært mye besøk. Og nå var ei barndomsvenninne kommet kvelden før meg. Det er lenge siden jeg har maskinmelket geiter (i januar) og i fri tilstand enda lenger siden (Sinjarheim juli i fjor). Virkelig fint å være med på 17-stellet og ha god tid til å prate etterpå om stort og smått.
Turmulighetene er mange herfra men siden hun ikke hadde gått til Hovdungo var det på sin plass og dit fra Aurlandsdalen mente jeg. Neste dag lå toka klokka 6 men geitene måtte uansett melkes først, så tok vi bussen 0915 gjennom en tunnel, fra Berdalen rett inn på Aurlandsdals-ruta. Vi hadde rikelig tid og gikk innom Berekvam, Vetlehelvete og badet i elva der den lå rolig (alle vet vel jo hvor dramatisk dalen er). Det positive hadde vært at vi begynte vandringen i skyggen og ble ikke for varme, mens sola fikk mer spillerom etter hvert. Ja nå begynte oppturen fra Bridlibrui opp til Teigen, men enda var det langt igjen til Hovdung og kreftene svant litt hen. Skritt for skritt, meter for meter, mens vegetasjonen forandret seg. I Aurlandsdalen møtte vi bare en person, mens jeg mildt sagt ble overrasket over å treffe to turgåere på denne stien. Det negative var at kameraet var gått tom for strøm og flaskene tomme for vann, men for hvert skritt vi tok ville vi før eller siden komme nærmere neste vannkilde. Lykken lister seg ut fra den minste kilde, vi hørte en klinkende lyd og fant en nedgravd bekk. Utsikten på høyeste punkt var underbar. Nå startet nedstigningen fra Hovdongo og denne gangen fulgte vi stien (i motsetning til 2005). Helårskoene holdt godt på beina og tånegelen min men det leita litt på hælen for steg etter steg nedover bratta. Verre var det for nummer tre så til slutt bar det barbeint nedover. Budeia hadde ingen problemer men når me endelig så fjøset langt der nede var det noen underlige prikker på feil side av gjerde. Til min store glede nedte ikke turen med en total nedtur, det gikk litt opp igjen til stølen. Klokka var presis 17. Timingen var perfekt men geitene tok det litt tid å få på rette siden av gjerdet. Budeia kunne drive på mens jeg fikset geiter og hull i gjerdet og Ingen manglet!
Ja Aurland du Aurland, her er det fint å være i godt lag. Men heimen kaller også så jeg dro til slutt hematt neste dag etter en stopp på SJH. Klokka var på 17 og denne dagen var også velsignet med sol, men på tilbakeveien tok regnet atter over.
Eik før ask gir plask.
Jeg tenkte etter at jeg har det, med å vende raskt tilbake på snarvisitter til eventyrlandene: Heistadmoen (2mnd), Alta (3md), Slåttlia (6 mnd), Hemsedal (1mnd) og nå Aurland (2 uker)
mandag 13. juni 2011
Trosten
Jeg tenker på noe å skrive. Skal det ha noe moro ved seg, eller skal det var melankoli, dagsaktuell kanskje. Nei det er så mangt og ordene vil uansett flyte rundt som elvene gjør.
Først av alt er jeg hjemme i østlandshjemmet under Norefjell.
Nummer to er at jeg besøkte legen, og legen ristet på hodet og nå er det gjort. Negelen på høyre storetå er beskåret. Elendigheten med nedgrodd negel siden påske er over.
Var det hele ein draum? – tittelen på skolefilmen etter 2år på SJH, den etterfølger meg i drøm etter drøm. Ganske intenst av og til og jeg har glemt å skrive opp en del av dem.
Men enkelt sagt så savner jeg Aurland utrolig.
Jeg tok meg god tid å si hadet til skolekameratene. Ja ikke før to uker etter den siste eksamen dro jeg hjem. Og så kom regnet
Jeg har sittet inne med storetåa i hvitt og venter på at det skal gro. Jeg blir minnet på hvordan mor og pappa svinser rundt her hjemme. Selv om regnet ikke ga seg drev pappa på og slo i hagen. Galning tenkte jeg mens jeg las i bursdagsgaveboka: ”der ingen skulle tru at nokon kunne bu”. Nå er det andre dagen med sol og jeg har lagt merke til en liten krabat som virker å sette stor pris på at pappa har slått graset. En trost spaserer rundt og rundt med nesen i sky, napper opp noen kryp. Ja for en krabat, brystkassa fram og for en aristokratisk holdning.
Sauebjeller og sauebreking lar høre fra seg uttomgards.
For nokre historier Bruaset formidlar gjennom boka si. Ja det er mykje interessant og eg sit og tenkjer. Trost og tær. Framtid og planar. Ja planar har eg ikkje nemnt og det er fordi eg ikkje veit noko konkret enno.
Til sist: trø meg ikke for nære, jeg er redd for å bli tråkket på tærne og at gjengroingen av tåa ikke skal gå bra. Jeg satt og las og så kjente jeg noe der nede – det var et stabeist av et innsekt som ikke ville gå rundt men gjennom beinet. Makan til Per Gynt altså.
Det er juni i Aurland og det er i grunn litt trist
å reise frå dalen kor eg har levd og spist
For eg husker de minnan som gjorde meg godt
de er mange og det er så flott
Kom i hug alle ting i fra morgon til kveld
Det var bading og ball, men moro likevel
Det var skuledagar kor med møtte opp
og pusla med stort og med smått
Det er over no ja det veit eg for vist:
Vi går kvar vår veg uti hist og i pist
Etter to år med lærdom håpar eg vegen den veit
kor hen den fører meg
(melodi: Mai i Aurland)
onsdag 1. juni 2011
Veken brenner ut
Det gikk først opp for meg i går: NÅ går vi hver til vårt. Kristina dro til Urnes med all bagasjen sin. På vei til den siste sangøvinga i Sogndal snakket vi om jordbruksskolen hele tiden, og med ett følte jeg meg historisk selv, jeg er jo selv blitt en del av historien, historien fra SJH.
Nå sitter jeg å venter på at den siste dvden blir brent, og bildearkivet kan bli avsluttet. Alle har fått sin kopi av, sin del av digitale minner.
Veken brenner ut, det stunder mot slutten. For et race det har vært.
Nå sitter jeg å venter på at den siste dvden blir brent, og bildearkivet kan bli avsluttet. Alle har fått sin kopi av, sin del av digitale minner.
Veken brenner ut, det stunder mot slutten. For et race det har vært.
mandag 30. mai 2011
Drømmeformelen er funnet
Jeg er så glad over noe jeg fant på søndag
exiftool "-FileName<DateTimeOriginal" -d "%Y%m%d_%H%M%S%%-c.%%e" dir
exiftool "-FileName<DateTimeOriginal" -d "%m%d%%-c.%%e" dir
IT made my day - denne gjør videre bildearkivering til en lek. HURRA.
exiftool "-FileName<DateTimeOriginal" -d "%Y%m%d_%H%M%S%%-c.%%e" dir
exiftool "-FileName<DateTimeOriginal" -d "%m%d%%-c.%%e" dir
IT made my day - denne gjør videre bildearkivering til en lek. HURRA.
tirsdag 17. mai 2011
Var det ein draum?
Fyrste morgon på mange uker
Fyrste gong på mange uker at jeg våkner og er utrolig trøtt, klokka 8. Det er utrolig seint. Føles som en evighet og husker ikke sist tilsvarende oppvekkelse tok til. Jobber med bildepresentasjon og minnecd til avsluttningen på to år på SJH. Stikkordet er om det hele var ein draum? Imorgon trekkes eksamen til fredag. Idag er det nasjonaldagen. Ifjor sang jeg sammen med koret i Lærdal, i år bare i Aurland som ein del av kyrkjelyden. Været er som vanlig ikke noe å skryte av.
17.mai, men det er 27.mai det hele er slutt.
Fyrste gong på mange uker at jeg våkner og er utrolig trøtt, klokka 8. Det er utrolig seint. Føles som en evighet og husker ikke sist tilsvarende oppvekkelse tok til. Jobber med bildepresentasjon og minnecd til avsluttningen på to år på SJH. Stikkordet er om det hele var ein draum? Imorgon trekkes eksamen til fredag. Idag er det nasjonaldagen. Ifjor sang jeg sammen med koret i Lærdal, i år bare i Aurland som ein del av kyrkjelyden. Været er som vanlig ikke noe å skryte av.
17.mai, men det er 27.mai det hele er slutt.
søndag 1. mai 2011
Taize - Paris - Aurland - Bergen
Nå mister sønsteby - hvordan føles det å ha 120 mennesker som venter på deg?
Sjelero i taize - det trengs mange flere ord og blogginnlegg for å fortelle om alt vi opplevde der
Dyrehagen i Paris og så ser jeg kinofilmen "vann til elefanter en uke etterpå
Skikkelige møkkadager på skolen hvor det gikk trått med våronna.
Hagemesse-stand under Grieghallen - timevis av frivillig stående-tid for å dele ut info om økologisk (oikos og skolen min).
MEN en ting er felles: Et vanvittig bra vær og sol hver eneste dag.
Vanvittige 2 uker og nå er det ikke lenge igjen til den 27.mai - da er det slutt
Sjelero i taize - det trengs mange flere ord og blogginnlegg for å fortelle om alt vi opplevde der
Dyrehagen i Paris og så ser jeg kinofilmen "vann til elefanter en uke etterpå
Skikkelige møkkadager på skolen hvor det gikk trått med våronna.
Hagemesse-stand under Grieghallen - timevis av frivillig stående-tid for å dele ut info om økologisk (oikos og skolen min).
MEN en ting er felles: Et vanvittig bra vær og sol hver eneste dag.
Vanvittige 2 uker og nå er det ikke lenge igjen til den 27.mai - da er det slutt
mandag 11. april 2011
eg likar ikkje tanken
Tanken på å reise fra aurland.
Tanken hang da jeg gikk fra kinoen igår kveld. varm vår
dette er min dal
eg likar meg i denne dalsprekken
Tanken hang da jeg gikk fra kinoen igår kveld. varm vår
dette er min dal
eg likar meg i denne dalsprekken
søndag 10. april 2011
Filmsnakk
Dette er ganske sært - jeg har nettopp vært på kino og så titter jeg innom tven og der går det en dokumentar om nettopp den filmen jeg har sett: "Kongens tale". Jeg likte den godt, mye vittigheter, og noen punkter for evigheten. Klassiske mesterverk ble også blandet inn på en glimrende måte.
lørdag 9. april 2011
Vårens hjelper
Jeg har sett årets første hestehov!
