I går onsdag, gikk st(r)ingene sinn vei på legekontoret. Det var kanskje litt dumt for det BLE kiting denne dagen. Jeg syns d nemlig har gått bra å være ute i havet med den stabile tilstanden stingene var i, det ble litt mer blod etc. men med tape og pågangsmot går d meste (som på sykkelturen, dagen etter ulykken).
Det er noget helt andet at late seg drage efter en kite i vand... For de to gangene før har d bare vært tørrtrening av å holde kite i forskjellige bevegelser på land. Joda, så instruktøren gikk ut i bølgene og jeg følte med. Så tok jeg over og han hang bak på meg. Så skjønner jeg at han ikke henger på lenger, men uten plutselighet. Det er jo bare å holde kiten i bevegelse for d, OPP og NED. For mye stille (for d var ikke altfor mye vind) så kiten i vannet. Det gjorde den alle tre gangene jeg lot meg drage i havet utenfor la playa. Tur nummer to var dårligst, kortest. Tur nummer tre var lettest for da var jeg "hektet" bedre på og kom lengst. Tur nummer en ble den største opplevelsen til nå. Er vinden tilstedeværende i morgen kommer jeg kanskje opp på brettet også!!!! jeg kunne hatt tatt flere turer men tenkte på haken min og som i paragliding/HP kan d være lurt å gi seg når du har en god følelse.Det ble helt riktig som jeg tenkte at dansingen samme kveld ble det skumleste. Jeg syns det var et lite dansegulv og dårlig plass. Jeg svingte litt på kroppen 20-30min, og ellers ble jeg stående å se på de mest kåtedansende. Var jeg feig og ikke spurte flere om en dans? ja det har du for så vidt rett i. Mitt forsvar er at kjente det i høyre bein og nede i korsryggen. DETTE er skitt UVANLIG for meg, hvert fall å vrikke så mye på kroppen og jeg ble ganske overrasket over dette.