Hyllest til bringebæra

Bringebæra?
Har du tenkt å bare nevne bringebæra?

Igår var den store blåbærdagen, tre voksne og tre barn på blåbærtur. Finn et strå og tre dem på. Jeg gikk en ekstratur etterpå også, og da finner jeg enda større blåbær under toppen av Brattåsen (til min store overraskelse). Jeg kan huske en vellykket blåbærtur med mine tre søstre i barndommen i dette området. Nå har jeg en følelse av at det kryr av blåbær ikke noe spesielt sted i skogen men over det hele.

Kanskje det er derfor det ikke kommer så mye fugler for å spise hageripsen. Som det stod på en badestein i Bygdøy ifjor: "drit i syden, Oslosommeren er best". Runde rare rulle rusk, plukket rips av ibsens busk. Nei det er litt rart å ikke ha så mye rift om hagebærene (heller ikke de få kirsebærene har fuglene jaktet). Takk for jordbæra, å kunne starte en sommerdag med tre-fire brødskiver med jordbær og sukker. Ripsen er sur og jordbæra skal være stor, men igjen takk at ikke alt kommer på en gang og jordbæra er blant de første som kommer.

Multene er seine i år men nå kan vi ikke klage på veien fram. Min far har en stor galskap og den får man alltid ett gløtt av når myltemyra er klar. På vår første tur sammen for en uke siden fikk han faktisk smake (litt) sin egen medisin, på vei ned igjen i bilen. Ja, vi har plukket et området ganske godt og jeg er fornøyd og vil videre, men nei da usikkerheten kommer de uplukkede-multene tilgode. Men etter noen minutter kommer han tilbake. Så når vi har satt oss lykkelige i bilen og skal kjøre ned ser jeg til min overraskelse noe gult i veikanten. "Her er det bær" - neida repliserer pappa!!!! Tenk det, det fins altså grenser.

Og nå slutter jeg sirkelen litt. Multene må man bøye seg for/etter. Plukkehånda (for den andre må holde mølteposen) blir full av multesaft. Hendene som høster blir fulle av mange slags dufter fra monarda-blomstrene feks.
Men om man skulle tenke på leken; epleslangen - jeg ville valgt bringebær-slangen: å stå med oppreist rygg (etter en god arbeidsøkt hos meg eller naboen, ett kvarter eller halvtime og bare være. Styrke seg med det naturen gir av sin overflod. Av alle bær ville jeg valgt bringebær om jeg skulle levd i nuet, i den gode bringebærsalngen, i den gyldne middelvei: angående smak, storleik, strev. (pappa hadde skiftet sko og hadde ikke på støvlene når han avviste  multene)

Leve bringebæra og sommerens frukter inn mot høsten.
Og endelig rakk en tanke fram til bloggen, etter noen minutter med verdens beste bringebær

Hesje-tanker

En aktivitet jeg liker godt om sommeren er hesjing. Idag var tiden kommet for å velge om man skulle eller ikke henge opp en siste rest med grass som har ligget en hel uke uten å komme opp i det gode selskap på hesjetråden.
Jeg ville (litt fordi vi har brukt mye tid på å samle høysvansen med gras ifra en bratt bakke).
Så starter man og gresset ser ikke appetittlig ut, det er sant - langtfra grønt - heller brunt. Litt varmt hadde det også blitt og jeg gikk barbeint og kjente varmen.
Det skjer et under i verden når skapningen får puste. Grasset skal få puste på en hesja. Den skal inngå i en organisme som skal tørke og tåle en skur. Det finnes alltid en plass på toppen av hesjaen til det stygge grass. De siste skal bli de første - å få henge over det som ser fint ut - og kanskje bli forvandlet til vinterhøy for bu(d)skapen.
Gresset fikk en siste sjanse. Det skrek til meg eller så var det jeg som ville forbarme meg. Dersom det ikke hadde blitt rista opp å hengt på hesja skulle det få gå tilbake til jorda. Kretsløpet vil fungere uansett.
Vi får se om redningsaksjonen førte fram om noen dager.
Siste akt av hesje-arbeidet fører meg inn i roen og til punktum.

Tilfeldig

Jeg har kommet inn i en vane
Musikken følger et mønster fra spor 1 til spor slutt
Men idag satte jeg på tilfeldig-knappen og dette gav meg en helt ny opplevelse av aå føre album og en liste om igjen. Jeg viste ikke hva som ville komme og jeg hørte på teksten med ny interesse. De siste sporene går ofte litt i huskeboken men ikke denne gangen: Å vandre i mesterens spor

Hva skjedde den 3.juli?

God sommer, for nå er det virkelig høysommer og høy-trykk

Søndag er en fin dag å skrive litt, og det er nettopp hva jeg akter å gjøre for det har vært så mye jeg kunne fortelle om av opplevelser feks med nevøene mine. Når noen drar så kommer det et annet besøk, og hvis vi reiser til tusenfryd så skjer det noe annet et annet sted. Det har vært mange gleder og jeg har hatt altfor mye å gjøre til mine nærmestes bekymring?

Snart er høyet over for denne gang

Jeg har sett gjennom bilder for å rekonstruere den siste uka og det leder meg til spørsmålet hva med 3.juli: Jeg har et tomrom jeg ikke kan huske midt-på-dagen. Da var dagen drepende varm under solen.

Jeg lar det være, "det er viktig å ikke være for hard mot segselv" - et sitat som henger over meg, selv om det kanskje ikke virker slik. Nå er det søndag og det skal få være nettopp det i alt jeg har foretatt meg med fantastiske mennesker.

Om en uke varmer jeg opp til korsvei med klimapilgrim-vandring.

Juli er lang som alltid, fyll av arbeid, sommer, mennesker, heft og gleder

Ettertankene har små rom

Men igjen ikke være for hard mot degselv

En fin søndag

Siste gang gamlepresten ønsker velkommen til Olberg kirke.

Oppvarming av stemmen og litt uro over en overraskelse

Regnet da vi kom, solen brøt gjennom under preken og når det handlet om lyset.

Forbønn for konfirmantene, lys tennes i gudsflammen mens presten sa ting som styrke, vokse, hjelpe.

Con Brio – dette skulle vi gjort mer av og til; høre på oss selv.

Jeg hørte bassene, tenorene som ikke fikk til F-delen på run to you. Jeg lukket øynene og fulgte med og nøt tonene samtidig. Det var en fin helhet over det hele.

Ordene stokket seg litt ved lesepulten, og det meste som skulle sies og gjøres gikk og forløp perfekt.

Alle salmene var gode å synge, korset lett å bære

En felles glede over konfirmantene videre, og her og nå.

Epletrærne

Jeg fryder meg over trærne.
Den måned du gav oss er til ende.
Og jeg tenker på fjorårets mai-dager, preget av jobbing som gartner, i år har jeg vært avløser heime. Det ble kaldere og jeg var ikke vært særlig mye på tur i skogen. Jeg fikk på en måte feiret tvillingsøstrene mine også, men i år ble det stryk.
Underlig hvordan ting forandrer seg så totalt, eller hva man prioriterer (på grunnlag av andre og/eller for seg selv). Jeg sitter og kjenner på slitenheten fra fjoråret, nå er jeg sliten på en helt annen måte. Noe lykkes, noe lar vente på seg. Hva sitter man igjen med?
Den sol som vinker oss til hvile,
nå viksler andres arbeidsdag,
og slik den stund for stund skal smile
Men frukttrærne de forblir vår største mai-glede. De gir aldri opp med å slå ut i blomst. La gå at hvitveisen ofte kommer i overflod om våren. Men frukttrærne forvandler vårt innerste, de er vår hage. Skogen er mitt ytre og samtidig en omverden så stor.
Ikke alle trærne kan blomstrene like mye hvert år. Ikke alle urtene klarer hver omvintringen ute heller. Mai for mangfold, jeg er glad vi har mangfold. Jeg kan ikke huske at Torstein epletreet har vært kledd i så fin og rød blomsterprakt som nå. Haugmann treet bar ingenting i fjor men det var pga hard beskjæring, og nå glitrer mine øyne fra frokostbordet på det største av epletrærne – så mye hvitt og skjønt.
I morgen er starten på ett skritt videre, mot avblomstring, mot innhøsting, mot skapelse, mot hvile, sol og regn. Treet opplever alt og prøver alt.
Nå slår jeg inn på tanken om MORBÆRTREET!
Jeg vet jo ikke hvordan det ser ut, bare hørt navnet fra bibelen. Barnetankene jeg har hørt om at det var et jordbærtre har gledet mitt gamle sinn og jeg lurer på hvorfor jeg ikke selv tenkte dette første gang jeg hørte historien om Sakkeus. Men tenk så fantastisk å sitte i hengekøyen under et slikt tre å spise jordbær. Les da denne nydelige betraktningen jeg leste første gang for noen dager siden.
Om tre uker når vi sommersolverv og en ny pilegrimsvandring ut fra vår hage og inn i omverden.
May the sun make your days bright
May the stars illuminate your nights
May the flowers bloom along your path
Your house stand firm against the storm
And until we meet again

Hva skal jeg skrive om?

