Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem.

Hatt lange dager før 17mai - de blir fyllt av alt til tider, men også av ingenting.

Noen ganger føler jeg meg på rett sted, andre ganger står alt stille - som jeg er koblet til the Matrix og savner gården når jeg er på jobb ELLER tenker på å gjøre jobben min når jeg er hjemme.

Det har vært godt å se hvor mange som har fått gravminnene sine pynta til nasjonaldagen, jeg gledet meg mest over å fått hjulpet en fester som hadde gravsteinen sin altfor nært et stort bjørketre.

Det jeg likte best fra MGP-finalen var starten med flagg-inngangen som ble avsluttet av techno og sveitsergarden som kom trommende inn. Det rører mitt gamle trommehjertet (gå til 5m og 40min).

Jeg tenkte egentlig at det ville bli en kjedelig finale, men dette er første gang jeg streamet showet og hørte alt på hodetelefon. Miksen av låter ble ikke så værst - jeg hadde ikke særlig høye forventninger heller. Idag vender vi tilbake fra fest-talene 

&t=340s

Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte.

En uke full av sol og jobb, dugnad, utplanting av stemor, konfirmanter og sykling

Jeg grunner sammen med KI på skoleoppgaven min og etter å finne den originale Sylvia som skrev dette brevet til Gud: «Kjære Gud, er gutter bedre enn jenter? Jeg vet at du er gutt, men prøv å være rettferdig.»

Jeg fant den tilslutt og en barneforestilling, basert på boka.

Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte.

Det store, det lille poenget fra tante Ingebjørgs begravelse var øvergivelsen:

"Det som blir sådd forgjengelig, oppstår uforgjengelig

Det som blir sådd til ringhet, oppstår i herlighet

Det som blir sådd svakt oppstår i full kraft"

Mens denne teksten fra 1.kor15,42 ble lest, knakk seremonilederen tre blomster og la de på kisten

En slik bibellesning er mer himmelvendt enn (1mos3,19) av jord er du kommet til jord skal du... det var annerledes og det var fint:-)

Gud vi takker deg for livet som du gir oss. Det er underbart og ufullstendig. Fullt av arbeide og slit. Fullt av tåre og glede og snart forbi. Gud vi takker deg for det evige livet og det ljus som lyser over våre korte dager og år.

Det tynnes i rekkene og tante i Sverige var den jeg kjente minst av alle mine tanter og onkler. Det er igjen to på farsiden og tre på morsiden nå. Jeg undret meg over alt som ble sagt om tante Ingebjørg.

Da jeg gjenfortalte en del av det som ble sagt etterpå til pappa - nikket han og smilte: ja det der lærte hun av mor: Tenk godt om alle

Fint å høre at vi som seilere på livets hav, på tidens skiftende bølge

Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet.

Uka har vært en berg og dalbane:
en pave som ligger fredelig i en enkel gravkiste
ledere som skryter av hverandre - men også begynner å miste tålmodigheten
det har gått 97 dager uten at det har blitt fred i Ukraina

Selv har jeg rotet og glemt å skrive opp en avtale - men det løste seg heldigvis ved å stå grytidlig opp. April er en måned for skolefrister og jeg venter spent på nytt neste uke.

Helgen ble full av musikk - vårkonsert med hornmusikken i Nesbyen hvor vi i koret sang med på 'Circle of life'. Den var en fin konsert men høydepunktet kom i dag, med 'Messe for alle sanser'. Bønnen er stor men orda er små: Vær så snill vær så snill gjør noe nå 

Prekenteksten handler om Tomas og Jesus

da jeg trengte en venn var du der...  Den spesielle fine gjengen fremførte også bl.a. temaet fra Camilla og Tyven. Den slapp ikke taket og fikk meg til å skrive litt om på teksten, til alle som tviler gjennom påskemørket:

Hvem er din nye venn, tvilling Tomas?
Er det en som du kan stole på?
Er det en du kan se trygt i hånden, (joh20,27)
når veien synes håpløs lang å gå?
Natten vil komme snart, i Getsemane.
Da blir himmelen mørk med stjerner på.
Og du trenger noen som er våkne, (mark14,37)
for enda har du langt igjen å gå.

