Jeg deler en spilleliste som jeg har brukt en del i det siste. Den spiller en del av sangene som ligger på telefonen min akkurat nå i alfabetisk rekkefølge. Jeg trenger å være der i nuet. Jeg kan jo ikke bruke tid på å rote med telefonen når jeg skal melke. Såpass fornøyd og lenge siden siste blogg-pust.
Det fine er at det er sanger med tempo som harmonerer med tempoet til pulsatoren. Noen kuer trenger mer ro og de sangene fins jo også.
Fjøset er finest om morraen og det blir lysere og lysere.
Hvis du hører igjennom min ABC vet du altså hvor lag tid jeg bruker mellom kuene. Noe av det viktigste jeg gjør er å kose med dem etter at melkeorganene er på plass. Er det en ku som vender hodet i min retning så er jeg klar, iblant så lurer jeg på om jeg bruker med tid på kos enn...
tirsdag 21. februar 2017
lørdag 31. desember 2016
Siste DER
Enda en gang Deilig Er Jorden
Denne julen har jeg ikke rotet når jeg nærmer meg den første pilegrims... (ja var det sang eller gang egentlig. Begge deler passer i første verset, men når man synger sangen og ja, rives med i sangen blir det ofte skjønn pilegrimssang, gjennom de vakre... går vi til paradis med (ikke gang nei, altså skulle det vært pilegrimsgang) sang.
Jeg tenker også på den store norske julefortellingen. Men så var det så glatt akkurat den kvelden, så snekker Andersen datt så lang han var opp på kjelken og sekken, og så var det en bakke ned mot hovedvegen, og så sklei de dit, både sekken og kjelken og snekkern.
Du verden så glatt det også har vært etter julekvelden. Om jeg hadde satt meg til å ake ned fra avløserfjøset hadde det ikke endt opp med at jeg møtte julenissen men havet på legevakten. Men takk og lov har det gått bra.
Det er utrolig mange vers på noen av de mest kjente julesangene - mitt hjerte alltid vanker og her komme dine små feks: 8vers. Like mange ganger som DER har blitt sunget dette året. Tror det er rekord og at det aldri har vært så bart og varmt ute før 1.januar. No livnar det i lundar og isen på fjorden ligger som ett knust lappeteppe og søppelkassene må for endte gang dras opp fra grøfta etter å ha blitt blåst på ville veier.
Det har blitt lite skriblerier i år, så når blir det vår mon tro.
Den hvite julen uteble så derfor likte jeg ekstra godt dette arrangementet på tv. Nostalgien i at det bare blir med den drømmen
Denne julen har jeg ikke rotet når jeg nærmer meg den første pilegrims... (ja var det sang eller gang egentlig. Begge deler passer i første verset, men når man synger sangen og ja, rives med i sangen blir det ofte skjønn pilegrimssang, gjennom de vakre... går vi til paradis med (ikke gang nei, altså skulle det vært pilegrimsgang) sang.
Jeg tenker også på den store norske julefortellingen. Men så var det så glatt akkurat den kvelden, så snekker Andersen datt så lang han var opp på kjelken og sekken, og så var det en bakke ned mot hovedvegen, og så sklei de dit, både sekken og kjelken og snekkern.
Du verden så glatt det også har vært etter julekvelden. Om jeg hadde satt meg til å ake ned fra avløserfjøset hadde det ikke endt opp med at jeg møtte julenissen men havet på legevakten. Men takk og lov har det gått bra.
Det er utrolig mange vers på noen av de mest kjente julesangene - mitt hjerte alltid vanker og her komme dine små feks: 8vers. Like mange ganger som DER har blitt sunget dette året. Tror det er rekord og at det aldri har vært så bart og varmt ute før 1.januar. No livnar det i lundar og isen på fjorden ligger som ett knust lappeteppe og søppelkassene må for endte gang dras opp fra grøfta etter å ha blitt blåst på ville veier.
Det har blitt lite skriblerier i år, så når blir det vår mon tro.
Den hvite julen uteble så derfor likte jeg ekstra godt dette arrangementet på tv. Nostalgien i at det bare blir med den drømmen
tirsdag 23. august 2016
Sommerminner - noen få
Jeg tenker tilbake på sommer, regn og musikk.
Pluss en fantastisk balkansk sang
Tijelo Hristovo
Ellers sitter jeg ikke igjen med mye nytt av musikk. Jeg har ikke besøkt musikalske venner heller - savner gleden og overraskelsen av noe nytt fra engasjert venn.
Det morsomste jeg deler er denne radiostemmen jeg husker godt fra holger-nilsens-metode
Jeg dyttet bort møkk etter morgenfjøset og ryddet. Mobilen ladet opp samtidig som aggregatet gav strøm til melkeutstyret. En hellig radio-time mellom 10 og 11. Uten den ingen blogg-innlegg.
Fantes det en sommerhit i år?
Mine musikk-minner dukket opp via sommer-i-p2
Pluss en fantastisk balkansk sang
Tijelo Hristovo
Ellers sitter jeg ikke igjen med mye nytt av musikk. Jeg har ikke besøkt musikalske venner heller - savner gleden og overraskelsen av noe nytt fra engasjert venn.
Det morsomste jeg deler er denne radiostemmen jeg husker godt fra holger-nilsens-metode
Jeg dyttet bort møkk etter morgenfjøset og ryddet. Mobilen ladet opp samtidig som aggregatet gav strøm til melkeutstyret. En hellig radio-time mellom 10 og 11. Uten den ingen blogg-innlegg.
tirsdag 17. mai 2016
Skogen passer på meg
Ny innskytelse
Skogen passer på meg
Ja hele vinteren, har jeg syntes synd på trærne. Egentlig siden de mistet bladene og ikke kunne fylle skogen med like mye liv. Om vinteren så hogger man også, så det er synd på trærne.
Men nå ser skogen og passer på meg fikk jeg en følelse av. Rollene er byttet om. Hvorfor laget ikke Kittelsen noen bjørke-trær-troll?
Årets ord over pinsen ble Prøysen sin strofe over suset i fra furua som sist. Hele skapelsen lengter etter menneskene (Romerne 8,19). Suset i fra skogen, hviskingen: kom til meg. Jørgen Moe skriver også at det lysnede i skogen og det samme opplevde han for 150 år siden: den samme hvisken lyder så bønnlig, så blyg: forlater du min sti for ned i folkevrimmelen drage.
Den sangen lærte jeg å kjenne i knapt tre år nå, og den vokser stadig. Folkevrimmelen den er flyktig, trærne står fast igjen og strekker seg mot lyset. Bare kom alle sammen nå fyller vi skogen med liv. Nå har ikke menneskene kontroll lenger. Det er for sent å kutte og forme nå. Det er skogen sin tid til å passe på oss til hvert eneste blad ligger på bakken.
Å så mange prosjekter som ligger å venter, gutten som ville tegne Babylon mens læreren sa nei. Oppdagelsen av furu-suset. Tenk om gutten hadde hørt en trøstens melankoli neste gang det skar seg: Gift deg og du vil angre. Gift deg ikke, og du vil angre da også. Søren og! Enten du gifter deg eller ikke, fortvil ei. Salene var skinnende i det gamle Babylon, men en som Jørgen Hattemaker vil leve vel så mye i våre tanker.
Skogen passer på meg
Ja hele vinteren, har jeg syntes synd på trærne. Egentlig siden de mistet bladene og ikke kunne fylle skogen med like mye liv. Om vinteren så hogger man også, så det er synd på trærne.
Men nå ser skogen og passer på meg fikk jeg en følelse av. Rollene er byttet om. Hvorfor laget ikke Kittelsen noen bjørke-trær-troll?
Årets ord over pinsen ble Prøysen sin strofe over suset i fra furua som sist. Hele skapelsen lengter etter menneskene (Romerne 8,19). Suset i fra skogen, hviskingen: kom til meg. Jørgen Moe skriver også at det lysnede i skogen og det samme opplevde han for 150 år siden: den samme hvisken lyder så bønnlig, så blyg: forlater du min sti for ned i folkevrimmelen drage.
Den sangen lærte jeg å kjenne i knapt tre år nå, og den vokser stadig. Folkevrimmelen den er flyktig, trærne står fast igjen og strekker seg mot lyset. Bare kom alle sammen nå fyller vi skogen med liv. Nå har ikke menneskene kontroll lenger. Det er for sent å kutte og forme nå. Det er skogen sin tid til å passe på oss til hvert eneste blad ligger på bakken.
Å så mange prosjekter som ligger å venter, gutten som ville tegne Babylon mens læreren sa nei. Oppdagelsen av furu-suset. Tenk om gutten hadde hørt en trøstens melankoli neste gang det skar seg: Gift deg og du vil angre. Gift deg ikke, og du vil angre da også. Søren og! Enten du gifter deg eller ikke, fortvil ei. Salene var skinnende i det gamle Babylon, men en som Jørgen Hattemaker vil leve vel så mye i våre tanker.
23.mai: la jeg merke til et svært blomstrende tre borte i naboens skog. Skogen er bjørkegrønn, den har kommet veldig raskt den siste uka. Lauvet skyter som alltid men at jeg legger merke til heggen denne våren kan jeg ikke huske tidligere.
Etter påsketider hadde jeg pappa-hender men de har grodd og blitt penere igjen. Hud er fantastiske ting. Det er deilig å ikke trekke frem og tilbake gran-greiner slik som i mars. Nå har jeg noe jeg tror er kjøre-hender. Litt for ofte kraftløse er mine hender blitt av all by-kjøringen jeg har påtatt meg.
torsdag 24. mars 2016
Måne-mørkt
Det er lite lyst å begynne med mørkre, men ikveld er månen borte for første gang denne påskeferien. Det er jo månen som har bestemt at påsken krasjer med bursdagen min i år. Jeg kommer nettopp fra et fellesskapsmåltid i kirken, og da tenker jeg ikke bare på nattverd men at vi fysisk satt ved et bord alle sammen i kirken og spiste det siste måltid før månen ble borte og den lange fredagen, en stille dag tipper jeg for "den stille uke" har langtfra vært stille men full av liv. Den har vært full av grankvister og ikke palmeblader. Skigleder om morgenen når skaren bærer rumpeakebrett av gårde i en fei. Lange og mange morgener. Feiring og forfirring; gratulasjoner på lillebursdagen og kanskje bittelille også. En overnattingskveld, gode øyeblikk man kan dele.
Men tilbake til kveldsgudtjenesten: hvordan var det for de som ryddet opp etter verdens mest kjente måltid. Hadde de fått med seg noe av samtalene og symbolikken? Mens de ryddet og vasket, klarte ikke vennene til jesus å våke for ham som hadde vasket føttene deres eller lengtet så dypt etter å holde måltid med alle. Jeg kjente altså på den følelsen av å rydde etter at festen var over. Noen dager etterpå forstår man hva man faktisk har vært med på.
Farvel fullmåne og hilsener, men fatt mot om ni måneder er det jul
Men tilbake til kveldsgudtjenesten: hvordan var det for de som ryddet opp etter verdens mest kjente måltid. Hadde de fått med seg noe av samtalene og symbolikken? Mens de ryddet og vasket, klarte ikke vennene til jesus å våke for ham som hadde vasket føttene deres eller lengtet så dypt etter å holde måltid med alle. Jeg kjente altså på den følelsen av å rydde etter at festen var over. Noen dager etterpå forstår man hva man faktisk har vært med på.
Farvel fullmåne og hilsener, men fatt mot om ni måneder er det jul
onsdag 16. mars 2016
Uflaks men kanskje ikke
Det blir liksom verre å verre å skrive ned litt
Det er jo so ufattelig mye man kunne vrenge av seg.
Idag startet dagen med en frykt og uflaks. En nøkkel forvillet seg som var avgjørende for resten av dagens. Først tenkte jeg at noen andre måtte gjøre noe for å rette opp i feilen min. Men så tok jeg det i egne hender allikevel og hadde en super skitur til Noresund og tilbake. Jeg kan ikke huske bedre skiføre nede på krøder-isen, perfekt skare. Jeg for avgårde i stillhet den ene veien mens jeg hørte en sekvens på to sanger tilbake igjen. Tåke en vei, mindblowing den andre.
Ville jeg tatt denne skituren uten dette ærendet? Jeg håpet at det skulle bli så fint som det var akkurat da. men jeg var jo mest innstilt på å dele dagen med noen og jeg fikk virkelig noe jeg kunne ha skrevet mye mer om.
Tilfeldighetene og ikke noen organisert plan førte meg til to kjempefilmer i tiden som er gått. To andre filmer var mer planlagt, men langtfra så morsomt når du ikke aner hva du begir deg utpå.
Uflaksen den rår mange ganger, men som oftest har vi mer flaks enn uflaks.
Sitter og føler på utrolige mengder gjøremål og opplevelser i tiden som har gått siden julen og det første kvartalet er snart over.
Hver dag legger nye grunnlag man tildels planlegger og dels bare må hoppe i, ut i, om man virkelig vil dette
å leve
Det er jo so ufattelig mye man kunne vrenge av seg.
Idag startet dagen med en frykt og uflaks. En nøkkel forvillet seg som var avgjørende for resten av dagens. Først tenkte jeg at noen andre måtte gjøre noe for å rette opp i feilen min. Men så tok jeg det i egne hender allikevel og hadde en super skitur til Noresund og tilbake. Jeg kan ikke huske bedre skiføre nede på krøder-isen, perfekt skare. Jeg for avgårde i stillhet den ene veien mens jeg hørte en sekvens på to sanger tilbake igjen. Tåke en vei, mindblowing den andre.
Ville jeg tatt denne skituren uten dette ærendet? Jeg håpet at det skulle bli så fint som det var akkurat da. men jeg var jo mest innstilt på å dele dagen med noen og jeg fikk virkelig noe jeg kunne ha skrevet mye mer om.
Tilfeldighetene og ikke noen organisert plan førte meg til to kjempefilmer i tiden som er gått. To andre filmer var mer planlagt, men langtfra så morsomt når du ikke aner hva du begir deg utpå.
Uflaksen den rår mange ganger, men som oftest har vi mer flaks enn uflaks.
Sitter og føler på utrolige mengder gjøremål og opplevelser i tiden som har gått siden julen og det første kvartalet er snart over.
Hver dag legger nye grunnlag man tildels planlegger og dels bare må hoppe i, ut i, om man virkelig vil dette
å leve
lørdag 16. januar 2016
10 år
Jeg var i bokhallen. Tid for for å
handle. 5 eller 10, eller kanskje begge.
Jeg har to 5årsdagbøker, men ifjor
brukte jeg en vanlig dagbok. Fint å la ett år ligge for seg selv?
Men jeg kjøpte altså begge bøkene igår for mor skulle også ha en
og hvorfor ikke speide lenger fram. Det som var litt underlig var
dette - 10 år kostet mindre enn 5.
Idag tittet jeg inn i boka. En side til
å skrive noen ord om 17.januar ti ganger framover. 10x!
Tre linjer for hver dag. Det er for
lite når dagene sprenger på, men skriv noe da man SKRIV. Et av mine
viktigste etterlatskapninger er dagene uten ord eller kommentarer.
Det har gått så mye data tapt. Jeg har tenkt mye på alle dagene
jeg ikke skriver noe om. De er tomme, men allikevel ikke.
Ikveld slo det meg at jeg skal kjøpe
en til, 10 nye år til å dekke noe mer av fortiden. Jeg rydder og
flytter på ting om dagen. En skuff bekymret meg litt, full av «rask
fra 90-tallet» - men hvorfor ikke kjøpe 10 år til? Du og du som
jeg gleder meg til å skrive ned alle klippene.
Den mest spennende boka ligger foran
meg... og hva vil det bli å si 17.desember 2025
tirsdag 22. desember 2015
Dramatisk sport
Oj oj oj oj!
Det er det verste jeg har sett. Han er i trøbbel, men kjører for seier og droner og det som er.
Det er spennende tider i sporten for tiden: stikkord - drama og skandale.
Legg til onde krefter, jeg har ikke vært på kino men mange er jo opptatt av intergallaktiske krefter. Derimot har jeg spilt en versjon av sinte fugler (uten å reklamere spesielt positivt for star wars).
Lytt bare til kommentatoren fra alpint: ellers er denne mannen her alltid ute med onde hensikter, iforhold til toppen. Så stiger stemmen betraktelig etter angrepet fra oven og tiraden over at dette er helt skandale. Hvor var du da R2D2 plutselig datt ned i en idrettskonkurranse... er ikke sikker på om han fikk det med seg? Håper ikke det.