Det er fortsatt "et problem" å skrive ned noe på bloggen før det neste er i gang.
Men nå ble jeg reddet av musikken, hva skulle vi gjort uten musikk OG IKKE MINST musikk til arbe... Spillelistene vi etablerer blir fine fotavtrykk fra tiden vi oppdager og påvirkes av sang og melodier.

Den siste uken har jeg påvirket noen spessielt med min musikk. Det sies at Mozart er flott for melkekuer å høre på, men jeg tager hva jeg haver. Jeg har vært avløser for naboen for første gang på 3 ½ år. Sist mandag trengte jeg hjelp for tre av fem sparket mye. En del av løsningen, tid: Det går over om man lar være å springe gjennom tornekratt feks. Litt kjærlighet fra avløseren og massasje. OG MUSIKK.
Jeg har trua på musikk, vi og dyrene hører tålmodig på to ting. Gammel nintendo musikk fra 1993 (selvfølgelig); Mr Gimmick. Dette var det aller siste 8-bit spillet før jeg gikk over til 16-bit. Nåja særlig analogt er det jo ikke så det jeg hører mest på har vært opptak av de siste to korøvelsene. Vi øver på denne sangen, og da blir du rolig tenker jeg. Ja jeg springer og springer på samme måte som i sangen, l a n g t f r a f o r t. Det er ingen hast i fjøset for det brukes spann og det må tømmes når to kuer har melka. Slik var det også minnes jeg, første gang jeg avløste i dette fjøset for 17 år siden.
Men da sang jeg ikke i koret. Nå hører jeg på lydbok på telefonen frem og tilbake og bytter der til fjøs-musikk (takk til den lille som bare ber om å bli ladet for å berike oss).
Nå trenger jeg ingen hjelp lenger og antall melkende kuer har økt til seks.
Så takk for at det alltid kan dukke opp musikk å skrive om feks.
Det mest spennende jeg har oppdaget har vært 2Cellos men ikke laget noen fjøs-liste av dette ennå:-)

"og tusen millioner takk"

Jeg har tenkt utallige ganger på nye blogg innlegg
Det har ikke gått sånn, men jeg kan takke
Jeg har blitt utsatt for masse musikk i mange kirkerom, spesielt i påsken.
Ordstrømmen fra en bris av fra folk som vigsles, nysgjerrige bønder og fagfolk, venner, lydende-bøker og tegneserier, slekt på besøk...
På retreat var det lyden av stillheten og ordet; hva vil du at jeg skal gjøre for deg
Jeg har hatt en skikkelig real arbeidsuke rett etter påske og spredd et potensielt problem til velsignelse utover markene - jeg har vært litt redd for å ta i etterpå for det kjentes i hendene.
Så kjenner jeg det litt i halsen gjennom uka som gikk, våren er jo omstilling.
Vi ligger godt an i årstiden - selv om ikke alt er 100%
Ja tusen millioner takk
Hvor frydefyll gjensynet med det vestlandske og grønne var, mens uka etterpå snør oslogryta ned. I fjordene startet mitt bekjentskap med fiskeren Markus mens jeg satt inne for snøvær på biblioteket og leste manga-Buddha.
Følgesvenner dukker opp overalt. Hvem er du?
Noen ganger blir en tur på fire dager forlenget til ti
Noen bryter opp og finner nye beiter, bl.a. en prest
Tusen takk for alle ressurser som treffer hverandre. Takk for dans og ny musikk.
Takk for ord som treffer, takk til mine helter som har berørt lengselen i tørsten.
Så takk, takk for alle gaver og alt vi kan gjøre for kvarandre.
Det er fint å være frisk igjen, fint å se framover på andres vegne. Rik i ånden

Gudserfaringer

Det var en gang ifjor (8.desember) at interessen for en russisk forfatter ble vakt.
"Noen besøkte min sjel" var introduksjonen.
Nå må jeg høre om igjen denne intro så jeg ikke mister at syne hva jeg har hørt på (i bølgedaler (og bølgedager)) i 30 timer: Forbytelse og straff.

Troen kommer av å lytte
Dette sitatet dukket opp i siste STREK (1,2015), som en åpenbaring av en artikkel av Liselotte Andersson, etter triste historier om brente barn. Til min store overraskelse dukker også vår nevnte russiske venn opp med denne kraftsalven:

Den ydmyke kjærligheten er en forferdelig makt, dens like finnes ikke.

30 timer i kvaler over en forbrytelse. Et ubehag som aldri løyer. Noen ganger er det nesten så man glemmer forbrytelsen, men den forsvinner ikke.
Det viktigste som skjer er at noen lytter, men hvem kan ane timen?
Bråket løyer ikke og hvor er så den ydmyke kjærligheten? Alt man ser og forferdes av, støyen! Hvilke gudserfaringer og -bilder kan man vel ikke få med seg på reisen?
Det finnes ingen omstendigheter i et menneskets liv som ikke kan bli bønn

Jeg undrer hvordan jeg blir satt på lyttende spor
Jeg undrer meg over det andre deler og hvordan de berøres

Ennå har jeg ikke kommet til Dostojevskij's mest berømte sitat fra en ydmyk idiot, men det blir flere russiske timer utover året. Ja akk Russland.
Tankevekkende er det også at slutten på Brødrene Karamasov endte i Sibir

Jeg skulle/kunne delt adskillige flere sitater fra den siste uken. Våren er rett utenfor dørtrappa. Skogshogsten over for denne vinteren. Kjærligheten ligger og vil alltid ligge et sted på lur, i forbønn.

En spennende dag

Denne dagen startet med at mamma snakket om skjebne (visdomsord fra dagboka hennes)
Jeg drømte om Raskonlikov, (eller rettere sagt; jeg kunne ikke forstå at jeg ville gå fri fra en økonomisk forbrytelse og bare ventet på å bli tatt).
Dagens utfordring var ti tusen. Over ti tusen småbokser skulle under tak. Jeg finner fram tilhengeren  og drar og finner  stor last. To paller nesten to meter høye får plass og jeg kjører livredd tilbake. Livredd for at disse to kolossene skal velve. Det er liten trafikk på trafikkåren der jeg kjører i andre (eller tredje) gir. Jeg er godt fornøyd med firehjulstrekkeren på den isete gårdsveien vår. Det går bra og så starter ventingen på litt traktorhjelp for å få pallene inn på lageret vårt. Jeg venter og venter og herrestafetten begynner. Endelig kommer naboen og pallene går akkurat gjennom døra og finner sin plass.
Det verste er over, nå er det bare og hente en liten pall under en meter høy. Ingen fare for at denne velter til siden tenker jeg. Jeg tenker på herrestaffetten også og gjøre alle fornøyd. Så skjer det. Knapt en kilometer før jeg skal ta av riksveien skjer det som ikke skal skje. Hele sulamitten blåser av bakover.
Solen skinner på himmelen blå. Tusen hvite bokser utover veien nå. Pokker ta stafetten.
Det var alså slutt på moroa og nå gjaldt det å varsle og stoppe traffikkanten i begge retninger. En bil stopper og noen bryr seg. En engel hjelper meg. Trafikken har stoppet. Jeg har glemt at jeg har glemt mobilen hjemme. Men her og nå har startskuddet gått for å plukke opp igjen. Dette kunne gått så mye verre, tenker jeg for alt er heldigvis ikke spredd for alle vinder. Det blir en mellomspurt tilbake til bilen som jeg til alt hell kunne stoppe på rett etter ulykken. Av med tilhengeren og raskt tilbake til åstedet. Boks på boks blir samlet i pappen som omsluttet boks-leveransen. Når pappbrettet er fullt tømmer jeg den oppi tilhengeren. Motgående kjørebane blir kjørbar og køen både nordover og sørover løser seg opp sakte opp. Den ukjente er den eneste som hjelper meg. Det går mot en ende på den «hvite haugen av diamanter og snø» på veien.
Så bra at ingen ble skadet. Hvilket hell i uhellet at det skjedde ved en bussholdeplass og en avkjøring. Takk for at det dukket opp en engel. Kommer hun til å huske dette resten av livet?
Hun sa noe men jeg husker det ikke godt. Det handlet om å handle og det ble gjort kvikt. Hadde hun opplevd noe lignende selv? (liten haug velter stort lass) Hun var den første som så opptrinnet i motsatt retning og fryktet at det var en ulykke. Det siste vi sa var navnene våre? Jeg husker ikke alt.
Det skulle bare noen sekunder til for å lage det komplette kaos. Noen av de passerende fikk seg nok litt av en overraskelse. Hadde noen medynk? Ingen tutet. Noen slang ett eller annet som satt på i en maxi-taxi. Jeg undrer meg på hvor lang tid opptrinnet tok.
Resten av ferden gikk selvsagt i sneglefart og intet mer dramatisk skjedde. Da jeg kom inn husdøra var den første kommentaren at stafetten var over. Det jeg kunne replisere med hadde vært mye mer spennende. De hadde nesten glemt meg og hvorfor jeg brukte så lang tid på leveransen. Nesten litt godt at de ikke fikk tid til å bekymre seg for meg.
Etterpå gikk vi gjennom alle boksene og tenk – bare 50 bokser har gått funken (av tusen). Tenk om det hadde vært glass? Tenk om det hadde hendt med de ti tusen? Tenk om jeg hadde kjørt litt seinere. Hastverk innhenter lastverket.

