April snart over

Det har skjedd mye spennende og mye kjedelige greier også. Det som er kjedelig er gjerne det som er mest konkret og som er lett å skrive noe om: forkjøla gjennom de tre første ukene av april. Dette har lagt en liten demper på sangkreftene og det har vært mye sang.
MEN altså mens jeg lå inne og ventet på bedre tider så smeltet snøen for harde livet. Når livet er kjipt så kan det hende det ikke kjipt for andre.
Nå er det helt knall ute og det ble feira at jeg har vært i form en hel uke, med et skogsbad. Lauvet skyt i alle retninger. Det er slanger overalt – en dag jeg gikk og raket i skogskanten yngle det fem steder i steingjerdene. Da ser man slanger i alt og alle kvister og ting som minner om det. På slutten av dagen la jeg ut vannslange til vår store kjeledegge av en bergmynte-åker, så da var en rød tråd gjort komplett den dagen. Bergmynten ser virkelig flott ut og i dag plukket jeg en blomsterbukett til mor av stemorsblomst og vårpengemynt (som er ugress men ikke i en blomsterbukett). Det ble ingen påsketur men helt på tampen dristet jeg meg oppover i åsen og fant snø tilslutt. Virkelig artig å gå over bekkene med ski på beina som var betydelige men ikke hadde tatt knekken på den siste skigleden. OG så oppdaget jeg et fantastisk ski-ake-landskap (fantastisk er et ord med modifikasjoner fordi det har vært snau-hogst som åpnet ski-terrenget). Dit må vi tilbake neste år og ake med store og små – ”ja neste vinter tror jeg blir fin”.
Det er så mye spennende som tar til denne våren hos så mange kjente og hos noen kan jeg bidra litt med min hjelp. Det er en tid for alt, en tid for å være syk, og det er godt den tiden er – bank i jordet – over og ei innholdsrik våronna kan fortsette

bursdagshelg

Enda en gang har jeg feira det meste av bursdagen på nye fronter
Oslo tiltrakk min interesse med årets praksisdag for det indre livet - Salig er tørsten. Tredje gangen jeg er med på arrangementet og bl.a. Magnus malm skuffet ikke med sitt foredrag.
Jeg vil også si at jeg fant gull på biblioteket (for jeg reiste dagen i forveien) og fant en tegneserie som het Hjertedreperen - anbefales på fantasiens grenseland.
Den siste godbiten var høymessen i domkirken - der kantoriet sang stravinskijs messe. Veldig gøy siden jeg hadde lest om disse "ad fontes" i Strek 5/13 og kunne høre det også.
Så har jeg fått oppleve kjempeartig sjakk-match mot en venn - kommer til å huske kampen lenge. De store tingene oppleves i det små. Trekk for trekk.
En deilig opptakt til starten på mitt 33år

Melodi Grand Persille

Jeg må si meg svært fornøyd med starten på denne uka

2 dager, 1 sekk persille, 2 hender og 1 balje. Tilsett så en dose melodi og galskap

Jeg har riktig kost meg og sett (eller ihvertfall hørt) Melodi Grand Prix fra 1980-1992. Jeg har sittet foran ovnen og fyrt mens pcen har formidlet at joik har større kraft enn krutt. Det har vært spennende under avstemmingen når helt andre låter ledet, enn de som vant tilslutt. 

Jeg minnes med tristhet 1989 - det svarte hull som dro jahn teigens optimist inn i skyggelandet.

Jammen var det mye politiske sanger før, ikke så vanlig lenger nå.

Ellers var det mange sjarmører, noen som får og gir og blir, noen millioner, noen som overrasker, en opus, lille lisa, men det meste har blitt glemt men musikkavtrykket ligger igjen.

Nå er hodet mitt proppfult av musikk og lille persille har blitt stille

Farvel vinter og floker

Nettopp å si farvel vinter har jeg tenkt på lenge å skrive ned.
Skiløypa mi har definitivt fått dødsstøt og det går ikke ann å krysse fjorden på ski heller..
Jeg opplevde kolonnekjøring for første gang over Hemsedalsfjellet og i Aurland sto et tre i full rød-hvit blomst. Visdom = kunnskap + kjærlighet.
Idag løste jeg helt andre floker. Sammenligningen av å gre ut floker i håret er ikke så langt unna å beskjære epletrær. Går det for lang tid mellom "stellene" blir det floker og kaos. Men du verden for en tilfredsstillelse når det ordner seg og man ser atter epletre for bare skogen.

Tsar og vinter

Det er nesten fælt for overoppslukende et tema er for meg (nei ikke noe o.l.)

Snøen er i en pyton utgave nå – det er et skrik om vår ute.

Skiløypa mi er trua av bekkevann, åpne flekker under de mektigste grantrærne og mer. For bare noen dager siden var jo alt i sin skjønneste orden og jeg gikk langs fjorden og begynte å drømme om å krysse over til Norefjell, men akk nå ligger igjen overvann over hele isen. Flaks at pappa ikke kjører langt til skogs for å felle tømmer.

Jeg har renset litt vinter-sar og latt ol og lignende fare

Akk det svinger

Tenk den ene dagen kan man gå skibakken rett opp uten fiskebein, uten smøring eller bakglatte ski. Neste dag er alt snudd på hode men da går det derimot i hundre-og-ti nedover. Skiløpa mi lider i øyeblikket, sporene fra igår er harde og ugåelige akkurat nå, men snø eller nedbør gir seg nok ikke. Skaraen råder men det er jo langt fra kaldt ute.