Farlig med alpint altså, men det er farlig å kommentere håndball også. Også her kan man få vondt i hodet. Vi satt litt på skammekroken (oppdaget en bestilling noe sent) og pakket urter til langt på kveld. Det er ikke så gærnt å høre på en veldig spennende kamp i ekstraomgangene da. Bare pass-pass-pass-på.
Og Herren slår Norge... nei Romania, det er ikke jul uten Norge i finalen, vi får det igjen, vi får det igjen. Ja det skal være sikkert, vi får ikke noe hvit jul i år.
Men kanskje er det verre for vår ekstatiske kommentator: jeg har så vondt i hue. Ekspertkommentatoren ved siden ler men den andre gjentar med enda hesere stemme. Jeg har fryktelig vondt i hodet. Er det slik det er å bryte ut i glede og jubel? Det var så bra. Er dette onde krefter? jeg har jo mest lyst til å bare le.
Men man kan ikke le av alt og enda kunne jeg fortalt en nylig selvopplevd historie som jeg ikke klarer å le av selv.
Dagens moral: alt får følger og etterspill!
Jeg går til ro og lurer på hva jeg kommer til å drømme om i kveld
Det er det verste jeg har sett. Han er i trøbbel, men kjører for seier og droner og det som er.
Det er spennende tider i sporten for tiden: stikkord - drama og skandale.
Legg til onde krefter, jeg har ikke vært på kino men mange er jo opptatt av intergallaktiske krefter. Derimot har jeg spilt en versjon av sinte fugler (uten å reklamere spesielt positivt for star wars).
Lytt bare til kommentatoren fra alpint: ellers er denne mannen her alltid ute med onde hensikter, iforhold til toppen. Så stiger stemmen betraktelig etter angrepet fra oven og tiraden over at dette er helt skandale. Hvor var du da R2D2 plutselig datt ned i en idrettskonkurranse... er ikke sikker på om han fikk det med seg? Håper ikke det.
Farlig med alpint altså, men det er farlig å kommentere håndball også. Også her kan man få vondt i hodet. Vi satt litt på skammekroken (oppdaget en bestilling noe sent) og pakket urter til langt på kveld. Det er ikke så gærnt å høre på en veldig spennende kamp i ekstraomgangene da. Bare pass-pass-pass-på.
Og Herren slår Norge... nei Romania, det er ikke jul uten Norge i finalen, vi får det igjen, vi får det igjen. Ja det skal være sikkert, vi får ikke noe hvit jul i år.
Men kanskje er det verre for vår ekstatiske kommentator: jeg har så vondt i hue. Ekspertkommentatoren ved siden ler men den andre gjentar med enda hesere stemme. Jeg har fryktelig vondt i hodet. Er det slik det er å bryte ut i glede og jubel? Det var så bra. Er dette onde krefter? jeg har jo mest lyst til å bare le.
Men man kan ikke le av alt og enda kunne jeg fortalt en nylig selvopplevd historie som jeg ikke klarer å le av selv.
Dagens moral: alt får følger og etterspill!
Jeg går til ro og lurer på hva jeg kommer til å drømme om i kveld
torsdag 19. november 2015
5 antall uker igjen
Du og du, lov og pris, i play my best for him parapapa
Dette var dagen som kulminerte i gode opplevelser på korøvingen. Snøen er kommet for å bli og jeg prøvde endelig skiene, jomfruelig og rene, bortover 5-10 cm, gjennom havren som står med bjellene over snøen. Pappa som har startet motorsaga og rydder vekk trærne langs engkanten.
Vi slo av strømmen på urtetørka tre dager før snøen kom (pluss trampolinen). Tre dager før dette igjen klippes de siste urtene i godt vær (dvs at man ikke blir kald på hendene). Jeg har fått kjørt bjørkeved ut til mine venner. Min mor er ferdig med hofteoperasjon. Alt er ikke fest og glede.
Men i kveld følte jeg det slik, tenor ansvarlig for korkos og da slapper jeg aldri av. Jeg tok med multer og de andre gode søte kaker og GLØGG også da gitt. Jeg var fristet til å synge rudolf er rød på nesen. Lille trommegutt sitter ganske bra nå, julemotteten går med pauker og ziter, mens englar kvedar i høge kor. Bilruta må skrapes og bilsetevarme. Noen gnister i snøen skimtes så vidt, mens karlvogna står vakt over gårdshuset, liksom jordmor-matja-bor.
Kommer ikke på mer enn å nevne tallet tre en gang til (antall dager siden snøen la seg) og at det er fem uker igjen.
Nei jeg kommer på mer når jeg ser at for fem uker siden leverte vi epler og fikk saft tilbake. Ennå henger det noen få knall røde epler på trærne, som et juletegn, alt skal ikke høstes inn - og vinteren kan gi oss hvile seks måneder før høsten på nytt kaller folket på Plassen.
Dette var dagen som kulminerte i gode opplevelser på korøvingen. Snøen er kommet for å bli og jeg prøvde endelig skiene, jomfruelig og rene, bortover 5-10 cm, gjennom havren som står med bjellene over snøen. Pappa som har startet motorsaga og rydder vekk trærne langs engkanten.
Vi slo av strømmen på urtetørka tre dager før snøen kom (pluss trampolinen). Tre dager før dette igjen klippes de siste urtene i godt vær (dvs at man ikke blir kald på hendene). Jeg har fått kjørt bjørkeved ut til mine venner. Min mor er ferdig med hofteoperasjon. Alt er ikke fest og glede.
Men i kveld følte jeg det slik, tenor ansvarlig for korkos og da slapper jeg aldri av. Jeg tok med multer og de andre gode søte kaker og GLØGG også da gitt. Jeg var fristet til å synge rudolf er rød på nesen. Lille trommegutt sitter ganske bra nå, julemotteten går med pauker og ziter, mens englar kvedar i høge kor. Bilruta må skrapes og bilsetevarme. Noen gnister i snøen skimtes så vidt, mens karlvogna står vakt over gårdshuset, liksom jordmor-matja-bor.
Kommer ikke på mer enn å nevne tallet tre en gang til (antall dager siden snøen la seg) og at det er fem uker igjen.
Nei jeg kommer på mer når jeg ser at for fem uker siden leverte vi epler og fikk saft tilbake. Ennå henger det noen få knall røde epler på trærne, som et juletegn, alt skal ikke høstes inn - og vinteren kan gi oss hvile seks måneder før høsten på nytt kaller folket på Plassen.
onsdag 28. oktober 2015
Det finns mange slags bøker
Allehelgen og en bok
Det nærmer seg allehelgen. Denne dagen har jeg lært de siste par årene å kjenne som forsanger og medliturg i kirken. De døde er i fokus og dagen før er det halloween og men jeg klarer ikke å ta det seriøst – tenker på donald duck som prøver å lage gresskar kunst i skarp konkurranse med naboen sin. Det var morsomme barnestreker å lese men i år oppdaget jeg en helt annen bok og den har jeg ikke lest en gang – bare sett på.
Allehelgensdag er ikke en spesiell protestantisk dag, men den forsvant ikke fra de gamle primstavene selv om Norge ble reformert. Avlatshandel og bønnemesser for avdøde mot penger. Usunt! Bortkastet?
Dostojevskij forteller om et hespetre som i sitt testamente ville bruke alle sine penger (hun hadde nok av dem) slik at det ble holdt messer og folk som ba for hennes frelse når hun var død. En skikkelig provokasjon når pengene kunne vært brukt til noe annet men de fattige vil vi alltid ha rundt oss.
Døden vil heller ikke forsvinne og hva med de som inngår avtaler det lukter svidd av. Nå husker jeg ikke lenger detaljene i Faust, godt endte det ikke. Det er mye nærmere å fortelle om en helt annen bok, ikke seriøs, ikke vestlig tegneserie en gang men manga-serien om Death Note.
Tenkt deg at du finner en notatbok med en slik tittel, åpner den med en rynke og finner en rar instruksjon på innsiden: enhver person hvis navn blir skrevet inn vil dø. Tenk om du hadde funnet ut at det fungerte...
Dette er introduksjonen jeg fant og jeg undret meg over om det ville være interessant å følge denne historien (etter oppdagelsen av japanske anime-filmer i juni). Jeg mintes å ha lest noe om en manga-invasjon og der lå tipset om dødsboken. Jeg var fortsatt skeptisk for er det ikke litt for enkelt å finne en slik ting, drepe med et pennestrøk, ja helt uten annet en en notisbok som våpen og middel. Det var et eller annet som ble snudd såpass på hodet at jeg startet en ferd inn i enda et nytt japansk landskap, en spenning som gjorde meg for interessert etter to episoder, og karakterer som jeg ble såpass kjent med at...
Det som gjorde mest inntrykk var når denne eller rettere sagt, om ikke denne absurde leken snart skulle ta slutt?
Min favoritt tvserie «Six feet under» startet hver episode med et tilfeldig dødsfall. Men om noen falt fra i denne serien så ville altså grunnen være en helt villet annen. Den røde tråden for det lille begravelsesbyrået var de tenkte samtalene de hadde med de som var døde på vei til begravelsen. Døden et forunderlig instrument, for den aller første som bokstavelig talt tråkker feil, dukker opp igjen og igjen og er mer levende som død. Hva han etterlater seg av familie og begravelsebyrå er det serien handler om. Dødsboken etterlater ingenting, dramaet skjer på veien mot døden eller skriften på veggen. En kamp på intet mindre enn liv eller død, med meg som objektiv følger.
Ja jeg foretrekker kanskje meg best i rollen til den virkelige eieren av dødsboken som mistet den ned på jorden. Han er den eneste som går rundt med frikort til hver eneste episode og han har samtaler med helten i serien. Og akkurat som i «Six feet under» finner to høydepunktet sted etter halvveis reise og til slutt. Det var noen interessante bibelreferanser i dødsboken, som jeg gapte over og lo av. Jeg satt mest av alt på god avstand, hengende over manga-heltene. De kan jo uansett ikke underholde meg hvis jeg ikke hadde funnet de, eller var det boken som fant meg?
Nå har jeg vist mer eller mindre forlatt knaggene jeg startet med om døden. Avslutter med musikk og en smakebit på en del av lydbilde. Om du skal starte en joggetur rett ut i den første skikkelige kuldemorgen, kan jeg love deg at du får fart på beina
Det nærmer seg allehelgen. Denne dagen har jeg lært de siste par årene å kjenne som forsanger og medliturg i kirken. De døde er i fokus og dagen før er det halloween og men jeg klarer ikke å ta det seriøst – tenker på donald duck som prøver å lage gresskar kunst i skarp konkurranse med naboen sin. Det var morsomme barnestreker å lese men i år oppdaget jeg en helt annen bok og den har jeg ikke lest en gang – bare sett på.
Allehelgensdag er ikke en spesiell protestantisk dag, men den forsvant ikke fra de gamle primstavene selv om Norge ble reformert. Avlatshandel og bønnemesser for avdøde mot penger. Usunt! Bortkastet?
Dostojevskij forteller om et hespetre som i sitt testamente ville bruke alle sine penger (hun hadde nok av dem) slik at det ble holdt messer og folk som ba for hennes frelse når hun var død. En skikkelig provokasjon når pengene kunne vært brukt til noe annet men de fattige vil vi alltid ha rundt oss.
Døden vil heller ikke forsvinne og hva med de som inngår avtaler det lukter svidd av. Nå husker jeg ikke lenger detaljene i Faust, godt endte det ikke. Det er mye nærmere å fortelle om en helt annen bok, ikke seriøs, ikke vestlig tegneserie en gang men manga-serien om Death Note.
Tenkt deg at du finner en notatbok med en slik tittel, åpner den med en rynke og finner en rar instruksjon på innsiden: enhver person hvis navn blir skrevet inn vil dø. Tenk om du hadde funnet ut at det fungerte...
Dette er introduksjonen jeg fant og jeg undret meg over om det ville være interessant å følge denne historien (etter oppdagelsen av japanske anime-filmer i juni). Jeg mintes å ha lest noe om en manga-invasjon og der lå tipset om dødsboken. Jeg var fortsatt skeptisk for er det ikke litt for enkelt å finne en slik ting, drepe med et pennestrøk, ja helt uten annet en en notisbok som våpen og middel. Det var et eller annet som ble snudd såpass på hodet at jeg startet en ferd inn i enda et nytt japansk landskap, en spenning som gjorde meg for interessert etter to episoder, og karakterer som jeg ble såpass kjent med at...
Det som gjorde mest inntrykk var når denne eller rettere sagt, om ikke denne absurde leken snart skulle ta slutt?
Min favoritt tvserie «Six feet under» startet hver episode med et tilfeldig dødsfall. Men om noen falt fra i denne serien så ville altså grunnen være en helt villet annen. Den røde tråden for det lille begravelsesbyrået var de tenkte samtalene de hadde med de som var døde på vei til begravelsen. Døden et forunderlig instrument, for den aller første som bokstavelig talt tråkker feil, dukker opp igjen og igjen og er mer levende som død. Hva han etterlater seg av familie og begravelsebyrå er det serien handler om. Dødsboken etterlater ingenting, dramaet skjer på veien mot døden eller skriften på veggen. En kamp på intet mindre enn liv eller død, med meg som objektiv følger.
Ja jeg foretrekker kanskje meg best i rollen til den virkelige eieren av dødsboken som mistet den ned på jorden. Han er den eneste som går rundt med frikort til hver eneste episode og han har samtaler med helten i serien. Og akkurat som i «Six feet under» finner to høydepunktet sted etter halvveis reise og til slutt. Det var noen interessante bibelreferanser i dødsboken, som jeg gapte over og lo av. Jeg satt mest av alt på god avstand, hengende over manga-heltene. De kan jo uansett ikke underholde meg hvis jeg ikke hadde funnet de, eller var det boken som fant meg?
Nå har jeg vist mer eller mindre forlatt knaggene jeg startet med om døden. Avslutter med musikk og en smakebit på en del av lydbilde. Om du skal starte en joggetur rett ut i den første skikkelige kuldemorgen, kan jeg love deg at du får fart på beina
Lag din egen rusbrus
Først av alt - jeg aner ingenting om rusbrus
MEN imorres slo det meg at vi har naturlig rusbrus på bordet.
Det aller siste av stikkelsbær ble innhøsta og endte opp som saft. Det smakte forsåvidt godt men det var en ettersmak. Så plukket jeg det aller siste av som hang igjen av rips og det var triste inntørka greier men litt saft ble det ut av dette også denne oktober-måned. Det skal to hjerner til å danne et sinn har jeg hørt. Beklager tankeavbruddet men da mor blandet stikkelsbær og ripssaften i et nytt oppkok ble jeg i fyr og flamme. Det har vært min morgentoddy og sakte men sikkert har saftflaska minsket.
Nå er det ikke mange toddykoppene igjen og jeg vil skrive og hylle livetskraften og saften. Fortsatt er det saft men den bruser nå, akhoholiseringen av sukkeret og mangel på konserveringsmidler som vil hindre dette fra en fabrikk-produsert saft har gitt noe de siste dråpene, en smak av ekstra glede.
Hvordan smaker rusbrus? Jeg gjentar at jeg ikke har peiling.
Men min mors variant er mitt tips, så lag din egen rusbrus - thats for real
MEN imorres slo det meg at vi har naturlig rusbrus på bordet.
Det aller siste av stikkelsbær ble innhøsta og endte opp som saft. Det smakte forsåvidt godt men det var en ettersmak. Så plukket jeg det aller siste av som hang igjen av rips og det var triste inntørka greier men litt saft ble det ut av dette også denne oktober-måned. Det skal to hjerner til å danne et sinn har jeg hørt. Beklager tankeavbruddet men da mor blandet stikkelsbær og ripssaften i et nytt oppkok ble jeg i fyr og flamme. Det har vært min morgentoddy og sakte men sikkert har saftflaska minsket.
Nå er det ikke mange toddykoppene igjen og jeg vil skrive og hylle livetskraften og saften. Fortsatt er det saft men den bruser nå, akhoholiseringen av sukkeret og mangel på konserveringsmidler som vil hindre dette fra en fabrikk-produsert saft har gitt noe de siste dråpene, en smak av ekstra glede.
Hvordan smaker rusbrus? Jeg gjentar at jeg ikke har peiling.