Dette var på vei på sykkel til Flåm og da får en litt mer tid på å trekke inntrykk til seg! Våren får mer og mer tak på Aurland. Jeg tok flåmsbana (9-toget) for jeg hungret etter skikkelig sol, det fikk jeg oppå fjellet til de grader. Gikk av på Vatnahalsen og labbet av gårde på skaraen ned til Reinungen (toget snur oppe på Myrdal og derfor hadde jeg god tid i solen). Manglet solbriller så jeg var akkurat passe lenge oppe i snøriket.
Nede i vår rike hadde jeg fått i oppdrag å ryddet en hage, jeg fikk låne traktor og kjørte ned i sentrum og rygget meg inn ved siden av ica og puben. Så rakte jeg resten av dagen og fyltet tilhengeren. Det som var koselig var at noen av de andre naboene også bedrev hagearbeid - kom igjen sa jeg, last kvisten din på lasset mitt.
Den tirrende solen på morgenkvisten blke borte når jeg toget tilbake. Jeg gjorde meg også den erfaring at man blir utrolig rik av å holde fokuset ut en side om gangen (i sterk kontrast til turistene som flyr fra den ene til den andre siden). På vei opp så jeg vestsiden og ned østsiden. Dette ble tredje gangen jeg brukte Flåmsbana i år - har årskort så banen bare venter på at jeg skal ta flere turer.
Dette var på vei på sykkel til Flåm og da får en litt mer tid på å trekke inntrykk til seg! Våren får mer og mer tak på Aurland. Jeg tok flåmsbana (9-toget) for jeg hungret etter skikkelig sol, det fikk jeg oppå fjellet til de grader. Gikk av på Vatnahalsen og labbet av gårde på skaraen ned til Reinungen (toget snur oppe på Myrdal og derfor hadde jeg god tid i solen). Manglet solbriller så jeg var akkurat passe lenge oppe i snøriket.
Nede i vår rike hadde jeg fått i oppdrag å ryddet en hage, jeg fikk låne traktor og kjørte ned i sentrum og rygget meg inn ved siden av ica og puben. Så rakte jeg resten av dagen og fyltet tilhengeren. Det som var koselig var at noen av de andre naboene også bedrev hagearbeid - kom igjen sa jeg, last kvisten din på lasset mitt.
Den tirrende solen på morgenkvisten blke borte når jeg toget tilbake. Jeg gjorde meg også den erfaring at man blir utrolig rik av å holde fokuset ut en side om gangen (i sterk kontrast til turistene som flyr fra den ene til den andre siden). På vei opp så jeg vestsiden og ned østsiden. Dette ble tredje gangen jeg brukte Flåmsbana i år - har årskort så banen bare venter på at jeg skal ta flere turer.
torsdag 7. april 2011
Litt mer å skrive ned
Nå er den store konserten ferdig. På ny tømmes hodet fullstendig.
Målet er unnagjort og det låt bra hele veien. Jeg har ikke funnet noe reaksjoner på nettet om begivenheten, det jeg kan dele er lista over sangene. Det siste i forberedelsene var da vi hørte på Tone som trengte hjelp med Argentina-sangen. "Ja" tenkte vi "det er langtfra lett alt sammen".
"Jeg er de tusen vinder" - utrolig flott dikt i grunn og markering av det uhyrlige som fortsatt pågår i Japan. Lar det ligge som et slør - kanskje du som leser skjønner hvis du undersøker.
Jeg leser en fantastisk bok jeg fikk av lilleøster; Skuret. Den blir ganske sikkert utlest i løpet av uka.
Fylles av sannheter OG spørsmål / tanker som jeg en gang har stilt meg, blir besvart. MEN jeg venter på andre svar også - japp håper de finner meg.
Målet er unnagjort og det låt bra hele veien. Jeg har ikke funnet noe reaksjoner på nettet om begivenheten, det jeg kan dele er lista over sangene. Det siste i forberedelsene var da vi hørte på Tone som trengte hjelp med Argentina-sangen. "Ja" tenkte vi "det er langtfra lett alt sammen".
"Jeg er de tusen vinder" - utrolig flott dikt i grunn og markering av det uhyrlige som fortsatt pågår i Japan. Lar det ligge som et slør - kanskje du som leser skjønner hvis du undersøker.
Jeg leser en fantastisk bok jeg fikk av lilleøster; Skuret. Den blir ganske sikkert utlest i løpet av uka.
Fylles av sannheter OG spørsmål / tanker som jeg en gang har stilt meg, blir besvart. MEN jeg venter på andre svar også - japp håper de finner meg.
søndag 3. april 2011
Ein forventing på forhånd
Det er tidlig søndag morgon. Hele skolen søv.
Et nytt høgdepunkt nærmar seg: Kan du høyre folket syng - ei reise i musikalane si verd.
Denne uka har vært siste innspurt frå vår side i Lærdalskoret som bidrar på seks av songane som skal framføres. (i utgangspunktet skulle vi også ha sunge to songar frå Les Miserables men det blei kutta ut til fordel for ei markering av katastrofen som har ramma Japan).
Den siste ukas prøver har ikkje vært krevjande for koret men det dei musikalske inntrykka har vore mange frå dei andre musikarane frå korps, band og solistane ikkje minst.
No slikt og såpass stort har eg aldri vori med på – men det er godt å vite at konserten på langt nær stor og faller på oss i koret.
Det er ikkje vanskeleg og samanlikne openbaringa om korleis heile konserten blir sjåande ut. Pennestrøk for pennestrøk blir lagt. På onsdag høyrte me det meste av programmet, men me måtte reise før heile prøva var ferdig (seint for oss aurlendingar som hadde reist heilt til Sogndal på kvelden). I går spilte me gjennom heile konserten og det blir så flott. Det einaste som manglar er ein av solistane som me har mildt sagt store forventingar til: Tone Damli! I går gikk noen av dei andre flotte solistane som Sogndal har å by på inn i hennar rolle. It is just one word to say: MAGIC.
No ventar eg berre på å synge det me maktar i musikalane si verden.
Det må jo også seiast at det går enormt med tid og tålmod, men eg har forståing for at det trengs jobbing og terping for at konserten blir ein oppleving.
Et nytt høgdepunkt nærmar seg: Kan du høyre folket syng - ei reise i musikalane si verd.
Denne uka har vært siste innspurt frå vår side i Lærdalskoret som bidrar på seks av songane som skal framføres. (i utgangspunktet skulle vi også ha sunge to songar frå Les Miserables men det blei kutta ut til fordel for ei markering av katastrofen som har ramma Japan).
Den siste ukas prøver har ikkje vært krevjande for koret men det dei musikalske inntrykka har vore mange frå dei andre musikarane frå korps, band og solistane ikkje minst.
No slikt og såpass stort har eg aldri vori med på – men det er godt å vite at konserten på langt nær stor og faller på oss i koret.
Det er ikkje vanskeleg og samanlikne openbaringa om korleis heile konserten blir sjåande ut. Pennestrøk for pennestrøk blir lagt. På onsdag høyrte me det meste av programmet, men me måtte reise før heile prøva var ferdig (seint for oss aurlendingar som hadde reist heilt til Sogndal på kvelden). I går spilte me gjennom heile konserten og det blir så flott. Det einaste som manglar er ein av solistane som me har mildt sagt store forventingar til: Tone Damli! I går gikk noen av dei andre flotte solistane som Sogndal har å by på inn i hennar rolle. It is just one word to say: MAGIC.
No ventar eg berre på å synge det me maktar i musikalane si verden.
Det må jo også seiast at det går enormt med tid og tålmod, men eg har forståing for at det trengs jobbing og terping for at konserten blir ein oppleving.
fredag 25. mars 2011
En ende
Nå går mye mot slutten
- Snøen har forsvunnet fra Aurlandsvangen
- Mange, mange klasseturer de siste ukene – kan umulig få tid til flere slike
- Bare 5 uker igjen med undervisning på SJH
- Noen ansatte slutter og andre lærere kjem tilbake
- - og vi snakket om det å bli pensjonist med skogbrukslæreren vår
- Epletrærne ved undervisningsbygget har blitt sanerte (altså hogget ned) og blir brukt som geite-beite
- Dreadsen min har også blitt klipt bort
- vårjevndøgn på søndag
- Stor musikk-konsert uka etterpå – dirigenten i Lærdalskoret slutter til høsten
- Tyveårene har tatt slutt
Så hva nå?
Jeg er tom i hodet. Heftige uker har gått. Nå tvinger mange nye spørsmål seg inn – hva skal jeg fylle 30-årene med? Jeg ser meg i speilet og ser en gutt som ser forbaska ung ut. Jeg har ikke vært så kort på håret siden jeg var 20!
Men jeg, er gammel, og samtidig, jeg er (fortsatt)
Pure ung – og samfunnet har ikke fått meg plassert der de gjerne skulle sett meg stasjonert. Ønsker meg nye svar etter påsken.Men det er ikke helt sant at alt tar en ende - en gammel elev som gikk i klassen vår vender tilbake.
Ser fram til en stille uke i Taize også
fredag 11. mars 2011
Mars-tid
En klisjé – utrolig mange ting å fortelle om
Jeg har skrevet det før og gjort det før. Men før jeg tenker altfor mye på klisjer og på ting som skal skje framover. Dette har hendt.
En beretning om vinterferie hvor skiene sto i fokus. Helgen etterpå dro jeg på ny skitur, denne gang fra Hallingskeid til Myrdal. Jeg fikk med fire stykk som ble med på denne dagsturen. Været ble endelig bra på søndag – så da dro vi med flåmsbana til fjells. Denne strekningen hadde jeg ikke gått før men for det meste handlet det om å bevege seg over fire vann.
Men
Ja det ble et men i det vi krysset togslinja i enden av kveldevatnet. Her gikk rallarvegen nedi en trang dalåpning. Her gikk det litt for fort og rutevalget som skulle være det beste ble glemt i utfordringene som stod foran oss med å få oss velberget gjennom dette partiet. Så tanken på hvor det hadde vært best å ferdes kom etterpå og jeg ble nok litt stresset over gruppa trengte mye lenger tid på forflytningen enn planlagt. Så jeg gjorde en feilbeslutning til som ikke bedret tidssituasjonen. Plan A om å rekke Flåmsbana og dans på samfunnshuet nedi Flåm forsvant. Dog to av oss kunne rekke toget men jeg ble igjen for de tre andre som strevde i en siste bakke. Så jeg sa til vår sistemann at han bare måtte gå på så ville han nok rekke det. Det skulle tatt seg ut om jeg også hadde stukket av. Plan B var nå å ta inn på VatnaHalsen hotell hvor jeg tre uker tidligere hadde overnattet i forbindelse med kor-seminar. Vi så toget reise på 2kilometers avstand. Så trasket vi opp mot hotellet og det så i grunn litt mørkt ut og når vi ankom sto en mann og skulle til å låse hele hotellet: hadde dere kommet fem minutter senere ville dere kommet til låst dør. Så flaks i uflaks. Vi fikk noen rundstykker og kunne legge oss varmt og godt innendørs. Dette ga assosiasjoner til sangen Fenomonalt: nok for meg er et lite kott, langt fra kulda og varmt og godt. Vi fant ei sangbok av Prøysen og sang resten av kvelden. Den siste var du skal få en dag i morra som rein og ubrukt står.