Jeg har likevel spadd bort litt snø fra de flate takene, kan jo være kjekt å ha gjort. Det har vært gode nyheter idag om forhold til våren.
Altså svinger det
Jeg har vært i snøfrie trøndelag en uke også og konkluderer m at det går fremover

Song of Ice and fire

Is og sne. vind og flammer!
Det er ganske ufattelig at landet vårt herjes av branner når snøen laver ned som det gjør nå. Igår hoppet jeg over skituren og resultatet idag var snø til kness på vandring for å holde løypa oppe. Jeg var ute å kjørte med bilen og slet fælt med å komme opp bakken til bakken - akkurat for mye snø og bratt. Jeg gav opp etter tre forsøk, da var det fint å gå med egne bein ut i snøkavet.
Det er ingen kald vinter ennå, gjennom skogen er det rennende vann her eller der. Jeg ble ganske varm i trøya av turen.
Og vi har alt for mye søvnig snø. Jeg og mor hørte ut lydbok om et slott som brant ned. Det var igår og vi satt i spenning og renset persille. Hadde jeg gått skitur igår ville ikke dagens tur vært like slitsom
Nei det får være nok nå.
Men denne sangen får jeg ikke nok av

titter på snøen

Endelig ble årets første skitur gjennomført og det kan være vært en liten kommentar: Snøen laver til en viss grad ute og alt har blitt venda-hvitt. Men inni skogen er det lite snø å falle om kull i. Det mangler betydelige centimeter for ikke å bli sjenert av steiner og greiner og småbusker som vokser opp. Noe strålende lekeplass på ski var det altså ikke.
Snø er sikkerhet om man vil gå ski i skogen
Men et sted slo meg i tankene: disse buskene har jo også vokst. Trærne sto på rekke og rad og like høye som ungdommer med trendy (snø)jakker på seg. Flytte seg eller respekt for den gående fantes ikke hos gjengen. Det var en underlig okkupasjon jeg ikke tenkte på tilsvarende tid ifjor.
Snø gir forandringer

"så gjør vi så"

Så gjør vi så når vi klipper ned vårt tre x3

Kjekt når det endelig begynner å bli vintertemperaturer, klipp ned treet og kast både kvist og kvast, nåler og oppkutta greiner i ovnen. Ferdig tørka blir det også etter 20 dager inne.




Det er ikke bare innendørs pappa feller trær, men også rundt jordene våre har han plan om å felle bjørk.

Da blir det litt mindre hvitfarger til sommeren
Ergo dukket det opp en svært hyggelig eventyrsmak video opp med noen glimt fra oss også

Årets siste

Nå er det ikke lenger før jeg lar alt fare for denne gangen
Jeg kommer til å huske preken til presten: varme gjør underverker med ingrediensene som skal til for å lage en kake.
Huskes vil også to romfolk som sto i døråpningen på kirkestua og ventet på midnattsmesse og solgte gatamagasin - Hvor mye raketter for man for hundre kroner? for jeg vil nøye meg med det bladet
Så er det to tv-program jeg vil huske om nordlyset og Stigen. Tilbakeblikk på levd liv under nordlyset og inne i en fjord.
Kanskje på tide å se igjen aurora? aurland?
Så her er den perfekte blandingen av to verdener
Jeg finner ikke noe nyttårsforsett i farten - kanskje jeg tar dette:
Ta imot meg selv
God natt

Tilbakeblikk: Sitter på jobb

Ser tilbake i tid. Jeg sitter litt på samme må som i 2004. En del har skjedd da det bare var en turisthus stående i Noresund. Nå har norefjellporten kommet, men likevel er det lite å gjøre på julemarkedet som er i andre etasjen på dette nybygget som i den gamle "turisten". Den gamle banken har blitt spisested og Statoil stasjonen ble litt finere også. Men tomrom klarer vi likevel å skape.
Å si at jeg sitter på jobb, er kanskje ikke helt beskrivende. Bruke tid til å henge bak et bord og kvikne til liv når det kommer noen som er interessert i varene. Ja mye har skjedd, nå er vi blitt et kjent varemerke. Vi bruker ikke modem får å komme på nett.

Dagen etterpå: Det er fint å høre på folkemusikk men det er litt trist også. Når Unotat spilte opp til vals og reinlender manglet det noen å danse med eller bryte is og by noen opp. Musikk er varme og glede men å vise engasjement utenom å klappe er ikke så enkelt. Jeg bydde opp en dame til vals helt mot slutten. En sitter inne og holder igjen, Frans av Assisi tror jeg ville kastet seg ut i skaperdansen.

Leve enklere – jakten på en annen rikdom.

Ny julestemning

Julestemning er noe som kommer og går. Så hvorfor akkurat nå?
Dagens arbeidsøkt var rydding på låven til naboen. Det vart så fint og det ble plass til både traktor og tilhenger etter at vi hadde gjort en god jobb. Jeg er alene hjemme og når jeg kom hjem var det mørkt og jeg var sulten. Ho mor er på ferie men i sin visdom hadde hun tenkt ut noe som gjorde susen. Fjordland middag, ribbe og julemat oppvarmet på et blunk - og det kjente jeg trengte.
Julekonserten nærmer seg og nå hører jeg på Hanne Sørvaag som skal synge etter oss faktisk 15.des. Igår gikk strømmen og vi hadde øving i kirka. I vindkastene på dagen for dekkplasten som skulle verne urtene til hilde og henger i trærne som ett hvitt flagg - ja nå overgir vi oss
Fint å være klar for desember.

"I korthet har november på nytt beriket meg"

Sitatet var fra brev nummer to som jeg skrev denne uka

Jeg har ellers rukket å ta november-bad (dagen etterpå kom frosten for å bli). Mye innetid med lesing  (like ved å passere 400timer lydbok dette året, hjelp). OG jeg har også rukket å bli forkjøla denne uka - så thats it - alle på jordbruksskulen var jo vant til å se meg gå rundt med papir i nesa om høsten men ikke så seint på året som først nå. Velvel - jo mer man er inne (sjakk-tv var også artig å følge med på) jo større sjanse er det for å bli syk (jeg har jo hatt en aktiv høst men nå er det meste vel gjort ute).