Men min mors variant er mitt tips, så lag din egen rusbrus - thats for real
torsdag 10. september 2015
15 uker til jul
I kveld fikk vi en overraskelse, det er snart jul!!!
At sommeren er over kjente jeg etter kor-tur nå i helgen til Krakow. Temperaturen var helt grei seinsommer nede i Polen. Jeg kjente forskjellen og trodde jeg kom til å bli forkjøla igår. Vi sang et repertoar på 15 sanger som jeg fant ut kan utenat. Men nå starter vi på nytt og tre julesanger arrangert av Pentatonix hadde dirigenten funnet fram i kveld. Hjelp hva er dette for noe.
Men oj dette var jo kult også. Med andre ord er adventen igang og det er bare 15 søndager til julaften. For meg er dette den definitive spikeren i kista, det er på tide å skrive sommerbrev: Om høysommer, alle familiebesøkene, det ugjorte, det japanske året, om tempoet, kirkeoppgavene, våren og tid som forsvant.
Som alltid er det masse å se tilbake på, men akkurat nå er det trist å se på fjernsynet som har stor temadag om flukten til europa. Tiden venter ikke på katastrofer. De kommer med full kraft nå etter 15 år. Det aller verste er hvor bortkastet de vestlige invasjonene har vært. Hvordan skal man finne veien fremover?
15 uker til jul, og det ser mørkt ut på mange måter.
Jeg gleder meg til å lære nye sanger, men jeg gleder meg ikke til de dårlige nyhetene og tendensene denne høsten
At sommeren er over kjente jeg etter kor-tur nå i helgen til Krakow. Temperaturen var helt grei seinsommer nede i Polen. Jeg kjente forskjellen og trodde jeg kom til å bli forkjøla igår. Vi sang et repertoar på 15 sanger som jeg fant ut kan utenat. Men nå starter vi på nytt og tre julesanger arrangert av Pentatonix hadde dirigenten funnet fram i kveld. Hjelp hva er dette for noe.
Men oj dette var jo kult også. Med andre ord er adventen igang og det er bare 15 søndager til julaften. For meg er dette den definitive spikeren i kista, det er på tide å skrive sommerbrev: Om høysommer, alle familiebesøkene, det ugjorte, det japanske året, om tempoet, kirkeoppgavene, våren og tid som forsvant.
Som alltid er det masse å se tilbake på, men akkurat nå er det trist å se på fjernsynet som har stor temadag om flukten til europa. Tiden venter ikke på katastrofer. De kommer med full kraft nå etter 15 år. Det aller verste er hvor bortkastet de vestlige invasjonene har vært. Hvordan skal man finne veien fremover?
15 uker til jul, og det ser mørkt ut på mange måter.
søndag 16. august 2015
Hyllest til bringebæra
Bringebæra?
Har du tenkt å bare nevne bringebæra?
Igår var den store blåbærdagen, tre voksne og tre barn på blåbærtur. Finn et strå og tre dem på. Jeg gikk en ekstratur etterpå også, og da finner jeg enda større blåbær under toppen av Brattåsen (til min store overraskelse). Jeg kan huske en vellykket blåbærtur med mine tre søstre i barndommen i dette området. Nå har jeg en følelse av at det kryr av blåbær ikke noe spesielt sted i skogen men over det hele.
Kanskje det er derfor det ikke kommer så mye fugler for å spise hageripsen. Som det stod på en badestein i Bygdøy ifjor: "drit i syden, Oslosommeren er best". Runde rare rulle rusk, plukket rips av ibsens busk. Nei det er litt rart å ikke ha så mye rift om hagebærene (heller ikke de få kirsebærene har fuglene jaktet). Takk for jordbæra, å kunne starte en sommerdag med tre-fire brødskiver med jordbær og sukker. Ripsen er sur og jordbæra skal være stor, men igjen takk at ikke alt kommer på en gang og jordbæra er blant de første som kommer.
Multene er seine i år men nå kan vi ikke klage på veien fram. Min far har en stor galskap og den får man alltid ett gløtt av når myltemyra er klar. På vår første tur sammen for en uke siden fikk han faktisk smake (litt) sin egen medisin, på vei ned igjen i bilen. Ja, vi har plukket et området ganske godt og jeg er fornøyd og vil videre, men nei da usikkerheten kommer de uplukkede-multene tilgode. Men etter noen minutter kommer han tilbake. Så når vi har satt oss lykkelige i bilen og skal kjøre ned ser jeg til min overraskelse noe gult i veikanten. "Her er det bær" - neida repliserer pappa!!!! Tenk det, det fins altså grenser.
Og nå slutter jeg sirkelen litt. Multene må man bøye seg for/etter. Plukkehånda (for den andre må holde mølteposen) blir full av multesaft. Hendene som høster blir fulle av mange slags dufter fra monarda-blomstrene feks.
Men om man skulle tenke på leken; epleslangen - jeg ville valgt bringebær-slangen: å stå med oppreist rygg (etter en god arbeidsøkt hos meg eller naboen, ett kvarter eller halvtime og bare være. Styrke seg med det naturen gir av sin overflod. Av alle bær ville jeg valgt bringebær om jeg skulle levd i nuet, i den gode bringebærsalngen, i den gyldne middelvei: angående smak, storleik, strev. (pappa hadde skiftet sko og hadde ikke på støvlene når han avviste multene)
Leve bringebæra og sommerens frukter inn mot høsten.
Og endelig rakk en tanke fram til bloggen, etter noen minutter med verdens beste bringebær
Har du tenkt å bare nevne bringebæra?
Igår var den store blåbærdagen, tre voksne og tre barn på blåbærtur. Finn et strå og tre dem på. Jeg gikk en ekstratur etterpå også, og da finner jeg enda større blåbær under toppen av Brattåsen (til min store overraskelse). Jeg kan huske en vellykket blåbærtur med mine tre søstre i barndommen i dette området. Nå har jeg en følelse av at det kryr av blåbær ikke noe spesielt sted i skogen men over det hele.
Kanskje det er derfor det ikke kommer så mye fugler for å spise hageripsen. Som det stod på en badestein i Bygdøy ifjor: "drit i syden, Oslosommeren er best". Runde rare rulle rusk, plukket rips av ibsens busk. Nei det er litt rart å ikke ha så mye rift om hagebærene (heller ikke de få kirsebærene har fuglene jaktet). Takk for jordbæra, å kunne starte en sommerdag med tre-fire brødskiver med jordbær og sukker. Ripsen er sur og jordbæra skal være stor, men igjen takk at ikke alt kommer på en gang og jordbæra er blant de første som kommer.
Multene er seine i år men nå kan vi ikke klage på veien fram. Min far har en stor galskap og den får man alltid ett gløtt av når myltemyra er klar. På vår første tur sammen for en uke siden fikk han faktisk smake (litt) sin egen medisin, på vei ned igjen i bilen. Ja, vi har plukket et området ganske godt og jeg er fornøyd og vil videre, men nei da usikkerheten kommer de uplukkede-multene tilgode. Men etter noen minutter kommer han tilbake. Så når vi har satt oss lykkelige i bilen og skal kjøre ned ser jeg til min overraskelse noe gult i veikanten. "Her er det bær" - neida repliserer pappa!!!! Tenk det, det fins altså grenser.
Og nå slutter jeg sirkelen litt. Multene må man bøye seg for/etter. Plukkehånda (for den andre må holde mølteposen) blir full av multesaft. Hendene som høster blir fulle av mange slags dufter fra monarda-blomstrene feks.
Men om man skulle tenke på leken; epleslangen - jeg ville valgt bringebær-slangen: å stå med oppreist rygg (etter en god arbeidsøkt hos meg eller naboen, ett kvarter eller halvtime og bare være. Styrke seg med det naturen gir av sin overflod. Av alle bær ville jeg valgt bringebær om jeg skulle levd i nuet, i den gode bringebærsalngen, i den gyldne middelvei: angående smak, storleik, strev. (pappa hadde skiftet sko og hadde ikke på støvlene når han avviste multene)
Leve bringebæra og sommerens frukter inn mot høsten.
Og endelig rakk en tanke fram til bloggen, etter noen minutter med verdens beste bringebær
fredag 31. juli 2015
Hesje-tanker
En aktivitet jeg liker godt om sommeren er hesjing. Idag var tiden kommet for å velge om man skulle eller ikke henge opp en siste rest med grass som har ligget en hel uke uten å komme opp i det gode selskap på hesjetråden.
Jeg ville (litt fordi vi har brukt mye tid på å samle høysvansen med gras ifra en bratt bakke).
Så starter man og gresset ser ikke appetittlig ut, det er sant - langtfra grønt - heller brunt. Litt varmt hadde det også blitt og jeg gikk barbeint og kjente varmen.
Det skjer et under i verden når skapningen får puste. Grasset skal få puste på en hesja. Den skal inngå i en organisme som skal tørke og tåle en skur. Det finnes alltid en plass på toppen av hesjaen til det stygge grass. De siste skal bli de første - å få henge over det som ser fint ut - og kanskje bli forvandlet til vinterhøy for bu(d)skapen.
Gresset fikk en siste sjanse. Det skrek til meg eller så var det jeg som ville forbarme meg. Dersom det ikke hadde blitt rista opp å hengt på hesja skulle det få gå tilbake til jorda. Kretsløpet vil fungere uansett.
Vi får se om redningsaksjonen førte fram om noen dager.
Siste akt av hesje-arbeidet fører meg inn i roen og til punktum.
Jeg ville (litt fordi vi har brukt mye tid på å samle høysvansen med gras ifra en bratt bakke).
Så starter man og gresset ser ikke appetittlig ut, det er sant - langtfra grønt - heller brunt. Litt varmt hadde det også blitt og jeg gikk barbeint og kjente varmen.
Det skjer et under i verden når skapningen får puste. Grasset skal få puste på en hesja. Den skal inngå i en organisme som skal tørke og tåle en skur. Det finnes alltid en plass på toppen av hesjaen til det stygge grass. De siste skal bli de første - å få henge over det som ser fint ut - og kanskje bli forvandlet til vinterhøy for bu(d)skapen.
Gresset fikk en siste sjanse. Det skrek til meg eller så var det jeg som ville forbarme meg. Dersom det ikke hadde blitt rista opp å hengt på hesja skulle det få gå tilbake til jorda. Kretsløpet vil fungere uansett.
Vi får se om redningsaksjonen førte fram om noen dager.
Siste akt av hesje-arbeidet fører meg inn i roen og til punktum.
torsdag 23. juli 2015
Tilfeldig
Jeg har kommet inn i en vane
Musikken følger et mønster fra spor 1 til spor slutt
Men idag satte jeg på tilfeldig-knappen og dette gav meg en helt ny opplevelse av aå føre album og en liste om igjen. Jeg viste ikke hva som ville komme og jeg hørte på teksten med ny interesse. De siste sporene går ofte litt i huskeboken men ikke denne gangen: Å vandre i mesterens spor
Musikken følger et mønster fra spor 1 til spor slutt
Men idag satte jeg på tilfeldig-knappen og dette gav meg en helt ny opplevelse av aå føre album og en liste om igjen. Jeg viste ikke hva som ville komme og jeg hørte på teksten med ny interesse. De siste sporene går ofte litt i huskeboken men ikke denne gangen: Å vandre i mesterens spor
søndag 5. juli 2015
Hva skjedde den 3.juli?
God sommer, for nå er det virkelig høysommer og høy-trykk
Søndag er en fin dag å skrive litt, og det er nettopp hva jeg akter å gjøre for det har vært så mye jeg kunne fortelle om av opplevelser feks med nevøene mine. Når noen drar så kommer det et annet besøk, og hvis vi reiser til tusenfryd så skjer det noe annet et annet sted. Det har vært mange gleder og jeg har hatt altfor mye å gjøre til mine nærmestes bekymring?
Snart er høyet over for denne gang
Jeg har sett gjennom bilder for å rekonstruere den siste uka og det leder meg til spørsmålet hva med 3.juli: Jeg har et tomrom jeg ikke kan huske midt-på-dagen. Da var dagen drepende varm under solen.
Jeg lar det være, "det er viktig å ikke være for hard mot segselv" - et sitat som henger over meg, selv om det kanskje ikke virker slik. Nå er det søndag og det skal få være nettopp det i alt jeg har foretatt meg med fantastiske mennesker.
Om en uke varmer jeg opp til korsvei med klimapilgrim-vandring.
Juli er lang som alltid, fyll av arbeid, sommer, mennesker, heft og gleder
Ettertankene har små rom
Men igjen ikke være for hard mot degselv
søndag 7. juni 2015
En fin søndag
Siste gang gamlepresten ønsker
velkommen til Olberg kirke.
Oppvarming av stemmen og litt uro over
en overraskelse
Regnet da vi kom, solen brøt gjennom
under preken og når det handlet om lyset.
Forbønn for konfirmantene, lys tennes i gudsflammen
mens presten sa ting som styrke, vokse, hjelpe.
Con Brio – dette skulle vi gjort mer
av og til; høre på oss selv.
Jeg hørte bassene, tenorene som ikke
fikk til F-delen på run to you. Jeg lukket øynene og fulgte med og
nøt tonene samtidig. Det var en fin helhet over det hele.
Ordene stokket seg litt ved lesepulten,
og det meste som skulle sies og gjøres gikk og forløp perfekt.
Alle salmene var gode å synge, korset
lett å bære
En felles glede over konfirmantene
videre, og her og nå.
søndag 31. mai 2015
Epletrærne
Jeg fryder meg over trærne.
Den måned du gav oss er til ende.
Og jeg tenker på fjorårets mai-dager, preget av jobbing som gartner, i år har jeg vært avløser heime. Det ble kaldere og jeg var ikke vært særlig mye på tur i skogen. Jeg fikk på en måte feiret tvillingsøstrene mine også, men i år ble det stryk.
Underlig hvordan ting forandrer seg så totalt, eller hva man prioriterer (på grunnlag av andre og/eller for seg selv). Jeg sitter og kjenner på slitenheten fra fjoråret, nå er jeg sliten på en helt annen måte. Noe lykkes, noe lar vente på seg. Hva sitter man igjen med?
Den sol som vinker oss til hvile,
nå viksler andres arbeidsdag,
og slik den stund for stund skal smile
Men frukttrærne de forblir vår største mai-glede. De gir aldri opp med å slå ut i blomst. La gå at hvitveisen ofte kommer i overflod om våren. Men frukttrærne forvandler vårt innerste, de er vår hage. Skogen er mitt ytre og samtidig en omverden så stor.
Ikke alle trærne kan blomstrene like mye hvert år. Ikke alle urtene klarer hver omvintringen ute heller. Mai for mangfold, jeg er glad vi har mangfold. Jeg kan ikke huske at Torstein epletreet har vært kledd i så fin og rød blomsterprakt som nå. Haugmann treet bar ingenting i fjor men det var pga hard beskjæring, og nå glitrer mine øyne fra frokostbordet på det største av epletrærne – så mye hvitt og skjønt.
I morgen er starten på ett skritt videre, mot avblomstring, mot innhøsting, mot skapelse, mot hvile, sol og regn. Treet opplever alt og prøver alt.
Nå slår jeg inn på tanken om MORBÆRTREET!
Jeg vet jo ikke hvordan det ser ut, bare hørt navnet fra bibelen. Barnetankene jeg har hørt om at det var et jordbærtre har gledet mitt gamle sinn og jeg lurer på hvorfor jeg ikke selv tenkte dette første gang jeg hørte historien om Sakkeus. Men tenk så fantastisk å sitte i hengekøyen under et slikt tre å spise jordbær. Les da denne nydelige betraktningen jeg leste første gang for noen dager siden.
Om tre uker når vi sommersolverv og en ny pilegrimsvandring ut fra vår hage og inn i omverden.
May the sun make your days bright
May the stars illuminate your nights
May the flowers bloom along your path
Your house stand firm against the storm
And until we meet again
Den måned du gav oss er til ende.
Og jeg tenker på fjorårets mai-dager, preget av jobbing som gartner, i år har jeg vært avløser heime. Det ble kaldere og jeg var ikke vært særlig mye på tur i skogen. Jeg fikk på en måte feiret tvillingsøstrene mine også, men i år ble det stryk.
Underlig hvordan ting forandrer seg så totalt, eller hva man prioriterer (på grunnlag av andre og/eller for seg selv). Jeg sitter og kjenner på slitenheten fra fjoråret, nå er jeg sliten på en helt annen måte. Noe lykkes, noe lar vente på seg. Hva sitter man igjen med?