Jesus, Jesus, hva tenker du nå? (mark 14,36)
Tør du tro Gud er en far, som du kan stole på?
Peter, Peter, hva tenker du nå? (matt26,75)
Tør du tro han er en venn, som du kan stole på?

Gråt ikke mer for meg, Zions døtre. (luk23,28)
For mitt liv som offerlam er helt forbi.
Jeg må ta den straffen jeg fortjener.
Så kommer jeg igjen, da er jeg fri.
Vi venter Sebastian, en dag er du fri.
Det skal bli en dag med nye muligheter i.
Maria, Maria, jeg kommer igjen. (joh20,16)
Og jeg tror at du vil ta imot meg som en venn.

Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben.

SKULLE ønske flere kunne vært på jobb og at jeg kunne fått svar på noen av spørsmålene jeg går og surrer med. Men det er påske og vi må bare vente noen dager til før jeg og flere får svar på våre undringer.

Men altså Palmesøndag til påskedag:

Det har vært utrolig flott å få være kirketjener igjen i min dåpskirke. Kirketårnet svaier når klokkene med menneskelig makt blir satt i aksjon tre ganger før tre av gudstjenestene der. Presten har henvendt seg til barna, ikke bare på palmesøndag (med overraskelser i mange påskeegg) men også på skjærtorsdag da han spurte om hva det ville si å vaske hverandres føtter.

Langfredag var eneste dagen i min vanlige jobb og fjellkirka har også en klokke som må ringes med for hånd. Den ble en lang ferd opp og tilbake med Lydia og jentene som fikk se kirka for første gang. Pasjonsteksten fra Lukas ble fremført av fortelleren Sigurd Dahle som engasjerte og hadde menighetens fulle oppmerksomhet.

Lørdagens høydepunkt var en palestinsk sang fremført i Stjernekamp som har fått plass i salmeboka. Wow denne vil finne veien til mange gudstjenester fremover

Det hele ble kronet med en ungdom som sa ja til å døpes og søstra hennes som sang "Elsket for den du er"

Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.»

Noen ganger er det flott med busser som fører helt fram. Dette var greia denne uka når ferden gikk til Ål og vår-besøk. Vanligvis er det ålingene som kommer på vårbesøk til oss i Plassen, men rollene litt byttet om i år. Vi snakket om gamle dager og så gjennom foto-album. Det er rart med fortiden når noen av de gamle trekker seg tilbake. Mitt digitale bildearkiv økte denne uka også.

Jeg fikk høre en utrolig fin fremføring av Blå Salme tilbake på jobb, vi hadde en dobbel begravelse så vi kan gå inn i den stille uka med påskemysteriet i sentrum. Niesene mine har fått kyllinger som de kan passe på og ha ansvar for... for lyse døgn for barneskritt i tunet...

Liv og død og mysterium. Håper utfordringene i fremtiden også har muligheter til å løse seg - slik som denne puslespill-nøtten jeg ikke klarte å løse i Ål

«Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!»

Gloria in excelsis Deo

Denne uka har jeg fått gjort, i mine øyne en god del bra lese-arbeid med skoleoppgave om "kjønn, telogi og historie". Jeg håper at jeg er på sporet av noe som kan bli en problemstilling. Stikkord er metaforisk teologi, der jeg har får håpe å ha noe konstruktivt og komme med også.

Jeg har vært på menighetsrådsmøte og småbrukarlags-årsmøte heime og styremøte i koret på Nes. Hyggelig alt sammen, selv om jeg gruet meg til et av møtene på forhånd.

Men det er budskapet om at vår eldste tante gikk bort ikveld som utløser sorg men også: Gloria være deg kjære tante, tiden blant mennesker er over. Gud har glede i deg

Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:

FOR EI UKE ALTSÅ
Dette blir nok ei skryteliste men allikevel da - 

Burs-mandagen ble brukt inne i Oslo og noen fantastisk givende timer med Jan-Olav Henriksen (klok mann). Så hadde jeg litt tid og gikk på kino og animasjonen FLOW. Ingen spesiell film utenom at det sånt jeg kan like å se, i en tid som dette hvor mange er så skråsikre på alt mulig: musikk og fravær av prating!!!