I røynsla over en av mine favoritter er konstateringen selv om mye fortsatt er ugjort - november er framleis til berikelse. Tiden kommer den kjekke bi

Frisk november frukt

Nå har jeg nettopp vært ute og ristet på noen av trærne.
Riva var også nyttig og en forlengende hånd - så nå er alle eplene falt til jorden
De to siste eplene hang på Haugman-treet, det største! Det er mange måneder siden vi anså oss som ferdige her - men idag høvet det seg å kaste sin bue og ned falt de.
Snakker om frisk frukt, for kuldegradene får mer og mer overtaket om dagene nå. Men de to eplene smakte fortreffelig og friskt.
Titt på to gode naboer men slik strevet ikke jeg

Fantasi på vilde veier

Hva vil det si å være på ville veier
Jo en måte er å innse eller le av seg selv er når man sitter trollbundet og mister oversikten over hvor mange ganger man hører på en sang. Jeg satt oppe en hel sommernatt og spilte om igjen et videoopptak av en musikk-video. Jeg har sittet oppe helt til morgenen gryr senere også: Det skjedde når vi var barnevakter og jeg spilte nintendo-spill som vesleanders hadde med seg. Under datastudiene gikk det noen kvelder med musikk-oppdagelser fra 80-tallet (oj var det det de het).
Av og til passer det utrolig dårlig for det kommer jo en dag imorgen også.
Jeg tror ikke jeg drister meg ut på en altfor lang nattevake akkurat nå - selv om jeg fint kunne for det er ingen skole eller jobb som har krav på meg akkurat nå.
Nå boltrer fantasien seg i den av fantasiene som nettopp er det aller beste i våken tilstand: musikken. Og det skal så lite til før du er ute og ror. Musikken kjenner jo ingen grenser og det handler bare om å stoppe opp når gjenklangen av vokalen eller pianoet eller gitaren vinner fram.
I den andre tilstanden når du sover er det drømmen og dens ugrunnelige dyp av nye påfunn og de evinnelige gjentagelsene som kan ergre men allikevel være til glede.
Nå skriver jeg kort ned stikkordene for å komme til utgangspunktet - om en fantasi på ville veier: silmarillion, atlas, avater, matrix, ordinary day…
Det bli lys, selvsagt, to trær i begynnelsen
Men hva har de tenkt på Tolkien og Cameron når de har skrevet sine historier om trærne. Three of life and soul. Ødeleggelsen men også en liten gjenværende frukt: Lyset og månen.
What about if freedom goes wrong? På samme måte som jeg slo av strømmen til datakarrieren og stoppet prosessene, begynte et nytt morgengry etter at Neo beseiret agent Smith ved å tape. For vi noen fortsettelse, kanskje? Kanskje ikke av de opprinnelige forfatterne men av andre som er på ville veier. De sier fred-fred, men det er det ikke. Og det er tydeligst å se igjen kampen og den gode strid som ga gjenklang inni seg men det ble aldri den eksplosjonen av forandring. Frihet fra men hvilken frihet til å bære verden, for gjør jeg det jeg egentlig ønsker.
Det utydelige bilde på håpet og framtiden, det nytteløse og… sammenkoblingen som kommer forhånden av og til i korte svinginger. Den rette frekvensen og logikken som fryder seg over å bli brukt, tangentene som venter på evigheten. Begynner alt med en sang eller en drøm?
To sanger på hjernen i denne skrive-tenkeøkten

Fra klin til flis

God nyhet for alle som ikke orker å høre mer om møkk og elendighet.
Jo en ting først - når jeg går gjennom skogen så kjennes at nedbrytelsen er i gang av bakkeløvet.
Men de siste par dagene har jeg nærmest rulla rundt i sagflis og stappet i søppelsekker til vintersbruk til naboen. Noe annet som er gøy er å bli kvitt kvist, gjennom ei kvistkvern.
Arg... kvist meg her og der, og gjennom de stakkars skoene mine som sikkert må pensjoneres til vinteren. Men det føles så bra når kverna for tak på greinene jeg stikker inn i kjeften og vips blir det til grov flis-masse som spyttes avgårde ut og rett oppi en tilhenger.

Mus om høsten

Det går mot slutten og som leseren sikkert begynner å skjønne så er jeg en smule lei av møkkadagene (17stk nå). Et fellestrekk som jeg kan huske fra tidligere gjentok seg: når det ikke gjenstår SÅ mye lenger og du tenker at dette får du faktisk til og enden nærmer seg, da ser jeg helt innerst i møkkakjelleren en usikker, kanskje fortvilet liten mus som skjønner at mennesket er på vei til å ødelegge bo-fasilitetene den har hatt de siste fire årene.
Dette tenkte jeg på fordi når nettene blir lange og kulda setter inn da trekker husmusa inn i de tusen hjem. Vi har ingen katt og vi er utrolig dårlige til å lukke dørene skikkelig, vi traver ut og inn av huset stadig. Kanskje det bare er rett og rimelig at når vi ødelegger musas hjem ute så må vi ta imot disse flyktningene - men det er ikke lett og "gir du lillefingeren så gripes hele husholdningen".
Kan fort gå troll i ord dette - jeg gripes også av fargene i skogen fordi jeg for det meste går gjennom granskog på vei til møkka, men det har blitt lyst allikevel der, pga alt bjørkeløvet som har blåser og legger seg i alle kriker og kroker. Da jeg kjørte traktor på motorveien dalte et lønneblad i en perfekt bue foran meg og landet midt under min kjøreretning.
Høsten har virkelig karakter

10 - 20 - 30

P3 feiret denne uka 20 år på lufta og det har vært fornøyelig å lese seg gjennom årsrapportene fra kanalen, verden, musikken og filmene. Mye å se tilbake på gjennom p3s æyne.
Jeg kan ikke huske noen 10års markering siden har jeg generelt hørt særdeles lite på radio.
Slik er livets og prosessenes bølgedaler og for min egen del var det større stas å bli 10 år enn det var å bli 20. Til neste år blir alle mine søsken og søskenbarn 30!

En prikk for over motorveien
Tenk musa satte alle kluter til for å passere mens jeg kom dundrende i bil og gjett enda en gang:
Det er også 20 år siden flukten startet fra dyreskogen og lever sine liv i evig reprise på barne-tv. ”Ikkje få panikk, vi må halde samman”. Igår så jeg en rådyrfamilie (tre unger + mor) men heller ikke denne gangen kom jeg dyrene særlig varsomt i møte. Da var det traktorbråk, men heldigvis gikk det ikke så fort. ”Jeg elsker lyden av traktor, når den skrus av” (dag finn).