Den sol som vinker oss til hvile,
nå viksler andres arbeidsdag,
og slik den stund for stund skal smile
Men frukttrærne de forblir vår største mai-glede. De gir aldri opp med å slå ut i blomst. La gå at hvitveisen ofte kommer i overflod om våren. Men frukttrærne forvandler vårt innerste, de er vår hage. Skogen er mitt ytre og samtidig en omverden så stor.
Ikke alle trærne kan blomstrene like mye hvert år. Ikke alle urtene klarer hver omvintringen ute heller. Mai for mangfold, jeg er glad vi har mangfold. Jeg kan ikke huske at Torstein epletreet har vært kledd i så fin og rød blomsterprakt som nå. Haugmann treet bar ingenting i fjor men det var pga hard beskjæring, og nå glitrer mine øyne fra frokostbordet på det største av epletrærne – så mye hvitt og skjønt.
I morgen er starten på ett skritt videre, mot avblomstring, mot innhøsting, mot skapelse, mot hvile, sol og regn. Treet opplever alt og prøver alt.
Nå slår jeg inn på tanken om MORBÆRTREET!
Jeg vet jo ikke hvordan det ser ut, bare hørt navnet fra bibelen. Barnetankene jeg har hørt om at det var et jordbærtre har gledet mitt gamle sinn og jeg lurer på hvorfor jeg ikke selv tenkte dette første gang jeg hørte historien om Sakkeus. Men tenk så fantastisk å sitte i hengekøyen under et slikt tre å spise jordbær. Les da denne nydelige betraktningen jeg leste første gang for noen dager siden.
Om tre uker når vi sommersolverv og en ny pilegrimsvandring ut fra vår hage og inn i omverden.
May the sun make your days bright
May the stars illuminate your nights
May the flowers bloom along your path
Your house stand firm against the storm
And until we meet again
mandag 25. mai 2015
Hva skal jeg skrive om?
Det er fortsatt "et problem" å skrive ned noe på bloggen før det neste er i gang.
Men nå ble jeg reddet av musikken, hva skulle vi gjort uten musikk OG IKKE MINST musikk til arbe... Spillelistene vi etablerer blir fine fotavtrykk fra tiden vi oppdager og påvirkes av sang og melodier.
Men nå ble jeg reddet av musikken, hva skulle vi gjort uten musikk OG IKKE MINST musikk til arbe... Spillelistene vi etablerer blir fine fotavtrykk fra tiden vi oppdager og påvirkes av sang og melodier.
Den siste uken har jeg påvirket noen spessielt med min musikk. Det sies at Mozart er flott for melkekuer å høre på, men jeg tager hva jeg haver. Jeg har vært avløser for naboen for første gang på 3 ½ år. Sist mandag trengte jeg hjelp for tre av fem sparket mye. En del av løsningen, tid: Det går over om man lar være å springe gjennom tornekratt feks. Litt kjærlighet fra avløseren og massasje. OG MUSIKK.
Jeg har trua på musikk, vi og dyrene hører tålmodig på to ting. Gammel nintendo musikk fra 1993 (selvfølgelig); Mr Gimmick. Dette var det aller siste 8-bit spillet før jeg gikk over til 16-bit. Nåja særlig analogt er det jo ikke så det jeg hører mest på har vært opptak av de siste to korøvelsene. Vi øver på denne sangen, og da blir du rolig tenker jeg. Ja jeg springer og springer på samme måte som i sangen, l a n g t f r a f o r t. Det er ingen hast i fjøset for det brukes spann og det må tømmes når to kuer har melka. Slik var det også minnes jeg, første gang jeg avløste i dette fjøset for 17 år siden.
Men da sang jeg ikke i koret. Nå hører jeg på lydbok på telefonen frem og tilbake og bytter der til fjøs-musikk (takk til den lille som bare ber om å bli ladet for å berike oss).
Nå trenger jeg ingen hjelp lenger og antall melkende kuer har økt til seks.
Så takk for at det alltid kan dukke opp musikk å skrive om feks.
Det mest spennende jeg har oppdaget har vært 2Cellos men ikke laget noen fjøs-liste av dette ennå:-)
Jeg har trua på musikk, vi og dyrene hører tålmodig på to ting. Gammel nintendo musikk fra 1993 (selvfølgelig); Mr Gimmick. Dette var det aller siste 8-bit spillet før jeg gikk over til 16-bit. Nåja særlig analogt er det jo ikke så det jeg hører mest på har vært opptak av de siste to korøvelsene. Vi øver på denne sangen, og da blir du rolig tenker jeg. Ja jeg springer og springer på samme måte som i sangen, l a n g t f r a f o r t. Det er ingen hast i fjøset for det brukes spann og det må tømmes når to kuer har melka. Slik var det også minnes jeg, første gang jeg avløste i dette fjøset for 17 år siden.
Men da sang jeg ikke i koret. Nå hører jeg på lydbok på telefonen frem og tilbake og bytter der til fjøs-musikk (takk til den lille som bare ber om å bli ladet for å berike oss).
Nå trenger jeg ingen hjelp lenger og antall melkende kuer har økt til seks.
Så takk for at det alltid kan dukke opp musikk å skrive om feks.
Det mest spennende jeg har oppdaget har vært 2Cellos men ikke laget noen fjøs-liste av dette ennå:-)
søndag 26. april 2015
"og tusen millioner takk"
Jeg har tenkt utallige ganger på nye blogg innlegg
Det har ikke gått sånn, men jeg kan takke
Jeg har blitt utsatt for masse musikk i mange kirkerom, spesielt i påsken.
Ordstrømmen fra en bris av fra folk som vigsles, nysgjerrige bønder og fagfolk, venner, lydende-bøker og tegneserier, slekt på besøk...
På retreat var det lyden av stillheten og ordet; hva vil du at jeg skal gjøre for deg
Jeg har hatt en skikkelig real arbeidsuke rett etter påske og spredd et potensielt problem til velsignelse utover markene - jeg har vært litt redd for å ta i etterpå for det kjentes i hendene.
Så kjenner jeg det litt i halsen gjennom uka som gikk, våren er jo omstilling.
Vi ligger godt an i årstiden - selv om ikke alt er 100%
Ja tusen millioner takk
Hvor frydefyll gjensynet med det vestlandske og grønne var, mens uka etterpå snør oslogryta ned. I fjordene startet mitt bekjentskap med fiskeren Markus mens jeg satt inne for snøvær på biblioteket og leste manga-Buddha.
Følgesvenner dukker opp overalt. Hvem er du?
Noen ganger blir en tur på fire dager forlenget til ti
Noen bryter opp og finner nye beiter, bl.a. en prest
Tusen takk for alle ressurser som treffer hverandre. Takk for dans og ny musikk.
Takk for ord som treffer, takk til mine helter som har berørt lengselen i tørsten.
Så takk, takk for alle gaver og alt vi kan gjøre for kvarandre.
Det er fint å være frisk igjen, fint å se framover på andres vegne. Rik i ånden
Det har ikke gått sånn, men jeg kan takke
Jeg har blitt utsatt for masse musikk i mange kirkerom, spesielt i påsken.
Ordstrømmen fra en bris av fra folk som vigsles, nysgjerrige bønder og fagfolk, venner, lydende-bøker og tegneserier, slekt på besøk...
På retreat var det lyden av stillheten og ordet; hva vil du at jeg skal gjøre for deg
Jeg har hatt en skikkelig real arbeidsuke rett etter påske og spredd et potensielt problem til velsignelse utover markene - jeg har vært litt redd for å ta i etterpå for det kjentes i hendene.
Så kjenner jeg det litt i halsen gjennom uka som gikk, våren er jo omstilling.
Vi ligger godt an i årstiden - selv om ikke alt er 100%
Ja tusen millioner takk
Hvor frydefyll gjensynet med det vestlandske og grønne var, mens uka etterpå snør oslogryta ned. I fjordene startet mitt bekjentskap med fiskeren Markus mens jeg satt inne for snøvær på biblioteket og leste manga-Buddha.
Følgesvenner dukker opp overalt. Hvem er du?
Noen ganger blir en tur på fire dager forlenget til ti
Noen bryter opp og finner nye beiter, bl.a. en prest
Tusen takk for alle ressurser som treffer hverandre. Takk for dans og ny musikk.
Takk for ord som treffer, takk til mine helter som har berørt lengselen i tørsten.
Så takk, takk for alle gaver og alt vi kan gjøre for kvarandre.
Det er fint å være frisk igjen, fint å se framover på andres vegne. Rik i ånden
lørdag 7. mars 2015
Gudserfaringer
Det var en gang ifjor (8.desember) at interessen for en russisk forfatter ble vakt.
"Noen besøkte min sjel" var introduksjonen.
Nå må jeg høre om igjen denne intro så jeg ikke mister at syne hva jeg har hørt på (i bølgedaler (og bølgedager)) i 30 timer: Forbytelse og straff.
Troen kommer av å lytte
Dette sitatet dukket opp i siste STREK (1,2015), som en åpenbaring av en artikkel av Liselotte Andersson, etter triste historier om brente barn. Til min store overraskelse dukker også vår nevnte russiske venn opp med denne kraftsalven:
Den ydmyke kjærligheten er en forferdelig makt, dens like finnes ikke.
30 timer i kvaler over en forbrytelse. Et ubehag som aldri løyer. Noen ganger er det nesten så man glemmer forbrytelsen, men den forsvinner ikke.
Det viktigste som skjer er at noen lytter, men hvem kan ane timen?
Bråket løyer ikke og hvor er så den ydmyke kjærligheten? Alt man ser og forferdes av, støyen! Hvilke gudserfaringer og -bilder kan man vel ikke få med seg på reisen?
Det finnes ingen omstendigheter i et menneskets liv som ikke kan bli bønn
Jeg undrer hvordan jeg blir satt på lyttende spor
Jeg undrer meg over det andre deler og hvordan de berøres
Ennå har jeg ikke kommet til Dostojevskij's mest berømte sitat fra en ydmyk idiot, men det blir flere russiske timer utover året. Ja akk Russland.
Tankevekkende er det også at slutten på Brødrene Karamasov endte i Sibir
Jeg skulle/kunne delt adskillige flere sitater fra den siste uken. Våren er rett utenfor dørtrappa. Skogshogsten over for denne vinteren. Kjærligheten ligger og vil alltid ligge et sted på lur, i forbønn.
"Noen besøkte min sjel" var introduksjonen.
Nå må jeg høre om igjen denne intro så jeg ikke mister at syne hva jeg har hørt på (i bølgedaler (og bølgedager)) i 30 timer: Forbytelse og straff.
Troen kommer av å lytte
Dette sitatet dukket opp i siste STREK (1,2015), som en åpenbaring av en artikkel av Liselotte Andersson, etter triste historier om brente barn. Til min store overraskelse dukker også vår nevnte russiske venn opp med denne kraftsalven:
Den ydmyke kjærligheten er en forferdelig makt, dens like finnes ikke.
30 timer i kvaler over en forbrytelse. Et ubehag som aldri løyer. Noen ganger er det nesten så man glemmer forbrytelsen, men den forsvinner ikke.
Det viktigste som skjer er at noen lytter, men hvem kan ane timen?
Bråket løyer ikke og hvor er så den ydmyke kjærligheten? Alt man ser og forferdes av, støyen! Hvilke gudserfaringer og -bilder kan man vel ikke få med seg på reisen?
Det finnes ingen omstendigheter i et menneskets liv som ikke kan bli bønn
Jeg undrer hvordan jeg blir satt på lyttende spor
Jeg undrer meg over det andre deler og hvordan de berøres
Ennå har jeg ikke kommet til Dostojevskij's mest berømte sitat fra en ydmyk idiot, men det blir flere russiske timer utover året. Ja akk Russland.
Tankevekkende er det også at slutten på Brødrene Karamasov endte i Sibir
Jeg skulle/kunne delt adskillige flere sitater fra den siste uken. Våren er rett utenfor dørtrappa. Skogshogsten over for denne vinteren. Kjærligheten ligger og vil alltid ligge et sted på lur, i forbønn.
fredag 27. februar 2015
En spennende dag
Denne dagen startet med at mamma snakket om skjebne (visdomsord fra dagboka hennes)
Jeg drømte om Raskonlikov, (eller rettere sagt; jeg kunne ikke forstå at jeg ville gå fri fra en økonomisk forbrytelse og bare ventet på å bli tatt).
Dagens utfordring var ti tusen. Over ti tusen småbokser skulle under tak. Jeg finner fram tilhengeren og drar og finner stor last. To paller nesten to meter høye får plass og jeg kjører livredd tilbake. Livredd for at disse to kolossene skal velve. Det er liten trafikk på trafikkåren der jeg kjører i andre (eller tredje) gir. Jeg er godt fornøyd med firehjulstrekkeren på den isete gårdsveien vår. Det går bra og så starter ventingen på litt traktorhjelp for å få pallene inn på lageret vårt. Jeg venter og venter og herrestafetten begynner. Endelig kommer naboen og pallene går akkurat gjennom døra og finner sin plass.
Det verste er over, nå er det bare og hente en liten pall under en meter høy. Ingen fare for at denne velter til siden tenker jeg. Jeg tenker på herrestaffetten også og gjøre alle fornøyd. Så skjer det. Knapt en kilometer før jeg skal ta av riksveien skjer det som ikke skal skje. Hele sulamitten blåser av bakover.
Solen skinner på himmelen blå. Tusen hvite bokser utover veien nå. Pokker ta stafetten.
Det var alså slutt på moroa og nå gjaldt det å varsle og stoppe traffikkanten i begge retninger. En bil stopper og noen bryr seg. En engel hjelper meg. Trafikken har stoppet. Jeg har glemt at jeg har glemt mobilen hjemme. Men her og nå har startskuddet gått for å plukke opp igjen. Dette kunne gått så mye verre, tenker jeg for alt er heldigvis ikke spredd for alle vinder. Det blir en mellomspurt tilbake til bilen som jeg til alt hell kunne stoppe på rett etter ulykken. Av med tilhengeren og raskt tilbake til åstedet. Boks på boks blir samlet i pappen som omsluttet boks-leveransen. Når pappbrettet er fullt tømmer jeg den oppi tilhengeren. Motgående kjørebane blir kjørbar og køen både nordover og sørover løser seg opp sakte opp. Den ukjente er den eneste som hjelper meg. Det går mot en ende på den «hvite haugen av diamanter og snø» på veien.
Så bra at ingen ble skadet. Hvilket hell i uhellet at det skjedde ved en bussholdeplass og en avkjøring. Takk for at det dukket opp en engel. Kommer hun til å huske dette resten av livet?
Hun sa noe men jeg husker det ikke godt. Det handlet om å handle og det ble gjort kvikt. Hadde hun opplevd noe lignende selv? (liten haug velter stort lass) Hun var den første som så opptrinnet i motsatt retning og fryktet at det var en ulykke. Det siste vi sa var navnene våre? Jeg husker ikke alt.
Det skulle bare noen sekunder til for å lage det komplette kaos. Noen av de passerende fikk seg nok litt av en overraskelse. Hadde noen medynk? Ingen tutet. Noen slang ett eller annet som satt på i en maxi-taxi. Jeg undrer meg på hvor lang tid opptrinnet tok.
Resten av ferden gikk selvsagt i sneglefart og intet mer dramatisk skjedde. Da jeg kom inn husdøra var den første kommentaren at stafetten var over. Det jeg kunne replisere med hadde vært mye mer spennende. De hadde nesten glemt meg og hvorfor jeg brukte så lang tid på leveransen. Nesten litt godt at de ikke fikk tid til å bekymre seg for meg.
Etterpå gikk vi gjennom alle boksene og tenk – bare 50 bokser har gått funken (av tusen). Tenk om det hadde vært glass? Tenk om det hadde hendt med de ti tusen? Tenk om jeg hadde kjørt litt seinere. Hastverk innhenter lastverket.
Ja det ble en spennende dag for lille gabriel.
Til den ukjente retter jeg en stor STOR takk for hjelpen.
Takk til dere andre bilister for tålmodighet
Det finnes ikke mye til unnskyldning for ulykken, sorry.
Så kan man spørre seg, ble jeg innhentet av skjebnen
Jeg drømte om Raskonlikov, (eller rettere sagt; jeg kunne ikke forstå at jeg ville gå fri fra en økonomisk forbrytelse og bare ventet på å bli tatt).