Så neste dag våknet vi til frokost klokka åtte mens skolen startet på SJH. Med første tog ned rakk vi middagen på skolen. Så hadde vi hatt 30minutter mer å gå på skituren vår ville denne historien blitt en annen historie men den ga oss mye lærdom.
Vi har vært på grisetur de siste dagene på Hedemarken. Utegris og innegris, og mye musikk i minibussen, ja vi kjørt skikkelig feil i Elverum og oppdaget ikke dette før etter 15min. Det ble mer hotell på Fokhol hvor vi overnattet to netter. Jeg fikk nesten litt lyst til å studere på Blæstad hvis det hadde vært slik at jeg hadde vært yngre og gjort andre studievalg.
Ja og nå er det under to uker til 30årsdagen min. Vi skal på skoletur den dagen også til Vik der vår inspirerende lærer kommer fra. Og om noen timer så er det mer sang-øving foran den store konserten vi ser fram til 3.april
torsdag 24. februar 2011
I skisko gjennom Oslo
En reise gjennom Oslo med ski startet.
Vinterferien min allerede vært innom Hafslo, deretter Krødsherad og nå i tigerstaden. Gikk av på Lysaker i kveld og gikk på ski gjennom gater og forbi biler til Stabekk. Jeg følte meg som Pingu med sin lange føtter når jeg gikk videre på ski på asfalten til Stabekk stasjonen.
Fredag: Tittet på diakonhjemmet-høgskolen til minstesøster. Dro til Serieteket, liker den plassen kjempegodt altså. Det var fint å lese tegneserieromanen Fabler (2stk) og før jeg viste ordet av det så stengte biblioteket. Diltet rundt hele dagen med skibaggen under armen altså.
Lørdag: Ski-VM
Vinterferien min allerede vært innom Hafslo, deretter Krødsherad og nå i tigerstaden. Gikk av på Lysaker i kveld og gikk på ski gjennom gater og forbi biler til Stabekk. Jeg følte meg som Pingu med sin lange føtter når jeg gikk videre på ski på asfalten til Stabekk stasjonen.
Fredag: Tittet på diakonhjemmet-høgskolen til minstesøster. Dro til Serieteket, liker den plassen kjempegodt altså. Det var fint å lese tegneserieromanen Fabler (2stk) og før jeg viste ordet av det så stengte biblioteket. Diltet rundt hele dagen med skibaggen under armen altså.
Lørdag: Ski-VM
fredag 11. februar 2011
Den første sola
Endelig så vi sola direkte i øynene for første gang i Aurland i år. Mørketida er over men nå blir det kaldt.
fredag 4. februar 2011
Geit
Mine erfaringer
Ikke lag sugemerker
ikke ha vann på tanken
melk alle geiter (even hørte på ei geit og hørte at hun ikke var blitt melka
Blod i spene - fint å ha noen som liker å håndmelke
Melka ble bedre fra dag til dag - jordbæryougurt til naturell
splinter i filteret (litt dumt)
Lauvskjerv brukt i helga - husk å ta vekk kvisten
Ikke lag sugemerker
ikke ha vann på tanken
melk alle geiter (even hørte på ei geit og hørte at hun ikke var blitt melka
Blod i spene - fint å ha noen som liker å håndmelke
Melka ble bedre fra dag til dag - jordbæryougurt til naturell
splinter i filteret (litt dumt)
Lauvskjerv brukt i helga - husk å ta vekk kvisten
lørdag 22. januar 2011
Tanke uten ord
At noe er på gli - lever sitt eget liv!
Akkurat nå er det ingen overflod av noe - men likevel hersker tanker
ingen spesiell tanke tilpasset ord - etter lesing og lytting og være
Det hele er på nippe til å være for enkelt - internatet er nesten tomt denne helgen.
Likevel er det i denne tid noen igjen av ytterst nødvendighet
Jeg vil sikre meg sluttstrek over den første forkjølelsen og alle omstendigheter spilte på min side når vi dro på skoletur til vossebia. Kun et gardsbesøk? nei det var mye mer! Vi fikk etterhvert alle utdelt håndkle og en skål oppvarma velvære-vann. Jeg vet mange ting som er bra som jeg gjerne skulle unnet meg mer av (osteopati feks) og dette var netttopp et slik tiltak; innhalering av "heksebrygg" under et håndkle.
Jeg opplever en dag full av nederlag - det er svært lenge siden jeg hadde sett på "Dykkerklokken og sommerfuglen" og speielt tankene til Jean-Dominique Bauby når filmlerret okkuperes av isblokker som deiser i vannet. Jammen fant jeg sitat også på en måte:
Akkurat nå er det ingen overflod av noe - men likevel hersker tanker
ingen spesiell tanke tilpasset ord - etter lesing og lytting og være
Det hele er på nippe til å være for enkelt - internatet er nesten tomt denne helgen.
Likevel er det i denne tid noen igjen av ytterst nødvendighet
Jeg vil sikre meg sluttstrek over den første forkjølelsen og alle omstendigheter spilte på min side når vi dro på skoletur til vossebia. Kun et gardsbesøk? nei det var mye mer! Vi fikk etterhvert alle utdelt håndkle og en skål oppvarma velvære-vann. Jeg vet mange ting som er bra som jeg gjerne skulle unnet meg mer av (osteopati feks) og dette var netttopp et slik tiltak; innhalering av "heksebrygg" under et håndkle.
Jeg opplever en dag full av nederlag - det er svært lenge siden jeg hadde sett på "Dykkerklokken og sommerfuglen" og speielt tankene til Jean-Dominique Bauby når filmlerret okkuperes av isblokker som deiser i vannet. Jammen fant jeg sitat også på en måte:
...beklagelse for en svunnen fortid og, fremfor alt, anger for tapte muligheter: kvinnene vi var ute av stand til å elske, de sjansene vi ikke klarte å gripe, øyeblikk av lykke vi lot drive bort. Det virker for meg som at hele livet mitt var ingenting annet enn en rekke av små tilløp: et veddeløp hvor vi viste resultatet på forhånd, men hvor vi ikke turte satse på vinneren.
Gjør det helt... ikke stykkevis og...
Jeg har også lest noen internett-tanker og fulgt en som var og er på reise - det var fint.
Trodde jeg viste hva den siste kvelden skulle inneholde men det ble skøvet en kveld fram. Jeg lærte bort spillet backgammon istedenfor og gjorde på sett og vis det beste ut av kvelden - det du gir bevisthet får kraft.
Nå skal jeg låne "Julie & Julia" og vise fram i kveld - et skikkelig bra juleminne
Tenke uten ord
Trodde jeg viste hva den siste kvelden skulle inneholde men det ble skøvet en kveld fram. Jeg lærte bort spillet backgammon istedenfor og gjorde på sett og vis det beste ut av kvelden - det du gir bevisthet får kraft.
Nå skal jeg låne "Julie & Julia" og vise fram i kveld - et skikkelig bra juleminne
The only time to eat diet food is while you're waiting for the steak to cookJa titt på flere sitater fra Julia Child også. Unn deg sjansene
søndag 16. januar 2011
Værlig uke
Jeg skulle ha skrivi noe om at været er ustabilt nå.
Forrige søndag i hard vind ute på aurlandsfjorden i båt og kajakk, tungt å ro (og skummelt i kajakk) - dette var opptakten til snøen som kom til vår store overraskelse tirsdag. Noen lagde snøborg, mens det var perfekte forhold i badstua. Så har vi vært redde for regn og regn har det kommet, derfor var det smart å gå skitur (lør)dagen før - men slitsomt til tusen var det opp 480moh med disse greiene som heter... feller. Lenge siden jeg ble så sliten som da. Etterpå har det regnet i 24timer på samme måte som det snødde 24 timer.
Vi får vær og gir fra oss.
Ja slik vestlandsvær hadde vi ikke ifjor
Forrige søndag i hard vind ute på aurlandsfjorden i båt og kajakk, tungt å ro (og skummelt i kajakk) - dette var opptakten til snøen som kom til vår store overraskelse tirsdag. Noen lagde snøborg, mens det var perfekte forhold i badstua. Så har vi vært redde for regn og regn har det kommet, derfor var det smart å gå skitur (lør)dagen før - men slitsomt til tusen var det opp 480moh med disse greiene som heter... feller. Lenge siden jeg ble så sliten som da. Etterpå har det regnet i 24timer på samme måte som det snødde 24 timer.
Vi får vær og gir fra oss.
Ja slik vestlandsvær hadde vi ikke ifjor
lørdag 1. januar 2011
fredag 24. desember 2010
Juleaften
Et par ting som ikke gikk etter planen i trondheim på denne dagen hvor vi feirer jesu fødsel for 2010år siden:
Ikke alle fikk slippe inn i Nidarosdommen så halvparten av familien dro til Vår Frues kirke isteden. Der opplevde vi en sterk og bevegelig preken og jeg husker ordet takk og medmenneske.
Ja vi har en RISK-omgang gående også og jeg er spent på hvem som vinner (det blir nok ikke meg men jeg er med). Julenatt nærmer seg og jeg gleder meg til flere overraskelser. Jeg er langtfra forberedt meg i år som ifjor men jul blir det uansett nå
Ikke alle fikk slippe inn i Nidarosdommen så halvparten av familien dro til Vår Frues kirke isteden. Der opplevde vi en sterk og bevegelig preken og jeg husker ordet takk og medmenneske.
Ja vi har en RISK-omgang gående også og jeg er spent på hvem som vinner (det blir nok ikke meg men jeg er med). Julenatt nærmer seg og jeg gleder meg til flere overraskelser. Jeg er langtfra forberedt meg i år som ifjor men jul blir det uansett nå
lørdag 18. desember 2010
Billett til jul
Endelig har koret fått sunget julen i Lærdal. Vi startet tidlig og reiste fra skolen kl 13 og varmet opp før julekonserten begynte kl 17. Jeg ble utrolig varm i hodet under gjennomsynging av Amazing Grace - det var rent underlig. Kyrie i Faures Reqium gikk også bra når jeg fikk skikkelig fotfeste under beina i korhuagen som var stabla opp. Nervøs var jeg bare en liten stund.