Lyden var annerledes for 20 år siden og jeg omtalte 1993 som det beste musikkåret da jeg feiret 30 år. Det var et sprøtt og godt år. Godt gjennom analysert (oslo avtalen, jeltsin vant tvekamp om det russiske hvite hus og silvio berlusconi starter sin politiske karriere (for en gjeng) )
10 - 20 - 30

herleg dag

Det er skjønt å rette opp på feil men har sett på noen år men så har det bare blitt med det.
I dag var det ny møkkadag og det gikk unna og veier for både ku og traktor ble mer farbare.
Urtetørka var nesten full og siden pappa ikke er heilt frisk fylte jeg noen to brett før det ble mørkt.
Onsdag er en god tv-kveld, da kommer jeg nærmere folka som dukker opp på skjermen. Solskinnshistoriene blir så lett borte underveis. Noen ganger er man dum i pysjamas noen dager er man Ustoppelig. Dagen startet faktisk med bjeller og kyr utenfor beite, overskyet - men for en fest denne dagen ble. En solskinnsdag i livet mitt som er

roundtrip in dreams

Det kan vel ikke sies å være noe mer enn et stort privilegium.
Ingen klokke eller jobb som krever meg opp. Det er sola som bestemmer starten på arbeidet nå, og den begynner å gjøre seg gjeldende akkurat nå.
Men det var om drømmeverden jeg først og fremst tenkte å si noe. Høsten er en tid for å finne sammen. Drømmene sender meg ut på nye turer og i gamle spor. Det har vært gjentakende i det siste. I kveld hev jeg meg plutselig med nedover et elvestryk men hadde glemt åra til å styre med. Vanligvis er drømmeturene noe som ikke krever så drastiske tiltak av meg for bli med turflokken. De andre kommer vel oftere og slutter seg til. Eller så går opprettelsen av en gjeng anatomisk greit. Jeg var jo ikke klar for å være med nedover elvene og ikke var deltagerne av ekspedisjonen de som har stått meg nærmest. Var det elva i seg selv?
Noen personer gjør meg trygg, andre forblir mysterium. Det meste har et spor fra virkeligheten. Hvordan går det med den eventyrlige virkeligheten? - de bevisstheten gjenfinner eller som lar seg finne.
Var ombord i et "flåmstog" men så stoppet det bare og vi gikk videre langs sporet, hvor ville vi komme nå. Jeg tenkte på utsikten og fjellet vi var på vei mot, og til min overraskelse sto et nytt tog på neste stasjon klar til avgang. Så opp kom vi men det var blitt overskyet from den mektige utsikten.
Vakre ville drømmer.
Men det kan virke helt trivielle og kjedelige å se tilbake på når de er oppskrevet også.

Tegn på ny tid

Den første frostnatten er et faktum
Men det er ikke det eneste som bar bud om ei ny tid: nytt repertoar i koret med tanke på jula.
Igår kveld begynte hjertet å vanke mot Jesu føderom. Stjernene var tent og temperaturen var knapt 1ºC.
Idag var engene dekket av rim (minus 1), men inne i skogen var det fortsatt grønt. Som gjeterne på marken førte jeg og naboen, budskapen hans gjennom skogen til ubenyttet beitemark hos oss. Da var sola i full gang med å rette opp vintertegnene tilbake til høsten. Kyrne løp rundt i begeistring men faller alltid til ro og begynner på å gresse.
Vinteren og jula er i anmarsj, og kontrastene mellom soloppgangene minner meg mer og mer om å falle til ro

Den lange dagen

En kort betraktning over reisen over en reise i flyttebransjen:
GPS er ergerlig i byområder når du kan veien
Oppoverbakker er ikke til å spøke med, geysir oppstøt fra overoppheta vanntank var et syn å se på og gjentanken vekker latter i meg (det var ikke jeg som åpnet lokket).
Melkeliteren jeg hadde med var nyttig å bruke for å skaffe kald vann fra en bekk og vi kom oss videre (lenge leve melkekartongen)
Det var rart å se igjen Valdresflya dekt av snø (knappe 10dager siden var det ennå seinsommer) – det går mot vinter
Når du er effektiv med å laste ut et kjøkken kan det hende du rent glemmer noe
GPS viser antatt ankomst klokkeslett og tar fullt fokus mot neste adresse
Når jeg mistet bussen med et kvarter – iverksett plan B og går ikke det ordnerdet seg alltid
Dagens andre høydepunkt og siste leveranse; harley-davidson
For en sykkel og en forsiktighet med å få den av tilhengeren.
I denne aksjonen med å få guddommen ned får jeg oppreisning for bussen jeg mistet.
Jeg blir bet om å sette meg til rette fordi tilhengeren må kjøres lenger fram
Min første motorsykkeltur – 5 meter eller 10 – it was you and me
Klokka er en halvtime unna midnatt og jeg rekker aller siste oppdrivbare buss hjemover

Etter 5 timers søvn var jeg med og flyttet kyr fra ett oppbrukt beite og tilbake over riksveien
Flyttebransjen er fascinerende

Rasletur

Hvor går den perfekte rasletur?
Jo gå til Rasletind, det går ann (og jeg har tenkt det mange ganger når vi har kjørt over Valdresflya men alltid er noe som gjør at det ikke passer) MEN idag passet det.
Men når jeg startet dagen hadde jeg ikke troa (overskyet i Heggenes) og var på nippet til å gi ideen opp.
Men så kjørte jeg likevel oppom Beitostølen for å titte inn i Lyskoppelet
Jeg endte opp på Valdresflya, solen skinte men det blåste!
Jeg kledde meg godt og gikk bestemt avsted
Det skulle vise seg at jeg ikke var alene om å være på fjellet. Jeg tok igjen en turgjeng like før Steindalen. Da jeg akkurat skulle til å prate litt tok de en annen retning en min. Vel, sånn kan det gå - men nå var det BARE stein resten å snakke til, over Steindalen og oppover ryggen og de siste hundre høydemeterne.
Ikke værst utsikt, tenk plutselig var jeg over 2000 igjen, og ikke bare det: 2010meter, Austre Rasletind hvor kommunegrensene til Vang, Vågå OG Øystre slidre. Altså er dette det høyeste punktet i mors heimkommune, "austre slidre". Bitihorn er kanskje kommunens mest kjente topp, men Skaget er allikevel høyere MEN ikke høyest.