Dagens utfordring var ti tusen. Over ti tusen småbokser skulle under tak. Jeg finner fram tilhengeren og drar og finner stor last. To paller nesten to meter høye får plass og jeg kjører livredd tilbake. Livredd for at disse to kolossene skal velve. Det er liten trafikk på trafikkåren der jeg kjører i andre (eller tredje) gir. Jeg er godt fornøyd med firehjulstrekkeren på den isete gårdsveien vår. Det går bra og så starter ventingen på litt traktorhjelp for å få pallene inn på lageret vårt. Jeg venter og venter og herrestafetten begynner. Endelig kommer naboen og pallene går akkurat gjennom døra og finner sin plass.
Det verste er over, nå er det bare og hente en liten pall under en meter høy. Ingen fare for at denne velter til siden tenker jeg. Jeg tenker på herrestaffetten også og gjøre alle fornøyd. Så skjer det. Knapt en kilometer før jeg skal ta av riksveien skjer det som ikke skal skje. Hele sulamitten blåser av bakover.
Solen skinner på himmelen blå. Tusen hvite bokser utover veien nå. Pokker ta stafetten.
Det var alså slutt på moroa og nå gjaldt det å varsle og stoppe traffikkanten i begge retninger. En bil stopper og noen bryr seg. En engel hjelper meg. Trafikken har stoppet. Jeg har glemt at jeg har glemt mobilen hjemme. Men her og nå har startskuddet gått for å plukke opp igjen. Dette kunne gått så mye verre, tenker jeg for alt er heldigvis ikke spredd for alle vinder. Det blir en mellomspurt tilbake til bilen som jeg til alt hell kunne stoppe på rett etter ulykken. Av med tilhengeren og raskt tilbake til åstedet. Boks på boks blir samlet i pappen som omsluttet boks-leveransen. Når pappbrettet er fullt tømmer jeg den oppi tilhengeren. Motgående kjørebane blir kjørbar og køen både nordover og sørover løser seg opp sakte opp. Den ukjente er den eneste som hjelper meg. Det går mot en ende på den «hvite haugen av diamanter og snø» på veien.
Så bra at ingen ble skadet. Hvilket hell i uhellet at det skjedde ved en bussholdeplass og en avkjøring. Takk for at det dukket opp en engel. Kommer hun til å huske dette resten av livet?
Hun sa noe men jeg husker det ikke godt. Det handlet om å handle og det ble gjort kvikt. Hadde hun opplevd noe lignende selv? (liten haug velter stort lass) Hun var den første som så opptrinnet i motsatt retning og fryktet at det var en ulykke. Det siste vi sa var navnene våre? Jeg husker ikke alt.
Det skulle bare noen sekunder til for å lage det komplette kaos. Noen av de passerende fikk seg nok litt av en overraskelse. Hadde noen medynk? Ingen tutet. Noen slang ett eller annet som satt på i en maxi-taxi. Jeg undrer meg på hvor lang tid opptrinnet tok.
Resten av ferden gikk selvsagt i sneglefart og intet mer dramatisk skjedde. Da jeg kom inn husdøra var den første kommentaren at stafetten var over. Det jeg kunne replisere med hadde vært mye mer spennende. De hadde nesten glemt meg og hvorfor jeg brukte så lang tid på leveransen. Nesten litt godt at de ikke fikk tid til å bekymre seg for meg.
Etterpå gikk vi gjennom alle boksene og tenk – bare 50 bokser har gått funken (av tusen). Tenk om det hadde vært glass? Tenk om det hadde hendt med de ti tusen? Tenk om jeg hadde kjørt litt seinere. Hastverk innhenter lastverket.
Ja det ble en spennende dag for lille gabriel.
Til den ukjente retter jeg en stor STOR takk for hjelpen.
Takk til dere andre bilister for tålmodighet
Det finnes ikke mye til unnskyldning for ulykken, sorry.
Så kan man spørre seg, ble jeg innhentet av skjebnen
fredag 16. januar 2015
Nightswimming
Igår kveld gikk jeg å tenkte
på ski langs isen til korøving
men mest på vei tilbake over isen.
Det var så frydefullt i mørkret og skisporet hadde jeg laget dagen i forveien (10minus da). Jeg var for godt kledd nå (0°C) og så opp på stjernebildet løven. Ingen har et mer majestetisk hode en løven og den voktet over min hjemplass. Det fineste var allikevel å komme i land og gå den siste etappen opp til plassen. Jeg var så varm og snøen kram.
Når jeg våknet idag har all snøen rast av trærne
Mine minutter gjennom den stille skogen før det måtte rase av
"Nightswimming deserves a quiet night"
på ski langs isen til korøving
men mest på vei tilbake over isen.
Det var så frydefullt i mørkret og skisporet hadde jeg laget dagen i forveien (10minus da). Jeg var for godt kledd nå (0°C) og så opp på stjernebildet løven. Ingen har et mer majestetisk hode en løven og den voktet over min hjemplass. Det fineste var allikevel å komme i land og gå den siste etappen opp til plassen. Jeg var så varm og snøen kram.
Når jeg våknet idag har all snøen rast av trærne
Mine minutter gjennom den stille skogen før det måtte rase av
"Nightswimming deserves a quiet night"
onsdag 31. desember 2014
Spillet
Dagens fine inspirasjonsord er spill eller game på engelsk
Jeg har hørt heltene mine fra bak filmlerret som lager musikken. Det var interessant og jammen dukket ikke ord games opp på Hans Zimmers munn også. Alt er er spill. Jeg orker ikke å skrive ned noen stor forklaring på dette, eller kanskje det holder å nevne at filmene som tjener penger virker som et spill, med superhelter og effekter uten ende. Og skal ikke kino være drømmenes teater også?
Vi finner det igjen i titlene også
Games of Throne. Imitation Game. Hunger Games.
Når det gjelder annen underholdning så gir disse meg også en følelse av at alt er et spill
House of card. Sherlock. INCEPTION. Utrolige inception, til og med drømmer kan bli film og et spill. I grunn kan vi si at om jeg skal bli begeistra - om det er spill jeg er ute etter å se er det i grunn det viktigste fremdeles historien. Men hva når jeg bare har hørt filmmusikken. Jeg har levd noen uker på den store hymnen fra Hunger games, den er så overdrevet etter sin lille intro. Det var mest på grunn av den at jeg fikk lyst til å se siste del av dette filmeventyret. Den dukket dessverre ikke opp men noe annet gjorde det og reddet den viktigste forventningen jeg hadde til filmen.
Idag har jeg tatt tak i filmmusikken til dragetreneren2 og riverolf. Riverolf har jeg sett noe av, retrofilm og masse hygge. Tror du ikke at jeg ikke kunne dy meg og søkte på super mario i spotifen og der dukk mario64 opp på piano!!!
Jeg har stimulert mine musikalske muskler så det suser idag altså og fantasien et kick
Noe av det dummeste jeg har gjort i voksen alder var å se filmen To gode venner. Den var kanskje det beste eventyrbåndet jeg har fra min barndom, og jeg ødela så utrolig mye da jeg så filmen. Bambi var også skuffende men på julaften fikk vi jo alltid se bambi på isen. Fantasien eller begrensingene for hva jeg la inn i To gode venner var så mye større.
Å se er farlig. Filmmusikken vil aldri bli så farlig, mystikken kan jeg bevare uten å se.
Takk for spillet.
Men ikke la det ta all min tid
Jeg har hørt heltene mine fra bak filmlerret som lager musikken. Det var interessant og jammen dukket ikke ord games opp på Hans Zimmers munn også. Alt er er spill. Jeg orker ikke å skrive ned noen stor forklaring på dette, eller kanskje det holder å nevne at filmene som tjener penger virker som et spill, med superhelter og effekter uten ende. Og skal ikke kino være drømmenes teater også?
Vi finner det igjen i titlene også
Games of Throne. Imitation Game. Hunger Games.
Når det gjelder annen underholdning så gir disse meg også en følelse av at alt er et spill
House of card. Sherlock. INCEPTION. Utrolige inception, til og med drømmer kan bli film og et spill. I grunn kan vi si at om jeg skal bli begeistra - om det er spill jeg er ute etter å se er det i grunn det viktigste fremdeles historien. Men hva når jeg bare har hørt filmmusikken. Jeg har levd noen uker på den store hymnen fra Hunger games, den er så overdrevet etter sin lille intro. Det var mest på grunn av den at jeg fikk lyst til å se siste del av dette filmeventyret. Den dukket dessverre ikke opp men noe annet gjorde det og reddet den viktigste forventningen jeg hadde til filmen.
Idag har jeg tatt tak i filmmusikken til dragetreneren2 og riverolf. Riverolf har jeg sett noe av, retrofilm og masse hygge. Tror du ikke at jeg ikke kunne dy meg og søkte på super mario i spotifen og der dukk mario64 opp på piano!!!
Jeg har stimulert mine musikalske muskler så det suser idag altså og fantasien et kick
Noe av det dummeste jeg har gjort i voksen alder var å se filmen To gode venner. Den var kanskje det beste eventyrbåndet jeg har fra min barndom, og jeg ødela så utrolig mye da jeg så filmen. Bambi var også skuffende men på julaften fikk vi jo alltid se bambi på isen. Fantasien eller begrensingene for hva jeg la inn i To gode venner var så mye større.
Å se er farlig. Filmmusikken vil aldri bli så farlig, mystikken kan jeg bevare uten å se.
Takk for spillet.
Men ikke la det ta all min tid
onsdag 10. desember 2014
Sitater
I dag eller mærmere sagt igår. Den dagen likte jeg godt!
Ingen store oppdager. Kunne vært inne hele dagen men jeg gikk ut en time. Snøen har kommet for å bli tenkte jeg, på tide å se hvordan det står til med skiløypa mi. Det fineste var allikevel å lytte til en samtale om de åndelige understrømmer som forener Guds folk. Ut av skogen dukker håpet opp i postkassen - i form av en ny utgave av STREK. Da ble det lesing til kvelden kom og på nytt gikk jeg en tur ut får å hente egg hos naboen. Om natten kom regnet og helt håpløst føre på veiene våre. Postmannen kom ikke frem idag men budskapet fra nobel prisvinnerne kom fram.
Fantastiske sitater har dukket opp og det må inn i det nye prosjektet lillesøster har lyst å bli med på. For syv år siden fikk jeg den siste revisjonen av hennes sitatgave. En samling visdomsord, poetiskeord og andre ord.
Gode ord dukker opp slik undertittelen på sitatgava var, for "mennesket forsker og søker i stjerner og hav og på jord, og han gransker i lærde bøker og finner gylne ord". Hva skulle vi fylt internett-skya med om vi ikke hadde hatt bøker?
Noen spår bokas død, men det vil nok ta tid, for alle kan ikke lese. Å lese er skummelt og farlig, bare spør fundamentalistene som ville stoppe Malala. "De som brenner bøker vil også brenne mennesker". Ja poeten Heinrich Heine fikk tilslutt skremmende rett og hans profetiske sitat er i mine tanker når Malala talte som vinner av Nobels fredspris: "Hvordan kan det ha seg at det er så enkelt å gi bort våpen, men så vanskelig å gi bort bøker?"
Logikken, tanken og erfaringen bak sitatet gjør ustyrtelig inntrykk.
Ord kommer og går, noen står. Lillesøster og jeg ser nærmere og deler framover på gyldne ord. Noen ganger er det verdt å kommentere som idag. Når noe dukker opp som jeg liker, har jeg et sted jeg kan huske og dele dem.
Derfor har vi startet prosjekt og "foreningen"; Quotelinks
(lillesøster har også noen tanker bl.a. om navnet som kan leses her)
Jeg vil holde på blogg-stilen min her - jeg skriver jo ikke spesielt mye eller lite - det blir hva det blir. Men det er spennende å starte på noe nytt et annet sted.
Sitatene er på ferde
Ingen store oppdager. Kunne vært inne hele dagen men jeg gikk ut en time. Snøen har kommet for å bli tenkte jeg, på tide å se hvordan det står til med skiløypa mi. Det fineste var allikevel å lytte til en samtale om de åndelige understrømmer som forener Guds folk. Ut av skogen dukker håpet opp i postkassen - i form av en ny utgave av STREK. Da ble det lesing til kvelden kom og på nytt gikk jeg en tur ut får å hente egg hos naboen. Om natten kom regnet og helt håpløst føre på veiene våre. Postmannen kom ikke frem idag men budskapet fra nobel prisvinnerne kom fram.
Fantastiske sitater har dukket opp og det må inn i det nye prosjektet lillesøster har lyst å bli med på. For syv år siden fikk jeg den siste revisjonen av hennes sitatgave. En samling visdomsord, poetiskeord og andre ord.
Gode ord dukker opp slik undertittelen på sitatgava var, for "mennesket forsker og søker i stjerner og hav og på jord, og han gransker i lærde bøker og finner gylne ord". Hva skulle vi fylt internett-skya med om vi ikke hadde hatt bøker?
Noen spår bokas død, men det vil nok ta tid, for alle kan ikke lese. Å lese er skummelt og farlig, bare spør fundamentalistene som ville stoppe Malala. "De som brenner bøker vil også brenne mennesker". Ja poeten Heinrich Heine fikk tilslutt skremmende rett og hans profetiske sitat er i mine tanker når Malala talte som vinner av Nobels fredspris: "Hvordan kan det ha seg at det er så enkelt å gi bort våpen, men så vanskelig å gi bort bøker?"
Logikken, tanken og erfaringen bak sitatet gjør ustyrtelig inntrykk.
Ord kommer og går, noen står. Lillesøster og jeg ser nærmere og deler framover på gyldne ord. Noen ganger er det verdt å kommentere som idag. Når noe dukker opp som jeg liker, har jeg et sted jeg kan huske og dele dem.
Derfor har vi startet prosjekt og "foreningen"; Quotelinks
(lillesøster har også noen tanker bl.a. om navnet som kan leses her)
Jeg vil holde på blogg-stilen min her - jeg skriver jo ikke spesielt mye eller lite - det blir hva det blir. Men det er spennende å starte på noe nytt et annet sted.
Sitatene er på ferde
lørdag 22. november 2014
Perspektiv på Interstellar
Fem dager siden jeg så filmen og nå hører jeg filmmusikken omigjen for første gang - her er noen tanker og merkelapper for dem som har sett
Kornåkeren – vanligvis kjører vi
bare rett fram på motorveien
«Vi trenger ikke ingeniører men flere
bønder»
Intelligent filmstart preget av ro selv
om katastrofen er unngåelig
Bowl dust - amerikansk selvfølgelig
men jeg har sett verre (armageddon og deep impact)
Newtons eple og de fallende bøkene
Murphys lov – Termodynamikkens tredje
lov
Lasarus-felttoget
Far-datter
de to klokkene ( legg merke til
endurance – 12 )
Jeg kjente meg igjen når han så
tilbake på jorden – jeg har drømt om natten den motsatte veien (jeg så
destinasjonen snurre rundt og jeg var på vei dit)
INTERSTELLAR – reise fra jorden
GRAVITY – hvordan karre seg tilbake
til jorda
Vitenskapsfolk satt på prøve: ikke
redd for universet men for TIDEN
Løgnen, bedrag, overlevelse-drift
(50/50% sjanse bedre enn ingenting)
Mann som gråt når man ble reddet, og
forhåndsomtalt som helt
T.A.R.S. – som galloperende hest,
tillitsfull ovenfor mennesket
S.T.A.Y. - en reise ut i det ukjente
kan bli en vei tilbake
Den mislykkede låsingen til endurance
(judas-kyss)
Sønnen som samtidig ikke ville la
søsteren hjelpe ham og hans familie – TOM har gått seg vill (en fariseer, en mann)
Skuespilleren bak MURF spiller også
den snille moren i «the tree of LIFE»
«bevar ditt hjerte
fremfor alt, for livet springer ut fra det»
Datter-far
spøkelse replikkene fra
starten
I etterpåklokskap vil vi
alle ha ønsket å gjøre noe annerledes
Veldig vittig dette
prosent-morsomhet-tullet
Orgelet som gjentar og
gjentar seg i det uendelige – tankestrek:
Bach bak tangentene? eller
Iver Kleive
kort – laaaaaaang, kort
– laaaaaaang, etterskjelvinger, fyrtårn som sender sitt lys rundt
og rundt
«de stygge partiene»
hvor vi får vite om løgnen – musikken forsterker følelsen av
kulde
Den sterkeste linken til
Inception – ergo handler det også om TIDEN men helt motsatt
bestefar, gamle murf, tom,
voksne murf, cooper, unge murf
Epilog
«de» var oss selv men:
Vi ser at Cooper lager
MORSE-kode men ikke BINÆR-koden, så...