Ja det ble en spennende dag for lille gabriel.
Til den ukjente retter jeg en stor STOR takk for hjelpen.
Takk til dere andre bilister for tålmodighet
Det finnes ikke mye til unnskyldning for ulykken, sorry.
Så kan man spørre seg, ble jeg innhentet av skjebnen

Nightswimming

Igår kveld gikk jeg å tenkte
på ski langs isen til korøving
men mest på vei tilbake over isen.
Det var så frydefullt i mørkret og skisporet hadde jeg laget dagen i forveien (10minus da). Jeg var for godt kledd nå (0°C) og så opp på stjernebildet løven. Ingen har et mer majestetisk hode en løven og den voktet over min hjemplass. Det fineste var allikevel å komme i land og gå den siste etappen opp til plassen. Jeg var så varm og snøen kram.
Når jeg våknet idag har all snøen rast av trærne
Mine minutter gjennom den stille skogen før det måtte rase av
"Nightswimming deserves a quiet night"

Spillet

Dagens fine inspirasjonsord er spill eller game på engelsk
Jeg har hørt heltene mine fra bak filmlerret som lager musikken. Det var interessant og jammen dukket ikke ord games opp på Hans Zimmers munn også. Alt er er spill. Jeg orker ikke å skrive ned noen stor forklaring på dette, eller kanskje det holder å nevne at filmene som tjener penger virker som et spill, med superhelter og effekter uten ende. Og skal ikke kino være drømmenes teater også?
Vi finner det igjen i titlene også
Games of Throne. Imitation Game. Hunger Games.
Når det gjelder annen underholdning så gir disse meg også en følelse av at alt er et spill
House of card. Sherlock. INCEPTION. Utrolige inception, til og med drømmer kan bli film og et spill. I grunn kan vi si at om jeg skal bli begeistra - om det er spill jeg er ute etter å se er det i grunn det viktigste fremdeles historien. Men hva når jeg bare har hørt filmmusikken. Jeg har levd noen uker på den store hymnen fra Hunger games, den er så overdrevet etter sin lille intro. Det var mest på grunn av den at jeg fikk lyst til å se siste del av dette filmeventyret. Den dukket dessverre ikke opp men noe annet gjorde det og reddet den viktigste forventningen jeg hadde til filmen.
Idag har jeg tatt tak i filmmusikken til dragetreneren2 og riverolf. Riverolf har jeg sett noe av, retrofilm og masse hygge. Tror du ikke at jeg ikke kunne dy meg og søkte på super mario i spotifen og der dukk mario64 opp på piano!!!
Jeg har stimulert mine musikalske muskler så det suser idag altså og fantasien et kick

Noe av det dummeste jeg har gjort i voksen alder var å se filmen To gode venner. Den var kanskje det beste eventyrbåndet jeg har fra min barndom, og jeg ødela så utrolig mye da jeg så filmen. Bambi var også skuffende men på julaften fikk vi jo alltid se bambi på isen. Fantasien eller begrensingene for hva jeg la inn i To gode venner var så mye større.
Å se er farlig. Filmmusikken vil aldri bli så farlig, mystikken kan jeg bevare uten å se.

Takk for spillet.
Men ikke la det ta all min tid

Sitater

I dag eller mærmere sagt igår. Den dagen likte jeg godt!
Ingen store oppdager. Kunne vært inne hele dagen men jeg gikk ut en time. Snøen har kommet for å bli tenkte jeg, på tide å se hvordan det står til med skiløypa mi. Det fineste var allikevel å lytte til en samtale om de åndelige understrømmer som forener Guds folk. Ut av skogen dukker håpet opp i postkassen - i form av en ny utgave av STREK. Da ble det lesing til kvelden kom og på nytt gikk jeg en tur ut får å hente egg hos naboen. Om natten kom regnet og helt håpløst føre på veiene våre. Postmannen kom ikke frem idag men budskapet fra nobel prisvinnerne kom fram.
Fantastiske sitater har dukket opp og det må inn i det nye prosjektet lillesøster har lyst å bli med på. For syv år siden fikk jeg den siste revisjonen av hennes sitatgave. En samling visdomsord, poetiskeord og andre ord.
Gode ord dukker opp slik undertittelen på sitatgava var, for "mennesket forsker og søker i stjerner og hav og på jord, og han gransker i lærde bøker og finner gylne ord". Hva skulle vi fylt internett-skya med om vi ikke hadde hatt bøker?
Noen spår bokas død, men det vil nok ta tid, for alle kan ikke lese. Å lese er skummelt og farlig, bare spør fundamentalistene som ville stoppe Malala. "De som brenner bøker vil også brenne mennesker". Ja poeten Heinrich Heine fikk tilslutt skremmende rett og hans profetiske sitat er i mine tanker når Malala talte som vinner av Nobels fredspris: "Hvordan kan det ha seg at det er så enkelt å gi bort våpen, men så vanskelig å gi bort bøker?"
Logikken, tanken og erfaringen bak sitatet gjør ustyrtelig inntrykk.
Ord kommer og går, noen står. Lillesøster og jeg ser nærmere og deler framover på gyldne ord. Noen ganger er det verdt å kommentere som idag. Når noe dukker opp som jeg liker, har jeg et sted jeg kan huske og dele dem.

Derfor har vi startet prosjekt og "foreningen"; Quotelinks
(lillesøster har også noen tanker bl.a. om navnet som kan leses her)

Jeg vil holde på blogg-stilen min her - jeg skriver jo ikke spesielt mye eller lite - det blir hva det blir. Men det er spennende å starte på noe nytt et annet sted.
Sitatene er på ferde

Perspektiv på Interstellar

Fem dager siden jeg så filmen og nå hører jeg filmmusikken omigjen for første gang - her er noen tanker og merkelapper for dem som har sett

Kornåkeren – vanligvis kjører vi bare rett fram på motorveien

«Vi trenger ikke ingeniører men flere bønder»

Intelligent filmstart preget av ro selv om katastrofen er unngåelig

Bowl dust - amerikansk selvfølgelig men jeg har sett verre (armageddon og deep impact)

Newtons eple og de fallende bøkene

Murphys lov – Termodynamikkens tredje lov

Lasarus-felttoget

Far-datter

de to klokkene ( legg merke til endurance – 12 )

Navnene BRAND MANN EDMONDS

Jeg kjente meg igjen når han så tilbake på jorden – jeg har drømt om natten den motsatte veien (jeg så destinasjonen snurre rundt og jeg var på vei dit)

INTERSTELLAR – reise fra jorden

GRAVITY – hvordan karre seg tilbake til jorda

Vitenskapsfolk satt på prøve: ikke redd for universet men for TIDEN

Løgnen, bedrag, overlevelse-drift (50/50% sjanse bedre enn ingenting)

Mann som gråt når man ble reddet, og forhåndsomtalt som helt

T.A.R.S. – som galloperende hest, tillitsfull ovenfor mennesket

S.T.A.Y. - en reise ut i det ukjente kan bli en vei tilbake

Den mislykkede låsingen til endurance (judas-kyss)

Sønnen som samtidig ikke ville la søsteren hjelpe ham og hans familie – TOM har gått seg vill (en fariseer, en mann)

Skuespilleren bak MURF spiller også den snille moren i «the tree of LIFE»

«bevar ditt hjerte fremfor alt, for livet springer ut fra det»

Datter-far

spøkelse replikkene fra starten

I etterpåklokskap vil vi alle ha ønsket å gjøre noe annerledes

Veldig vittig dette prosent-morsomhet-tullet

Musikken

Orgelet som gjentar og gjentar seg i det uendelige – tankestrek:

Bach bak tangentene? eller Iver Kleive

kort – laaaaaaang, kort – laaaaaaang, etterskjelvinger, fyrtårn som sender sitt lys rundt og rundt

«de stygge partiene» hvor vi får vite om løgnen – musikken forsterker følelsen av kulde

Den sterkeste linken til Inception – ergo handler det også om TIDEN men helt motsatt

Do not go gentle into that good night

bestefar, gamle murf, tom, voksne murf, cooper, unge murf

Epilog

«de» var oss selv men:

Vi ser at Cooper lager MORSE-kode men ikke BINÆR-koden, så...

Hvem sendte Cooper egentlig ut i det ukjente?

COOPERATE – professoren ønsket/håpet på menneskene at de kunne samarbeide

Amilia og edmonds – shinning like diamonds?