Så var jeg flere dager (lillelørdag-helg) i Valdres og nerdet videre i den bearbeide bildearkivets verden 1980-2020 med hjelp av tante. La oss kalle det påskemysterier, vi brukte en del tid på to spesielle caser, å finne den eksakte datoen til bilder og som vi kom til bunns i. Vi klarte også å ta en tur til Lyskapellet og mediterte over våren og at alt som vokser ikke går så himla fort. Det kan dessuten ta litt tid å justere livs-instrumentet sitt også.

Tilbake i Nesbyen var det klart for mini-sangerstevne på lørdagen med tre andre kor. Nå har det gått hele seks uker siden jeg har sunget sammen med Nes-koret og det var derfor så gøy å høre hvordan det satt. Vi skape latter under 'The drunken sailor' og god stemning med 'Jave Jive'. De andre korene hadde forskjellige profiler, men alle hadde med seg minst en fredssang - BRA. Den største opplevelsen ble kor-arrangementet av 'Vårens första dag' - den var det MASSE følelser i altså

Jammen meg fikk jeg ikke dansa litt etter også etter at stoler og bord var flyttet mange ganger til/fra korkonserten til middag og så bort for å lage dansegulv.
Så våknet jeg idag og prosten imponerte oss i kirka med solo-sang i forbindelse med dåp.

Denne uka har jeg uten tvil vært omgitt av en himmelsk hærskare.
Og siste salme i kirka ble 'Vår Gud er så fast en borg'

Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.»

Tegn på våren presser seg fram. Krokus i hagen og blåveis under Brattåstoppen. De aller siste vinter eplene tas fram fra kjelleren.

Denne våren har lagt seg en måned tidligere en ifjor og beviset var en rakejobb som jeg gjorde denne uka, nøyaktig en måned tidligere enn ifjor.

Jeg har hjulpet naboen i fjøset og kjørt møkk til en beredskapshage.

Vi mistet en ConBrio-korist dagen før Sokna konserten vår, våren er ikke bare full av nytt liv.
Men endelig framførte vi denne korversjonen:

I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Den salvede, Herren.

Optimist tross alt

Denne uka startet med blåmandag som gav meg en annen frihelg enn jeg hadde tenkt meg.
Mars løper av gårde, og det er så lite jeg får gjort.
Gøy å henge på østfold-besøk med nieser og nevøer.
- Fikk flere melodier på hjernen, apt men mest denne fantasy

Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket:

Snøen smeltet bort, en glede å være kvitt isen på arbeidsplassen min.

Jeg frykter jeg ikke klarer å lese nok pensum, mandagen var fin på MF (inkludert en tur innom blodbanken og kino i Hønefoss). Men jeg oppslukes av bildescanningen, og helgen har bare blitt brukt å se over lysbilder.

SkiVM avsluttet med et smell og det er bare å skamme seg, slik visse autoritære ledere ute i verden også burde gjøre.

Fastetiden er i gang - ukas sang er denne

Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel

Antikrist? Redsel

Når man en stakket stund trodde det ikke kunne bli verre.

Bildene som rystet hele den vestlige verden, minner om de barnlige bildene av mine tvillingsøstre når de var to år gamle og hadde en slåsskamp for åpent kamera. Heldigvis ble de ikke fiender (som essau og jakob) og alle de andre bildene viser tegn på sivilisasjon, respekt og vennskap.

Å bli gammel kan bli å gå tilbake til barndommens banaliteter.

Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin

mr.T i sentrum:

Europa må klare segselv

Utenom dette har jeg kommet langt i bildearkivet, gjennom hele fantastiske 80-tallet og tikker frem til 1995. Jeg bryner hjernen på å finne best mulig ut når bildene har blitt tatt, dette mysteriet trigger - mye mer enn utenriksnyhetene

og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem

Denne uka var det husrom å finne hos tante i Valdres. Vi nerdet masse om gamle dager, fordi jeg er i gang med den store bilde skanningen gjennom min historie. Jeg følger mor og fars blikk gjennom bildenegativene de har tatt og samlet siden 1980.