Hvem sendte Cooper
egentlig ut i det ukjente?
COOPERATE – professoren
ønsket/håpet på menneskene at de kunne samarbeide
Amilia og edmonds –
shinning like diamonds?
Skal vår helt ikke være
jomfruelig allikevel (jesus og maria)
lørdag 15. november 2014
En underholdende lørdag
Maken til lat lørdag har jeg ikke hatt på lenge, bare sittet inne – men til gjengjeld så har jeg ikke vært snørrete som ellers denne uka. Jeg hadde noen repriser å ta igjen på nett-tv og storkoste meg med newsroom (den aller første episoden hadde jeg ikke sett). Jeg må nevne skithelveteskåken som jeg storkoste meg med også. Ett annet vindu til underholdning var det å titte ut, vi har en sau som lunter rundt her og spiser gras og sover i smia. Ho har rømt fra naboen og blitt gjetet hjem en gang allerede, men nå er sauen tilbake igjen. Idag var den ute i urtehagen.
Jeg slo på tven i ett heldig øyeblikk og det dramatiske kongen-trekket til d2. Fantastisk! Jeg gleder meg til å spille en sjakk-match selv, når tilogmed en verdensmestere kan gjøre slike blundere er det håp for amatører også. Etterpå kom pappa inn og han var litt lei seg fordi sauen hadde spist opp de to stemorsblomster han hadde tenkt å ta inn ikveld.
Akk ja, men pappa gledet meg med sin væren uansett. Han hadde funnet fram noen spørsmål i et skogsblad og vi gjorde alle oppgavene på de to sidene. Ja det var en sodoku der også og jeg tenkte å lære han far så enkelt som mulig å forstå hva dette går ut på. Til min store overraskelse fant jeg en smart metode å løse sodukuen på (følte jeg selv). Kall det et gjennombrudd.
Dagens siste reprise var Svanesjøen, man trenger minst å se en slik kulturopplevlse to ganger tror jeg og ho mor.
Imorgen er det hellig-dag. Igår høstet jeg urter og høsten har ikke tatt knekken alt ute enda. Rart. Idag har det vært små-regn og en fin dag for å bare få underholdning servert på ett fat og være litt lat:-)
Jeg slo på tven i ett heldig øyeblikk og det dramatiske kongen-trekket til d2. Fantastisk! Jeg gleder meg til å spille en sjakk-match selv, når tilogmed en verdensmestere kan gjøre slike blundere er det håp for amatører også. Etterpå kom pappa inn og han var litt lei seg fordi sauen hadde spist opp de to stemorsblomster han hadde tenkt å ta inn ikveld.
Akk ja, men pappa gledet meg med sin væren uansett. Han hadde funnet fram noen spørsmål i et skogsblad og vi gjorde alle oppgavene på de to sidene. Ja det var en sodoku der også og jeg tenkte å lære han far så enkelt som mulig å forstå hva dette går ut på. Til min store overraskelse fant jeg en smart metode å løse sodukuen på (følte jeg selv). Kall det et gjennombrudd.
Dagens siste reprise var Svanesjøen, man trenger minst å se en slik kulturopplevlse to ganger tror jeg og ho mor.
Imorgen er det hellig-dag. Igår høstet jeg urter og høsten har ikke tatt knekken alt ute enda. Rart. Idag har det vært små-regn og en fin dag for å bare få underholdning servert på ett fat og være litt lat:-)
mandag 6. oktober 2014
Im estragon man
Kommer tilbake fra rens(k)eriet og idag var det god bruk for maske
Nå lukter jeg ikke oregano lenger tror jeg men estragon
Så om du leser dette og ler litt inni deg - nynn i tillegg på leonard cohen - im your (estragon) man
Nå lukter jeg ikke oregano lenger tror jeg men estragon
Så om du leser dette og ler litt inni deg - nynn i tillegg på leonard cohen - im your (estragon) man
lørdag 27. september 2014
Å slå ut håret
Om jeg noen gang har slått håret ut så må det ha vært igår
Det var potetdag og det var varslet regn og vind. Jeg fant ikke igjen buffen min.
Etter litt regn kommer vind og den skal holdt på til idag morres. Jeg arbeidde med utslått hår og kanskje var det ikke så galt tross alt å ha håret flagrende overalt? På slutten av solen var det vanskelig å se, man blir kan tenke også litt sliten. Jeg var veldig glad for å ha oppdrag med å kjøre traktor-potetopptager og søke ly for vinden. Vinden får trærne til å synge og alt til å fare. Når jeg kom hjem var perleporten brutt ned, solsikker og jordskokk blåst overende. Sommerporten stengt for i år.
Idag klarte vi å bli ferdig med resten av potetene selv om mye ris måtte fjernes for hånd.
Men buffen var på:-)
Det var potetdag og det var varslet regn og vind. Jeg fant ikke igjen buffen min.
Etter litt regn kommer vind og den skal holdt på til idag morres. Jeg arbeidde med utslått hår og kanskje var det ikke så galt tross alt å ha håret flagrende overalt? På slutten av solen var det vanskelig å se, man blir kan tenke også litt sliten. Jeg var veldig glad for å ha oppdrag med å kjøre traktor-potetopptager og søke ly for vinden. Vinden får trærne til å synge og alt til å fare. Når jeg kom hjem var perleporten brutt ned, solsikker og jordskokk blåst overende. Sommerporten stengt for i år.
Idag klarte vi å bli ferdig med resten av potetene selv om mye ris måtte fjernes for hånd.
Men buffen var på:-)
lørdag 13. september 2014
Urteperspektiver
Barnevogn og gullgraver
Mitt urtearbeid fører til begge aktivitetene nå
Jeg bruker en god gammel barnevogn (faktisk har jeg brukt den selv på åttitallet) og triller urter bort til naboen og til tørka. Naboene mine lurer kanskje på om jeg savner onkelunger? Jeg kan mimre
Ved tørkerommet står også treskemaskinen og nå begynner jeg å bli flink (om jeg skal si det så). Maskinen knuser og fordeler i urter og rusk (og det som ikke vil gå gjennom såldet kan blåses ut bak). Idag følte jeg meg som en gullgraver men det var knuste stilker som lå igjen i rensebrettet mitt, mens urtene gikk gjennom. Nå skulle onkel Skrue ha sett meg, og smilt
Øvelse gjør mester - men nå nå jeg fylle opp tørka igjen for jeg treska nesten alt som lå på tørka
Dagens tredje oppdagelse var: hvorfor ikke bruke langt liggeunderlag - kjempekjekt - hvorfor har jeg aldri tenkt på det før: kan jeg sitte komfortabelt og krabbe litt frem-og-tilbake og sitte på knærne. Stor oppdagelse
Øvelse gjør mester - men nå nå jeg fylle opp tørka igjen for jeg treska nesten alt som lå på tørka
Dagens tredje oppdagelse var: hvorfor ikke bruke langt liggeunderlag - kjempekjekt - hvorfor har jeg aldri tenkt på det før: kan jeg sitte komfortabelt og krabbe litt frem-og-tilbake og sitte på knærne. Stor oppdagelse
tirsdag 2. september 2014
Blå er ikke den eneste fargen
Idag har vært en kornblomst-dag. Tre dager med forkjølelse er over, selv om jeg er litt snufsen ennå.
Kornblomsten er den deiligste blå blomst jeg vet om. Den farger hagen vår på hver side av perleporten. Solen var fin og innhøstingen gikk glimstrende.
Det som er dumt er at det ser litt tomt ut etterpå. Men om noen dager er det like blått igjen og takk for at blå ikke er den eneste fargen.
Blåbæra har vært fantastisk å plukke i munn den siste måneden.
En turkamerat har varslet at høsten er gul. En annen setter nok mer pris på at den blir rød før det lyser rødt.
Trærne er røde av rognebær - håper det blir tid til å høst inn det også.
Kornblomsten er den deiligste blå blomst jeg vet om. Den farger hagen vår på hver side av perleporten. Solen var fin og innhøstingen gikk glimstrende.
Det som er dumt er at det ser litt tomt ut etterpå. Men om noen dager er det like blått igjen og takk for at blå ikke er den eneste fargen.
Blåbæra har vært fantastisk å plukke i munn den siste måneden.
En turkamerat har varslet at høsten er gul. En annen setter nok mer pris på at den blir rød før det lyser rødt.
Trærne er røde av rognebær - håper det blir tid til å høst inn det også.
tirsdag 26. august 2014
Det er klart alle vil høre om dette
For de fleste er Hellbillies' sang om en krasafaren steinbu kjent. Jeg har opplevd dette en gang selv på skitur. Veien ble for lang og steingamma var vanskelig å finne i vintermørket.
I helgen var jeg på fjelltur. Tre dager med stigende dagsetapper på to timer, fem og åtte timer. Alt var nytt landskap. To av hyttene hadde jeg aldri vært på. Været var skiftende og det startet og endte med sol. Det begynte å snø en stund – en stadfestelse på at høsten er kommet. På en måte er snø bedre enn regn når du skal ut å gå med sekk på ryggen, den preller fortere av regnjakka.
Godt å komme i hus og slå seg til ro for kvelden etter to perfekte dager. Sjakken gikk det galt og dronninga med, og det ble natt og kullsvart ute.
Langsomt hører vi lyder og det er noen som vil inn. Hallo hvem der? og på med hodelykta. Tre damer kommer stabbende inn og klokka er halv to. Halv TO! Skal vi være helt ærlig har vi gått i ti timer. Vi tok feil av veien og merkingen var dårlig. Det ble jo mørkt etter klokka 20 for det regnet. Vi fant en mann i telt som forklarte oss hvor vi var. - hysj men skal vi ikke være litt stille nå, de har vel lyst å sove.
Nei det er jo klart de vil høre (om) dette!
Denne replikken står igjen som en bauta. Jeg og turkamerat Mads humret litt for oss selv.
Vi fikk høre om et drama og livet er jo ikke udramatisk:
Av og til er livet som ei skoddeheim – vegen er langtfra bein – eg kanskje finne heim.
Vi satt trygt inne på hytta i Yksendalen. Vi tenkte på morgendagen, den bratte oppstigningen som ventet, været og her og nå i et sjakkspill. Gjør vi ikke alle det? pusler med vårt.
Hva gjør vi når folk i nød plutselig snubler over dørstokken vår?
Klart vi i det minste ville høre på hva de hadde å fortelle. Jeg sov ikke så godt heller og stod opp for å legge i ovnen og gå på do. TI TIMER, et endeløst slit i mørke, to lommelykter, feilslått strategi. Alle kommer vi på feilspor men det er ikke alltid like lett å se eller fortelle om det. Hysj og huttetu.
Etter alvoret og litt søvn kan man le. Vi var klare for å gå videre spist og vasket opp etter oss. Damene lo, det var godt å høre. Takk for en fin tur, var det siste de sa om natten, de kom fram. Nå skal vi sova bjønn. Aldri så galt er det ikke er godt for noe.
Slik må vi aldri rote oss bort en gang til sa jeg til min turkamerat den vinteren. Vi møtte ingen på vår hytte som var målet og bokstavelig vår redning (etter 11 t).
Følte du at det var verdt å høre om dette?
I helgen var jeg på fjelltur. Tre dager med stigende dagsetapper på to timer, fem og åtte timer. Alt var nytt landskap. To av hyttene hadde jeg aldri vært på. Været var skiftende og det startet og endte med sol. Det begynte å snø en stund – en stadfestelse på at høsten er kommet. På en måte er snø bedre enn regn når du skal ut å gå med sekk på ryggen, den preller fortere av regnjakka.
Godt å komme i hus og slå seg til ro for kvelden etter to perfekte dager. Sjakken gikk det galt og dronninga med, og det ble natt og kullsvart ute.
Langsomt hører vi lyder og det er noen som vil inn. Hallo hvem der? og på med hodelykta. Tre damer kommer stabbende inn og klokka er halv to. Halv TO! Skal vi være helt ærlig har vi gått i ti timer. Vi tok feil av veien og merkingen var dårlig. Det ble jo mørkt etter klokka 20 for det regnet. Vi fant en mann i telt som forklarte oss hvor vi var. - hysj men skal vi ikke være litt stille nå, de har vel lyst å sove.
Nei det er jo klart de vil høre (om) dette!
Denne replikken står igjen som en bauta. Jeg og turkamerat Mads humret litt for oss selv.
Vi fikk høre om et drama og livet er jo ikke udramatisk:
Av og til er livet som ei skoddeheim – vegen er langtfra bein – eg kanskje finne heim.
Vi satt trygt inne på hytta i Yksendalen. Vi tenkte på morgendagen, den bratte oppstigningen som ventet, været og her og nå i et sjakkspill. Gjør vi ikke alle det? pusler med vårt.
Hva gjør vi når folk i nød plutselig snubler over dørstokken vår?
Klart vi i det minste ville høre på hva de hadde å fortelle. Jeg sov ikke så godt heller og stod opp for å legge i ovnen og gå på do. TI TIMER, et endeløst slit i mørke, to lommelykter, feilslått strategi. Alle kommer vi på feilspor men det er ikke alltid like lett å se eller fortelle om det. Hysj og huttetu.
Etter alvoret og litt søvn kan man le. Vi var klare for å gå videre spist og vasket opp etter oss. Damene lo, det var godt å høre. Takk for en fin tur, var det siste de sa om natten, de kom fram. Nå skal vi sova bjønn. Aldri så galt er det ikke er godt for noe.
Slik må vi aldri rote oss bort en gang til sa jeg til min turkamerat den vinteren. Vi møtte ingen på vår hytte som var målet og bokstavelig vår redning (etter 11 t).
Følte du at det var verdt å høre om dette?
torsdag 7. august 2014
Heksebrygg
Nå har onkel brukt opp heksebrygget. Sommerblandingen av brennesle, ryllik og noe kamille og gras ble brukt opp i går. Det var på tide, syns jeg og brukt på nyflyttingen av grønnmynte.
I dag nådde vi den milepælen å avslutte ”1.slåtten” av bergmynte-åkeren, Så da er det bare å starte på andre omgang, for der vi begynte å klippe har det grodd opp nytt.
En eplesaft-flaske ville feire med å gå i lufta, og jeg gikk glipp av smellet. Vi har ikke opplevd mye lyn og styrtregn, men det lille som har kommet gjør setter fart i alt grønt ute.
Dette blir første sommer på lenge der ingen hesja blir til ved min hjelp. Men aldri her jeg klipt og klipt som kjerringa mot strømmen. Men der er ingen kornåker som klippes med saks men bergmynte.
En eplesaft-flaske ville feire med å gå i lufta, og jeg gikk glipp av smellet. Vi har ikke opplevd mye lyn og styrtregn, men det lille som har kommet gjør setter fart i alt grønt ute.
Dette blir første sommer på lenge der ingen hesja blir til ved min hjelp. Men aldri her jeg klipt og klipt som kjerringa mot strømmen. Men der er ingen kornåker som klippes med saks men bergmynte.
søndag 20. juli 2014
i see u on the dark side of the moon
I denne tid hvor solen og varmen regjerer er det et sted jeg liker meg spesielt i: skyggelandet mellom huset vårt og pakkbua. Det er den perfekte arbeidsplassen når solen blir hard utpå dagen. Da er det fint å trekke seg tilbake og ha noe håndarbeid in the dark side. Grønnmynte og gressløk har trengt rensing etter at vi har høstet dem.
Det gikk nettopp opp for meg at nattfiolen gikk meg hus forbi i år. Trist. Sammen er også faktum at det alt har gått fire uker siden solen stod på sitt høyeste. Jeg har blitt varm i knollen. Brahms har skrevet en liten musikk godbit som jeg har følt meg godt igjen med: ligge i gresset.
U see me in the dark side of the house når jeg hviler på plenen. Søndagene har vært gode å hvile i. Tankene flyr og forsvinner som svalene dans rett over hustaket. Sommeren er et sammensurium.
Tørke, pelegrinos, urter, jordbær, folk som kommer, gratis-konsert, tordenvær, ny tørke og andres sommeropplevelser
Det gikk nettopp opp for meg at nattfiolen gikk meg hus forbi i år. Trist. Sammen er også faktum at det alt har gått fire uker siden solen stod på sitt høyeste. Jeg har blitt varm i knollen. Brahms har skrevet en liten musikk godbit som jeg har følt meg godt igjen med: ligge i gresset.