To år siden forrige gang høydegrensen ble brutt, men da tok ikke turen bare to timer (fra bilen).
To timer brukte jeg ned også, støtte på turgjengen som fulgte etter meg allikevel og nå ble det litt prat.
Jeg badet i vann på 1520moh, svært kaldt men det hjalp å stupe utti.
OPS: Det blåste ikke på toppen men etter at jeg små ruslet siste biten til bilen kom vinden tilbake.
Under enn halvtime senere satt jeg på Peppes og spiste pizza-buffet, det var rart å tenke på (på denne resturanten hadde jeg ikke vært på 15 år)

Det kan ellers også sies at jeg nå har besøkt alle kirkene i Valdres - kyrkjepasset er full!.

Møkkadager

Møkkadager i ordets doble forstand
dog på den positive siden, for det har vært gode dager i møkka - hvis jeg kan skrive det slik
Ti dager, for å være korrekt - ikke for lange
Jeg har ikke vondt i ryggen av å spa for hånd, det har vært mest kjøring med traktor og skuff - ergo er det beina og clutchen jeg kjenner har gjort den største innsatsen.
Velsignelsen med sommerværet har fortsatt og gjort disse møkkadagene mulig, i bratta hos naboen
Altså for noen velsignede (møkka)dager

udefinerbar

Uka som gikk har stått i ettertankens tegn

Jeg tenker på hvem jeg er og hvem jeg skal bli

Plommetreet mitt fikk jeg nesten litt sjokk av å oppdage - selvsagt svinger er fruktsesongen aldri den samme MEN i år ser det virkelig skralt ut med treet mitt. Epletrærne de er stappfulle

Jeg tenker på Marve Fleksnes

Jeg tenker på Markus Simonsen (nå har jeg hørt alle lydbøkene)

All sommerens solskinn

Gode hjelpere

Redskap som ryker

Jeg tenker på alt som ikke har blitt skrevet ned

Jeg er heldig, eller er jeg?

Jeg er har ingenting men eier alt

Bølgedaler og bånn

Svinginger

Det skal så lite til for å legge all sommerens solskinn på is

Jeg tenker på det ugjennomtenkte jeg deler med verden

In the morning when i rise.. give me jesus

Musikken og fortellingene

Melankolien

Valget - forandring
Lillesøster følger med og skriver - jeg skal skrive litt senere hva jeg har min hyre å gjøre
Jeg nevner en tredje korsvei-link - folkemøtet som jeg ikke fikk høre pga dugnad på festivalkontoret i sommer.
Oljemeldingen må vi ikke glemme, LoVeSe, trærne
Fjerde link må bli om trærne - "å drikke fraoven saften, lyset, livet og kraften" Jørgen Moe

Jeg klatrer litt for å ta bildeT over mitt STORE tidsfordriv i august: lukingen i bergmynte-feltet

Det mangler et bilde, FØR-bildet, men sånn er det alltid

En tid for å rive ned

Det er en tid for alt.
En tid for å sette opp hesjaer
En tid for regn
For etter regn kommer sol og det har vart lenge
men
Det er også en tid for å rive høyet av hesjaen
Da kommer også perspektivene
Det har vært gode dager

"lykken er bare en samtale unna"

For et sitat - mitt tips: titta på par i terapi
Nå har jeg just sett på den fjerde episoden

Fortsettelse

Alt handler ikke om ski-ruta mi - selv om det kan virke sånn på det jeg har skrivi ned dette året
Først må jeg si at det har blitt litt bading i skogen - det kunne vært mer menmen
Det har vært svært hyggelig å gå opp noe som etterhvert blir merka ruter fra urtehagen vår til redalen.
Og blomstringen går slag i slag fra løvetann, epler og plommer men
Det er sankthans nå og da er det tradisjon å gå på leit etter nattfiolen.
Pappa har smugkikka litt og gjett hvor han hadde funnet midtsommerblomsten over alle?
I skiløypa mi:-) ergo fortsetter det som en rød tråd

En dato for omveltning

Idag gikk jeg to turer, kun med mine egne bein
Ved den første anledningen hørte jeg "gøgla" komme flyvende på sin ferd nordover - et av årens sikreste tegn (hva gøgla er for de uinnvidde: grågås i den lekre v-formen)
Fikk minnet meg på at å se etter det aller sikreste tegnet på våren - blåveis
Derfor gikk jeg til det sikreste blåveis-stedet, og jeg fikk uttelling:

Jeg tok bilde litt feil dette minnet meg på VVS-syndromet

Det er rart - nå skal jeg være borte i en uke og da har nok snøen blitt borte overalt.
Slik var det også i starten av vinteren - jeg dro fra det grønne og kom tilbake til det hvite.