Det er rart å tenke på den første barndommen jeg ikke husker. Det skjedde mye overalt i mine første år. 

Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde,

Denne uka startet med undervisning om kjønn, teologi og historie sammen med vordende prester på MF. Ganske spennende for å si det mildt.

Idag, en uke etterpå så vi på patriarkene, men Gud velger ikke de tøffeste verken Ismael eller Essau, men Isak som var mer femini og Jakob som var sin mors favoritt.

Velger Gud det feminine, den som underkaster seg?

for å la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til ham, og som ventet barn.

Denne uka ble lang og full av sang

En kald korøving i kirka, en varm åpning av kirkekjøkkenet og tilbygg - bl.a med sangen vi har øvd på: what a wunderfull world.

Påfølgende dag ble jeg med presten til aldershjemmet og testet ut vår nye karaoke-lydboks og utfordra til å synge solo: You raise me up

I helga på bortebesøk ble jeg på nytt overrasket over musikk talentene til den største nevøen min - som plutselig gjenskapte Porcelain og What is Love

På bispevisitas hørte jeg Gud du sender ditt regn

Uka ble også gjennomsyret av Betesdadammen, av ingrid prest, kari biskop og mamma ingvild

Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt,

Så endte vi opp med tilsammen 7 gravferd/bisettelse denne måneden (en mer enn ifjor).
Jeg har hatt to fine skidager i hjemskogen og på Noresund. To korøvelser også.

Jeg unngikk med nød og neppe å kjøre på en elg. puff

En ny president er ikke redd for å komme på kollisjonskurs med verden. Fikk gåsehud av presten som ba for ham å vise nåde.

I skrivende stund har det gått 6døgn uten at krigen i Ukraina har tatt slutt, noe POTUS mente han skulle fikse på 24timer.

Var på et interessant foredrag om 'Valg i verden' ikveld, underlig saker å være valgobservatør

Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by.

Hver til sitt...

Nei vi skulle ikke splittes, men heller vært mer sammen. Jeg fikk sterke flashbacks tilbake hvor denne bloggen startet for tjue år siden: Retningen gikk fra å sitte foran pc-skjermen til å komme seg ut.

Det ble enda en uke med tre seremonier, men ingen lydproblemer. Nesbyen er en rar kuldegrop, beveger man seg bare hundre meter opp fra byen kan det skille MANGE varmegrader.

Ukens tenkepause ble Verdibørsen sammen med

Denne første innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria

Står det egentlig: GÅ UT OG gjør alle folkeslag til mine disipler ELLER:

Hvis du likevel er ute, gående... hvorfor ikke slå av en prat om de store tingene?

Dette var noe av innholdet i årets første podkast fra OG.

Hva kommer til å definere vår tid? Hvem vokser opp til å bli en forskjell om noen tiår?

Uke2: Hvor mye av vår tid kommer Trump og Musk til påvirke. Selv om det ennå er igjen en uke før det braker løst.

Snø, begravelser og kulde i Hallingdalen, brann-inferno i Los Angeles. Prøv å ikke sett batterier feil vei i mikrofonen neste uke:-)

Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall

Mitt nyttårsforsett er å meditere hver uke over alle de 52 versene som står skrevet i Lukas evangelium kapittel 2. Denne ideen dukket opp da jeg forberedte meg og leste juleevangeliet i fjellkirka. 

Igjen skjedde det altså, starten på et nytt år. Kaldt. Annerledes. Uke 1: Lederne i landet vårt holdt taler. Kongen ba oss om å bli kjent med noen vi ikke kjenner. Statsministeren ville ha skolene tilbake til bøkene og mindre skjerm. Kommer vi til å se dem holde taler om ett år? Det var vemod over framtiden for mye hadde gått galt, men slaget var ikke tapt.

Jeg rakk tre kirkelige seremonier. Stikkordene ble Matt11,28-30  Ef2,10 og Joh12,46. Dette er gode ord å gå inn i ett nytt år med. Fordi julevarmen og julematen er i ferd med å ta slutt og flere skal skrives ut av manntallen: Vi hadde vår første begravelse på to måneder i Nesbyen, neste uke blir det to til.