U see me in the dark side of the house når jeg hviler på plenen. Søndagene har vært gode å hvile i. Tankene flyr og forsvinner som svalene dans rett over hustaket. Sommeren er et sammensurium.
Tørke, pelegrinos, urter, jordbær, folk som kommer, gratis-konsert, tordenvær, ny tørke og andres sommeropplevelser
søndag 29. juni 2014
Skyggeland
I denne tid hvor solen og varmen regjerer er det et sted jeg liker meg spesielt i: skyggelandet mellom huset vårt og pakkbua. Det er den perfekte arbeidsplassen når solen blir hard utpå dagen. Da er det fint å trekke seg tilbake og ha noe håndarbeid in the dark side. Grønnmynte og gressløk har trengt rensing etter at vi har høstet dem.
Det gikk nettopp opp for meg at nattfiolen gikk meg hus forbi i år. Trist. Sammen er også faktum at det alt har gått en måned siden solen stod på sitt høyeste. Jeg har blitt varm i knollen. Brahms har skrevet en liten musikk godbit som jeg har følt meg godt igjen med: ligge i gresset.
U see me in the dark side of the moon når jeg hviler på plenen. Søndagene har vært gode å hvile i. Tankene flyr og forsvinner som svalene dans rett over hustaket.
Sommeren er et sammensurium.
Det gikk nettopp opp for meg at nattfiolen gikk meg hus forbi i år. Trist. Sammen er også faktum at det alt har gått en måned siden solen stod på sitt høyeste. Jeg har blitt varm i knollen. Brahms har skrevet en liten musikk godbit som jeg har følt meg godt igjen med: ligge i gresset.
U see me in the dark side of the moon når jeg hviler på plenen. Søndagene har vært gode å hvile i. Tankene flyr og forsvinner som svalene dans rett over hustaket.
Sommeren er et sammensurium.
fredag 27. juni 2014
Mission mot en ende
Fra i morgen av er mitt oppdrag for søsteren min avsluttet for denne gang. Arbeid og oppgaver er gjort. Flyttingen likeså og ting begynner å komme på plass, i hver en krok.
Og ikke minst lille mathilde: hadde jeg hatt kamera skulle jeg foreviget noen stunder vi har hatt sammen den siste uken. Idag feks fikk vi masse morro ut av en henger med ved. Vi fant vår egen Knerten, og koste oss i fred og ro på denne tilhengeren i hvertfall en halvtime. Tiden regelrett flyr sammen med nieser og nevøer.
Lykke til her nede på østlandet til Lydia, Roy og mathilde
fredag 6. juni 2014
Baklengs
Jeg er en aktiv herremann for tiden.
Lord of the weeds
Om alt jeg har gjort så har utallige ugress av forskjellig flora måtte gi tapt for meg og jeg for noen av dem. Dette begynner jeg å kjenne i høyrehånda og i korsryggen. Men jeg vil fortelle om dagens arbeid som har foregått baklengs inn i tiden med den gamle gressklipperen vår. Formålet var å slå ned gå-radene mellom naboens urtefelt. Jeg fant ut at jeg måtte gå baklengs for slik å ta knekken på mest mulig. Stakkars gode og gamle gressklipper (lurer på hvor lenge vi har hatt den?) Uttallige ganger smalt det i stein og jord, selv om jeg hadde stilt den inn så høyt opp som mulig. I morgen skal vi fikse deg i bedre form og slipe kniver og se over deg.
Jeg var veldig glad over at bensin holdt til alle radene og etterpå tok jeg bilde
Men stoltheten vår er bergmynten (som jeg har nevnt før i april). Nå står den stor og flott sammen med masse ugrass men er i flertall. Det var så deilig å pusle med ugrasset i feltet, sitter ikke særlig fast, heldig er den som kan kose deg her i dagevis og la skyhøye matsyre og høymole få stå, og alle treskuddene under bringebæra, slippe unna rosetorner og generelt.
I bergmynten vil jeg være imorra, godt for sinnet, kroppen og produksjonen. Vår stolthet så ganske stusslig ut i fjor på denne tiden, men den flittige får lønn for strevet.
søndag 18. mai 2014
En annerledes 17mai på 24 timer
Tittelen høres ut som sakte-tv. Men faktum er at min nasjonaldag varte ganske nøyaktig i 24 timer fra jeg gikk ut av døra til jeg var tilbake igjen klokka 10.
Jeg møtte opp som forsanger i kirka. Det føltes rart å spasere ned til kirka for det var sol og varm og typisk 18.mai-vær. Vel kommer tilbake til det; Edvard Hoem spilte en sentral rolle i tekster og en salme. Stemmen var ikke på topp. Er dette noe spesielt å skrive om spørr du deg kanskje men det var i det postlodiumet begynte (norsk dans II forresten) at min nasjonaldag tok en ny form. Jeg toger ut og forbi hele 17mai-toget som har stilt seg klare til å gå etter gudstjenesten. Setter meg i bilen og kjører gjennom Noresund i laber fart og opp mot Norefjell. Av med finklærne og på med gore-tex. Nå var det blitt 17mai-vær igjen, og det var sur vind og ikke varmt. Skiene ble spent på og jeg labbet i vei opp fra Norefjellstua. Det var ganske forlatt og apokalyptisk, skiheisen sto stille og setene dinglet litt. Men ser jeg folk da tro, et menneske i enden av heisen? Det fine med å møte folk i fjellet er at man kan gratulere alle man ser 17mai. ”Sprekt” sier de til meg når jeg sier at jeg tenker meg til Høgevarde. Farvel heiser det er nå slitet begynner opp Augunshaug og snøen er våt og ikke særlig bakglatt. Vinden er der men jeg går meg varm og klær litt av under det supre vindtøyet som har rukket å bli 10 år. Bakken er hardt men det er verre på flata og innover.
Vinden øker og det går ikke på skinner. Et skispor finnes men vinden treffer meg i siden og jeg tror jeg går skakt de siste 5 kilometerne. Jeg tenker på Harold Frys utrolige pilegrimsreise som jeg leser på og traller på ”det går et festtog gjennom landet fra nord til sør fra fjord til dal og fjel… hurra vi masjerer og vi synger sanger i rødt hvitt og blått” Hm, absolutt ikke tiden for å ta noe selfie bilde for hvor har jeg noe rødt (himmelen og snøen er på plass) og jeg tenker mest på å komme fram. Jeg må stake i en nedoverbakke men jeg kommer fram. Jeg møtte tre andre mennesker mens jeg gikk og fikk et hint om at det var en som skulle overnatte på Høgevarde-hytta. Tenk så fantastisk å komme til oppvarma vedovn og få av sekken. Glede, men også litt irritasjon over ikke å få sendt sms til ho mor om at alt er bra nå. Etter en time tar jeg skiene på igjen og marsjerer friskt oppå toppen 1458moh. Her blåser det virkelig men utsikten er upåklagelig og smsen kom seg av gårde. Hipp hipp hurra. Nå er vinden bare en lekekamerat når jeg kjører utfor og får alt imot meg, men nå er det ikke til hindring lenger.
Det er en sambygding som er på hytta og han har flott mat med seg og rødvin. Jeg finner en lys lapskaus boks og spiser rett fra kjelen. Gratulere med dagen og skål, han deler vinen. En fin kveld og tidlig natt.
Neste morgen våkner jeg 0630 og skulle ønske jeg hadde vært oppe tidligere og fått med meg soloppgangen. Etter en liten skitur ut kan jeg konstatere at nå er det 18mai-vær. Litt mat og vendereisen begynner. Klokka åtte tikker det inn sms tilbake fra mor og da skjønner jeg at her og nå kan jeg kanskje ringe. Da fikk jeg beskjed om å ta bilder og jeg ser mange lemen som springer rundt på snøen og gjemmer seg etterpå. Neste gang jeg stopper og spiser litt mer av nista, i egne tanker over tåkehavet som råder i vest og på hvordan vær skifter siden jeg satt her i går og spiste på samme sted. Så legger merke til at ved steinen jeg sitter på har lemen laget seg hule og vinterhi i snøen. Plutselig høres en kjeftesmelle og når jeg snur hodet 180 grader gneldrer en lemen mot meg: kom deg av gårde lathans. Kanskje var det hans hi og jeg etterlater en liten matgave til båkeren som er mye raskere enn meg til å bevege meg bortover snøen.
Men nå er det bare nedoverbakker igjen
og vips så er man i grunn nede ved bilen uten at nedfarten var for stor, skifter våte sko og sokker med tørre og finsko. Tåken ligger over dal og land bare ikke hjemme og det underlig å titte på klokka når jeg ringer på døren og mor smiler til meg igjen: 10
Jeg møtte opp som forsanger i kirka. Det føltes rart å spasere ned til kirka for det var sol og varm og typisk 18.mai-vær. Vel kommer tilbake til det; Edvard Hoem spilte en sentral rolle i tekster og en salme. Stemmen var ikke på topp. Er dette noe spesielt å skrive om spørr du deg kanskje men det var i det postlodiumet begynte (norsk dans II forresten) at min nasjonaldag tok en ny form. Jeg toger ut og forbi hele 17mai-toget som har stilt seg klare til å gå etter gudstjenesten. Setter meg i bilen og kjører gjennom Noresund i laber fart og opp mot Norefjell. Av med finklærne og på med gore-tex. Nå var det blitt 17mai-vær igjen, og det var sur vind og ikke varmt. Skiene ble spent på og jeg labbet i vei opp fra Norefjellstua. Det var ganske forlatt og apokalyptisk, skiheisen sto stille og setene dinglet litt. Men ser jeg folk da tro, et menneske i enden av heisen? Det fine med å møte folk i fjellet er at man kan gratulere alle man ser 17mai. ”Sprekt” sier de til meg når jeg sier at jeg tenker meg til Høgevarde. Farvel heiser det er nå slitet begynner opp Augunshaug og snøen er våt og ikke særlig bakglatt. Vinden er der men jeg går meg varm og klær litt av under det supre vindtøyet som har rukket å bli 10 år. Bakken er hardt men det er verre på flata og innover.
Vinden øker og det går ikke på skinner. Et skispor finnes men vinden treffer meg i siden og jeg tror jeg går skakt de siste 5 kilometerne. Jeg tenker på Harold Frys utrolige pilegrimsreise som jeg leser på og traller på ”det går et festtog gjennom landet fra nord til sør fra fjord til dal og fjel… hurra vi masjerer og vi synger sanger i rødt hvitt og blått” Hm, absolutt ikke tiden for å ta noe selfie bilde for hvor har jeg noe rødt (himmelen og snøen er på plass) og jeg tenker mest på å komme fram. Jeg må stake i en nedoverbakke men jeg kommer fram. Jeg møtte tre andre mennesker mens jeg gikk og fikk et hint om at det var en som skulle overnatte på Høgevarde-hytta. Tenk så fantastisk å komme til oppvarma vedovn og få av sekken. Glede, men også litt irritasjon over ikke å få sendt sms til ho mor om at alt er bra nå. Etter en time tar jeg skiene på igjen og marsjerer friskt oppå toppen 1458moh. Her blåser det virkelig men utsikten er upåklagelig og smsen kom seg av gårde. Hipp hipp hurra. Nå er vinden bare en lekekamerat når jeg kjører utfor og får alt imot meg, men nå er det ikke til hindring lenger.
Det er en sambygding som er på hytta og han har flott mat med seg og rødvin. Jeg finner en lys lapskaus boks og spiser rett fra kjelen. Gratulere med dagen og skål, han deler vinen. En fin kveld og tidlig natt.
Neste morgen våkner jeg 0630 og skulle ønske jeg hadde vært oppe tidligere og fått med meg soloppgangen. Etter en liten skitur ut kan jeg konstatere at nå er det 18mai-vær. Litt mat og vendereisen begynner. Klokka åtte tikker det inn sms tilbake fra mor og da skjønner jeg at her og nå kan jeg kanskje ringe. Da fikk jeg beskjed om å ta bilder og jeg ser mange lemen som springer rundt på snøen og gjemmer seg etterpå. Neste gang jeg stopper og spiser litt mer av nista, i egne tanker over tåkehavet som råder i vest og på hvordan vær skifter siden jeg satt her i går og spiste på samme sted. Så legger merke til at ved steinen jeg sitter på har lemen laget seg hule og vinterhi i snøen. Plutselig høres en kjeftesmelle og når jeg snur hodet 180 grader gneldrer en lemen mot meg: kom deg av gårde lathans. Kanskje var det hans hi og jeg etterlater en liten matgave til båkeren som er mye raskere enn meg til å bevege meg bortover snøen.
Men nå er det bare nedoverbakker igjen
søndag 11. mai 2014
Høl i henda
Det er lenge siden hendene mine har blitt så raspa som nå.
Jeg har ryddet en del av skogen hvor pappa felte mange trær, UTEN å bruke hansker.
Men huden er vidunderlig å hele seg og slik hadde det gått i skogen også men den fikk litt starthjelp.
Det hadde vært fint å trekke flere røde tråder fra dagene som har vært - mai har vært et fyrverkeri så langt, mye man vil ha gjort og mye opplevelser
Jeg har ryddet en del av skogen hvor pappa felte mange trær, UTEN å bruke hansker.
Men huden er vidunderlig å hele seg og slik hadde det gått i skogen også men den fikk litt starthjelp.
Det hadde vært fint å trekke flere røde tråder fra dagene som har vært - mai har vært et fyrverkeri så langt, mye man vil ha gjort og mye opplevelser
søndag 27. april 2014
April snart over
Det har skjedd mye spennende og mye kjedelige greier også. Det som er kjedelig er gjerne det som er mest konkret og som er lett å skrive noe om: forkjøla gjennom de tre første ukene av april. Dette har lagt en liten demper på sangkreftene og det har vært mye sang.
MEN altså mens jeg lå inne og ventet på bedre tider så smeltet snøen for harde livet. Når livet er kjipt så kan det hende det ikke kjipt for andre.
Nå er det helt knall ute og det ble feira at jeg har vært i form en hel uke, med et skogsbad. Lauvet skyt i alle retninger. Det er slanger overalt – en dag jeg gikk og raket i skogskanten yngle det fem steder i steingjerdene. Da ser man slanger i alt og alle kvister og ting som minner om det. På slutten av dagen la jeg ut vannslange til vår store kjeledegge av en bergmynte-åker, så da var en rød tråd gjort komplett den dagen. Bergmynten ser virkelig flott ut og i dag plukket jeg en blomsterbukett til mor av stemorsblomst og vårpengemynt (som er ugress men ikke i en blomsterbukett). Det ble ingen påsketur men helt på tampen dristet jeg meg oppover i åsen og fant snø tilslutt. Virkelig artig å gå over bekkene med ski på beina som var betydelige men ikke hadde tatt knekken på den siste skigleden. OG så oppdaget jeg et fantastisk ski-ake-landskap (fantastisk er et ord med modifikasjoner fordi det har vært snau-hogst som åpnet ski-terrenget). Dit må vi tilbake neste år og ake med store og små – ”ja neste vinter tror jeg blir fin”.
Det er så mye spennende som tar til denne våren hos så mange kjente og hos noen kan jeg bidra litt med min hjelp. Det er en tid for alt, en tid for å være syk, og det er godt den tiden er – bank i jordet – over og ei innholdsrik våronna kan fortsette
MEN altså mens jeg lå inne og ventet på bedre tider så smeltet snøen for harde livet. Når livet er kjipt så kan det hende det ikke kjipt for andre.
Nå er det helt knall ute og det ble feira at jeg har vært i form en hel uke, med et skogsbad. Lauvet skyt i alle retninger. Det er slanger overalt – en dag jeg gikk og raket i skogskanten yngle det fem steder i steingjerdene. Da ser man slanger i alt og alle kvister og ting som minner om det. På slutten av dagen la jeg ut vannslange til vår store kjeledegge av en bergmynte-åker, så da var en rød tråd gjort komplett den dagen. Bergmynten ser virkelig flott ut og i dag plukket jeg en blomsterbukett til mor av stemorsblomst og vårpengemynt (som er ugress men ikke i en blomsterbukett). Det ble ingen påsketur men helt på tampen dristet jeg meg oppover i åsen og fant snø tilslutt. Virkelig artig å gå over bekkene med ski på beina som var betydelige men ikke hadde tatt knekken på den siste skigleden. OG så oppdaget jeg et fantastisk ski-ake-landskap (fantastisk er et ord med modifikasjoner fordi det har vært snau-hogst som åpnet ski-terrenget). Dit må vi tilbake neste år og ake med store og små – ”ja neste vinter tror jeg blir fin”.