Skal vår helt ikke være jomfruelig allikevel (jesus og maria)

En underholdende lørdag

Maken til lat lørdag har jeg ikke hatt på lenge, bare sittet inne – men til gjengjeld så har jeg ikke vært snørrete som ellers denne uka. Jeg hadde noen repriser å ta igjen på nett-tv og storkoste meg med newsroom (den aller første episoden hadde jeg ikke sett). Jeg må nevne skithelveteskåken som jeg storkoste meg med også. Ett annet vindu til underholdning var det å titte ut, vi har en sau som lunter rundt her og spiser gras og sover i smia. Ho har rømt fra naboen og blitt gjetet hjem en gang allerede, men nå er sauen tilbake igjen. Idag var den ute i urtehagen.
Jeg slo på tven i ett heldig øyeblikk og det dramatiske kongen-trekket til d2. Fantastisk! Jeg gleder meg til å spille en sjakk-match selv, når tilogmed en verdensmestere kan gjøre slike blundere er det håp for amatører også. Etterpå kom pappa inn og han var litt lei seg fordi sauen hadde spist opp de to stemorsblomster han hadde tenkt å ta inn ikveld.
Akk ja, men pappa gledet meg med sin væren uansett. Han hadde funnet fram noen spørsmål i et skogsblad og vi gjorde alle oppgavene på de to sidene. Ja det var en sodoku der også og jeg tenkte å lære han far så enkelt som mulig å forstå hva dette går ut på. Til min store overraskelse fant jeg en smart metode å løse sodukuen på (følte jeg selv). Kall det et gjennombrudd.
Dagens siste reprise var Svanesjøen, man trenger minst å se en slik kulturopplevlse to ganger tror jeg og ho mor.
Imorgen er det hellig-dag. Igår høstet jeg urter og høsten har ikke tatt knekken alt ute enda. Rart. Idag har det vært små-regn og en fin dag for å bare få underholdning servert på ett fat og være litt lat:-)

Im estragon man

Kommer tilbake fra rens(k)eriet og idag var det god bruk for maske
Nå lukter jeg ikke oregano lenger tror jeg men estragon
Så om du leser dette og ler litt inni deg - nynn i tillegg på leonard cohen - im your (estragon) man

Å slå ut håret

Om jeg noen gang har slått håret ut så må det ha vært igår
Det var potetdag og det var varslet regn og vind. Jeg fant ikke igjen buffen min.
Etter litt regn kommer vind og den skal holdt på til idag morres. Jeg arbeidde med utslått hår og kanskje var det ikke så galt tross alt å ha håret flagrende overalt? På slutten av solen var det vanskelig å se, man blir kan tenke også litt sliten. Jeg var veldig glad for å ha oppdrag med å kjøre traktor-potetopptager og søke ly for vinden. Vinden får trærne til å synge og alt til å fare. Når jeg kom hjem var perleporten brutt ned, solsikker og jordskokk blåst overende. Sommerporten stengt for i år.
Idag klarte vi å bli ferdig med resten av potetene selv om mye ris måtte fjernes for hånd.
Men buffen var på:-)

Urteperspektiver

Barnevogn og gullgraver

Mitt urtearbeid fører til begge aktivitetene nå

Jeg bruker en god gammel barnevogn (faktisk har jeg brukt den selv på åttitallet) og triller urter bort til naboen og til tørka. Naboene mine lurer kanskje på om jeg savner onkelunger? Jeg kan mimre

Ved tørkerommet står også treskemaskinen og nå begynner jeg å bli flink (om jeg skal si det så). Maskinen knuser og fordeler i urter og rusk (og det som ikke vil gå gjennom såldet kan blåses ut bak). Idag følte jeg meg som en gullgraver men det var knuste stilker som lå igjen i rensebrettet mitt, mens urtene gikk gjennom. Nå skulle onkel Skrue ha sett meg, og smilt
Øvelse gjør mester - men nå nå jeg fylle opp tørka igjen for jeg treska nesten alt som lå på tørka

Dagens tredje oppdagelse var: hvorfor ikke bruke langt liggeunderlag - kjempekjekt - hvorfor har jeg aldri tenkt på det før: kan jeg sitte komfortabelt og krabbe litt frem-og-tilbake og sitte på knærne. Stor oppdagelse

Blå er ikke den eneste fargen

Idag har vært en kornblomst-dag. Tre dager med forkjølelse er over, selv om jeg er litt snufsen ennå.
Kornblomsten er den deiligste blå blomst jeg vet om. Den farger hagen vår på hver side av perleporten. Solen var fin og innhøstingen gikk glimstrende.
Det som er dumt er at det ser litt tomt ut etterpå. Men om noen dager er det like blått igjen og takk for at blå ikke er den eneste fargen.
Blåbæra har vært fantastisk å plukke i munn den siste måneden.
En turkamerat har varslet at høsten er gul. En annen setter nok mer pris på at den blir rød før det lyser rødt.
Trærne er røde av rognebær - håper det blir tid til å høst inn det også.

Det er klart alle vil høre om dette

For de fleste er Hellbillies' sang om en krasafaren steinbu kjent. Jeg har opplevd dette en gang selv på skitur. Veien ble for lang og steingamma var vanskelig å finne i vintermørket.
I helgen var jeg på fjelltur. Tre dager med stigende dagsetapper på to timer, fem og åtte timer. Alt var nytt landskap. To av hyttene hadde jeg aldri vært på. Været var skiftende og det startet og endte med sol. Det begynte å snø en stund – en stadfestelse på at høsten er kommet. På en måte er snø bedre enn regn når du skal ut å gå med sekk på ryggen, den preller fortere av regnjakka.
Godt å komme i hus og slå seg til ro for kvelden etter to perfekte dager. Sjakken gikk det galt og dronninga med, og det ble natt og kullsvart ute.
Langsomt hører vi lyder og det er noen som vil inn. Hallo hvem der? og på med hodelykta. Tre damer kommer stabbende inn og klokka er halv to. Halv TO! Skal vi være helt ærlig har vi gått i ti timer. Vi tok feil av veien og merkingen var dårlig. Det ble jo mørkt etter klokka 20 for det regnet. Vi fant en mann i telt som forklarte oss hvor vi var. - hysj men skal vi ikke være litt stille nå, de har vel lyst å sove.
Nei det er jo klart de vil høre (om) dette!
Denne replikken står igjen som en bauta. Jeg og turkamerat Mads humret litt for oss selv.
Vi fikk høre om et drama og livet er jo ikke udramatisk:
Av og til er livet som ei skoddeheim – vegen er langtfra bein – eg kanskje finne heim.
Vi satt trygt inne på hytta i Yksendalen. Vi tenkte på morgendagen, den bratte oppstigningen som ventet, været og her og nå i et sjakkspill. Gjør vi ikke alle det? pusler med vårt.
Hva gjør vi når folk i nød plutselig snubler over dørstokken vår?
Klart vi i det minste ville høre på hva de hadde å fortelle. Jeg sov ikke så godt heller og stod opp for å legge i ovnen og gå på do. TI TIMER, et endeløst slit i mørke, to lommelykter, feilslått strategi. Alle kommer vi på feilspor men det er ikke alltid like lett å se eller fortelle om det. Hysj og huttetu.
Etter alvoret og litt søvn kan man le. Vi var klare for å gå videre spist og vasket opp etter oss. Damene lo, det var godt å høre. Takk for en fin tur, var det siste de sa om natten, de kom fram. Nå skal vi sova bjønn. Aldri så galt er det ikke er godt for noe.
Slik må vi aldri rote oss bort en gang til sa jeg til min turkamerat den vinteren. Vi møtte ingen på vår hytte som var målet og bokstavelig vår redning (etter 11 t).
Følte du at det var verdt å høre om dette?

Heksebrygg

Nå har onkel brukt opp heksebrygget. Sommerblandingen av brennesle, ryllik og noe kamille og gras ble brukt opp i går. Det var på tide, syns jeg og brukt på nyflyttingen av grønnmynte.