16.april er også en dato for å snu ting på hodet
For to år siden startet påskeferien i taize og lillesøster velta bilen vår for tre år siden
For syv år siden sluttet påsken mens jeg viste fred og ingen fare for seks år siden
Vårløsingen kan ofte være et drama, inni oss eller utenfor

Bekkene har plutselig våknet og dette fikk meg til å tenke på nyttårsforsettet mitt
Nå som det ikke er skiføre lenger begynner jeg med ukentlig gåtur iskogen for morsjon og morgenbading

Siste (ski)akt

Gjennom tre måneder har det hver dag vært vært 1,6km på ski som har vært mitt minste ultimatum. Det har vært temaet jeg har skrevet om på bloggen - jeg har sett forandringer, nysnø, spor og nå smelter det opp.
Det går mot enden, noe som ble bekreftet igår der flere partier igjen var snøfrie og sporene vanskelige å følge så det OGSÅ måtte ende med et fall.
Der snøen holdt meg i sin hånd nærmer det grønne underlaget seg. Alle grannålene som har falt av under vinteren blir igjen synlige lag for lag i snøen, de nærmer seg (podsol)jorden.
Dagen er lang - solens vandring lenger. Stjernebildene må man vente lenger på og når de sees står de mer på skeive.
Siste skiakt legger jeg ut på i ettermiddag. Da går jeg til korøving ved Krøderfjordens bredd av is og snø og tilbake over fjorden under stjernene. Neste uke er det nok for sent

Kirke - sol - langrenn og alpin

Har hatt en av de riktig gode dager
Først gudstjeneste på Bøsetra hotell og syngning med koret. Så litt bordtennis
Deretter tok jeg det privilegium å gå på ski hjem - gjennom langrennsløypa og etterpå ned (den letteste) alpinløypa.
Over Krøderfjordens hvite bredd og opp igjen til heimen.

Været var fantastisk.
Jeg reflekterte under prekenen at kjøreskoene jeg hadde på meg (jeg kjørte bil opp og pappa kjørte ned alene) fortsatt så stygge ut etter begravelsen på tirsdag. Men Jesus vasker våre føtter!
Når ski-nedfarten var over hørte jeg på Shane Claiborne - noen riktig gode ord å høre på under solen.
Det går aldri an å dele opplevelsen, men jeg laget min ski-hyllest til vinteren og påsken (sakte-tv kan det også kalles tror jeg).

Retur Høgevarde

Sist gang jeg overnattet på Høgevarde var i 2004. Det var artig å finne igjen en liten beskrivelse av turen den gang - fordi jeg gikk turen om igjen denne påsken men i motsatt retning. Altså der vi kjørte ned gikk vi opp den lange oppoverbakken og jammen går det endel nedover i krok og sving ned fra Augunshaug til Bøsetra.
Mest av alt trekker jeg fram soloppgangen om morgenen kl 06. Det var helt fantastisk - fin måte å gå inn i et nytt år. En bortimot perfekt tur:-)

Frans på alles lepper

Verdensnyheten idag er den nye pave Frans
Frans er altså på alles lepper OG selv har jeg hørt mye om Frans av Assis i det siste:

• Les Dagdrivergjengen av John Steinbeck og historien om Piraten og hundene
• Barnelitteraturen er også rik og storesøster har hatt fokus på dette gjennom gudstjenesteleken, Ivar Skippervold har laget musikk-fortelling.
• Historie - jeg har fått en utbedret oversikt over historien fra 2.verdenskrig til nåtid - tusen takk Oliver Stone - kort fortalt er det de sterke som som har ledet utviklingen slik den var før verdenskrigen. "But the west can not dominated the rest". Dette har skapt monstrer i oss selv.
• Pave Frans ligner på Oscar Romero - forandirng - frihetsteologi - jeg bare tenker høyt?

Adjø skiløypa mi

Det er noko som sier meg at skiturene rundtom i skogen nærmer seg slutten
Det har sluttet å snø og det er ikke særlig kaldt lenger
Selvsagt kan det fortsatt snu men det er for seint om det skulle hende i april (hvis fjoråret skulle gjenta seg)
Men det viktigste til at jeg skrives en liten R.I.P på forskudd er at jeg blir borte i fire uker ganske snart og hvordan skiføre er like før påske aner ingen?
En måned til bursdag også, hm, enda mindre før vårjevndøgn
Det er en rar følelse hvert år å kjenne at vinteren går mot ende
- men harene lager masse spor og fuglene har begynt å synge

Om glede

Glede er så mangt
Dagens skitur minnet meg på at glede oppleves fra stillheten til øredøvende sang.
Hvis jeg ikke hadde sust av gårde i lykke over den røde solnedgangen, uten å være stille ville jeg ikke kommet så nær den fuglen jeg skremte opp, nederst i utforkjøringen. Stilla er gull verdt (noen ganger).
Andre ganger er musikk og sang et sikkert tegn på glede (hørte nemlig ut lydboka om "Markus og karaokekongen" før jeg kom meg ut (i grevens tid før sola gikk ned))

Og alt til sin tid

Sette spor

Denne uka har snøen kommet men også trukket seg tilbake
Jeg gikk skiløypa mi og akte(t) meg forsiktig så snøen ble værende igjen på nedtyngde greiner.
Tenk bare to dager var snøen liggende på eventyrskogen, mens nå har så og si alt detti av.
Nå er det nesten tilbake slik det var før det siste snøfallet, men jeg tenker også på hvor oppmerksom jeg er på at noe forandrer seg - at det sklir fortere og fortere i sporet og mindre greiner og passe seg for.
Alt har sine plusser og minus
Løst eller fast

Tanker gjennom en kompakt dag

Jeg står fortsatt ved at det er langt til tastaturet
Men noen gode dager gjør vel ikke noe å nevne. Det hadde seg sånn at jeg var litt sur over ikke å finne boka kabalmysteriet. Hadde regnet med å få lånt et eksemplar på biblioteket igår men døra var bokstavelig talt låst. Det er mange bokhyller på gården vår og da jeg tittet i den aller siste, så dukket den opp i dag tidlig.
Fantastisk start på dagen må jeg si
Det hadde seg nemlig sånn at jeg har lånt lydboka men den var til-ripet og ikke hørbar over alt. Derfor trengte jeg boka for å lese der det er huller. Gaarders bok kabalmysteriet er virkelig artig å endelig få lest/hørt. Samtidig sitter jeg å rensker urter og det må vist bare holde på med for 2kg urter skal leveres hver uke nå - nye tider og nye ordrer. Det viktigste for meg vil være påfyll av lydbøker framover så jeg ikke "støver ned". Mye sånt bokstavelig-greier finnes igjen i kabalmysteriet, og det er ikke lett å ikke snakke mellom kortene (hvis du forstår (husker boka) hva jeg mener)
Leve lydboka og sola eller noen å skravle med der stilk og annet må vike for knekkebrøds riket:-)