Det er så mye spennende som tar til denne våren hos så mange kjente og hos noen kan jeg bidra litt med min hjelp. Det er en tid for alt, en tid for å være syk, og det er godt den tiden er – bank i jordet – over og ei innholdsrik våronna kan fortsette
mandag 24. mars 2014
bursdagshelg
Enda en gang har jeg feira det meste av bursdagen på nye fronter
Oslo tiltrakk min interesse med årets praksisdag for det indre livet - Salig er tørsten. Tredje gangen jeg er med på arrangementet og bl.a. Magnus malm skuffet ikke med sitt foredrag.
Jeg vil også si at jeg fant gull på biblioteket (for jeg reiste dagen i forveien) og fant en tegneserie som het Hjertedreperen - anbefales på fantasiens grenseland.
Den siste godbiten var høymessen i domkirken - der kantoriet sang stravinskijs messe. Veldig gøy siden jeg hadde lest om disse "ad fontes" i Strek 5/13 og kunne høre det også.
Så har jeg fått oppleve kjempeartig sjakk-match mot en venn - kommer til å huske kampen lenge. De store tingene oppleves i det små. Trekk for trekk.
En deilig opptakt til starten på mitt 33år
Oslo tiltrakk min interesse med årets praksisdag for det indre livet - Salig er tørsten. Tredje gangen jeg er med på arrangementet og bl.a. Magnus malm skuffet ikke med sitt foredrag.
Jeg vil også si at jeg fant gull på biblioteket (for jeg reiste dagen i forveien) og fant en tegneserie som het Hjertedreperen - anbefales på fantasiens grenseland.
Den siste godbiten var høymessen i domkirken - der kantoriet sang stravinskijs messe. Veldig gøy siden jeg hadde lest om disse "ad fontes" i Strek 5/13 og kunne høre det også.
Så har jeg fått oppleve kjempeartig sjakk-match mot en venn - kommer til å huske kampen lenge. De store tingene oppleves i det små. Trekk for trekk.
En deilig opptakt til starten på mitt 33år
tirsdag 18. mars 2014
Melodi Grand Persille
Jeg må si meg svært fornøyd med starten på denne uka
2 dager, 1 sekk persille, 2 hender og 1 balje. Tilsett så en dose melodi og galskap
Jeg har riktig kost meg og sett (eller ihvertfall hørt) Melodi Grand Prix fra 1980-1992. Jeg har sittet foran ovnen og fyrt mens pcen har formidlet at joik har større kraft enn krutt. Det har vært spennende under avstemmingen når helt andre låter ledet, enn de som vant tilslutt.
Jeg minnes med tristhet 1989 - det svarte hull som dro jahn teigens optimist inn i skyggelandet.
Jammen var det mye politiske sanger før, ikke så vanlig lenger nå.
Ellers var det mange sjarmører, noen som får og gir og blir, noen millioner, noen som overrasker, en opus, lille lisa, men det meste har blitt glemt men musikkavtrykket ligger igjen.
Nå er hodet mitt proppfult av musikk og lille persille har blitt stille
tirsdag 11. mars 2014
Farvel vinter og floker
Nettopp å si farvel vinter har jeg tenkt på lenge å skrive ned.
Skiløypa mi har definitivt fått dødsstøt og det går ikke ann å krysse fjorden på ski heller..
Jeg opplevde kolonnekjøring for første gang over Hemsedalsfjellet og i Aurland sto et tre i full rød-hvit blomst. Visdom = kunnskap + kjærlighet.
Idag løste jeg helt andre floker. Sammenligningen av å gre ut floker i håret er ikke så langt unna å beskjære epletrær. Går det for lang tid mellom "stellene" blir det floker og kaos. Men du verden for en tilfredsstillelse når det ordner seg og man ser atter epletre for bare skogen.
Skiløypa mi har definitivt fått dødsstøt og det går ikke ann å krysse fjorden på ski heller..
Jeg opplevde kolonnekjøring for første gang over Hemsedalsfjellet og i Aurland sto et tre i full rød-hvit blomst. Visdom = kunnskap + kjærlighet.
Idag løste jeg helt andre floker. Sammenligningen av å gre ut floker i håret er ikke så langt unna å beskjære epletrær. Går det for lang tid mellom "stellene" blir det floker og kaos. Men du verden for en tilfredsstillelse når det ordner seg og man ser atter epletre for bare skogen.
tirsdag 25. februar 2014
Tsar og vinter
Det er nesten fælt for overoppslukende et tema er for meg
(nei ikke noe o.l.)
Snøen er i en pyton utgave nå – det er et skrik om vår ute.
Skiløypa mi er trua av bekkevann, åpne flekker under de
mektigste grantrærne og mer. For bare noen dager siden var jo alt i sin
skjønneste orden og jeg gikk langs fjorden og begynte å drømme om å krysse over
til Norefjell, men akk nå ligger igjen overvann over hele isen. Flaks at pappa ikke
kjører langt til skogs for å felle tømmer.
Jeg har renset litt vinter-sar og latt ol og lignende fare
tirsdag 11. februar 2014
Akk det svinger
Tenk den ene dagen kan man gå skibakken rett opp uten fiskebein, uten smøring eller bakglatte ski. Neste dag er alt snudd på hode men da går det derimot i hundre-og-ti nedover. Skiløpa mi lider i øyeblikket, sporene fra igår er harde og ugåelige akkurat nå, men snø eller nedbør gir seg nok ikke. Skaraen råder men det er jo langt fra kaldt ute.
Jeg har likevel spadd bort litt snø fra de flate takene, kan jo være kjekt å ha gjort. Det har vært gode nyheter idag om forhold til våren.
Altså svinger det
Jeg har vært i snøfrie trøndelag en uke også og konkluderer m at det går fremover
Jeg har likevel spadd bort litt snø fra de flate takene, kan jo være kjekt å ha gjort. Det har vært gode nyheter idag om forhold til våren.
Altså svinger det
Jeg har vært i snøfrie trøndelag en uke også og konkluderer m at det går fremover
tirsdag 28. januar 2014
Song of Ice and fire
Is og sne. vind og flammer!
Det er ganske ufattelig at landet vårt herjes av branner når snøen laver ned som det gjør nå. Igår hoppet jeg over skituren og resultatet idag var snø til kness på vandring for å holde løypa oppe. Jeg var ute å kjørte med bilen og slet fælt med å komme opp bakken til bakken - akkurat for mye snø og bratt. Jeg gav opp etter tre forsøk, da var det fint å gå med egne bein ut i snøkavet.
Det er ingen kald vinter ennå, gjennom skogen er det rennende vann her eller der. Jeg ble ganske varm i trøya av turen.
Og vi har alt for mye søvnig snø. Jeg og mor hørte ut lydbok om et slott som brant ned. Det var igår og vi satt i spenning og renset persille. Hadde jeg gått skitur igår ville ikke dagens tur vært like slitsom
Nei det får være nok nå.
Men denne sangen får jeg ikke nok av
Det er ganske ufattelig at landet vårt herjes av branner når snøen laver ned som det gjør nå. Igår hoppet jeg over skituren og resultatet idag var snø til kness på vandring for å holde løypa oppe. Jeg var ute å kjørte med bilen og slet fælt med å komme opp bakken til bakken - akkurat for mye snø og bratt. Jeg gav opp etter tre forsøk, da var det fint å gå med egne bein ut i snøkavet.
Det er ingen kald vinter ennå, gjennom skogen er det rennende vann her eller der. Jeg ble ganske varm i trøya av turen.
Og vi har alt for mye søvnig snø. Jeg og mor hørte ut lydbok om et slott som brant ned. Det var igår og vi satt i spenning og renset persille. Hadde jeg gått skitur igår ville ikke dagens tur vært like slitsom
Nei det får være nok nå.
Men denne sangen får jeg ikke nok av
torsdag 16. januar 2014
titter på snøen
Endelig ble årets første skitur gjennomført og det kan være vært en liten kommentar: Snøen laver til en viss grad ute og alt har blitt venda-hvitt. Men inni skogen er det lite snø å falle om kull i. Det mangler betydelige centimeter for ikke å bli sjenert av steiner og greiner og småbusker som vokser opp. Noe strålende lekeplass på ski var det altså ikke.
Snø er sikkerhet om man vil gå ski i skogen
Men et sted slo meg i tankene: disse buskene har jo også vokst. Trærne sto på rekke og rad og like høye som ungdommer med trendy (snø)jakker på seg. Flytte seg eller respekt for den gående fantes ikke hos gjengen. Det var en underlig okkupasjon jeg ikke tenkte på tilsvarende tid ifjor.
Snø gir forandringer
Snø er sikkerhet om man vil gå ski i skogen
Men et sted slo meg i tankene: disse buskene har jo også vokst. Trærne sto på rekke og rad og like høye som ungdommer med trendy (snø)jakker på seg. Flytte seg eller respekt for den gående fantes ikke hos gjengen. Det var en underlig okkupasjon jeg ikke tenkte på tilsvarende tid ifjor.
Snø gir forandringer
mandag 13. januar 2014
"så gjør vi så"
Så gjør vi så når vi klipper ned vårt tre x3
Kjekt når det endelig begynner å bli vintertemperaturer, klipp ned treet og kast både kvist og kvast, nåler og oppkutta greiner i ovnen. Ferdig tørka blir det også etter 20 dager inne.
Det er ikke bare innendørs pappa feller trær, men også rundt jordene våre har han plan om å felle bjørk.
Da blir det litt mindre hvitfarger til sommeren
Ergo dukket det opp en svært hyggelig eventyrsmak video opp med noen glimt fra oss også
Kjekt når det endelig begynner å bli vintertemperaturer, klipp ned treet og kast både kvist og kvast, nåler og oppkutta greiner i ovnen. Ferdig tørka blir det også etter 20 dager inne.
Det er ikke bare innendørs pappa feller trær, men også rundt jordene våre har han plan om å felle bjørk.
Da blir det litt mindre hvitfarger til sommeren
Ergo dukket det opp en svært hyggelig eventyrsmak video opp med noen glimt fra oss også
tirsdag 31. desember 2013
Årets siste
Nå er det ikke lenger før jeg lar alt fare for denne gangen
Jeg kommer til å huske preken til presten: varme gjør underverker med ingrediensene som skal til for å lage en kake.
Huskes vil også to romfolk som sto i døråpningen på kirkestua og ventet på midnattsmesse og solgte gatamagasin - Hvor mye raketter for man for hundre kroner? for jeg vil nøye meg med det bladet
Så er det to tv-program jeg vil huske om nordlyset og Stigen. Tilbakeblikk på levd liv under nordlyset og inne i en fjord.
Kanskje på tide å se igjen aurora? aurland?
Så her er den perfekte blandingen av to verdener
Jeg finner ikke noe nyttårsforsett i farten - kanskje jeg tar dette:
Ta imot meg selv
God natt
Jeg kommer til å huske preken til presten: varme gjør underverker med ingrediensene som skal til for å lage en kake.
Huskes vil også to romfolk som sto i døråpningen på kirkestua og ventet på midnattsmesse og solgte gatamagasin - Hvor mye raketter for man for hundre kroner? for jeg vil nøye meg med det bladet
Så er det to tv-program jeg vil huske om nordlyset og Stigen. Tilbakeblikk på levd liv under nordlyset og inne i en fjord.
Kanskje på tide å se igjen aurora? aurland?
Så her er den perfekte blandingen av to verdener
Jeg finner ikke noe nyttårsforsett i farten - kanskje jeg tar dette:
Ta imot meg selv
God natt
fredag 13. desember 2013
Tilbakeblikk: Sitter på jobb
Ser tilbake i tid. Jeg sitter litt på samme må som i 2004. En del har skjedd da det bare var en turisthus stående i Noresund. Nå har norefjellporten kommet, men likevel er det lite å gjøre på julemarkedet som er i andre etasjen på dette nybygget som i den gamle "turisten". Den gamle banken har blitt spisested og Statoil stasjonen ble litt finere også. Men tomrom klarer vi likevel å skape.
Å si at jeg sitter på jobb, er kanskje ikke helt beskrivende. Bruke tid til å henge bak et bord og kvikne til liv når det kommer noen som er interessert i varene. Ja mye har skjedd, nå er vi blitt et kjent varemerke. Vi bruker ikke modem får å komme på nett.
Dagen etterpå: Det er fint å høre på folkemusikk men det er litt trist også. Når Unotat spilte opp til vals og reinlender manglet det noen å danse med eller bryte is og by noen opp. Musikk er varme og glede men å vise engasjement utenom å klappe er ikke så enkelt. Jeg bydde opp en dame til vals helt mot slutten. En sitter inne og holder igjen, Frans av Assisi tror jeg ville kastet seg ut i skaperdansen.
Leve enklere – jakten på en annen rikdom.
Å si at jeg sitter på jobb, er kanskje ikke helt beskrivende. Bruke tid til å henge bak et bord og kvikne til liv når det kommer noen som er interessert i varene. Ja mye har skjedd, nå er vi blitt et kjent varemerke. Vi bruker ikke modem får å komme på nett.
Dagen etterpå: Det er fint å høre på folkemusikk men det er litt trist også. Når Unotat spilte opp til vals og reinlender manglet det noen å danse med eller bryte is og by noen opp. Musikk er varme og glede men å vise engasjement utenom å klappe er ikke så enkelt. Jeg bydde opp en dame til vals helt mot slutten. En sitter inne og holder igjen, Frans av Assisi tror jeg ville kastet seg ut i skaperdansen.
Leve enklere – jakten på en annen rikdom.
fredag 29. november 2013
Ny julestemning
Julestemning er noe som kommer og går. Så hvorfor akkurat nå?
Dagens arbeidsøkt var rydding på låven til naboen. Det vart så fint og det ble plass til både traktor og tilhenger etter at vi hadde gjort en god jobb. Jeg er alene hjemme og når jeg kom hjem var det mørkt og jeg var sulten. Ho mor er på ferie men i sin visdom hadde hun tenkt ut noe som gjorde susen. Fjordland middag, ribbe og julemat oppvarmet på et blunk - og det kjente jeg trengte.
Julekonserten nærmer seg og nå hører jeg på Hanne Sørvaag som skal synge etter oss faktisk 15.des. Igår gikk strømmen og vi hadde øving i kirka. I vindkastene på dagen for dekkplasten som skulle verne urtene til hilde og henger i trærne som ett hvitt flagg - ja nå overgir vi oss
Fint å være klar for desember.
Dagens arbeidsøkt var rydding på låven til naboen. Det vart så fint og det ble plass til både traktor og tilhenger etter at vi hadde gjort en god jobb. Jeg er alene hjemme og når jeg kom hjem var det mørkt og jeg var sulten. Ho mor er på ferie men i sin visdom hadde hun tenkt ut noe som gjorde susen. Fjordland middag, ribbe og julemat oppvarmet på et blunk - og det kjente jeg trengte.
Julekonserten nærmer seg og nå hører jeg på Hanne Sørvaag som skal synge etter oss faktisk 15.des. Igår gikk strømmen og vi hadde øving i kirka. I vindkastene på dagen for dekkplasten som skulle verne urtene til hilde og henger i trærne som ett hvitt flagg - ja nå overgir vi oss
Fint å være klar for desember.
lørdag 23. november 2013
"I korthet har november på nytt beriket meg"
Sitatet var fra brev nummer to som jeg skrev denne uka
Jeg har ellers rukket å ta november-bad (dagen etterpå kom frosten for å bli). Mye innetid med lesing (like ved å passere 400timer lydbok dette året, hjelp). OG jeg har også rukket å bli forkjøla denne uka - så thats it - alle på jordbruksskulen var jo vant til å se meg gå rundt med papir i nesa om høsten men ikke så seint på året som først nå. Velvel - jo mer man er inne (sjakk-tv var også artig å følge med på) jo større sjanse er det for å bli syk (jeg har jo hatt en aktiv høst men nå er det meste vel gjort ute).
I røynsla over en av mine favoritter er konstateringen selv om mye fortsatt er ugjort - november er framleis til berikelse. Tiden kommer den kjekke bi
Abonner på:
Innlegg (Atom)