I dag nådde vi den milepælen å avslutte ”1.slåtten” av bergmynte-åkeren, Så da er det bare å starte på andre omgang, for der vi begynte å klippe har det grodd opp nytt.
En eplesaft-flaske ville feire med å gå i lufta, og jeg gikk glipp av smellet. Vi har ikke opplevd mye lyn og styrtregn, men det lille som har kommet gjør setter fart i alt grønt ute.
Dette blir første sommer på lenge der ingen hesja blir til ved min hjelp. Men aldri her jeg klipt og klipt som kjerringa mot strømmen. Men der er ingen kornåker som klippes med saks men bergmynte.

i see u on the dark side of the moon

I denne tid hvor solen og varmen regjerer er det et sted jeg liker meg spesielt i: skyggelandet mellom huset vårt og pakkbua. Det er den perfekte arbeidsplassen når solen blir hard utpå dagen. Da er det fint å trekke seg tilbake og ha noe håndarbeid in the dark side. Grønnmynte og gressløk har trengt rensing etter at vi har høstet dem.
Det gikk nettopp opp for meg at nattfiolen gikk meg hus forbi i år. Trist. Sammen er også faktum at det alt har gått fire uker siden solen stod på sitt høyeste. Jeg har blitt varm i knollen. Brahms har skrevet en liten musikk godbit som jeg har følt meg godt igjen med: ligge i gresset.
U see me in the dark side of the house når jeg hviler på plenen. Søndagene har vært gode å hvile i. Tankene flyr og forsvinner som svalene dans rett over hustaket. Sommeren er et sammensurium.
Tørke, pelegrinos, urter, jordbær, folk som kommer, gratis-konsert, tordenvær, ny tørke og andres sommeropplevelser

Skyggeland

I denne tid hvor solen og varmen regjerer er det et sted jeg liker meg spesielt i: skyggelandet mellom huset vårt og pakkbua. Det er den perfekte arbeidsplassen når solen blir hard utpå dagen. Da er det fint å trekke seg tilbake og ha noe håndarbeid in the dark side. Grønnmynte og gressløk har trengt rensing etter at vi har høstet dem.
Det gikk nettopp opp for meg at nattfiolen gikk meg hus forbi i år. Trist. Sammen er også faktum at det alt har gått en måned siden solen stod på sitt høyeste. Jeg har blitt varm i knollen. Brahms har skrevet en liten musikk godbit som jeg har følt meg godt igjen med: ligge i gresset.
U see me in the dark side of the moon når jeg hviler på plenen. Søndagene har vært gode å hvile i. Tankene flyr og forsvinner som svalene dans rett over hustaket.
Sommeren er et sammensurium.

Mission mot en ende

Fra i morgen av er mitt oppdrag for søsteren min avsluttet for denne gang. Arbeid og oppgaver er gjort. Flyttingen likeså og ting begynner å komme på plass, i hver en krok. Og ikke minst lille mathilde: hadde jeg hatt kamera skulle jeg foreviget noen stunder vi har hatt sammen den siste uken. Idag feks fikk vi masse morro ut av en henger med ved. Vi fant vår egen Knerten, og koste oss i fred og ro på denne tilhengeren i hvertfall en halvtime. Tiden regelrett flyr sammen med nieser og nevøer. Lykke til her nede på østlandet til Lydia, Roy og mathilde

Baklengs

Jeg er en aktiv herremann for tiden.

Lord of the weeds

Om alt jeg har gjort så har utallige ugress av forskjellig flora måtte gi tapt for meg og jeg for noen av dem. Dette begynner jeg å kjenne i høyrehånda og i korsryggen. Men jeg vil fortelle om dagens arbeid som har foregått baklengs inn i tiden med den gamle gressklipperen vår. Formålet var å slå ned gå-radene mellom naboens urtefelt. Jeg fant ut at jeg måtte gå baklengs for slik å ta knekken på mest mulig. Stakkars gode og gamle gressklipper (lurer på hvor lenge vi har hatt den?) Uttallige ganger smalt det i stein og jord, selv om jeg hadde stilt den inn så høyt opp som mulig. I morgen skal vi fikse deg i bedre form og slipe kniver og se over deg.

Jeg var veldig glad over at bensin holdt til alle radene og etterpå tok jeg bilde

Men stoltheten vår er bergmynten (som jeg har nevnt før i april). Nå står den stor og flott sammen med masse ugrass men er i flertall. Det var så deilig å pusle med ugrasset i feltet, sitter ikke særlig fast, heldig er den som kan kose deg her i dagevis og la skyhøye matsyre og høymole få stå, og alle treskuddene under bringebæra, slippe unna rosetorner og generelt.
I bergmynten vil jeg være imorra, godt for sinnet, kroppen og produksjonen. Vår stolthet så ganske stusslig ut i fjor på denne tiden, men den flittige får lønn for strevet.

En annerledes 17mai på 24 timer

Tittelen høres ut som sakte-tv. Men faktum er at min nasjonaldag varte ganske nøyaktig i 24 timer fra jeg gikk ut av døra til jeg var tilbake igjen klokka 10.
Jeg møtte opp som forsanger i kirka. Det føltes rart å spasere ned til kirka for det var sol og varm og typisk 18.mai-vær. Vel kommer tilbake til det; Edvard Hoem spilte en sentral rolle i tekster og en salme. Stemmen var ikke på topp. Er dette noe spesielt å skrive om spørr du deg kanskje men det var i det postlodiumet begynte (norsk dans II forresten) at min nasjonaldag tok en ny form. Jeg toger ut og forbi hele 17mai-toget som har stilt seg klare til å gå etter gudstjenesten. Setter meg i bilen og kjører gjennom Noresund i laber fart og opp mot Norefjell. Av med finklærne og på med gore-tex. Nå var det blitt 17mai-vær igjen, og det var sur vind og ikke varmt. Skiene ble spent på og jeg labbet i vei opp fra Norefjellstua. Det var ganske forlatt og apokalyptisk, skiheisen sto stille og setene dinglet litt. Men ser jeg folk da tro, et menneske i enden av heisen? Det fine med å møte folk i fjellet er at man kan gratulere alle man ser 17mai. ”Sprekt” sier de til meg når jeg sier at jeg tenker meg til Høgevarde. Farvel heiser det er nå slitet begynner opp Augunshaug og snøen er våt og ikke særlig bakglatt. Vinden er der men jeg går meg varm og klær litt av under det supre vindtøyet som har rukket å bli 10 år. Bakken er hardt men det er verre på flata og innover.
Vinden øker og det går ikke på skinner. Et skispor finnes men vinden treffer meg i siden og jeg tror jeg går skakt de siste 5 kilometerne. Jeg tenker på Harold Frys utrolige pilegrimsreise som jeg leser på og traller på ”det går et festtog gjennom landet fra nord til sør fra fjord til dal og fjel… hurra vi masjerer og vi synger sanger i rødt hvitt og blått” Hm, absolutt ikke tiden for å ta noe selfie bilde for hvor har jeg noe rødt (himmelen og snøen er på plass) og jeg tenker mest på å komme fram. Jeg må stake i en nedoverbakke men jeg kommer fram. Jeg møtte tre andre mennesker mens jeg gikk og fikk et hint om at det var en som skulle overnatte på Høgevarde-hytta. Tenk så fantastisk å komme til oppvarma vedovn og få av sekken. Glede, men også litt irritasjon over ikke å få sendt sms til ho mor om at alt er bra nå. Etter en time tar jeg skiene på igjen og marsjerer friskt oppå toppen 1458moh. Her blåser det virkelig men utsikten er upåklagelig og smsen kom seg av gårde. Hipp hipp hurra. Nå er vinden bare en lekekamerat når jeg kjører utfor og får alt imot meg, men nå er det ikke til hindring lenger.
Det er en sambygding som er på hytta og han har flott mat med seg og rødvin. Jeg finner en lys lapskaus boks og spiser rett fra kjelen. Gratulere med dagen og skål, han deler vinen. En fin kveld og tidlig natt.
Neste morgen våkner jeg 0630 og skulle ønske jeg hadde vært oppe tidligere og fått med meg soloppgangen. Etter en liten skitur ut kan jeg konstatere at nå er det 18mai-vær. Litt mat og vendereisen begynner. Klokka åtte tikker det inn sms tilbake fra mor og da skjønner jeg at her og nå kan jeg kanskje ringe. Da fikk jeg beskjed om å ta bilder og jeg ser mange lemen som springer rundt på snøen og gjemmer seg etterpå. Neste gang jeg stopper og spiser litt mer av nista, i egne tanker over tåkehavet som råder i vest og på hvordan vær skifter siden jeg satt her i går og spiste på samme sted. Så legger merke til at ved steinen jeg sitter på har lemen laget seg hule og vinterhi i snøen. Plutselig høres en kjeftesmelle og når jeg snur hodet 180 grader gneldrer en lemen mot meg: kom deg av gårde lathans. Kanskje var det hans hi og jeg etterlater en liten matgave til båkeren som er mye raskere enn meg til å bevege meg bortover snøen.
Men nå er det bare nedoverbakker igjen

og vips så er man i grunn nede ved bilen uten at nedfarten var for stor, skifter våte sko og sokker med tørre og finsko. Tåken ligger over dal og land bare ikke hjemme og det underlig å titte på klokka når jeg ringer på døren og mor smiler til meg igjen: 10

Høl i henda

Det er lenge siden hendene mine har blitt så raspa som nå.
Jeg har ryddet en del av skogen hvor pappa felte mange trær, UTEN å bruke hansker.
Men huden er vidunderlig å hele seg og slik hadde det gått i skogen også men den fikk litt starthjelp.
Det hadde vært fint å trekke flere røde tråder fra dagene som har vært - mai har vært et fyrverkeri så langt, mye man vil ha gjort og mye opplevelser

