TimeOut

Jeg får i grunn liten tid til å skive noe fornuftig fra fjellbibelskolen.

Den som er så heldige i være i Hemsedal!

Det er for mye annet å skrive ned. Vi har vært på 3dagers fjelltur, spist mat som gjør meg mett etter en porsjon, spilt fotball, delt troshistorien min, reflektert over bergpreken, gått ned til tippoldefars plass (veldig bratte aner jeg derfra har). Dessuten smugskriver jeg dette på andres maskiner i det trådløse nettverket på hotellet, jeg er virkelig på et luksus-hotell.

Vi skal skrive ukentlige journaler om hva vi har befestet av tanker tidligere, hva som er nytt og egne observasjoner. Dette blir en god status-her-og-nå hvor jeg har tatt veien hittil. Nei jeg liker meg å gleder meg til undervisningen begynner for alvor i morgen.

UiO

Herligheten for et sted, dette universitet er.

Jeg har gått rundt med store øyne 11.september. Her er det mange rare folk, idealister, prøve-og-være-flinke, lesehester, datahester, det er en eller annen form for besmittelse i denne massen som skal være studenter, eller kremen.

Neste dag drar Svanhild meg med på ex.phil forelsning om Decartes, noe jeg vil karaktisere som repitisjon men også svært nyttig for meg å kjønne noe av logikken ved hele dette ex.phil. Det var ganske morsomt fordi jeg kom rett fra frisøren med dreeds, Decartes hadde filosofert en god del om 'voks' og det var nettopp dette som hovedingridiensen i håret mitt. Det er rart å ha slike antenner, det var en lang prosess 6,5 time tok det og jeg var ganske sliten i baken, ryggen og halsen.

Idag sitter jeg mer fritt, men jeg syns jeg har vært i tigerstaden lenge nok, menneske trenger mer enn brød og vann (og sirkus). Jammen fikk jeg innvilget søknad i Lånekassen også, og jeg har god tid på å studere ex.phil, tre forsøk har man og dette emne skal ikke være min sovepute men en måte å ikke bli en ting blant tingene (decartes)

Så nå gjelder det bare å si: Hemsedal her kommer jeg (om ikke altfor lenge 17.sep)

RUN FORREST

I går kveld satte jeg på Forrest Gump, storfilmen fra midten av 90-tallet. "Verden blir ikke helt den samme etter at du har sett den gjennom Forrest øyne" er introen på coveret. Vel min parallell er at jeg foretok den berømte "FUN FORREST, FUUUN" scenen idag morres:

Min arbeidsgiver skulle flytte tre kviger ned på mye bedre beite, men denne flyttinga er ikke bare bare! Man må travasere riksveien7 på vei til Klæiverud som innmarka heter. Pappa ble med og stod i den bakre enden av og Dag Finn i enden av veien hvor grinden til beite var. Og jeg, ja jeg spiste forstatt en brødskive da jeg lusket bort til kvigene med kraftfor-bøtta, de bet på agnet så det holdt. Herfra og videre vart det mye løping, det var jo ikke særlig vanskelig der det gikk nedover til riksveien. Nede på riksveien bremset vi opp trafikken, men klokka var ikke riktig syv. Ser vi bort fra litt vansker i starten for to av kvigene tok grusveien opp igjen men snudde og kom settende etter i rett retning. Det kom en stor tankbil i motgående kjørefelt og jeg hilste, men kvigene ble litt skremt av denne (alle bilene som var på riksveien kjørte sakte og ansvarlig) og da var det fint pappa var bak og sperret rett-retten.

Nå ser jeg for meg hele dette scenarioet med latter, for det minner jo slik om gutten som løp og løp for å komme fram i verden. RUN RUN men ingen ropte dette til meg, for meg var det jo best og komme seg av gårde og av veien fortest mulig for å unngå noen ulykke. Når bilene var ansvarlig var jeg vel den som så ut som en galning, løpende på harde livet med en bøtte og tre sprintere av noen kuer, galloperende (på siden men en liten periode også). Men endelig var jeg kommet fram til beiteområde og The Journey var over. Kvigene fortsatte og springe rundt og nå ser jeg for meg hester på savannen eller zebraer på Serengeti, springende. Det er jo langt fra like grasiøse men uten at de helt var klar over det tror jeg dette er himmelrike for kvigene.
Pappa syns jeg kanskje hadde det litt vel travalt, men det gikk godt. Jeg lurer på om trafikkmeldingen ble opplyst om episoden på riksvei 7 mellom Noresund og Flå? Vel det var nok artig for en reisende å se slik et skue, jeg fikk ikke nyte det like fullt, for jeg var deltager og er ganske fornøyd med megselv. 1.september og august med sine bringebær, rips og bassengbading er over. Leve den som føler han har gjort riktig mye før klokka passerer 9 - en lørdagsmorgen.