Dagens kapittel i Julesmysteriet handlet om/eller hadde en undertittel om at Guds rike er åpent for alle, også for dem som reiste uten billett. Og det hadde ikke vi til konserten men vi var jo med og bidro så bra vi kunne. Samferdselsministren hørte på oss også. Imorgen blir det noe av det samme programmet i Sogndal og så reiser inn i ferien og ender forhåpentligvis opp i Trondheim på julaften.
Dagens kapittel i Julesmysteriet handlet om/eller hadde en undertittel om at Guds rike er åpent for alle, også for dem som reiste uten billett. Og det hadde ikke vi til konserten men vi var jo med og bidro så bra vi kunne. Samferdselsministren hørte på oss også. Imorgen blir det noe av det samme programmet i Sogndal og så reiser inn i ferien og ender forhåpentligvis opp i Trondheim på julaften.
mandag 13. desember 2010
Diplom
Jeg har fått et diplom idag: for godt oppmøte på danse-mandagene.
Jeg har glemt noe viktig ikveld, nøklene til rommet mitt ligger igjen på danselokalet
Jeg har vært med på mye morro imorres, luciaferd rundt på skolen og tråkket på en katt som veste
Jeg føler meg litt trøtt også, men mest glad over at dagene kan fylles, luker åpnes, liv leves,
Jeg har glemt noe viktig ikveld, nøklene til rommet mitt ligger igjen på danselokalet
Jeg har vært med på mye morro imorres, luciaferd rundt på skolen og tråkket på en katt som veste
Jeg føler meg litt trøtt også, men mest glad over at dagene kan fylles, luker åpnes, liv leves,
fredag 12. november 2010
Helter før i tiden og nå
Det var en gang i 1992 i Nintendo-bladet at to historier dukket opp om heltene Mario og Zelda. Disse fikk jeg ikke lest ferdig før langt utpå 00-tallet. Jeg var like ved å kjøpe Nintendo Wii denne uken og da kom jeg til å tenke på disse heltene.
Forresten så skjedde det dramatikk på skolen i går. Veksthuset kunne med en porsjon mer uflaks ha brent ned. En tankevekker! Men vi har helter også på skolen som reddet situasjonen som ble skapt av noe som i utgangspunktet var uskyldige luftballonger (laget av silkepapir).
Nei vi for forholde oss mest til virkeligheten
torsdag 4. november 2010
"Kor tar denne elva oss"
Jeg er i Ola Bremnes-RUS
Det er i grunn det som er mest gøy med å dra på konserter - i etterpå røynda så ligger den nye verdenen du ikke viste om før. I tillegg til å finne igjen hva som ble spilt. For fire år siden hørte jeg Lars Bremnes i Alta og det var en stor opplevelse. Nå hørte jeg på eldstebroren i Aurland og en dag om noen år som blir triologien kanskje komplett med Kari Bremnes i nok en kirkekonsert?
Men en annen ting er dette høstmørket - kor blir det alle sammen av i innspurten av dette året.
Kor blir det av megselv - den siste uka har vært lite effektiv: jeg klarer ikke å lese noe. Skole, mat, kveldsaktivitet og søvn - kun det og jeg føler litt mangel på overskudd.
Til å gjøre litt mer - har jo driftsoppgave om gården. Derfor blir det godt å reise hjemom til helgen å være mer bestemt på hva jeg skal planlegge i den store tverffaglige oppgaven. Jeg har berget meg unna sykdom denne høsten tro det eller ei. På tide å ikke være så forsiktig som jeg har vært i forrige uke
Det er i grunn det som er mest gøy med å dra på konserter - i etterpå røynda så ligger den nye verdenen du ikke viste om før. I tillegg til å finne igjen hva som ble spilt. For fire år siden hørte jeg Lars Bremnes i Alta og det var en stor opplevelse. Nå hørte jeg på eldstebroren i Aurland og en dag om noen år som blir triologien kanskje komplett med Kari Bremnes i nok en kirkekonsert?
Men en annen ting er dette høstmørket - kor blir det alle sammen av i innspurten av dette året.
Kor blir det av megselv - den siste uka har vært lite effektiv: jeg klarer ikke å lese noe. Skole, mat, kveldsaktivitet og søvn - kun det og jeg føler litt mangel på overskudd.
Til å gjøre litt mer - har jo driftsoppgave om gården. Derfor blir det godt å reise hjemom til helgen å være mer bestemt på hva jeg skal planlegge i den store tverffaglige oppgaven. Jeg har berget meg unna sykdom denne høsten tro det eller ei. På tide å ikke være så forsiktig som jeg har vært i forrige uke
lørdag 30. oktober 2010
”What are the rules”
Jeg snur litt om på ting i dag: ser på film når jeg står opp for eksempel!
Jeg tittet på filmen om John Constantine. Jeg humret mot slutten i møte med Gabriel og Lucifer – alt ble snudd på hodet. Hvilke regler skal man følge.
Etterpå fikk jeg med en liten flik av en dokumentar om gmo ville være bra for afrika
Strange strange - leser heller noe annet jeg har skrivi
Jeg tittet på filmen om John Constantine. Jeg humret mot slutten i møte med Gabriel og Lucifer – alt ble snudd på hodet. Hvilke regler skal man følge.
Etterpå fikk jeg med en liten flik av en dokumentar om gmo ville være bra for afrika
Strange strange - leser heller noe annet jeg har skrivi
tirsdag 19. oktober 2010
I feel old
Jo det hadde seg så at jeg tittet litt gjennom mappene elevrådene har etterlatt seg i årenes løp her på SJH. Tre mapper ble til en. Artig å se hvordan tidligere elever har bestrebet seg mot høstfesten som er et lite høydepunkt for elevråd-gjengen. Høstfesten vår er langt unna ennå, faktisk en måned alt.
Fortiden arkivet i en mappe. Fremtiden kaster nye dimensjoner fram for SJH
Ja det tredje var undervisningen i dag, den ga klarhet over tidligere undervisning. Jeg skjønte at jeg virkelig begynner å skjønne ting og tang.
Fortiden arkivet i en mappe. Fremtiden kaster nye dimensjoner fram for SJH
Ja det tredje var undervisningen i dag, den ga klarhet over tidligere undervisning. Jeg skjønte at jeg virkelig begynner å skjønne ting og tang.
tirsdag 12. oktober 2010
Barndom
Jeg har lyst å reflektere litt om dette tema. Det er ikke mer en to uker igjen til lillegutt har sin toårsdag. Jeg har reist til Trondheim på besøk hos Lydia og Roy. På veien hit fra Aurland kjørte jeg sammen med en liten kjernefamilie og hørte på raffinert barnemusikk på gammeldagse kassetter; lakrislåter3 og Torbjørn Egner. For en barnearv larkislåtene var! men faktisk var det underligste og finest å høre en sang av egner som jeg ikke hadde hørt før "Den Glade Familie".
Jeg tenkte litt på å kjøpe en liten bbursdagsgave mens jeg var i Polen og var like ved å kjøpe en treleke.
I går ble endelig handelen gjort uten å røpe hva, her og nå.
Det er underlig å tenke på barndommens dal og det som var en selvfølgelighet den gang, leker og ting kom seilende inn fra mor og far og slekt. Hva som ble en del av meg. Livet handlet selvsagt ikke bare den gang om å få ting, opplevelser vil også komme.
Dette siste ble jeg minnet om på Freetex, der fant jeg en barnebok fra 80-tallet som vakte gjenkjennelse. Jeg vurderte den en liten stund helt til det dukket opp et bilde i boka. Det fantes ingen tvil. Denne måtte jeg investere i. En av tingene svogeren min ser fram til er å ta med sønnen ut i skogen. Finne et fiskevann. Dele en barndomsopplevelse.
De siste dagene har vært i barndommens tegn. De små ting som har betydd mye.
Jeg tenkte litt på å kjøpe en liten bbursdagsgave mens jeg var i Polen og var like ved å kjøpe en treleke.
I går ble endelig handelen gjort uten å røpe hva, her og nå.
Det er underlig å tenke på barndommens dal og det som var en selvfølgelighet den gang, leker og ting kom seilende inn fra mor og far og slekt. Hva som ble en del av meg. Livet handlet selvsagt ikke bare den gang om å få ting, opplevelser vil også komme.
Dette siste ble jeg minnet om på Freetex, der fant jeg en barnebok fra 80-tallet som vakte gjenkjennelse. Jeg vurderte den en liten stund helt til det dukket opp et bilde i boka. Det fantes ingen tvil. Denne måtte jeg investere i. En av tingene svogeren min ser fram til er å ta med sønnen ut i skogen. Finne et fiskevann. Dele en barndomsopplevelse.
De siste dagene har vært i barndommens tegn. De små ting som har betydd mye.
torsdag 7. oktober 2010
Nedfallsfrukt
Nå er høsten på sitt mest brutale!
Alt står til nedfalls ute har det gått opp for meg. Uka går mot høstferie og en tur vekk fra Aurland igjen.
Det er litt trist å ikke kunne følge opp plantene ute skikkelig. Vi plukket epler i dag og det passet bra etter fire timer om birøkt. Pollineringen har ikke vært like god overalt for det gjør at eplene blir RUNDE. Et eple som ikke er skikkelig rundt har ikke blitt pollinert skikkelig.
Det er så mye som ikke blir gjort skikkelig i disse siste tider. Det hersker mangel.
Jeg savner noe i øynene på folk. Høst glød. Jeg ser det hos altfor få.
Det var underlig å presentere hva vi hadde gjort i Polen – ting som vi syntes var morsomme var plutselig ikke morsomme lenger innså jeg.
Uansett og det er litt trist å skrive pessimistisk på blogg, men vår menneskelig natur har lettest for å skrive om det. Når alt går på skinner er det ikke noe å snakke om, eller så har man ikke tid til det.
Høsten startet så innmari fint, høsten tar slutt når vi raker inn løvet på skolen.
God høstferie
Kveldens filmklubb var det bare to som så på, men jeg ble lykkelig for det. God bye Lenin! men ei om jeg kan huske alle detaljene som da jeg så filmen første gang. Jeg hadde ikke vært i Berlin, jeg hadde ikke tyske venner, hadde jeg skjønt at JonBlund var ddr?, jeg kjente heller ikke filmens dobbeltgjenger, en klassekamerat fra i fjor. Ja, jeg tenker fort på meg selv, hva mine ønsker og behov er for noe. Folk er u-i-mottakbare. Men jeg elsker meg selv, selv i mørkret så lyser det fram minner fra mitt eget liv. Det som har vært livet mitt før har vært vakkert. Jeg sitter og takker meg selv for at jeg har gledet megselv, mest av alt i kveld. Jeg sitter i lykke, for lyset det er sterkere enn mørket
Alt står til nedfalls ute har det gått opp for meg. Uka går mot høstferie og en tur vekk fra Aurland igjen.