April snart over

Det har skjedd mye spennende og mye kjedelige greier også. Det som er kjedelig er gjerne det som er mest konkret og som er lett å skrive noe om: forkjøla gjennom de tre første ukene av april. Dette har lagt en liten demper på sangkreftene og det har vært mye sang.
MEN altså mens jeg lå inne og ventet på bedre tider så smeltet snøen for harde livet. Når livet er kjipt så kan det hende det ikke kjipt for andre.
Nå er det helt knall ute og det ble feira at jeg har vært i form en hel uke, med et skogsbad. Lauvet skyt i alle retninger. Det er slanger overalt – en dag jeg gikk og raket i skogskanten yngle det fem steder i steingjerdene. Da ser man slanger i alt og alle kvister og ting som minner om det. På slutten av dagen la jeg ut vannslange til vår store kjeledegge av en bergmynte-åker, så da var en rød tråd gjort komplett den dagen. Bergmynten ser virkelig flott ut og i dag plukket jeg en blomsterbukett til mor av stemorsblomst og vårpengemynt (som er ugress men ikke i en blomsterbukett). Det ble ingen påsketur men helt på tampen dristet jeg meg oppover i åsen og fant snø tilslutt. Virkelig artig å gå over bekkene med ski på beina som var betydelige men ikke hadde tatt knekken på den siste skigleden. OG så oppdaget jeg et fantastisk ski-ake-landskap (fantastisk er et ord med modifikasjoner fordi det har vært snau-hogst som åpnet ski-terrenget). Dit må vi tilbake neste år og ake med store og små – ”ja neste vinter tror jeg blir fin”.
Det er så mye spennende som tar til denne våren hos så mange kjente og hos noen kan jeg bidra litt med min hjelp. Det er en tid for alt, en tid for å være syk, og det er godt den tiden er – bank i jordet – over og ei innholdsrik våronna kan fortsette

bursdagshelg

Enda en gang har jeg feira det meste av bursdagen på nye fronter
Oslo tiltrakk min interesse med årets praksisdag for det indre livet - Salig er tørsten. Tredje gangen jeg er med på arrangementet og bl.a. Magnus malm skuffet ikke med sitt foredrag.
Jeg vil også si at jeg fant gull på biblioteket (for jeg reiste dagen i forveien) og fant en tegneserie som het Hjertedreperen - anbefales på fantasiens grenseland.
Den siste godbiten var høymessen i domkirken - der kantoriet sang stravinskijs messe. Veldig gøy siden jeg hadde lest om disse "ad fontes" i Strek 5/13 og kunne høre det også.
Så har jeg fått oppleve kjempeartig sjakk-match mot en venn - kommer til å huske kampen lenge. De store tingene oppleves i det små. Trekk for trekk.
En deilig opptakt til starten på mitt 33år

Melodi Grand Persille

Jeg må si meg svært fornøyd med starten på denne uka

2 dager, 1 sekk persille, 2 hender og 1 balje. Tilsett så en dose melodi og galskap

Jeg har riktig kost meg og sett (eller ihvertfall hørt) Melodi Grand Prix fra 1980-1992. Jeg har sittet foran ovnen og fyrt mens pcen har formidlet at joik har større kraft enn krutt. Det har vært spennende under avstemmingen når helt andre låter ledet, enn de som vant tilslutt. 

Jeg minnes med tristhet 1989 - det svarte hull som dro jahn teigens optimist inn i skyggelandet.

Jammen var det mye politiske sanger før, ikke så vanlig lenger nå.

Ellers var det mange sjarmører, noen som får og gir og blir, noen millioner, noen som overrasker, en opus, lille lisa, men det meste har blitt glemt men musikkavtrykket ligger igjen.

Nå er hodet mitt proppfult av musikk og lille persille har blitt stille

Farvel vinter og floker

Nettopp å si farvel vinter har jeg tenkt på lenge å skrive ned.
Skiløypa mi har definitivt fått dødsstøt og det går ikke ann å krysse fjorden på ski heller..
Jeg opplevde kolonnekjøring for første gang over Hemsedalsfjellet og i Aurland sto et tre i full rød-hvit blomst. Visdom = kunnskap + kjærlighet.
Idag løste jeg helt andre floker. Sammenligningen av å gre ut floker i håret er ikke så langt unna å beskjære epletrær. Går det for lang tid mellom "stellene" blir det floker og kaos. Men du verden for en tilfredsstillelse når det ordner seg og man ser atter epletre for bare skogen.

Tsar og vinter

Det er nesten fælt for overoppslukende et tema er for meg (nei ikke noe o.l.)

Snøen er i en pyton utgave nå – det er et skrik om vår ute.

Skiløypa mi er trua av bekkevann, åpne flekker under de mektigste grantrærne og mer. For bare noen dager siden var jo alt i sin skjønneste orden og jeg gikk langs fjorden og begynte å drømme om å krysse over til Norefjell, men akk nå ligger igjen overvann over hele isen. Flaks at pappa ikke kjører langt til skogs for å felle tømmer.

Jeg har renset litt vinter-sar og latt ol og lignende fare

Akk det svinger

Tenk den ene dagen kan man gå skibakken rett opp uten fiskebein, uten smøring eller bakglatte ski. Neste dag er alt snudd på hode men da går det derimot i hundre-og-ti nedover. Skiløpa mi lider i øyeblikket, sporene fra igår er harde og ugåelige akkurat nå, men snø eller nedbør gir seg nok ikke. Skaraen råder men det er jo langt fra kaldt ute.

Jeg har likevel spadd bort litt snø fra de flate takene, kan jo være kjekt å ha gjort. Det har vært gode nyheter idag om forhold til våren.
Altså svinger det
Jeg har vært i snøfrie trøndelag en uke også og konkluderer m at det går fremover

Song of Ice and fire

Is og sne. vind og flammer!
Det er ganske ufattelig at landet vårt herjes av branner når snøen laver ned som det gjør nå. Igår hoppet jeg over skituren og resultatet idag var snø til kness på vandring for å holde løypa oppe. Jeg var ute å kjørte med bilen og slet fælt med å komme opp bakken til bakken - akkurat for mye snø og bratt. Jeg gav opp etter tre forsøk, da var det fint å gå med egne bein ut i snøkavet.
Det er ingen kald vinter ennå, gjennom skogen er det rennende vann her eller der. Jeg ble ganske varm i trøya av turen.
Og vi har alt for mye søvnig snø. Jeg og mor hørte ut lydbok om et slott som brant ned. Det var igår og vi satt i spenning og renset persille. Hadde jeg gått skitur igår ville ikke dagens tur vært like slitsom
Nei det får være nok nå.
Men denne sangen får jeg ikke nok av

titter på snøen

Endelig ble årets første skitur gjennomført og det kan være vært en liten kommentar: Snøen laver til en viss grad ute og alt har blitt venda-hvitt. Men inni skogen er det lite snø å falle om kull i. Det mangler betydelige centimeter for ikke å bli sjenert av steiner og greiner og småbusker som vokser opp. Noe strålende lekeplass på ski var det altså ikke.
Snø er sikkerhet om man vil gå ski i skogen
Men et sted slo meg i tankene: disse buskene har jo også vokst. Trærne sto på rekke og rad og like høye som ungdommer med trendy (snø)jakker på seg. Flytte seg eller respekt for den gående fantes ikke hos gjengen. Det var en underlig okkupasjon jeg ikke tenkte på tilsvarende tid ifjor.
Snø gir forandringer

"så gjør vi så"

Så gjør vi så når vi klipper ned vårt tre x3

Kjekt når det endelig begynner å bli vintertemperaturer, klipp ned treet og kast både kvist og kvast, nåler og oppkutta greiner i ovnen. Ferdig tørka blir det også etter 20 dager inne.




Det er ikke bare innendørs pappa feller trær, men også rundt jordene våre har han plan om å felle bjørk.

Da blir det litt mindre hvitfarger til sommeren
Ergo dukket det opp en svært hyggelig eventyrsmak video opp med noen glimt fra oss også

Årets siste

Nå er det ikke lenger før jeg lar alt fare for denne gangen
Jeg kommer til å huske preken til presten: varme gjør underverker med ingrediensene som skal til for å lage en kake.
Huskes vil også to romfolk som sto i døråpningen på kirkestua og ventet på midnattsmesse og solgte gatamagasin - Hvor mye raketter for man for hundre kroner? for jeg vil nøye meg med det bladet
Så er det to tv-program jeg vil huske om nordlyset og Stigen. Tilbakeblikk på levd liv under nordlyset og inne i en fjord.
Kanskje på tide å se igjen aurora? aurland?
Så her er den perfekte blandingen av to verdener
Jeg finner ikke noe nyttårsforsett i farten - kanskje jeg tar dette:
Ta imot meg selv
God natt

Tilbakeblikk: Sitter på jobb

Ser tilbake i tid. Jeg sitter litt på samme må som i 2004. En del har skjedd da det bare var en turisthus stående i Noresund. Nå har norefjellporten kommet, men likevel er det lite å gjøre på julemarkedet som er i andre etasjen på dette nybygget som i den gamle "turisten". Den gamle banken har blitt spisested og Statoil stasjonen ble litt finere også. Men tomrom klarer vi likevel å skape.
Å si at jeg sitter på jobb, er kanskje ikke helt beskrivende. Bruke tid til å henge bak et bord og kvikne til liv når det kommer noen som er interessert i varene. Ja mye har skjedd, nå er vi blitt et kjent varemerke. Vi bruker ikke modem får å komme på nett.