Nye staver

Jeg savner ny snø
LENGE siden siste skitur rundt Støa-åsen nå men det har sine meget gode grunner når man har vært onkel i midtbyen. Kjenner i armene, men jeg ville påpekte først og fremst at skisporet mitt ikke var så glatt som det var for 10dager siden, tenk at et dunklede av snø gjør slik forskjell
Så skjedde det jeg hadde fryktet en stund og det var båndet man hekter rundt hånda fra skistaven,
det rauk
Jaja, sånn går det med gamle skistaver, ikke er de riktig 10 år heller. Den andre staven min har samme problemet (skistav-brekk-av(båndet)) - skjedde i fjor tror jeg.
Derfor kan jeg nok med god grunn ønske meg nye staver til jul, nei bursdag mener jeg

Bibelen på teater

Jeg gleder meg til å gå på teater i vinter. Derfor legger deler jeg noen smakebiter

Rekker ikke fram til tastaturet

Jeg har et problem med innmatingen av tankene på blogg og ellers generelt.
Tankene, ordene, bokstavene rekker ikke fram til den digitale verden. Når jeg stirrer på dataskjermen er det (ofte) for seint. Da er de smuldret bort eller den røde streken er borte.
Frustrerende
Sånn er det også med drømmeloggen min. Skriver jeg ikke ned med en gang så er det over og ut med drømmebildene. På ni år har jeg skrevet ned 258 drømmebilder, men det er likevel MASSE svinn.

Alle har sine avhengighets-bobler. Jeg har ikke smart-telefon men jeg er flink til å rote meg bort i denne postmoderne verden. Les denne artikkelen om digital avrusning

Håper jeg rekker en blyant og papirarket neste gang tankene skulle reflekteres over, eller en medskapning å dele/snakke med

Kveld og morgen første dag

Funderer over julemåneden, en av de aller beste jeg kan minnes.
Nå går det mot kveld etter morgen den første dagen i året. Og alt var godt
Det glimrer mange bilder, og det var noe av det første som dukket opp når jeg vendte hjem. Noen vanvittige fine bilder. Det er først mot kvelden nå når julebesøket som har vart i nesten en måned, en søt juletid og høytid - å være takknemlig for.
Jeg har lyst å dele et lesetips: Ikkevoldskommunikasjon av Marshall Rosenberg.
Har igjen 4 timer av denne lydboka - men livet er fortsatt langt. Verdens-Egoet vandrer videre, andre stemmer i støyen er motstrøms så hvorfor har jeg ikke hørt dette før (det tenker jeg om mange ting)
Godt nyttår, god hverdag, og ikke minst kommunikasjon med hverandre

Ønskeliste

Munnharpe
Tanntråd
Taize-noter
Gode film/musikk tips
Gave til frivillige organisasjoner

Hvilke andre julegaver skal man ønske seg? Noen ganger kommer det drypp om gode ideer
Selv var jeg i havn på julegaveTIL-lista forrige måned

Hvor mye dumhet tåler et samfunn?

Forunderlig at EU skulle få fredspris. Men det er flere som får priser for tidligere innsats som er på vei til å gå i glemmeboka. Jeg gikk fra å være pessimist til å smånikke da jeg hørte nobel-foredraget:

"Fred er ikke bare fravær av krig, det er en dyd, en sinnstilstand, en disposisjon for velvilje, tillit og rettferdighet". Spinoza-sitat
Det er nemlig slik at ekte fred først kan oppnås når folk er trygge. Trygge på sitt politiske system. Sikre på at deres grunnleggende rettigheter blir respektert.

Rart å høre igjen Spinoza!
Gamle ord i et gammelt kontinent - på vei ut i hva?
På vei ut i mer dumhet

Bånsull som klinger i mine ører

Tror dagen i dag har vært den fineste på lenge
Jeg gikk en liten tur og så til plantefeltet i skogen - da gjorde jeg genistreken å hørte om igjen på
Jordens barn og Vindens barn.
Virkelig en fin fortelling. Det gjelder ofte å finne igjen pusten, åndedrettet man tar for gitt.
Veien til himmelen går nedover - denne bibeltimen knytter gode bånd til jorda

Ferdig

Det er såpass lenge siden jeg har skrivi noko her.
Det er på tid for si: Det er fullført
Konsertene er overstått, med stående applaus i alle tre kirkene vi sang i. Forskjellige inntrykk under synginga og fra publikum. Den garantert mest intense kor-uka jeg har vært borti er over.
Det føles som svært lenge siden jeg så niesen min for første gang forrige uke.
Jeg har besteget fjell også - dette skjedde i byrjinga av oktober - så vart jeg pjusk igjen og vært mindre i aktivitet. Nå går det mot flere gode uker i november. Nye møter og gjensyn.
Ei kvile kan du seie - eit velsigna rekviem i kvile fram mot jul

Kor da?

På tide med et kor da?

Requiem er spennende og gøy når man virkelig kjenner at det går framover. Jeg kjente at (og da snakker jeg mest for egen person) vi begynte å mestre et parti som jeg anså som vanskelig (Confutatis spesielt etter 4minutter). Veldig glad for gårsdagsøvingen, jepp jepp.