Det er litt trist å ikke kunne følge opp plantene ute skikkelig. Vi plukket epler i dag og det passet bra etter fire timer om birøkt. Pollineringen har ikke vært like god overalt for det gjør at eplene blir RUNDE. Et eple som ikke er skikkelig rundt har ikke blitt pollinert skikkelig.
Det er så mye som ikke blir gjort skikkelig i disse siste tider. Det hersker mangel.
Jeg savner noe i øynene på folk. Høst glød. Jeg ser det hos altfor få.
Det var underlig å presentere hva vi hadde gjort i Polen – ting som vi syntes var morsomme var plutselig ikke morsomme lenger innså jeg.
Uansett og det er litt trist å skrive pessimistisk på blogg, men vår menneskelig natur har lettest for å skrive om det. Når alt går på skinner er det ikke noe å snakke om, eller så har man ikke tid til det.
Høsten startet så innmari fint, høsten tar slutt når vi raker inn løvet på skolen.
God høstferie
Kveldens filmklubb var det bare to som så på, men jeg ble lykkelig for det. God bye Lenin! men ei om jeg kan huske alle detaljene som da jeg så filmen første gang. Jeg hadde ikke vært i Berlin, jeg hadde ikke tyske venner, hadde jeg skjønt at JonBlund var ddr?, jeg kjente heller ikke filmens dobbeltgjenger, en klassekamerat fra i fjor. Ja, jeg tenker fort på meg selv, hva mine ønsker og behov er for noe. Folk er u-i-mottakbare. Men jeg elsker meg selv, selv i mørkret så lyser det fram minner fra mitt eget liv. Det som har vært livet mitt før har vært vakkert. Jeg sitter og takker meg selv for at jeg har gledet megselv, mest av alt i kveld. Jeg sitter i lykke, for lyset det er sterkere enn mørket
lørdag 2. oktober 2010
Jakt del TI - HMS
Dette blir siste oppføring fra Polen. Vi har gjort litt denne dagen også. Hogget ned trær og busker som ble kutta opp i en slags fôrhøster og samla opp i tilhenger. Det bråka forferdelig. Jeg hadde ønsket meg øreklokker. Dette med HMS var det ikke altfor mye fokus på ettersom buskene falt, men ingen blei skada. Jeg klatret høyt opp i et tre som unger hadde brukt som ei hytte tror jeg. Det er mye som mangler men vi får kalle dagens trehogst for nok en kulturutveksling.
Det ble en jakttur mot kvelden, men den dro ut slik at vi ikke fikk høre historiefortelling av Lukas
Det ble en jakttur mot kvelden, men den dro ut slik at vi ikke fikk høre historiefortelling av Lukas
fredag 1. oktober 2010
Reisens slutt del NI - gråvær
Hvor utrolig lenge vi kjørte bil i går! Begynner å få hjemlengsel, drømmer stadig om noe hjemme.
Lille-Anders traff oss i Krakow sentrum og vi så litteran av byen, men mest av alt: trafikk kaos. Kø inn og ut av byen, to biler kræsja like foran oss. Vi reiste fra Zakopane 1030 og kom fram 0030 neste dag. Vi stoppet flere ganger fordi vår fantastiske sjåfør Lukas kjørte hele veien. Spiste flere ganger og tømte tanken og fylte tanken. I dag har vi rydda med traktor og henger men det var vanskelig; hengeren hadde fire hjul og de to første var selvdreiende – men det var en liten smak av at det er viktig å kunne dette. Ingen har slike traktor-tilhengere som vi er vant med hjemme (to hjul).
Det var godt å bli ferdig med skolepresentasjonen om skolen vår til hele den polske skolen som markerte ukeslutten med st.patrionsday og vi fra SJH.
Kjenner vi er slitne etter dette. MEN kreftene kom tilbake når vi besøkte en gård og en ung gårdbruker som kunne engelsk. Så vi kjørte omkring på jordet hans og plukket stein. Det var gøy – kulturutveksling som passet godt inn nå som vi for det meste tenker på å reise hjem.
Jeg håper vi finner bankkortet mitt når vi får rydda oss ut på internatrommet vårt for ellers har jeg et problem.
Lille-Anders traff oss i Krakow sentrum og vi så litteran av byen, men mest av alt: trafikk kaos. Kø inn og ut av byen, to biler kræsja like foran oss. Vi reiste fra Zakopane 1030 og kom fram 0030 neste dag. Vi stoppet flere ganger fordi vår fantastiske sjåfør Lukas kjørte hele veien. Spiste flere ganger og tømte tanken og fylte tanken. I dag har vi rydda med traktor og henger men det var vanskelig; hengeren hadde fire hjul og de to første var selvdreiende – men det var en liten smak av at det er viktig å kunne dette. Ingen har slike traktor-tilhengere som vi er vant med hjemme (to hjul).
Det var godt å bli ferdig med skolepresentasjonen om skolen vår til hele den polske skolen som markerte ukeslutten med st.patrionsday og vi fra SJH.
Kjenner vi er slitne etter dette. MEN kreftene kom tilbake når vi besøkte en gård og en ung gårdbruker som kunne engelsk. Så vi kjørte omkring på jordet hans og plukket stein. Det var gøy – kulturutveksling som passet godt inn nå som vi for det meste tenker på å reise hjem.
Jeg håper vi finner bankkortet mitt når vi får rydda oss ut på internatrommet vårt for ellers har jeg et problem.
onsdag 29. september 2010
Langtur del ÅTTE - Kasprowy
I går var vi ganske lei av å kjøre bil for det tok over 8 timer. I dag var jeg litt lei på slutten for da hadde vi gått fjelltur i over 6 timer. Så høydepunktet ble toppen Mt Kasprowy Wierch og det var underlig å gå i bare granskogen, plutselig så kom vi bare oppover, så taubanen og fortsatte opp gjennom fjellgranskog i tåkehavet og så ble det snø og så ville jeg bare komme opp på toppen for der var det jo ly og restaurant. Ja det var riktig godt å komme opp, MEN vi så ingenting for tåka hadde lagt seg på toppen. MEN vi fikk jo gått mye da. Nå har vi sittet i bil 36 timer gjennom vår polen-tur.
Det må jo sies at vi har besøkt et nytt land også for fjellet ligger på grensen til Slovakia. Så nå har jeg vært på sydpolen også (eller sydlig Polen hehe). Jentene tok heisen ned igjen så de fikk tid til å shoppe i byen - alle ble fornøyde med dagen tror jeg. Vi startet dagen med å kjøpe saueost som var røkt. Landskapet er merkelig her nede og vi stoppet ved en gammel kirke som lignet vår stavkirke og der var det messe eller noe sånn med masse gamle mennesker som sang, en opplevelse av en annen tid nesten. Dagen før hadde vi tittet på den nærmeste kirka der vi overnatter i Zapokane og den var skikkelig stilig laga. Så kirker og fjelltopper er det som opptar oss nå.
Blir nok en lang tur i morgen når vi skal tilbake til Vinnicia-skolen, men ikke minst innom Krakov gamle byen. Ja vi opplever mye. Vi har spilt litt biljard på huset vi bor på nå og løp på treningsmølle i går, men nå vil jeg bare hvile meg i grunn. God natt dobrenoc
Det må jo sies at vi har besøkt et nytt land også for fjellet ligger på grensen til Slovakia. Så nå har jeg vært på sydpolen også (eller sydlig Polen hehe). Jentene tok heisen ned igjen så de fikk tid til å shoppe i byen - alle ble fornøyde med dagen tror jeg. Vi startet dagen med å kjøpe saueost som var røkt. Landskapet er merkelig her nede og vi stoppet ved en gammel kirke som lignet vår stavkirke og der var det messe eller noe sånn med masse gamle mennesker som sang, en opplevelse av en annen tid nesten. Dagen før hadde vi tittet på den nærmeste kirka der vi overnatter i Zapokane og den var skikkelig stilig laga. Så kirker og fjelltopper er det som opptar oss nå.
Blir nok en lang tur i morgen når vi skal tilbake til Vinnicia-skolen, men ikke minst innom Krakov gamle byen. Ja vi opplever mye. Vi har spilt litt biljard på huset vi bor på nå og løp på treningsmølle i går, men nå vil jeg bare hvile meg i grunn. God natt dobrenoc
mandag 27. september 2010
Bakeri del SYV - penkledd
Vi reiste drittlangt for å besøke et økologisk bakeri.
Men det var noe mer på denne plassen som toppet dagens hovedbesøk og det var gårdseiernes idealistiske arbeid som kanskje gjorde mest inntrykk. Fruen på gården fortalte masse om hva foreningen de hadde startet gjorde og ønsket å gjøre. Det er ikke lett å gjengi dette, men hun snakket blant annet om og viktighet av å reise, nye inntrykk, det du lærer kan du ta med hjem, i verste fall kommer de til å hate hjemplassen sin, intet annet vet. Hun minnet med om Platons berømte hulelignelse. De engasjerer seg virkelig for miljø og mennesker, men de som bare er vant med den vanlige tralten vil ikke høre, og når katastrofene kommer - kommer de i hu at det var noen som hadde varslet om dette og gir dem skylda (hvorfor skal vi bruke krefter på å verne skog og dyr når flommen kom).
Takket være Alinta kom vi i kontakt med enda flere flotte mennesker, henne som ville at vi skulle besøke bakeriet.
Kristina fant helt spontant opp en ny vits på veien tilbake: Hvilken sykdom er vanskeligst å oppdage? Skriver svaret litt senere.
Vi dro rett på fin middag på et slott etter klokka18. God mat men jeg var sliten. Jeg lever mest på menneskene som gir mening til livet. Triumfbuen i Paris nevner Pultusk der Napoleon vant en slåsskamp og jeg har vært på begge deler nå.
Syk-list var svaret på gåten, det var stort å oppleve Kristinas oppfinnsomhet, stort.
I morgen reiser vi til Zakopane – 8 timer i bil. Puff, men jeg har funnet ut noe verre og det er at blogg-tjenesten på MSN legges ned mars 2011. Rart. Denne bloggen hadde jeg veldig god bruk for da jeg var i Cabarete, nå er jeg på tur i Polen. Vil det være et passende farvel?
Men det var noe mer på denne plassen som toppet dagens hovedbesøk og det var gårdseiernes idealistiske arbeid som kanskje gjorde mest inntrykk. Fruen på gården fortalte masse om hva foreningen de hadde startet gjorde og ønsket å gjøre. Det er ikke lett å gjengi dette, men hun snakket blant annet om og viktighet av å reise, nye inntrykk, det du lærer kan du ta med hjem, i verste fall kommer de til å hate hjemplassen sin, intet annet vet. Hun minnet med om Platons berømte hulelignelse. De engasjerer seg virkelig for miljø og mennesker, men de som bare er vant med den vanlige tralten vil ikke høre, og når katastrofene kommer - kommer de i hu at det var noen som hadde varslet om dette og gir dem skylda (hvorfor skal vi bruke krefter på å verne skog og dyr når flommen kom).