Dagen etterpå: Det er fint å høre på folkemusikk men det er litt trist også. Når Unotat spilte opp til vals og reinlender manglet det noen å danse med eller bryte is og by noen opp. Musikk er varme og glede men å vise engasjement utenom å klappe er ikke så enkelt. Jeg bydde opp en dame til vals helt mot slutten. En sitter inne og holder igjen, Frans av Assisi tror jeg ville kastet seg ut i skaperdansen.

Leve enklere – jakten på en annen rikdom.

Ny julestemning

Julestemning er noe som kommer og går. Så hvorfor akkurat nå?
Dagens arbeidsøkt var rydding på låven til naboen. Det vart så fint og det ble plass til både traktor og tilhenger etter at vi hadde gjort en god jobb. Jeg er alene hjemme og når jeg kom hjem var det mørkt og jeg var sulten. Ho mor er på ferie men i sin visdom hadde hun tenkt ut noe som gjorde susen. Fjordland middag, ribbe og julemat oppvarmet på et blunk - og det kjente jeg trengte.
Julekonserten nærmer seg og nå hører jeg på Hanne Sørvaag som skal synge etter oss faktisk 15.des. Igår gikk strømmen og vi hadde øving i kirka. I vindkastene på dagen for dekkplasten som skulle verne urtene til hilde og henger i trærne som ett hvitt flagg - ja nå overgir vi oss
Fint å være klar for desember.

"I korthet har november på nytt beriket meg"

Sitatet var fra brev nummer to som jeg skrev denne uka

Jeg har ellers rukket å ta november-bad (dagen etterpå kom frosten for å bli). Mye innetid med lesing  (like ved å passere 400timer lydbok dette året, hjelp). OG jeg har også rukket å bli forkjøla denne uka - så thats it - alle på jordbruksskulen var jo vant til å se meg gå rundt med papir i nesa om høsten men ikke så seint på året som først nå. Velvel - jo mer man er inne (sjakk-tv var også artig å følge med på) jo større sjanse er det for å bli syk (jeg har jo hatt en aktiv høst men nå er det meste vel gjort ute).

I røynsla over en av mine favoritter er konstateringen selv om mye fortsatt er ugjort - november er framleis til berikelse. Tiden kommer den kjekke bi

Frisk november frukt

Nå har jeg nettopp vært ute og ristet på noen av trærne.
Riva var også nyttig og en forlengende hånd - så nå er alle eplene falt til jorden
De to siste eplene hang på Haugman-treet, det største! Det er mange måneder siden vi anså oss som ferdige her - men idag høvet det seg å kaste sin bue og ned falt de.
Snakker om frisk frukt, for kuldegradene får mer og mer overtaket om dagene nå. Men de to eplene smakte fortreffelig og friskt.
Titt på to gode naboer men slik strevet ikke jeg

Fantasi på vilde veier

Hva vil det si å være på ville veier
Jo en måte er å innse eller le av seg selv er når man sitter trollbundet og mister oversikten over hvor mange ganger man hører på en sang. Jeg satt oppe en hel sommernatt og spilte om igjen et videoopptak av en musikk-video. Jeg har sittet oppe helt til morgenen gryr senere også: Det skjedde når vi var barnevakter og jeg spilte nintendo-spill som vesleanders hadde med seg. Under datastudiene gikk det noen kvelder med musikk-oppdagelser fra 80-tallet (oj var det det de het).
Av og til passer det utrolig dårlig for det kommer jo en dag imorgen også.
Jeg tror ikke jeg drister meg ut på en altfor lang nattevake akkurat nå - selv om jeg fint kunne for det er ingen skole eller jobb som har krav på meg akkurat nå.
Nå boltrer fantasien seg i den av fantasiene som nettopp er det aller beste i våken tilstand: musikken. Og det skal så lite til før du er ute og ror. Musikken kjenner jo ingen grenser og det handler bare om å stoppe opp når gjenklangen av vokalen eller pianoet eller gitaren vinner fram.
I den andre tilstanden når du sover er det drømmen og dens ugrunnelige dyp av nye påfunn og de evinnelige gjentagelsene som kan ergre men allikevel være til glede.
Nå skriver jeg kort ned stikkordene for å komme til utgangspunktet - om en fantasi på ville veier: silmarillion, atlas, avater, matrix, ordinary day…
Det bli lys, selvsagt, to trær i begynnelsen
Men hva har de tenkt på Tolkien og Cameron når de har skrevet sine historier om trærne. Three of life and soul. Ødeleggelsen men også en liten gjenværende frukt: Lyset og månen.
What about if freedom goes wrong? På samme måte som jeg slo av strømmen til datakarrieren og stoppet prosessene, begynte et nytt morgengry etter at Neo beseiret agent Smith ved å tape. For vi noen fortsettelse, kanskje? Kanskje ikke av de opprinnelige forfatterne men av andre som er på ville veier. De sier fred-fred, men det er det ikke. Og det er tydeligst å se igjen kampen og den gode strid som ga gjenklang inni seg men det ble aldri den eksplosjonen av forandring. Frihet fra men hvilken frihet til å bære verden, for gjør jeg det jeg egentlig ønsker.
Det utydelige bilde på håpet og framtiden, det nytteløse og… sammenkoblingen som kommer forhånden av og til i korte svinginger. Den rette frekvensen og logikken som fryder seg over å bli brukt, tangentene som venter på evigheten. Begynner alt med en sang eller en drøm?
To sanger på hjernen i denne skrive-tenkeøkten

Fra klin til flis

God nyhet for alle som ikke orker å høre mer om møkk og elendighet.
Jo en ting først - når jeg går gjennom skogen så kjennes at nedbrytelsen er i gang av bakkeløvet.
Men de siste par dagene har jeg nærmest rulla rundt i sagflis og stappet i søppelsekker til vintersbruk til naboen. Noe annet som er gøy er å bli kvitt kvist, gjennom ei kvistkvern.
Arg... kvist meg her og der, og gjennom de stakkars skoene mine som sikkert må pensjoneres til vinteren. Men det føles så bra når kverna for tak på greinene jeg stikker inn i kjeften og vips blir det til grov flis-masse som spyttes avgårde ut og rett oppi en tilhenger.

Mus om høsten

Det går mot slutten og som leseren sikkert begynner å skjønne så er jeg en smule lei av møkkadagene (17stk nå). Et fellestrekk som jeg kan huske fra tidligere gjentok seg: når det ikke gjenstår SÅ mye lenger og du tenker at dette får du faktisk til og enden nærmer seg, da ser jeg helt innerst i møkkakjelleren en usikker, kanskje fortvilet liten mus som skjønner at mennesket er på vei til å ødelegge bo-fasilitetene den har hatt de siste fire årene.
Dette tenkte jeg på fordi når nettene blir lange og kulda setter inn da trekker husmusa inn i de tusen hjem. Vi har ingen katt og vi er utrolig dårlige til å lukke dørene skikkelig, vi traver ut og inn av huset stadig. Kanskje det bare er rett og rimelig at når vi ødelegger musas hjem ute så må vi ta imot disse flyktningene - men det er ikke lett og "gir du lillefingeren så gripes hele husholdningen".
Kan fort gå troll i ord dette - jeg gripes også av fargene i skogen fordi jeg for det meste går gjennom granskog på vei til møkka, men det har blitt lyst allikevel der, pga alt bjørkeløvet som har blåser og legger seg i alle kriker og kroker. Da jeg kjørte traktor på motorveien dalte et lønneblad i en perfekt bue foran meg og landet midt under min kjøreretning.
Høsten har virkelig karakter

10 - 20 - 30

P3 feiret denne uka 20 år på lufta og det har vært fornøyelig å lese seg gjennom årsrapportene fra kanalen, verden, musikken og filmene. Mye å se tilbake på gjennom p3s æyne.
Jeg kan ikke huske noen 10års markering siden har jeg generelt hørt særdeles lite på radio.
Slik er livets og prosessenes bølgedaler og for min egen del var det større stas å bli 10 år enn det var å bli 20. Til neste år blir alle mine søsken og søskenbarn 30!

En prikk for over motorveien
Tenk musa satte alle kluter til for å passere mens jeg kom dundrende i bil og gjett enda en gang:
Det er også 20 år siden flukten startet fra dyreskogen og lever sine liv i evig reprise på barne-tv. ”Ikkje få panikk, vi må halde samman”. Igår så jeg en rådyrfamilie (tre unger + mor) men heller ikke denne gangen kom jeg dyrene særlig varsomt i møte. Da var det traktorbråk, men heldigvis gikk det ikke så fort. ”Jeg elsker lyden av traktor, når den skrus av” (dag finn).