Temperaturen er endra til oktober-forhold. Fjellene venter fortsatt på fotspor og jeg føler meg mindre forkjøla. Det blir litt som med å øve på ei ny kor-note. Man starter i bånn og kan ikke fatte at man har satt seg mål å gå helt til topps. Man går flere ganger inni segselv fordi man vil gi opp, igjen og igjen - for nytter det? JA, selvsagt, men kor gjekk det te, tenker man på toppen av målet

Høst-tanker

Jeg fikk denne tanken på (kirke)søndag:

Pappa er som en bartender - han mikser med blomster istedenfor drinker

Dagene svinger mye for tiden, man er avhengige av beviste valg om høsten, de e itjnå som kjem tå sæ sjøl. Til sist er det så mange personer som jeg treffer igjen fra fortiden, for tiden. Det er rart og spesielt står tiden rundt 2006.
September er en ganske spesiell måned

• hvor grunnlaget for et skoleår feks kan bli lagt.
• da blogger jeg mest (etter rask gjennom-telling, (minst i mars))

Gammelt nytt

Dagens blogg er gammel fordi det ikke er noe nytt for søstrene mine å fortelle om plommetrærne våre i hagen. Men for de uvitende så står det fire trær i en firkant, fordi vi ble fire søsken i 1984. Tvillingene fikk hvert sitt pæretre i faddergave. For ikke å gjøre forskjell så satte også  foreldrene våre to plommetre i jorda for ikke å gjøre forskjell. Vi har altså hvert vårt frukttre. Noen år bærer trærne mye frukt, andre år lite. For noen år siden daua det ene treet, men et nytt ble planta. Vi går med forundring om høsten og funderer på om dette sier noe om eieren, et bilde eller på hva som skal skje.
Nå kommer det som kan kalles nytt:
Plommetrærne bærer som aldri før og flere små kvistene har knekt som følge av for stor påkjenning. Treet til Lydia produserer vekslende, lite ifjor og altså altfor mye i år. Vi skulle ha tynna, men så har vi så mye ellers å huske på å gjøre i urtehagen. Nå må vi bare gjøre det beste ut av det.
Den store greina på treet mitt blir støtta opp av en stokk, ellers hadde den brek av plommevekten. Dette minner meg på at jeg har hatt god bruk for vandringstaver gjennom året som har gått. Trenger noe å støtte meg til. Treet er ikke særlig symmetrisk lenger.
Pæretræret går det bra med, og ordtaket "bedre og bedre år for år" passer bra. Solfrid-pærene blir det flere av og utviklinga jevn.
Til Svanhild kan jeg si at den nye Isak-busken står grønn og fin, som treet ditt.
Obs: Ja det har jo kommet flere inn i familien og derfor har barnebarn og svigersønner også blitt "planta"

Transparente-epletrærne i gamlehagen er også en fryd å nyte frukten av. Jeg har slått gresset under trærne slik at det lett å se når noen faller ned. Här är gudagott att vara, åh vad livet dock är skönt

Erindring(ens myr)

Hva er erindring?
Tenkte billedlig på det i dag på multetur med pappa. Det var en typisk tur hvor tåke og regn kom etterhvert
I dette lå erindringen der pappa navigerte seg fram. I terrenget rundt Pika er han som en GPS. Han fortalte at den siste turen bestefar gjorde opp her kom de over en innholdsrik multemyr, som han ikke har truffet på igjen. Det ligger kanskje dobbelt bunn i det utsagnet: tenk om det hadde vært multer på akkurat den spesielle plassen igjen. Jeg har aldri opplevd å se multer i noen skala opp denne kneika som pappa drages mot. Pappa har altså sine erindringer.
Jeg har mine erindringer og jeg glemmer aldri første alene-turen med pappa. Vi skulle ikke til Høgenatten idag, men jeg tenkte på erindringer og hvordan man navigerer når tåka legger seg. Hvordan man går som et krokbøyd tre. Når man hører at regnet drypper på regnklærne. Hendene våte av regn og multesaft. Skrittene. At man faktisk er lykkelig når man glemmer ALT etter en stund og virrer rundt, opp og ned, i sirkler og andre kunstneriske bevegelser. I åpent lende eller gjennom kratt. Sekken har man tatt av fordi her var det mye og nå gir man seg bare over. Galskapen får rå.
Jeg liker skoene mine - de holder tett for andre året. Tidligere (i en femårs-periode) brukte jeg sko som jeg viste raskt ville danne et indre hav. Ikke alle multeturer er like våte. Det er alltid snakk om vann.
Det handler om når man skal gi seg. Vende tilbake. Kjenne seg sliten og glad.
Når skal man vende tilbake, hvor blir det neste stedet og steget. Hvilke erindringer skal da dukke opp? Hva blir snudd på hodet. Bit for bit, aldri alt. Hva vil jeg huske?
Myrene og tendensene til høst (høstløv og multer passer dårlig sammen). At det var to år siden forrige multetur. Den som erindrer er gammel, men myrene er eldre. De viser vei. 'Bli og plukk'. Eller videre ('men kanskje en annen gang').
Å tråkke i myr.
Å finne finne.

Aldri si aldri

Jeg tenkte tanken igår eller like før: nei jeg kommer ikke til å lage flere temacder i år med det første
Men idag ble jeg kjempegira. Det hele startet ute i urtehagen. Jeg hørte på en bibeltime som jeg hadde lastet ned fra korsvei. Plutselig dukket en sang opp helt uventet. Om det er prikken over i-en eller hjørnestein vet jeg ikke, det rette bilde er kanskje heller en liten snøball som triller nedover bakken, da er det vanskelig å stoppe prosessen. Samtidig finner jeg også noe jeg har lett etter en stund på nettet
Aldri si aldri - å det er så kult å kjenne spenning om den drømmen og kicke av musikken kan bli noe atter en gang.

Tanke etter boklesing av Lyskapellet

Når forteller man historiene?
og når lar man være, så den enkelte former og opplever eventyret på egen hånd
Det er et stort mysterium

Folk er rare

Ja jeg har fått Maj Britt Andersen på hjernen lenge siden mai
Sangene hennes kan brukes til alt; de gjør folk mindre harde - det er tidløse 80-tallsminner for meg, men jeg har sett stor nytteverdi av et par sanger den siste tiden.
Rom-folket preger nyhetene. Taterne har da alltid funnes. De har satt fantasien vår i gang.
De to sangene jeg vil anbefale er Taterjinta Yvonne og Rare Folk
Jeg vil også anbefale perspektivene fra filmen Sjokolade.
Det er lett å gjennomskue skurkene i kunsten, man tenker i hvert fall at man ikke skal bli som befolkningen i filmen. "Å måtte verge seg mot ondskap er også å gå glipp av godhet"