Takket være Alinta kom vi i kontakt med enda flere flotte mennesker, henne som ville at vi skulle besøke bakeriet.
Kristina fant helt spontant opp en ny vits på veien tilbake: Hvilken sykdom er vanskeligst å oppdage? Skriver svaret litt senere.
Vi dro rett på fin middag på et slott etter klokka18. God mat men jeg var sliten. Jeg lever mest på menneskene som gir mening til livet. Triumfbuen i Paris nevner Pultusk der Napoleon vant en slåsskamp og jeg har vært på begge deler nå.
Syk-list var svaret på gåten, det var stort å oppleve Kristinas oppfinnsomhet, stort.
I morgen reiser vi til Zakopane – 8 timer i bil. Puff, men jeg har funnet ut noe verre og det er at blogg-tjenesten på MSN legges ned mars 2011. Rart. Denne bloggen hadde jeg veldig god bruk for da jeg var i Cabarete, nå er jeg på tur i Polen. Vil det være et passende farvel?
søndag 26. september 2010
MorgenMarked del SEKS - raspa
Nå har vi nettopp vært på marked. Der var det masse fugler av alle slag (duer, høner, gås) og kaniner, hund og kattunger til salgs. Skikkelig gammeldags marked som ikke finnes lenger i Norge. Sola var stått opp og det var litt disig, bra å stå opp til et slikt syn og vanke omkring mellom folk, ting og dyr.
Kvelden begynte tidlig med festyn, en slags markering de har i ny og ned, denne gang av Matteus. Teknoen durer i et sett ut på åpen scene. Jentene er ute og danser og svinger seg. Har brukt mye av dagen til å skrive postkort til dem hjemme i gamlenorge, så nå kan de bare glede seg
Kvelden begynte tidlig med festyn, en slags markering de har i ny og ned, denne gang av Matteus. Teknoen durer i et sett ut på åpen scene. Jentene er ute og danser og svinger seg. Har brukt mye av dagen til å skrive postkort til dem hjemme i gamlenorge, så nå kan de bare glede seg
lørdag 25. september 2010
Warzone del FEM - leonardo
I dag har det vært en ny lang dag. Warszawa har blitt besøkt med sitt kongelige palass og krigsruiner. Imellom spiste vi piroger med laks inni.
Palasset ble jevnet til jorden etter 2.verdenskrig men blitt gjenbygd. Guiden en gammel mann hadde et sterkt poeng med at Europa var i krise når Polen ikke var i balanse. Det var også galleri og et bilde av Leonardo da Vinci. Vi gikk flere ganger frem og tilbake for å finne servering av pirogene. Krigsmuseet var fullt av info om motstanden og at de ble sviktet av de allierte når de strike back at the germans.
Dette er den åttende hovedstaden jeg besøker (ellers har jeg også vært i fem andre land)
Til sist ble det litt shopping og jeg fikk kjøpt det siste jeg tenkte på, badebukse/shorts.
Palasset ble jevnet til jorden etter 2.verdenskrig men blitt gjenbygd. Guiden en gammel mann hadde et sterkt poeng med at Europa var i krise når Polen ikke var i balanse. Det var også galleri og et bilde av Leonardo da Vinci. Vi gikk flere ganger frem og tilbake for å finne servering av pirogene. Krigsmuseet var fullt av info om motstanden og at de ble sviktet av de allierte når de strike back at the germans.
Dette er den åttende hovedstaden jeg besøker (ellers har jeg også vært i fem andre land)
Til sist ble det litt shopping og jeg fikk kjøpt det siste jeg tenkte på, badebukse/shorts.
fredag 24. september 2010
Full mage del FIRE - bioforsk
Dette Har vært en Av de flotteste dagene til nå. Et intensivt besøk på polsk bioforsk. Etter at Polen ble med i EU i 2004 økte antall omlegging til økologisk kraftig pga subsidier fra Europa. Rart å ikke besøke en bonde i dag, men få overordnet oversikt fra en lærd mann. Han hadde en mektig bart, jeg åt masse søte-kjøpe-kaker mens han holdt på i over to timer og fortalte. Jeg drømte en artig drøm forresten, og jeg holdt humør oppe hele dagen.
Jeg delvis skrek i bilen når bilene kom i mot på feil side. Vi er nesten mer slitne nå enn etter fjellturene våre i Aurland. Men solbrillene mine får jeg god bruk for. Den mest skumle bilkjøringen til nå (på hovedveien fordi det alltid ville kjøre noen forbi oss) til et utrolig flott museum. Her gikk vi rundt og sugde til oss inntrykk av hvordan polakkene bodde før på 1800-tallet og fram til 1960-åra. Alt dette gjorde vi innen klokka 15 og da var vi skrubb sultne. Men vi ble mettet til de grader på vertshuset i museet, de største brødskivene jeg har sett og det feteste smøret jeg har smakt. Toppunktet ble mølla, for et utrolig byggverk de lagde og brukte vinden til å male mel med. Husene var særegne og fine, bare bruk av fornybart materiale, det var mye dyr og fugler som spaserte i hagene til de forskjellige husene.
På vei tilbake sov jeg heller i bil-baksete.
Jeg delvis skrek i bilen når bilene kom i mot på feil side. Vi er nesten mer slitne nå enn etter fjellturene våre i Aurland. Men solbrillene mine får jeg god bruk for. Den mest skumle bilkjøringen til nå (på hovedveien fordi det alltid ville kjøre noen forbi oss) til et utrolig flott museum. Her gikk vi rundt og sugde til oss inntrykk av hvordan polakkene bodde før på 1800-tallet og fram til 1960-åra. Alt dette gjorde vi innen klokka 15 og da var vi skrubb sultne. Men vi ble mettet til de grader på vertshuset i museet, de største brødskivene jeg har sett og det feteste smøret jeg har smakt. Toppunktet ble mølla, for et utrolig byggverk de lagde og brukte vinden til å male mel med. Husene var særegne og fine, bare bruk av fornybart materiale, det var mye dyr og fugler som spaserte i hagene til de forskjellige husene.
På vei tilbake sov jeg heller i bil-baksete.
torsdag 23. september 2010
Tanker midt på dagen del TRE – og sola skinn
Dette er hjemmesidene til skolen vi bor på. Vi har vårt på museum for positivisme i polen og nå skal vi reise en tur til.
Sola blir med oss videre, Lukas kjører fortsatt veldig raskt på veiene, over homp og stump. Vi viste ikke riktig hvor vi skulle på besøk nummer to, men vi fant fram til ett nytt koselig bondepar. Han hadde overtatt gården etter bestefaren sin. Vi hjalp til med å kutte opp pepperrot, kjempefornøyde var vi. Polakkene syns det var litt rart, for vi skulle jo være gjester, men tolken vår Anette begynner å kjenne seg på oss. Hun hadde en veldig flau episode som vi lo godt av. Vi hadde satt oss ved middagsbordet og noen trengte å gå på do. Det manglet en stol og vi merket oss dette. Theres no place for lukas. He use the toilett svarte hun (hørte ikke helt hva vi sa) – og så begynte vi å le – hoho – så komisk.
Ellers hadde vi en lang samtale med bonden. Kona hans hadde tørke til urter og frukt og div. Det luktet helt fantastisk når vi gikk inn, hun hadde tørka sopp og det var lukten vi kjente. Den største gården vi har besøkt til nå, 20hektar og mange forskjellige produksjoner altså.
Nå er det kveld og fullmåne fin og gul på høstjevndøgnet denne dag
Sola blir med oss videre, Lukas kjører fortsatt veldig raskt på veiene, over homp og stump. Vi viste ikke riktig hvor vi skulle på besøk nummer to, men vi fant fram til ett nytt koselig bondepar. Han hadde overtatt gården etter bestefaren sin. Vi hjalp til med å kutte opp pepperrot, kjempefornøyde var vi. Polakkene syns det var litt rart, for vi skulle jo være gjester, men tolken vår Anette begynner å kjenne seg på oss. Hun hadde en veldig flau episode som vi lo godt av. Vi hadde satt oss ved middagsbordet og noen trengte å gå på do. Det manglet en stol og vi merket oss dette. Theres no place for lukas. He use the toilett svarte hun (hørte ikke helt hva vi sa) – og så begynte vi å le – hoho – så komisk.
Ellers hadde vi en lang samtale med bonden. Kona hans hadde tørke til urter og frukt og div. Det luktet helt fantastisk når vi gikk inn, hun hadde tørka sopp og det var lukten vi kjente. Den største gården vi har besøkt til nå, 20hektar og mange forskjellige produksjoner altså.
Nå er det kveld og fullmåne fin og gul på høstjevndøgnet denne dag
onsdag 22. september 2010
Tanker på sengekanten del TO - fra et polsk skoleinternat
I dag fungerte nettet ganske bra og på kvelden la vi merke til dette etter en liten fotball-match. Bilder fra SJH tittet vi på, hvordan har de det hjemme i gamlenorge?
Vi er litt slitne av å ikke gjøre noe, vi får så utrolig mye uten at vi gir særlig mye igjen. Gjestfrihet lyser gjennom menneskene. Nei nei sier de, dere trenger ikke å ta av skoene når vi blir bedd inn. I dag dristet jeg meg til å ta dem av og er stolt av det. Jeg har sett polsk rødt fe, de kan sammenlignes med vestlandsk fjordfe. Han hadde masse framtidstanker; hadde et godt øko-hode og pratet masse. Tak er et av ordene vi hører mest, det betyr ja på polsk.
Det er masse svartor i dette landet. Vår utmerkede tolk nevnte at de (polakkene) ikke var så tolerante lenger, på 1500-tallet var det annerledes. Noen ganger føler jeg det er litt svart og håpløs, men når jeg endelig fikk se en økobonde i dag ble håpet oppvarma. Grønt håp, i dette flate jordbrukslandet.
Stadig blir jeg minnet om cabarete tiden, fugle-lydene, fattig-strøkene, bikkjer og høner i disse strøkene, og i dag morres så spiste jeg sjokolade-flakes noe jeg heller ikke har gjort siden cabarete. Tenker også litt på kokka vi hadde der, jeg spiste alt hun laget med et smil. Mat er masse godhet og takknemlighet å vise tilbake gjør man aldri nok av.