Lyden var annerledes for 20 år siden og jeg omtalte 1993 som det beste musikkåret da jeg feiret 30 år. Det var et sprøtt og godt år. Godt gjennom analysert (oslo avtalen, jeltsin vant tvekamp om det russiske hvite hus og silvio berlusconi starter sin politiske karriere (for en gjeng) )
10 - 20 - 30

herleg dag

Det er skjønt å rette opp på feil men har sett på noen år men så har det bare blitt med det.
I dag var det ny møkkadag og det gikk unna og veier for både ku og traktor ble mer farbare.
Urtetørka var nesten full og siden pappa ikke er heilt frisk fylte jeg noen to brett før det ble mørkt.
Onsdag er en god tv-kveld, da kommer jeg nærmere folka som dukker opp på skjermen. Solskinnshistoriene blir så lett borte underveis. Noen ganger er man dum i pysjamas noen dager er man Ustoppelig. Dagen startet faktisk med bjeller og kyr utenfor beite, overskyet - men for en fest denne dagen ble. En solskinnsdag i livet mitt som er

roundtrip in dreams

Det kan vel ikke sies å være noe mer enn et stort privilegium.
Ingen klokke eller jobb som krever meg opp. Det er sola som bestemmer starten på arbeidet nå, og den begynner å gjøre seg gjeldende akkurat nå.
Men det var om drømmeverden jeg først og fremst tenkte å si noe. Høsten er en tid for å finne sammen. Drømmene sender meg ut på nye turer og i gamle spor. Det har vært gjentakende i det siste. I kveld hev jeg meg plutselig med nedover et elvestryk men hadde glemt åra til å styre med. Vanligvis er drømmeturene noe som ikke krever så drastiske tiltak av meg for bli med turflokken. De andre kommer vel oftere og slutter seg til. Eller så går opprettelsen av en gjeng anatomisk greit. Jeg var jo ikke klar for å være med nedover elvene og ikke var deltagerne av ekspedisjonen de som har stått meg nærmest. Var det elva i seg selv?
Noen personer gjør meg trygg, andre forblir mysterium. Det meste har et spor fra virkeligheten. Hvordan går det med den eventyrlige virkeligheten? - de bevisstheten gjenfinner eller som lar seg finne.
Var ombord i et "flåmstog" men så stoppet det bare og vi gikk videre langs sporet, hvor ville vi komme nå. Jeg tenkte på utsikten og fjellet vi var på vei mot, og til min overraskelse sto et nytt tog på neste stasjon klar til avgang. Så opp kom vi men det var blitt overskyet from den mektige utsikten.
Vakre ville drømmer.
Men det kan virke helt trivielle og kjedelige å se tilbake på når de er oppskrevet også.

Tegn på ny tid

Den første frostnatten er et faktum
Men det er ikke det eneste som bar bud om ei ny tid: nytt repertoar i koret med tanke på jula.
Igår kveld begynte hjertet å vanke mot Jesu føderom. Stjernene var tent og temperaturen var knapt 1ºC.
Idag var engene dekket av rim (minus 1), men inne i skogen var det fortsatt grønt. Som gjeterne på marken førte jeg og naboen, budskapen hans gjennom skogen til ubenyttet beitemark hos oss. Da var sola i full gang med å rette opp vintertegnene tilbake til høsten. Kyrne løp rundt i begeistring men faller alltid til ro og begynner på å gresse.
Vinteren og jula er i anmarsj, og kontrastene mellom soloppgangene minner meg mer og mer om å falle til ro

Den lange dagen

En kort betraktning over reisen over en reise i flyttebransjen:
GPS er ergerlig i byområder når du kan veien
Oppoverbakker er ikke til å spøke med, geysir oppstøt fra overoppheta vanntank var et syn å se på og gjentanken vekker latter i meg (det var ikke jeg som åpnet lokket).
Melkeliteren jeg hadde med var nyttig å bruke for å skaffe kald vann fra en bekk og vi kom oss videre (lenge leve melkekartongen)
Det var rart å se igjen Valdresflya dekt av snø (knappe 10dager siden var det ennå seinsommer) – det går mot vinter
Når du er effektiv med å laste ut et kjøkken kan det hende du rent glemmer noe
GPS viser antatt ankomst klokkeslett og tar fullt fokus mot neste adresse
Når jeg mistet bussen med et kvarter – iverksett plan B og går ikke det ordnerdet seg alltid
Dagens andre høydepunkt og siste leveranse; harley-davidson
For en sykkel og en forsiktighet med å få den av tilhengeren.
I denne aksjonen med å få guddommen ned får jeg oppreisning for bussen jeg mistet.
Jeg blir bet om å sette meg til rette fordi tilhengeren må kjøres lenger fram
Min første motorsykkeltur – 5 meter eller 10 – it was you and me
Klokka er en halvtime unna midnatt og jeg rekker aller siste oppdrivbare buss hjemover

Etter 5 timers søvn var jeg med og flyttet kyr fra ett oppbrukt beite og tilbake over riksveien
Flyttebransjen er fascinerende

Rasletur

Hvor går den perfekte rasletur?
Jo gå til Rasletind, det går ann (og jeg har tenkt det mange ganger når vi har kjørt over Valdresflya men alltid er noe som gjør at det ikke passer) MEN idag passet det.
Men når jeg startet dagen hadde jeg ikke troa (overskyet i Heggenes) og var på nippet til å gi ideen opp.
Men så kjørte jeg likevel oppom Beitostølen for å titte inn i Lyskoppelet
Jeg endte opp på Valdresflya, solen skinte men det blåste!
Jeg kledde meg godt og gikk bestemt avsted
Det skulle vise seg at jeg ikke var alene om å være på fjellet. Jeg tok igjen en turgjeng like før Steindalen. Da jeg akkurat skulle til å prate litt tok de en annen retning en min. Vel, sånn kan det gå - men nå var det BARE stein resten å snakke til, over Steindalen og oppover ryggen og de siste hundre høydemeterne.
Ikke værst utsikt, tenk plutselig var jeg over 2000 igjen, og ikke bare det: 2010meter, Austre Rasletind hvor kommunegrensene til Vang, Vågå OG Øystre slidre. Altså er dette det høyeste punktet i mors heimkommune, "austre slidre". Bitihorn er kanskje kommunens mest kjente topp, men Skaget er allikevel høyere MEN ikke høyest.

To år siden forrige gang høydegrensen ble brutt, men da tok ikke turen bare to timer (fra bilen).
To timer brukte jeg ned også, støtte på turgjengen som fulgte etter meg allikevel og nå ble det litt prat.
Jeg badet i vann på 1520moh, svært kaldt men det hjalp å stupe utti.
OPS: Det blåste ikke på toppen men etter at jeg små ruslet siste biten til bilen kom vinden tilbake.
Under enn halvtime senere satt jeg på Peppes og spiste pizza-buffet, det var rart å tenke på (på denne resturanten hadde jeg ikke vært på 15 år)

Det kan ellers også sies at jeg nå har besøkt alle kirkene i Valdres - kyrkjepasset er full!.

Møkkadager

Møkkadager i ordets doble forstand
dog på den positive siden, for det har vært gode dager i møkka - hvis jeg kan skrive det slik
Ti dager, for å være korrekt - ikke for lange
Jeg har ikke vondt i ryggen av å spa for hånd, det har vært mest kjøring med traktor og skuff - ergo er det beina og clutchen jeg kjenner har gjort den største innsatsen.
Velsignelsen med sommerværet har fortsatt og gjort disse møkkadagene mulig, i bratta hos naboen
Altså for noen velsignede (møkka)dager

udefinerbar

Uka som gikk har stått i ettertankens tegn

Jeg tenker på hvem jeg er og hvem jeg skal bli

Plommetreet mitt fikk jeg nesten litt sjokk av å oppdage - selvsagt svinger er fruktsesongen aldri den samme MEN i år ser det virkelig skralt ut med treet mitt. Epletrærne de er stappfulle

Jeg tenker på Marve Fleksnes

Jeg tenker på Markus Simonsen (nå har jeg hørt alle lydbøkene)

All sommerens solskinn

Gode hjelpere

Redskap som ryker

Jeg tenker på alt som ikke har blitt skrevet ned

Jeg er heldig, eller er jeg?

Jeg er har ingenting men eier alt

Bølgedaler og bånn

Svinginger

Det skal så lite til for å legge all sommerens solskinn på is

Jeg tenker på det ugjennomtenkte jeg deler med verden

In the morning when i rise.. give me jesus

Musikken og fortellingene

Melankolien

Valget - forandring
Lillesøster følger med og skriver - jeg skal skrive litt senere hva jeg har min hyre å gjøre
Jeg nevner en tredje korsvei-link - folkemøtet som jeg ikke fikk høre pga dugnad på festivalkontoret i sommer.
Oljemeldingen må vi ikke glemme, LoVeSe, trærne
Fjerde link må bli om trærne - "å drikke fraoven saften, lyset, livet og kraften" Jørgen Moe

Jeg klatrer litt for å ta bildeT over mitt STORE tidsfordriv i august: lukingen i bergmynte-feltet

Det mangler et bilde, FØR-bildet, men sånn er det alltid