Nat forteller stadig om Amerika, landet minner man om midtvesten med flate landområder og planter gjenkjennes igjen her (20.sept)
Vi er litt slitne av å ikke gjøre noe, vi får så utrolig mye uten at vi gir særlig mye igjen. Gjestfrihet lyser gjennom menneskene. Nei nei sier de, dere trenger ikke å ta av skoene når vi blir bedd inn. I dag dristet jeg meg til å ta dem av og er stolt av det. Jeg har sett polsk rødt fe, de kan sammenlignes med vestlandsk fjordfe. Han hadde masse framtidstanker; hadde et godt øko-hode og pratet masse. Tak er et av ordene vi hører mest, det betyr ja på polsk.
Det er masse svartor i dette landet. Vår utmerkede tolk nevnte at de (polakkene) ikke var så tolerante lenger, på 1500-tallet var det annerledes. Noen ganger føler jeg det er litt svart og håpløs, men når jeg endelig fikk se en økobonde i dag ble håpet oppvarma. Grønt håp, i dette flate jordbrukslandet.
Stadig blir jeg minnet om cabarete tiden, fugle-lydene, fattig-strøkene, bikkjer og høner i disse strøkene, og i dag morres så spiste jeg sjokolade-flakes noe jeg heller ikke har gjort siden cabarete. Tenker også litt på kokka vi hadde der, jeg spiste alt hun laget med et smil. Mat er masse godhet og takknemlighet å vise tilbake gjør man aldri nok av.
Nat forteller stadig om Amerika, landet minner man om midtvesten med flate landområder og planter gjenkjennes igjen her (20.sept)
Skinn fra Dovre del EN - sprengkraft
Litt om Polen hittil:
Det er helt klart en annen verden. Annen form.
Vi har tittet litt på skolen. Sitter litt som spørsmålstegn. Tankene er overalt. Hva som skal skje. Hva man kunne gjort. Rektoren har vi møtte på i dag – en opptatt mann med flere telefoner samtidig som han tok. Han var opptatt av energi mens vi mest ville snakke økologisk. Få tenker på mat og dyr. Bil, tekno og jobb i byen er ungdommenes drømmer, men hva blir man oppfordret til å gjøre med livene sine. Kristina er ikke helt i form, hun har kaffi abstinenser men først og fremst litt pjusk og kald forkjøla i emning. La oss fortsette å være friske.
Vi gikk på bomtur mot en skog vi aldri kom fram til, landet er flatt så langt øye kan se (selvsagt med skog her og der til beskyttelse mot vind). På egenhånd mot denne skog men kom ikke fram, men Nat fant noen morsomme planter når vi ikke orket å gå lenger. Når man tok på dem så eksploderte de, en liten eksplosjon, til vår store fornøyelse
Om du uttaler "Skinn Dovre" så betyr det god dag på polsk.
Nå har vi vært her i polen over en hel dag. Eller nå har det vel blitt to.
21.sep: Jeg har kjøpt meg nytt skaut, gult tiger og nye innesko til gym i aurlandshallen. Jeg fikk også tatt ut penger først ellers ville det ikke blitt noen handel. Vi var engstelige for at Lukas ikke ville kjøre oss i det hele tatt og satt over en halvtime i bilen og ventet. Dette medførte at brøddeigen vi begynte på fikk vi ikke satt i form men var ferdig når vi kom tilbake fra byen. Først og fremst ble det en god dag. Selv om det ble litt seint. Hvor ofte tar man en ny facebook-friend i hånda?
Alinta snakket tysk med... med en av skogvokterne, ansiktet hans lyste opp.
Jeg så en hakkespett som hamret på et gammelt ospetre. Trivdes i skogen der.
Vi fikk oss en overraskelse etter at vårt offisielle besøk (hvis man kan si det slik) var ferdig i naturparken, vi ble invitert hjem til en av skogvokterne som bydde på kake og kaffe og hans kone var kunstner og hun viste sin spesielle veve-teknikk.
Vi har ikke gjort så mye praktisk ennå. Men vi ser og ser rundt oss, jordene og skogen. Kjører mye bil til forskjellige attraksjoner. Alle bilskiltene begynner med W. Warszawa blir uttalt helt annerledes enn hva man skulle trodd. Bruker masse tid på å prøve å komme seg på nettverket, men det går veldig treigt og kommer ingen vei.
Det er helt klart en annen verden. Annen form.
Vi har tittet litt på skolen. Sitter litt som spørsmålstegn. Tankene er overalt. Hva som skal skje. Hva man kunne gjort. Rektoren har vi møtte på i dag – en opptatt mann med flere telefoner samtidig som han tok. Han var opptatt av energi mens vi mest ville snakke økologisk. Få tenker på mat og dyr. Bil, tekno og jobb i byen er ungdommenes drømmer, men hva blir man oppfordret til å gjøre med livene sine. Kristina er ikke helt i form, hun har kaffi abstinenser men først og fremst litt pjusk og kald forkjøla i emning. La oss fortsette å være friske.
Vi gikk på bomtur mot en skog vi aldri kom fram til, landet er flatt så langt øye kan se (selvsagt med skog her og der til beskyttelse mot vind). På egenhånd mot denne skog men kom ikke fram, men Nat fant noen morsomme planter når vi ikke orket å gå lenger. Når man tok på dem så eksploderte de, en liten eksplosjon, til vår store fornøyelse
Om du uttaler "Skinn Dovre" så betyr det god dag på polsk.
Nå har vi vært her i polen over en hel dag. Eller nå har det vel blitt to.
21.sep: Jeg har kjøpt meg nytt skaut, gult tiger og nye innesko til gym i aurlandshallen. Jeg fikk også tatt ut penger først ellers ville det ikke blitt noen handel. Vi var engstelige for at Lukas ikke ville kjøre oss i det hele tatt og satt over en halvtime i bilen og ventet. Dette medførte at brøddeigen vi begynte på fikk vi ikke satt i form men var ferdig når vi kom tilbake fra byen. Først og fremst ble det en god dag. Selv om det ble litt seint. Hvor ofte tar man en ny facebook-friend i hånda?
Alinta snakket tysk med... med en av skogvokterne, ansiktet hans lyste opp.
Jeg så en hakkespett som hamret på et gammelt ospetre. Trivdes i skogen der.
Vi fikk oss en overraskelse etter at vårt offisielle besøk (hvis man kan si det slik) var ferdig i naturparken, vi ble invitert hjem til en av skogvokterne som bydde på kake og kaffe og hans kone var kunstner og hun viste sin spesielle veve-teknikk.
Vi har ikke gjort så mye praktisk ennå. Men vi ser og ser rundt oss, jordene og skogen. Kjører mye bil til forskjellige attraksjoner. Alle bilskiltene begynner med W. Warszawa blir uttalt helt annerledes enn hva man skulle trodd. Bruker masse tid på å prøve å komme seg på nettverket, men det går veldig treigt og kommer ingen vei.
lørdag 18. september 2010
Forventninger før Polen-turen
Det ville være lurt å skrive ned denne ideen om hva en forventer seg før noe nytt skal til å skje. Som oftest blir det ikke tid, men kanskje jeg får det til nå?
Jeg skal altså dra til Polen og Warszawa, sammen med tre andre elever fra VG3-klassen min pluss læreren vår. To uker.
Grunnen (et lite tilbakeblikk): et besøk fra en polsk landbruksskole som var interessert i økologisk landbruk. SJH og den polske skolen ble venner. Nå skal vi altså besøke dem, godt hjulpet av prosjektmidler fra Leonardo da Vinci program. Meningen var også at de skulle komme på besøk til oss, men de har ikke vært like heldig med sin prosjektsøknad som oss. Det er litt trist - men vi skal gjennomføre intensjonen de to skolene ble enige om. Det er andre året SJH-elever reiser ned til skolen jeg skal lære meg navnet på neste gang jeg skriver blogg.
To altså. Noen dager lengre enn hva jeg har brukt på interrail for å sammenligne. To uker og et språk verken jeg eller noen i reisegruppen kan, men kommunikasjonen skal fungere med engelsk. Jeg husker ordet for brød på polsk. Vi har sett bildene fra fjorårets reise to ganger i høst. Det er deres beskrivelse av hva de opplevde som fyller det meste av mine forventninger til turen: fordi
Mye av opplegget blir annerledes. Stemmer omtalen av polakkene med det vi møter? Kulturen - jeg har ikke vært i et annet (enkelt)land så lenge før på fem år. Vi skal jo titte på jorda også, hvilke muligheter de har og utfordringer (økologiske som konvensjonelle) gårdene står ovenfor.
Hvor mange inntrykk det blir? Vi har bestemt oss for ikke å legge en visitt om Auschwitz, selv om vi også skal sørover til Krakow/Zakopane.
Dette blir på en måte min fjerde interrail-tur, men uten søstrene mine. Hva oversikt også kan fortelles, tror jeg det også blir likheter – en reise til et annet land kan aldri planlegges godt nok i ens indre! Jeg reiser ikke bare for å reise, men for å leve deler av mitt liv. Livet skal gripes i blant, av nødvendighet.
Ta en titt på avisoppslaget om bondestøtte også. Det er en murstein i det klassiske fjøset, men for å trekke noe positivt ut av det:
Jeg skal altså dra til Polen og Warszawa, sammen med tre andre elever fra VG3-klassen min pluss læreren vår. To uker.
Grunnen (et lite tilbakeblikk): et besøk fra en polsk landbruksskole som var interessert i økologisk landbruk. SJH og den polske skolen ble venner. Nå skal vi altså besøke dem, godt hjulpet av prosjektmidler fra Leonardo da Vinci program. Meningen var også at de skulle komme på besøk til oss, men de har ikke vært like heldig med sin prosjektsøknad som oss. Det er litt trist - men vi skal gjennomføre intensjonen de to skolene ble enige om. Det er andre året SJH-elever reiser ned til skolen jeg skal lære meg navnet på neste gang jeg skriver blogg.
To altså. Noen dager lengre enn hva jeg har brukt på interrail for å sammenligne. To uker og et språk verken jeg eller noen i reisegruppen kan, men kommunikasjonen skal fungere med engelsk. Jeg husker ordet for brød på polsk. Vi har sett bildene fra fjorårets reise to ganger i høst. Det er deres beskrivelse av hva de opplevde som fyller det meste av mine forventninger til turen: fordi
Mye av opplegget blir annerledes. Stemmer omtalen av polakkene med det vi møter? Kulturen - jeg har ikke vært i et annet (enkelt)land så lenge før på fem år. Vi skal jo titte på jorda også, hvilke muligheter de har og utfordringer (økologiske som konvensjonelle) gårdene står ovenfor.
Hvor mange inntrykk det blir? Vi har bestemt oss for ikke å legge en visitt om Auschwitz, selv om vi også skal sørover til Krakow/Zakopane.
Dette blir på en måte min fjerde interrail-tur, men uten søstrene mine. Hva oversikt også kan fortelles, tror jeg det også blir likheter – en reise til et annet land kan aldri planlegges godt nok i ens indre! Jeg reiser ikke bare for å reise, men for å leve deler av mitt liv. Livet skal gripes i blant, av nødvendighet.
Ta en titt på avisoppslaget om bondestøtte også. Det er en murstein i det klassiske fjøset, men for å trekke noe positivt ut av det:
Vi må spørre oss hva som er støtteverdig, og det er mange indikasjoner på at kulturlandskap og miljøvennlige driftsteknikker verdsettes. Da bør vi rette inn virkemidlene mot det.Jeg får komme tilbake til dette, for jeg ble ganske rasende i begynnelsen når jeg las artikkelen (enda en økonom som bare forsker på tall). Men jeg vet jo også at det er mye riv ruskende galt i norsk landbrukspolitikk også. Vel, Polen nå, Norge siden.
Hvis man heller støtter distriktene med for eksempel lavere arbeidsgiveravgift og bedre infrastruktur, er sannsynligvis det en billigere måte å skape arbeidsplasser på.
lørdag 11. september 2010
Regnvær kaller
Nå har jeg skrevet litt på noen skoleoppgaver. Blant annet dyrevelferd, og religiøs-slakting. Jeg har gitt stemme til begge deler. Ikke deler jeg jøder eller muslimers bokstavlige og historiske forhistoriske regler. Ikke deler jeg noen glød for dagens massive slakterier som presser dyret gjennom som en ting (før det har blitt slaktet). Vitenskapen forteller om hvor fort slaktedyret mister bevisstheten med moderne utstyr (feks boltepistol i storehjernen) kontra gammelt utstyr (knivsnitt i halsen). Ja slikt er det mange som grubler over.
Etter en uke med sol har regnet meldt seg, korn og halm er berget inn her på skolen. Vi laget kompostrenke i går, en perfekt dag. Nå blir den vannet og den trenger det også, litt vann må den ha ellers vil komposteringsprosessen stoppe opp. Planlagt fjelltur denne helgen ga jeg opp. Følte at begeret rant over i forrigårs. Satt i gang dør-konkurranse sammen med en kreativ sjel i den nye klassen, så det blir spennende å se hva de vil finne på!
Jeg drømmer og våknet kl06 i morres. Notatet jeg skrev ned ble på en A4-side – en drøm med en drøm til inni seg. Jeg hører en del (spesielt sistesporet) på filmmusikken til filmen Inception som (antakelig) gjorde meg oppmerksom på dette. Rop og anklager fra mørkret. Sånne drømmer skulle / kommer ikke så ofte lenger.
Regnet laver ikke ned men demper uteaktiviteten. Finner ingen riktig avslutning – for det finnes bare fortsettelse.
Etter en uke med sol har regnet meldt seg, korn og halm er berget inn her på skolen. Vi laget kompostrenke i går, en perfekt dag. Nå blir den vannet og den trenger det også, litt vann må den ha ellers vil komposteringsprosessen stoppe opp. Planlagt fjelltur denne helgen ga jeg opp. Følte at begeret rant over i forrigårs. Satt i gang dør-konkurranse sammen med en kreativ sjel i den nye klassen, så det blir spennende å se hva de vil finne på!
Jeg drømmer og våknet kl06 i morres. Notatet jeg skrev ned ble på en A4-side – en drøm med en drøm til inni seg. Jeg hører en del (spesielt sistesporet) på filmmusikken til filmen Inception som (antakelig) gjorde meg oppmerksom på dette. Rop og anklager fra mørkret. Sånne drømmer skulle / kommer ikke så ofte lenger.
Regnet laver ikke ned men demper uteaktiviteten. Finner ingen riktig avslutning – for det finnes bare fortsettelse.
tirsdag 31. august 2010
Reinsdyrdagen
| Åse. Peer du lyver! Peer Gynt (uten å stanse). Nei, jeg gjør ei! Åse. Nå, så bann på det er sant! Peer Gynt. Hvorfor banne? Åse. Tvi; du tør ei! Alt i hop er tøv og tant! Peer Gynt (står). Det er sant - hvert evig ord! Åse (foran ham). Og du skjems ei for din mor? og til slutt med åpne øyne mener du å få meg bilt inn de verste skytterløgne! - Nå, hvor traff du så den bukken? Peer Gynt. Vest ved Gjendin. Åse (ler spotsk). Riktig, ja! | Peer Gynt. Hvasse vinden bar ifra; bak et oreholt forstukken han i skaresneen grov efter lav - Åse (som før) Ja riktig, ja! Peer Gynt. Pusten holdt jeg, sto og lyttet, Hørte knirken av hans hov, så av ene hornet grenene. Derpå varsomt mellem stenene frem på buken jeg meg flyttet. Gjemt i røsen opp jeg glytte; - slik en bukk, så blank og fet. Skulle du vel aldri set! Åse. Nei bevares vel! Peer Gynt. Det smalt! Bukken stupte bums i bakken. i samme stund han falt | |
Slik starter det i Ibsens udødelig Peer Gynt. I dag har det vært litt på samme måten, om vi bytter ut Peer med Torvald og mor Åse med elevene som spiste frokosten og ventet på nytt ifra jaktlaget. Klokka passerte 7.30 og det spraket på radioen. Hallo? Torvald har skutt tre reinsdyr. Responsen var jubel og vantro, typisk man vet aldri hva som kan skje. Vi skulle egentlig dra og ta opp garn i fiskevann inne i Rasmusdal-området. Tre rein ojojoj, kunne det være sant? Vi labbet av gårde med tomme sekker, la fisk være fisk i dag, nå må vi bistå jegeren. Olav og Alinta hadde trosset regnværet vi våknet til og satt på orkesterplass når skuddene falt, sikkert et minne for livet. Men dette bukkerittet skulle vise seg å inneholde løgn når vi kom fram etter en times gange. Olav hadde meldt at tre rein falt men hadde kommet ut av tellingen – det var faktisk fire (en bukk, to simler og en kalv).
Kjenner i skuldrene at vi har båret noe tungt. En skutt vill rein kan ikke planlegges, men vi fikk masse læring av å flå dyrene, skille skinn og kjøtt, bruke kniv, knekke noen bein som en nøtt. Det som var gøy også var at alle syv elevene holdt seg i aktivitet og hadde noe å gjøre med skrottene. Dyret mister varmen og blir en ting etter som tiden går. En perfekt dag når vi satte oss i bilen med hengeren full av kjøtt. En pangstart for foredelingsfaget vi skal ha videre på høsten, nå får vi vært med på absolutt hele prosessen.
Fisken må vi ha en ekstradag på å hente i morgen. Det vil sende meg på fjelltur, femte dag på rad. Jeg kommer også ut av tellingen over hvor mange høydemeter jeg har besteget disse dagene, men over 2000 har det blitt. Hvorfor lyve? Nei livet har vært en direktesending så det holder fra dag en på SJH.
søndag 22. august 2010
Snørte sammen sommeren
18.august - jeg har snørt sammen sommeren - eller slik føles det i hvert fall
Det er få dager igjen til skolestart.
Solen er fraværende og regnet gir forsinkelser med innhøstingen
Sommeren kan deles opp i tre deler.
22.mai - 21.juniDet startet med bryllupet til Svanhild
Hjem tilbake til skolen og et proppfult program, (solskinns)turer, sangarstemne i Måløy, klassetur
Tiden flyr og ikke tid til å snu seg tilbake, gjennomførte eksamen med dårlig bein (overtråkk)
22.juni - 16.juliTil Paris og et nytt eventyrbryllup, interrail i 9dager til Venezia, hjem til høying, sommerkurs og teaterforestillingen Sol av Isfolket
DE VARMESTE DAGENE helt klart
17.juli - 22.august
Britt Maries bryllup og direkte til Sinjarheim og ysting
De neste 4uker hjemme (skolefrie). Besøk og nabofeiring av bryllups-søstrene mine. Molteturer. Forspising av bringebær. Solfrid-tid (hjelper med litt flytting i Oslo). Kinofilmen: Inception. 10årsjubilant siden forrige vgs.
Først nå har jeg kjent meg litt sliten, det var vært en intens tid og en sommer enda mer ulik de jeg har opplevd før (dagene hjemme på Plassen har vært få mot normalt). Kun 10 ganger har jeg bada (inkl kun to ganger i bassenget)
Jeg nøstet sammen ståltråden fra en hesja som har stått gjennom sommeren, dette skulle vært gjort før, men det er først nå at sommeren kan avsluttes. Lenge leve høsten, høsten er jo fortsettelsen, men det er ikke sommertid og TO måneder siden sola snudde - tenk det! Jeg håper på en mindre regnfull høst enn i fjor - jeg gleder meg masse.
Bringebær-krattet er stusslig og ferdig, men urtehagen er fortsatt fin
Det er få dager igjen til skolestart.
Solen er fraværende og regnet gir forsinkelser med innhøstingen
Sommeren kan deles opp i tre deler.
22.mai - 21.juniDet startet med bryllupet til Svanhild
Hjem tilbake til skolen og et proppfult program, (solskinns)turer, sangarstemne i Måløy, klassetur
Tiden flyr og ikke tid til å snu seg tilbake, gjennomførte eksamen med dårlig bein (overtråkk)
22.juni - 16.juliTil Paris og et nytt eventyrbryllup, interrail i 9dager til Venezia, hjem til høying, sommerkurs og teaterforestillingen Sol av Isfolket
DE VARMESTE DAGENE helt klart
17.juli - 22.august
Britt Maries bryllup og direkte til Sinjarheim og ysting
De neste 4uker hjemme (skolefrie). Besøk og nabofeiring av bryllups-søstrene mine. Molteturer. Forspising av bringebær. Solfrid-tid (hjelper med litt flytting i Oslo). Kinofilmen: Inception. 10årsjubilant siden forrige vgs.
Først nå har jeg kjent meg litt sliten, det var vært en intens tid og en sommer enda mer ulik de jeg har opplevd før (dagene hjemme på Plassen har vært få mot normalt). Kun 10 ganger har jeg bada (inkl kun to ganger i bassenget)
Jeg nøstet sammen ståltråden fra en hesja som har stått gjennom sommeren, dette skulle vært gjort før, men det er først nå at sommeren kan avsluttes. Lenge leve høsten, høsten er jo fortsettelsen, men det er ikke sommertid og TO måneder siden sola snudde - tenk det! Jeg håper på en mindre regnfull høst enn i fjor - jeg gleder meg masse.
Bringebær-krattet er stusslig og ferdig, men urtehagen er fortsatt fin
Abonner på:
Innlegg (Atom)